Hva bør informeres om (barn i delte hjem)

[Gjest samarbeidsproblemer]

Jeg er en stemor til et barn. Foreldrene samarbeier dårlig. Dvs de klarer ikke å snakke sammen uten å begynne å krangle, så derfor går all snakk på mail. Det fungerer forsåvidt greit for der klarer de så og si å la være å krangle og hakke på hverandre. De tar det pr mail for å forsøke å unngå at barnet skal se hvor ille det faktisk er mellom foreldrene. Hun enser det vel, men er ikke vits i å gjør vondt værre.

Barnet bor hos mor og er hos far annenhver helg, en dag i uken og i ferier. I avtalen om barnet har de skriftlig at de skal orientere hverandre om barents utvikling, ting som skejr i barnets liv osv. Det står til og med i avtalen at dette skal foregå pr mail. (avtalen er laget med hjelp fra Familievernkontoret).

Hver gang vi har hatt barnet sender vi en mail til moren om hva vi har gjort og om det er noe spesielt. Og om det er noe vi lurer på. Mor gjør dette en gang imellom, men ikke alltid. Når vi ber henne om gjøre dette, får vi bare til svar at når de bare gjør dagligdagse ting så gidder hun ikke skrive. MEn vi gjør det uansett.

Dersom barnet har kommet hjem til mor og fantasert opp noe som kan ha skjedd hos oss (altså ting som ikke er sant), så kommer det mail fra mor med en gang om at barnet har sagt ditt og datt og dette har ikke vi informert om. Og når vi da sier at det ikke stemmer, så virker det som om hun ikke tror oss. (f.eks. hadde barnet kommet hjem og sagt at hun skulle få en lillebror hos oss, noe som overhodet ikke er sant - og da ble mor helt hsyterisk for at slik info kom via barnet.)

Da barnet kom til oss nå på onsdag kunne barnet fortelle at de skulle flytte.... Barnet er såpass lite at hun har ikke helt fått med seg når dette skal skje, men tydligvis skal de det. Vi avventet til dagen etter for å se om det kom en mail fra moren med info om dette, men det gjordet det ikke. Så vi mailet henne i går formiddag, men ennå ikke fått noe svar. Ville det ikke vært normalt å informere oss om slikt, barnet må bytte barnehage og flytter lenger unna oss.

Noen som har gode råd til vår situasjon. Mor og far har vært hos Familievernkontoret flere ganger, men ting fungerer ikke i praksis etterpå uansett. Dvs. moren styrer på med sitt, og forlanger full info fra faren, men informere ikke ham tilbake.

[Gemini]

Hvis barnet fantaserer om at det skal få små-søsken, så kan det vel også fantasere om at det skal flytte?

Kanskje er det noe barnet har plukket opp blant andre barn i barnehagen?

[Gjest samarbeidsproblemer]

Hvis barnet fantaserer om at det skal få små-søsken, så kan det vel også fantasere om at det skal flytte?

Kanskje er det noe barnet har plukket opp blant andre barn i barnehagen?

Glemte å skrive at vi spurte de i barnehagen, og de kunne bekrefte at hun skulle gå i barnehagen ut mai, og så slutte fordi de skulle flytte.

[skygge]

Uhørt at mor ikke diskuterer med far hvis det stemmer at de har tenkt å flytte. Er det mulig ? huff...

Mulig at mor ikke har sjekket mailen sin enda ?

Uansett så bør mor i det minste fortalt far dette umiddelbart.

Hvis ikke mor svarer på mail snart så syns jeg det er ok at far ringer og hører om dette stemmer og får nærmere informasjon. Obs. håper at han greier å være behersket da

[Gjest sol etter regn]

Jeg syns det høres helt søkt ut at mor krever info på dagligdagse hendelser fra far på mail. Dersom det er spesielle ting, syns jeg det er greit nok. Men ellers er ikke dette noe hun har noe med.

