Matintoleranse?

[fem i familien]

Hei!

Vi har en gutt som er 2,5 år gammel. Vi har nå etter et turbulent 1.år i barnehagen begynt å skrive systematiske notater rundt alle sykdomsperioder som nå oppstår. Det er så mye syk han er fra folk rundt oss som har vekket oss. Samtidig har vi til stadighet sagt til hverandre det må være noe galt med gutten vår i snart 1,5 år. Nå må vi gjøre noe. Han har de siste tre mnd hatt en episode på en fire fem dager hver mnd. Det hele starter gjerne med falsk krupp- dag eller to i tillegg til bleie med sur grøtet avføring som brenner selv om vi skifter bleie umiddelbart etter at han har hatt avføring!

Så har han denne særegne ånden som minner om noe sterkt- salmiakk-lukt kanskje?

Han kaster opp all mat, mister

matlysten gradvis i forkant,

Han faller sammen i allmenntilstanden- blek, slapp, snakker svært lite, kan stirre meg lenge i øynene- fraværende,tung/slapp kropp.

Det første oppkastet denne gangen er spytt- skum -slimblandet. Spytt og slim har vært med tidligere.

Det hele strekker seg mye lenger tilbake enn 3 mnd. Det første barnehageåret startet problemene for alvor. Etter noen få uker i barnehagen kom de første markerte episodene. Det gikk nesten i ett i seks til åtte uker. Det som er det forvirrende her er at han i mellomperiodene virker helt frisk, spiser og er i full aktivitet. Så slår det til igjen. Vi var hos lege og fikk gjennomført allergitester på arm og blodprøver for ett år siden. Ingenting slår ut. Han sover gjerne mye mer enn vanlig. Er treg i oppvåkning.

Vi er en familie på fem personer, og ingen av oss andre har kastet opp heller hatt diare eller lignende symptomer i de periodene han har symptomene. Derfor kan det for oss være litt enkelt å kalle det omgangssyke, noe som vi er kjent med skal være svært smittsomt.

Hvordan skal vi gripe dette an? Har du noen umiddelbare tanker om hva dette kan være? Vi er engstelige.....

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Du beskriver en ellers frisk gutt som med relativt korte mellomrom får ganske alvorlige symptomer med dårlig matlyst, oppkast, nedsatt allmenntilstand, slapphet. Det typiske er at det starter med falsk krupp, og at det hele varer i flere dager. Av og til kan det gå nesten i ett i flere uker, andre ganger er det lengre tid i mellom. Et hovedpoeng er at han innimellom virker helt frisk og et det ikke er påvist noe spesielt ved legeundersøkelsen.

Etter min vurdering kan en slik sykehistorie bare forklares ved at gutten din har et litt avvikende sukkerstoffskifte. Enkelte barn har lave sukkerlager eller glukogenlager i leveren, slik at det i situasjoner hvor det er behov for å mobilisere dette sukkeret ikke frigjøres tilstrekkelige mengder.Det skjer særlig ved nedsatt væske og kaloritilførsel i forbindelse med annen sykdom. Da begynner kroppen å spalte fett i stedet. Den lukten dere kjenner av pusten skyldes øket fettforbrenning, og likner på aceton, og er lukten av delvis nedbrutte fettstoffer. Som regel utløses en slik stoffskifesituasjon av en tilfeldig infeksjon, gjerne en virusinfeksjon som falsk krupp, og når den først oppstår utvikler den seg videre med de symptomene du beskriver. Kvalme, oppkast, appetittmangel, lavt blodsukker, fjernhet og utskillelse av ketonlegemer i urinen. Disse er det lett å påvise i en urinpøve mens gutten har symptomer. Da tar du med en urinprøve til legen og ber om en undersøkelse på ketonlegemer. En Ketostix-prøve.

Behandlingen er å gi søt drikke og kaloritilførsel så tidlig som mulig i forløpet. Problemet er at disse barna ikke alltid vil drikke eller spise, men dersom man kommer tidlig til med å gi glukose og hyppige små måltider og godsaker som barnet liker, er det mulig å enten forebygge tilstanden eller redusere symptomene i betydelig grad. Det hender at brekningene og slappheten blir så uttalt at det er nødvendig med sykehusinnleggelse og intravenøs tilførsel av sukker og næring. Etter en slik intravenøs behandling vil barna ofte føle seg i bedre form etter noen timer og igjen begynne å spise fordi de er sultne.

Dette er en tilstand som man ser av og til hos småbarn,gjerne tynne, men de vokser det av seg med årene. Årsaken er ukjent, men det antas å ha sammenheng med lave glukogenlagre i leveren, eller problemer med å mobilisere disse lagrene ved ekstraordinære behov.