Nå blir jeg irritert!!

[Rith]

Er det ingen som tenker på at ADHD barna bør medisineres for sin egen del.

Dette handler ikke bare om at skolen og foreldrene skal ha stille og rolige barn!

Det høres ut som om man medisinerer dem for at de skal sitte stille!

Et ADHD barn har det nødvendigvis ikke bra av sin lidelse, og jeg kan garantere at man helst hadde sett at man var som de fleste andre!

[mumitrollet]

Det er vel et sykdomstegn ved samfunnet at man må medisineres for å "være som alle andre".

[Rith]

Det er vel et sykdomstegn ved samfunnet at man må medisineres for å "være som alle andre".

Det handler ikke bare om å medisineres for å tilpasse seg samfunnet.

Hvis samfunnet, skole og foreldre ser at det er så innmari plagsomt med et urolig barn, så må de vel skjønne at dette er vanvittig plagsomt for barnet også.

Jeg mener selvfølgelig at man må behandle barn med denne lidelsen individuelt, men man må forsøke å se for seg følgene av lidelsen til barnet sitt. Ikke bare i dag eller i morgen, men noe lenger fremover.

[Gjest mamma 24-7]

Helt enig med deg, man bør og tenke på at mange har fått et bedre liv med medisiner. Det kan man jo bare spørre voksne som har fått diagnose og medisiner om.

[ingi1365380494]

Det handler ikke bare om å medisineres for å tilpasse seg samfunnet.

Hvis samfunnet, skole og foreldre ser at det er så innmari plagsomt med et urolig barn, så må de vel skjønne at dette er vanvittig plagsomt for barnet også.

Jeg mener selvfølgelig at man må behandle barn med denne lidelsen individuelt, men man må forsøke å se for seg følgene av lidelsen til barnet sitt. Ikke bare i dag eller i morgen, men noe lenger fremover.

Hei hei,

Som en av de som har fått diagnose i voksen alder (24) mener jeg at jeg trygt kan si at ritalin er til STOR hjelp for den som medisineres!Det, fordi jeg mener at de konsekvenser ubehandlet adhd kan gi for den enkelte, blir synligere og mer alvorlige når man kommer inn i ungdommen.

Jeg konsentrerer meg bedre, har fått mye større interesse for sosialt samvær, og jeg søker ikke lengre spenning i destruktive handlinger som før.

Tenk hvis jeg hadde fått ritalin tidligere, jeg er sikker på at det hadde gått mye bedre på skolen, jeg hadde kanskje ikke måttet ta til takke med en annen universitetsutdannelse enn den jeg ønsket mest....

For det er ikke noe galt med intelligensen hos en med adhd. Jeg mener at medisinering er viktig for at man skal kunne yte sitt beste, og det å føle at man passer inn i resten av samfunnet er da et behov også hos enkeltindividet?

Jeg er ihvertfall takknemlig for å endelig få medisin som hjelper, mens jeg enda har mesteparten av livet foran meg.

Og jeg er utrolig glad for at jeg har hatt to foreldre som har kjempet med meg i årevis for at jeg skulle få utredning og behandling.

[Gemini]

Det er vel et sykdomstegn ved samfunnet at man må medisineres for å "være som alle andre".

Et barn med adhd, som ikke klarer å konsentrere seg nok til å lære det som det egentlig har evner til, har vel utbytte av å medisineres slik at konsentrasjonsevnen øker til normalt nivå. Eller er du uenig i det?

[frosken]

Det er vel et sykdomstegn ved samfunnet at man må medisineres for å "være som alle andre".

Det er viktig for hvert eneste barn å ha en viss opplevelse av mestring og oversikt i hverdagen. Dersom barnet ikke har forutsetninger for å få dette - til tross for at andre tiltak er prøvd - så vil jeg mene det er uetisk å ikke gi det sjansen til å få bedre liv gjennom å prøve ut medisiner når barnets symptomer er av en slik art at det er grunn til å forvente god effekt av f.eks. ritalin.

En helt annen sak er hvor viktig det er med skikkelig utredning av disse barna som muligens kan komme til å trenge medisiner, samt at man selvfølgelig bør prøve med vanlige pedagogiske tiltak før man velger medisinering.

Problemet er vel ikke at barn med adhd blir medisinert - hovedproblemet er vel hvorvidt det for tiden foregår en overdiagnostisering .

[Gjest mamma 24-7]

Hei hei,

Som en av de som har fått diagnose i voksen alder (24) mener jeg at jeg trygt kan si at ritalin er til STOR hjelp for den som medisineres!Det, fordi jeg mener at de konsekvenser ubehandlet adhd kan gi for den enkelte, blir synligere og mer alvorlige når man kommer inn i ungdommen.