Dersom barnet er veldig lite, kan det jo lette kommunikasjonen mellom forelderen og barnet (hvis h*n ikke kan prate så bra osv), men jeg syns likevel ikke dette er grunn til en sånn utførlig rapportering.

Når det gjelder info om viktige ting, som familieforøkelse og flytting, er det ting som bør og skal tas opp direkte mellom de voksne. Det er tydelig at hun føler at dere "holder tilbake informasjon" (om at dere "er blitt gravide"), og derfor "hevner seg" ved å unnlate å diskutere/nevne flyttingen til far. Utrolig umodent og dårlig gjort!!

syns

[Gjest Persille]

Glemte å skrive at vi spurte de i barnehagen, og de kunne bekrefte at hun skulle gå i barnehagen ut mai, og så slutte fordi de skulle flytte.

Men det kan jo hende de ikke skal flytte noe lenger unna - men kanskje nærmere en annen barnehage?

Kanskje det nylig er bestemt?

[Gjest Persille]

Jeg har vanskelig for å tro at mor er hysterisk, og nesten på grensen til gal - og at far aldri gjør noe galt stakkars.

Som oftest må det to til for både å krangle, diskutere og blir uvenner.

Hvem sin idé var det å ha noe sånt med i en avtale fra familievernkontoret?

Hva har egentlig dere med hva mor gjør sammen med barnet sitt når de er sammen? Og det samme andre veien, selvfølgelig.

Siden de fortsatt fungerer så dårlig sammen, og og tydeligvis har hatt flere runder på dette - så er det noe som sier meg at dette er ganske nytt.

Flyttet far fra mor for å flytte sammen med deg? I så fall er det jo kanskje ikke så rart at mor er litt på hugget. Sier ikke at det er noe mer rett - men det forklarer jo en del.

Strengt tatt har dere ikke noe med at hun skal flytte, så lenge barnet/far fortsatt får oppfylt samværsvilkårene som er satt.

Dere har heller ikke noe med at hun skal bytte barnehage, det kan jo hende at det er en som ligger i nabohuset der hvor de flytter? Og det kan hende barnet allerede har fått plass i en annen bhg pga noe annet?

På generell basis synes jeg at mor og far skal kommunisere bedre enn dette - av hensyn til barnet. Men; så kommer det menneskelige aspekter inn som sjalusi, stolthet, hevnlyst, sårede følelser, i det hele tatt... Ting man ikke så lett kan kontrollere alltid - og som forpester situasjonen for alle, og overskygger det rasjonelle.

Mitt tips er å ha en mindre detaljert avtale.

Avtalen består av når barnet skal være hvor og hvor lenge - ikke noe mer enn det.

Ingen av partene har noe med hva den andre parten bruker tiden med barnet på - så fremt det ikke er mistanke om omsorgssvikt.

Utover det - så lite kontakt som mulig. Ikke hent hjemme hos hverandre, bruk barnehagen som byttested.

Etter en stund vil kanksje ting roe seg noe - og gli over i et bedre mønster, og en bedre kommunikasjonsform.

[Gjest samarbeidsproblemer]

Jeg syns det høres helt søkt ut at mor krever info på dagligdagse hendelser fra far på mail. Dersom det er spesielle ting, syns jeg det er greit nok. Men ellers er ikke dette noe hun har noe med.

Dersom barnet er veldig lite, kan det jo lette kommunikasjonen mellom forelderen og barnet (hvis h*n ikke kan prate så bra osv), men jeg syns likevel ikke dette er grunn til en sånn utførlig rapportering.

Når det gjelder info om viktige ting, som familieforøkelse og flytting, er det ting som bør og skal tas opp direkte mellom de voksne. Det er tydelig at hun føler at dere "holder tilbake informasjon" (om at dere "er blitt gravide"), og derfor "hevner seg" ved å unnlate å diskutere/nevne flyttingen til far. Utrolig umodent og dårlig gjort!!

syns

Vi er definitivt ikke gravide, så det er ikke noe tema lenger.

Vi skal også flytte etterhvert. Vi har i allefall begynt å lete etter et nytt sted å bo, og dette har vi informert mor om...

[Gjest samarbeidsproblemer]

Jeg har vanskelig for å tro at mor er hysterisk, og nesten på grensen til gal - og at far aldri gjør noe galt stakkars.

Som oftest må det to til for både å krangle, diskutere og blir uvenner.

Hvem sin idé var det å ha noe sånt med i en avtale fra familievernkontoret?

Hva har egentlig dere med hva mor gjør sammen med barnet sitt når de er sammen? Og det samme andre veien, selvfølgelig.

Siden de fortsatt fungerer så dårlig sammen, og og tydeligvis har hatt flere runder på dette - så er det noe som sier meg at dette er ganske nytt.

Flyttet far fra mor for å flytte sammen med deg? I så fall er det jo kanskje ikke så rart at mor er litt på hugget. Sier ikke at det er noe mer rett - men det forklarer jo en del.

Strengt tatt har dere ikke noe med at hun skal flytte, så lenge barnet/far fortsatt får oppfylt samværsvilkårene som er satt.

Dere har heller ikke noe med at hun skal bytte barnehage, det kan jo hende at det er en som ligger i nabohuset der hvor de flytter? Og det kan hende barnet allerede har fått plass i en annen bhg pga noe annet?

På generell basis synes jeg at mor og far skal kommunisere bedre enn dette - av hensyn til barnet. Men; så kommer det menneskelige aspekter inn som sjalusi, stolthet, hevnlyst, sårede følelser, i det hele tatt... Ting man ikke så lett kan kontrollere alltid - og som forpester situasjonen for alle, og overskygger det rasjonelle.

Mitt tips er å ha en mindre detaljert avtale.

Avtalen består av når barnet skal være hvor og hvor lenge - ikke noe mer enn det.

Ingen av partene har noe med hva den andre parten bruker tiden med barnet på - så fremt det ikke er mistanke om omsorgssvikt.

Utover det - så lite kontakt som mulig. Ikke hent hjemme hos hverandre, bruk barnehagen som byttested.

Etter en stund vil kanksje ting roe seg noe - og gli over i et bedre mønster, og en bedre kommunikasjonsform.

Nei, det er snakk om relativt lang tid, det er 3 1/2 år siden de flyttet fra hverandre og da var det mor som flyttet til fordel for en annen.

Det er familievernkontoret som satte opp avtalen, de bare signerete, men selvfølgelig etter at de hadde hatt to møter sammen og sikkert snakket om hva som skulle stå i avtalen.

Grunnen var vel at den gangen var barnet så lite og uten språk, så ideen var vel at foreldrene skulle kunne følge opp litt bedre. Nå er jo barnet større og kan fortelle ting selv.

Men mor forlanger å få vite hva vi skal i de helgene vi har barnet osv.

Jeg er selvfølgelig ikke objektiv siden jeg er sammen med far, men jeg kjenner mange med mine og dine barn, og jeg kan ikke si jeg har opplevet neon som er såpass ille som det denne moren er. Hun er totalt kontrollfreak, og det har aldri vært snakk om noe omsorgssvikt eller noe. Far har kjempet alt han kan for å få barnet 50/50, men da ble hun så nærvøs at hun flyttet såpass langt unna at det er umulig å få til i hverdagen med 50/50 deling. Vi vurderte å flytte etter, men nå er vi glade vi ikke gjorde det, for nå flytter de jo som sagt igjen... Ennå lenger unna.

[Gjest samarbeidsproblemer]

Men det kan jo hende de ikke skal flytte noe lenger unna - men kanskje nærmere en annen barnehage?

Kanskje det nylig er bestemt?

Jo de flytter flere mil så det blir en ny barnehage - igjen. na har barnet gått i 3 barnehager i en alder av snart 5 år. Og skal snart begynne i den 4. barnehagen.