Jeg konsentrerer meg bedre, har fått mye større interesse for sosialt samvær, og jeg søker ikke lengre spenning i destruktive handlinger som før.

Tenk hvis jeg hadde fått ritalin tidligere, jeg er sikker på at det hadde gått mye bedre på skolen, jeg hadde kanskje ikke måttet ta til takke med en annen universitetsutdannelse enn den jeg ønsket mest....

For det er ikke noe galt med intelligensen hos en med adhd. Jeg mener at medisinering er viktig for at man skal kunne yte sitt beste, og det å føle at man passer inn i resten av samfunnet er da et behov også hos enkeltindividet?

Jeg er ihvertfall takknemlig for å endelig få medisin som hjelper, mens jeg enda har mesteparten av livet foran meg.

Og jeg er utrolig glad for at jeg har hatt to foreldre som har kjempet med meg i årevis for at jeg skulle få utredning og behandling.

Tusen takk for at du deler dette med oss. Jeg syns det er utrolig viktig at voksne som har fått diagnose og behandling forteller litt om hvordan ting er for dem.

[Gjest mirakel*2]

jeg er enig med deg! Et adhd barn må da få det mye bedre hvis det kan omgås med andre barn på en normal måte istedenfor å bli utstødt av andre.

[Rith]

Hei hei,

Som en av de som har fått diagnose i voksen alder (24) mener jeg at jeg trygt kan si at ritalin er til STOR hjelp for den som medisineres!Det, fordi jeg mener at de konsekvenser ubehandlet adhd kan gi for den enkelte, blir synligere og mer alvorlige når man kommer inn i ungdommen.

Jeg konsentrerer meg bedre, har fått mye større interesse for sosialt samvær, og jeg søker ikke lengre spenning i destruktive handlinger som før.

Tenk hvis jeg hadde fått ritalin tidligere, jeg er sikker på at det hadde gått mye bedre på skolen, jeg hadde kanskje ikke måttet ta til takke med en annen universitetsutdannelse enn den jeg ønsket mest....

For det er ikke noe galt med intelligensen hos en med adhd. Jeg mener at medisinering er viktig for at man skal kunne yte sitt beste, og det å føle at man passer inn i resten av samfunnet er da et behov også hos enkeltindividet?

Jeg er ihvertfall takknemlig for å endelig få medisin som hjelper, mens jeg enda har mesteparten av livet foran meg.

Og jeg er utrolig glad for at jeg har hatt to foreldre som har kjempet med meg i årevis for at jeg skulle få utredning og behandling.

Jeg har vel omtrent de samme erfaringene som du har i forhold til sen diagnose.

Jeg er 27, og nettopp fått ADD diagnose.

Det er veldig fokus på ADHD, og nesten det eneste symptomet som blir omtalt om det er Hyperaktiviteten.

Det er nettopp den jeg ikke har, derfor er det sikkert lett for meg å forstå at dette handler ikke bare om å sitte stille.

Det jeg har litt problemer med å forstå er at noen foreldre ignorerer diagnosen.

Det er så å si umulig å tilpasse seg samfunnet på samme måte som de som ikke har denne diagnosen, og det blir heller ikke enkelt å få samfunnet til å tilpasse seg oss med denne diagnosen.

Det er jo heller ikke ønskelig å skille seg ut, i form av masse spesialundervisning etc.

Men utfra at mine plager, slik jeg klarer å se det nå i ettertid, virkelig eksploderte i overgangen til puberteten, og skoleskifte, så har jeg ikke tro på disse storskolene.

Jeg tror at mine symptomer ikke var så synnlige før pga. at barneskolen var en mindre skole, med få elever, og lærerne hadde god tid til hver enkelt elev.

Uansett skulle jeg virkelig ønske at jeg fikk min diagnose tidligere, slik at jeg kanskje kunne ha fått hjelp før.

Om jeg noen gang skulle få barn med ADHD er jeg ikke i tvil om at jeg ville prøvd medisiner, men også tilleggsbehandling.

Jeg har forsøkt å leve livet uten medisiner i mange år, og jeg vet at nå er det det eneste som kan hjelpe meg til å få et normalt liv.

[Rith]

Det er viktig for hvert eneste barn å ha en viss opplevelse av mestring og oversikt i hverdagen. Dersom barnet ikke har forutsetninger for å få dette - til tross for at andre tiltak er prøvd - så vil jeg mene det er uetisk å ikke gi det sjansen til å få bedre liv gjennom å prøve ut medisiner når barnets symptomer er av en slik art at det er grunn til å forvente god effekt av f.eks. ritalin.