[Speak]

Syns det er voldsomt å skrive en oppsummerings-mail hver gang. Synes det burde holde med de "store" tingene.

Og flytting er definitivt en av "de store tingene" som MÅ informeres om.

[PieLill]

Jeg har vanskelig for å tro at mor er hysterisk, og nesten på grensen til gal - og at far aldri gjør noe galt stakkars.

Som oftest må det to til for både å krangle, diskutere og blir uvenner.

Hvem sin idé var det å ha noe sånt med i en avtale fra familievernkontoret?

Hva har egentlig dere med hva mor gjør sammen med barnet sitt når de er sammen? Og det samme andre veien, selvfølgelig.

Siden de fortsatt fungerer så dårlig sammen, og og tydeligvis har hatt flere runder på dette - så er det noe som sier meg at dette er ganske nytt.

Flyttet far fra mor for å flytte sammen med deg? I så fall er det jo kanskje ikke så rart at mor er litt på hugget. Sier ikke at det er noe mer rett - men det forklarer jo en del.

Strengt tatt har dere ikke noe med at hun skal flytte, så lenge barnet/far fortsatt får oppfylt samværsvilkårene som er satt.

Dere har heller ikke noe med at hun skal bytte barnehage, det kan jo hende at det er en som ligger i nabohuset der hvor de flytter? Og det kan hende barnet allerede har fått plass i en annen bhg pga noe annet?

På generell basis synes jeg at mor og far skal kommunisere bedre enn dette - av hensyn til barnet. Men; så kommer det menneskelige aspekter inn som sjalusi, stolthet, hevnlyst, sårede følelser, i det hele tatt... Ting man ikke så lett kan kontrollere alltid - og som forpester situasjonen for alle, og overskygger det rasjonelle.

Mitt tips er å ha en mindre detaljert avtale.

Avtalen består av når barnet skal være hvor og hvor lenge - ikke noe mer enn det.

Ingen av partene har noe med hva den andre parten bruker tiden med barnet på - så fremt det ikke er mistanke om omsorgssvikt.

Utover det - så lite kontakt som mulig. Ikke hent hjemme hos hverandre, bruk barnehagen som byttested.

Etter en stund vil kanksje ting roe seg noe - og gli over i et bedre mønster, og en bedre kommunikasjonsform.

Far har selvfølgelig noe med at barnet må bytte barnehage så ofte. Det handler om barnets ve og vel. Far har selvfølgelig noe med hvilken barnehage eller skole barnet går i.

Man kan ikke forvente engasjerte helgefedre og så forlange at de ikke skal legge seg oppi så grunnleggende ting om barnet.

mvh

[ekte nick]

Jo de flytter flere mil så det blir en ny barnehage - igjen. na har barnet gått i 3 barnehager i en alder av snart 5 år. Og skal snart begynne i den 4. barnehagen.

Det går jo an at far søker om hovedomsorgen - på bakgrunn av at han syns barnets livssituasjon er for ustabil. Men da bør han jo gjøre det straks, før barnet flytter.

[Gjest eksen hans]

Jeg har vanskelig for å tro at mor er hysterisk, og nesten på grensen til gal - og at far aldri gjør noe galt stakkars.

Som oftest må det to til for både å krangle, diskutere og blir uvenner.

Hvem sin idé var det å ha noe sånt med i en avtale fra familievernkontoret?

Hva har egentlig dere med hva mor gjør sammen med barnet sitt når de er sammen? Og det samme andre veien, selvfølgelig.

Siden de fortsatt fungerer så dårlig sammen, og og tydeligvis har hatt flere runder på dette - så er det noe som sier meg at dette er ganske nytt.

Flyttet far fra mor for å flytte sammen med deg? I så fall er det jo kanskje ikke så rart at mor er litt på hugget. Sier ikke at det er noe mer rett - men det forklarer jo en del.

Strengt tatt har dere ikke noe med at hun skal flytte, så lenge barnet/far fortsatt får oppfylt samværsvilkårene som er satt.