En helt annen sak er hvor viktig det er med skikkelig utredning av disse barna som muligens kan komme til å trenge medisiner, samt at man selvfølgelig bør prøve med vanlige pedagogiske tiltak før man velger medisinering.

Problemet er vel ikke at barn med adhd blir medisinert - hovedproblemet er vel hvorvidt det for tiden foregår en overdiagnostisering .

Jeg er nok ikke så sikker på at det foregår så mye overdiagnostisering.

Det er nå vi blir sett, og for de fleste tar en utredning vanvittig lang tid, dessverre.

[frosken]

Jeg er nok ikke så sikker på at det foregår så mye overdiagnostisering.

Det er nå vi blir sett, og for de fleste tar en utredning vanvittig lang tid, dessverre.

Jeg synes nrk sitt program hadde en del nyanserte synspunkter på temaet - nemlig at adhd-problematikk muligens kan sees på som normal-varianter helt i ytterkant av skalaen. Ut i fra slike synspunkter er det opplagt at det kan variere hvor grensen for hva som oppfattes som "sykt" kan variere.

Da jeg var i praksis i pp-tjenesten så jeg noen tilfeller hvor lærere i et nærmest desperat ønske om økte ressurser fremhevet enkelte barns særheter langt utover det vi fant rimelig. Så selv om deler av den kritikken som har vært i mediene i det siste har vært håpløst tendensiøs og useriøs, så finnes det også elementer som er svært verdifullt at blir fokusert nærmere på.

Et eksempel som ble trukket frem i nrk sitt program var hvor gode resultater man hadde hatt med foreldreveiledningskurs i forhold til barn med denne type problematikk. Dersom man kan hjelpe barnet og dets omgivelser på en god måte uten medikamenter, synes jeg det er opplagt at det er en god løsning. For mange av disse barna vil ikke slike tiltak være nok, og da er det viktig at tilbudet om utprøving av medisinering er tilgjengelig.

[Gjest arnebeate]

Tusen takk for at du deler dette med oss. Jeg syns det er utrolig viktig at voksne som har fått diagnose og behandling forteller litt om hvordan ting er for dem.

Helt enig ! Med et ADD- barn i huset som har god effekt av Strattera ( motorisk uro og konsentrasjonsvansker uten), er jeg veldig glad for at det også kommer positive og "nøytrale" innspill fra voksne brukere.

[chanti]

Det er vel et sykdomstegn ved samfunnet at man må medisineres for å "være som alle andre".

Medisineres ikke for å være som alle andre , men for å få det bedre med seg selv , å kunne bedre forstå sosiale sammenhenger og koder . For å kunne samhandle . Blant annet ...

[Gjest E77]

Helt enig ! Med et ADD- barn i huset som har god effekt av Strattera ( motorisk uro og konsentrasjonsvansker uten), er jeg veldig glad for at det også kommer positive og "nøytrale" innspill fra voksne brukere.

Tja-

Det har vel aldri vært noen tvil om at medisinene har sin effekt, men derimot stilles det spørsmål om det er bra for et barn å innta disse daglig.

En undersøkelse har vist at noen etter lengre tids bruk hadde samme slitasjer på hjernen som narkomane får... Skal man ikke da være litt forsiktig med å lovprise medisinene som mirakelkur?

Jeg har lyst til å høre litt med disse som har fått diagnosen som voksne; var det aldri noen situasjoner som gjorde det lettere å konsentrere seg enn andre?

Jeg har selv opplevd at adhd-barn har kunnet konsentrere seg godt så lenge det var rolig rundt dem. Skogsturer etc, viste dette svært tydelig.

Skolen er et fælt sted for å lære, og det blir nok ikke lettere hvis man selv har en motor som går litt fort på tomgang.

[Gjest mamma'n hans]

Tja-

Det har vel aldri vært noen tvil om at medisinene har sin effekt, men derimot stilles det spørsmål om det er bra for et barn å innta disse daglig.

En undersøkelse har vist at noen etter lengre tids bruk hadde samme slitasjer på hjernen som narkomane får... Skal man ikke da være litt forsiktig med å lovprise medisinene som mirakelkur?

Jeg har lyst til å høre litt med disse som har fått diagnosen som voksne; var det aldri noen situasjoner som gjorde det lettere å konsentrere seg enn andre?

Jeg har selv opplevd at adhd-barn har kunnet konsentrere seg godt så lenge det var rolig rundt dem. Skogsturer etc, viste dette svært tydelig.

Skolen er et fælt sted for å lære, og det blir nok ikke lettere hvis man selv har en motor som går litt fort på tomgang.