Dere har heller ikke noe med at hun skal bytte barnehage, det kan jo hende at det er en som ligger i nabohuset der hvor de flytter? Og det kan hende barnet allerede har fått plass i en annen bhg pga noe annet?

På generell basis synes jeg at mor og far skal kommunisere bedre enn dette - av hensyn til barnet. Men; så kommer det menneskelige aspekter inn som sjalusi, stolthet, hevnlyst, sårede følelser, i det hele tatt... Ting man ikke så lett kan kontrollere alltid - og som forpester situasjonen for alle, og overskygger det rasjonelle.

Mitt tips er å ha en mindre detaljert avtale.

Avtalen består av når barnet skal være hvor og hvor lenge - ikke noe mer enn det.

Ingen av partene har noe med hva den andre parten bruker tiden med barnet på - så fremt det ikke er mistanke om omsorgssvikt.

Utover det - så lite kontakt som mulig. Ikke hent hjemme hos hverandre, bruk barnehagen som byttested.

Etter en stund vil kanksje ting roe seg noe - og gli over i et bedre mønster, og en bedre kommunikasjonsform.

Du skriver at som oftest må man være to for å krangle. Ofte starter krangelen den dagen de blir tre. Jeg er i den situasjonen at jeg har store konflikter med faren til barna mine etter at han fikk samboer. Ikke fordi jeg er sjalu, det er jeg ikke. Jeg har heller ikke noe imot at han har samboer. Men hun har noe imot meg, hun blander seg oppi alt, skal endre på alt som har fungert i flere år. Jeg ser på dialekten både på sms og mail at det ikke lenger er han jeg kommuniserer med.

Skulle ønske hun kunne godta at så lenge vi har barn sammen må vi kommunisere på et greit nivå.

Når jeg blir ekstra lei av alt styret hun lager til drømmer jeg om å flytte langt bort sånn at vi slapp disse trivielle diskusjonene om hverdagens småting.

[Gjest Persille]

Du skriver at som oftest må man være to for å krangle. Ofte starter krangelen den dagen de blir tre. Jeg er i den situasjonen at jeg har store konflikter med faren til barna mine etter at han fikk samboer. Ikke fordi jeg er sjalu, det er jeg ikke. Jeg har heller ikke noe imot at han har samboer. Men hun har noe imot meg, hun blander seg oppi alt, skal endre på alt som har fungert i flere år. Jeg ser på dialekten både på sms og mail at det ikke lenger er han jeg kommuniserer med.

Skulle ønske hun kunne godta at så lenge vi har barn sammen må vi kommunisere på et greit nivå.

Når jeg blir ekstra lei av alt styret hun lager til drømmer jeg om å flytte langt bort sånn at vi slapp disse trivielle diskusjonene om hverdagens småting.

Ja - jeg tviler ikke på at dette er helt riktig, jeg ser det jo selv i vennekretsen også.

Men det er derfor jeg har vanskelig for å tro at mor er helt hysterisk og manipulerende, mens far aldri har gjort en flue fortred, sagt noe galt - eller latt seg manipulere av andre evnt.

[Gjest Persille]

Far har selvfølgelig noe med at barnet må bytte barnehage så ofte. Det handler om barnets ve og vel. Far har selvfølgelig noe med hvilken barnehage eller skole barnet går i.

Man kan ikke forvente engasjerte helgefedre og så forlange at de ikke skal legge seg oppi så grunnleggende ting om barnet.

mvh

Hun sier ikke noe om at dette er ofte - og vi vet som sagt ingenting om den bakenforliggende konflikten her.

"Man kan ikke forvente engasjerte helgefedre og så forlange at de ikke skal legge seg oppi så grunnleggende ting om barnet."

Vi vet ikke noe om dette heller - kanskje mor har forventet svært lite veldig lenge, og far har gjort svært lite, så får far ny dame - og så blir det plutselig vei i vellinga?

Det er alltid flere sider av en sak.