Kan du oppgi noen kilde på dette med at å bruke adhd-medisiner over tid gir samme "slitasje"?? som hos narkomane?

[ingi1365380494]

Kan du oppgi noen kilde på dette med at å bruke adhd-medisiner over tid gir samme "slitasje"?? som hos narkomane?

Hei,

jeg stusser på det du; E77 skriver, i og med at du formulerer deg såpass diffust og uklart. Hva mener du med slitasje på hjernen? Er det psykiske langtidsvirkninger, svekkede kognitive evner eller begge deler denne 'undersøkelsen' omtaler...?

Jeg har adhd og har i tillegg en fortid som narkoman. Det er ubeskrivelig rart for meg å prøve å forestille meg at disse ritalintablettene mine kan skade meg, fysisk eller mentalt, like mye som heroinen eller amfetaminen jeg tok...

Jeg kan ihvertfall si med sikkerhet at den dosen jeg er på nå, med ritalin (45mg/dgl) er bare barnemat i forhold til hva en narkoman får i seg til dagen! Det går ikke an å sammenligne ritalin/concertabrukere med narkomane, og det tør jeg påstå selv om jeg ikke har noen underøkelse å vise til.

For det første har jeg aldri fått noen rus av ritalin-tablettene. Misbruk av narkotika innebærer også tilleggsrisiko forbundet med urent stoff, inntaksmåter, perioder med abstinenser, svært høye doser som grenser til overdose.

Jeg kan ikke tro at en person som har fått jevne doser med ritalin eller concerta over noen år kan slites ut slik som en narkoman over like mange år.

Dette er hva jeg sitter med etter 2 år som misbruker av heroin og amfetamin, hovedsaklig sprøytebruk;

Sosial angst, panikkangst, depresjon, paranoide personlighetstrekk, noe svekket korttidshukommelse, forverrede adhd-symptomer, dårligere sosiale antenner, en merkbart svekket evne til medfølelse med andre og til å vise/oppleve følelser i det hele tatt.

Jeg tviler sterkt på at jeg hadde fått såpass vanskeligheter om jeg hadde fått ritalin tidligere, over en like lang periode som rusmisbruket mitt varte!

Nei, nå for tiden har hodet mitt det veldig avslappende, med riktig medisinering, uten andre rusmidler (ikke engang alkohol) og orden på tanker og impulser.

Bare for å svare på spm rettet mot dem som har fått diagnose i voksen alder; ja, det var alltid enkelte typer situasjoner hvor konsentrasjonen var bedre og rastløsheten mindre, men disse omstendighetene passet ikke så godt som læringssituasjoner. Ikke varte disse situasjonene særlig lenge heller.

Å sitte på med noen i bil eller kjøre selv, i høy fart har alltid roet meg ned. Jeg har tilogmed sovnet i rasende fart (ikke meg som kjørte da), for så å våkne og/eller bli urolig igjen med en gang bilen stopper. Det har alltid hjulpet veldig å være ute på tur helt alene, slik jeg oftest gjorde i gymtimer eller på skidager med skolen.

Bekymrede lærere trodde det var noe galt hjemme, siden jeg stadig vekk forsvant og ikke dukket opp før hjemreise. Jeg har alltid blitt sliten, sinna, stresset osv av å være med andre mennesker, man kan da ikke ha det sånn...?

Jeg påstår ikke at jeg ikke kunne klart meg uten medisineringen, men det er helt klart for meg at jeg ihvertfall ville hatt begrensede valgmuligheter.

Ingri-24 år

[Gjest mamma'n hans]

Tja-

Det har vel aldri vært noen tvil om at medisinene har sin effekt, men derimot stilles det spørsmål om det er bra for et barn å innta disse daglig.

En undersøkelse har vist at noen etter lengre tids bruk hadde samme slitasjer på hjernen som narkomane får... Skal man ikke da være litt forsiktig med å lovprise medisinene som mirakelkur?

Jeg har lyst til å høre litt med disse som har fått diagnosen som voksne; var det aldri noen situasjoner som gjorde det lettere å konsentrere seg enn andre?

Jeg har selv opplevd at adhd-barn har kunnet konsentrere seg godt så lenge det var rolig rundt dem. Skogsturer etc, viste dette svært tydelig.

Skolen er et fælt sted for å lære, og det blir nok ikke lettere hvis man selv har en motor som går litt fort på tomgang.

Jeg fikk et svar fra ingi - jeg tror det er til deg!

Og som sagt etterlyser jeg framdeles _kilde_ til din påstand om at ritalin sliter ut hjernen til dem som bruker det. Det er helt feil.