[PieLill]

Hun sier ikke noe om at dette er ofte - og vi vet som sagt ingenting om den bakenforliggende konflikten her.

"Man kan ikke forvente engasjerte helgefedre og så forlange at de ikke skal legge seg oppi så grunnleggende ting om barnet."

Vi vet ikke noe om dette heller - kanskje mor har forventet svært lite veldig lenge, og far har gjort svært lite, så får far ny dame - og så blir det plutselig vei i vellinga?

Det er alltid flere sider av en sak.

En sak har flere sider, ja. Men en far har alltid noe med hvilken barnehage/skole barnet barnet hans går i, uansett.

Om man som prinsipp mener at den andre forelderen ikke har noe med det en gang, kan man ikke vente et fnugg av støtte.

Hun forteller dessuten at barnet er i ferd med å bytte til sin 4. barnehage i løpet av sitt fem-årige liv. Ikke gunstig. Og det skal altså ikke far legge seg i?

mvh

[Gjest eksen hans]

Ja - jeg tviler ikke på at dette er helt riktig, jeg ser det jo selv i vennekretsen også.

Men det er derfor jeg har vanskelig for å tro at mor er helt hysterisk og manipulerende, mens far aldri har gjort en flue fortred, sagt noe galt - eller latt seg manipulere av andre evnt.

Jeg håper alle skjønner at en sak har flere sider når nye stemødre legger ut om hvor elendig og dårlig mor eksen hans er.

;-))

Selv hever jeg meg over det fordi jeg vet at jeg er en god mor for mine barn, menneskelig med mine feil, men ikke flere feil enn at jeg fortsatt er den beste moren mine barn kunne fått!

[Gjest Persille]

Jeg håper alle skjønner at en sak har flere sider når nye stemødre legger ut om hvor elendig og dårlig mor eksen hans er.

;-))

Selv hever jeg meg over det fordi jeg vet at jeg er en god mor for mine barn, menneskelig med mine feil, men ikke flere feil enn at jeg fortsatt er den beste moren mine barn kunne fått!

Vel - stemoren til mitt barn vil ikke treffe meg engang, så jeg vet ikke hva jeg skal mene om henne...

Men jeg lurer veldig på hvorfor hun ikke vil treffe meg?

Rart...

Og jeg har én venninde som er en skikkelig drittkjerring av en "stemor". De har begge barn selv, men iflg henne er hans dårlig oppdratt, moren er slik og sånn, de har dårlige manerer, han behandler dem feil osv - og nå holder hun på med å "ordne opp" som hun kaller det.

Bra plan!

[Gjest Persille]

En sak har flere sider, ja. Men en far har alltid noe med hvilken barnehage/skole barnet barnet hans går i, uansett.

Om man som prinsipp mener at den andre forelderen ikke har noe med det en gang, kan man ikke vente et fnugg av støtte.

Hun forteller dessuten at barnet er i ferd med å bytte til sin 4. barnehage i løpet av sitt fem-årige liv. Ikke gunstig. Og det skal altså ikke far legge seg i?

mvh

Du vet hvor jeg står i dette, og du vet hvordan mitt forhold fungerer - men som "eksen hans" skriver over her; ting har en tendens til å fungere greit for alle inntil far får ny dame.

Hvilke grunner som er årsakene til det er antagelig like mange som grunner som det finnes forhold, men likevel...

Jeg er enig at fire barnehager er mye, men vi vet jo ikke hvorfor det er gjort? Vi vet jo ikke hva det skyldes?

Og jeg mener at far har noe med det, men om dette skjer pga ting i bhg mor ikke kan rå over, kombinert med at hun skal flytte, og at den forrige plassen ble for dyr (f.eks) - så kan han jo krangle alt han vil på det, uten at hun får gjort mye med det likevel?

Jeg sier bare at det er mye vi ikke vet i denne historien, og vi skal være forsiktig med å envis råde til noe og støtte "samarbeidsproblemer" når vi ikke vet noe mer enn dette.