Skogsturer, ja - barn med adhd kan også konsentrere seg - om det er når de har det stille rundt seg - faktisk er det min erfaring at det går lettere for mange om det er _ikke_ stille - derfor kan barn med adhd tilbys å bruke walkman i timer, ved prøver osv.!

Mange med adhd kan konsentrere seg veldig godt når det er noe som opptar dem spesielt - dataspill, tv o.lign. - faktisk konsentrere seg så godt at de ikke klarer oppfatte det som skjer rundt seg. Det viser seg også at frisk luft har gunstig effekt på adhd for noen.

Men helt sikkert er det at ca. 75 % av dem som har adhd viser seg å ha god effekt av å bruke Ritalin - se hva ingi skriver.

[Gjest E77]

Hei,

jeg stusser på det du; E77 skriver, i og med at du formulerer deg såpass diffust og uklart. Hva mener du med slitasje på hjernen? Er det psykiske langtidsvirkninger, svekkede kognitive evner eller begge deler denne 'undersøkelsen' omtaler...?

Jeg har adhd og har i tillegg en fortid som narkoman. Det er ubeskrivelig rart for meg å prøve å forestille meg at disse ritalintablettene mine kan skade meg, fysisk eller mentalt, like mye som heroinen eller amfetaminen jeg tok...

Jeg kan ihvertfall si med sikkerhet at den dosen jeg er på nå, med ritalin (45mg/dgl) er bare barnemat i forhold til hva en narkoman får i seg til dagen! Det går ikke an å sammenligne ritalin/concertabrukere med narkomane, og det tør jeg påstå selv om jeg ikke har noen underøkelse å vise til.

For det første har jeg aldri fått noen rus av ritalin-tablettene. Misbruk av narkotika innebærer også tilleggsrisiko forbundet med urent stoff, inntaksmåter, perioder med abstinenser, svært høye doser som grenser til overdose.

Jeg kan ikke tro at en person som har fått jevne doser med ritalin eller concerta over noen år kan slites ut slik som en narkoman over like mange år.

Dette er hva jeg sitter med etter 2 år som misbruker av heroin og amfetamin, hovedsaklig sprøytebruk;

Sosial angst, panikkangst, depresjon, paranoide personlighetstrekk, noe svekket korttidshukommelse, forverrede adhd-symptomer, dårligere sosiale antenner, en merkbart svekket evne til medfølelse med andre og til å vise/oppleve følelser i det hele tatt.

Jeg tviler sterkt på at jeg hadde fått såpass vanskeligheter om jeg hadde fått ritalin tidligere, over en like lang periode som rusmisbruket mitt varte!

Nei, nå for tiden har hodet mitt det veldig avslappende, med riktig medisinering, uten andre rusmidler (ikke engang alkohol) og orden på tanker og impulser.

Bare for å svare på spm rettet mot dem som har fått diagnose i voksen alder; ja, det var alltid enkelte typer situasjoner hvor konsentrasjonen var bedre og rastløsheten mindre, men disse omstendighetene passet ikke så godt som læringssituasjoner. Ikke varte disse situasjonene særlig lenge heller.

Å sitte på med noen i bil eller kjøre selv, i høy fart har alltid roet meg ned. Jeg har tilogmed sovnet i rasende fart (ikke meg som kjørte da), for så å våkne og/eller bli urolig igjen med en gang bilen stopper. Det har alltid hjulpet veldig å være ute på tur helt alene, slik jeg oftest gjorde i gymtimer eller på skidager med skolen.

Bekymrede lærere trodde det var noe galt hjemme, siden jeg stadig vekk forsvant og ikke dukket opp før hjemreise. Jeg har alltid blitt sliten, sinna, stresset osv av å være med andre mennesker, man kan da ikke ha det sånn...?

Jeg påstår ikke at jeg ikke kunne klart meg uten medisineringen, men det er helt klart for meg at jeg ihvertfall ville hatt begrensede valgmuligheter.

Ingri-24 år

Jeg må dessverre si at jeg ikke lenger finner frem til denne undersøkelsen jeg leste. Det er vanskelig å huske detaljer, så kanskje derfor blir det litt diffust også.

Det jeg mener med slitasje på hjernen er fysisk; de fant blodåre-forandringer lik dem man hadde hos narkomane, men sikkert ikke i samme omfang.

-Hovedpoenget mitt er at man burde se etter andre løsninger før man evt. begynner med medisinering; slik praksisen er nå begynner man nærmest å medisinere før noe som helst annet settes i gang.

Ingi; hva opplevde du ble gjort for å bedre din situasjon på skolen? Skjedde det noe som helst annet enn at du fikk en oppstrammer eller to?