Hva bør informeres om (barn i delte hjem)

[PieLill]

Du vet hvor jeg står i dette, og du vet hvordan mitt forhold fungerer - men som "eksen hans" skriver over her; ting har en tendens til å fungere greit for alle inntil far får ny dame.

Hvilke grunner som er årsakene til det er antagelig like mange som grunner som det finnes forhold, men likevel...

Jeg er enig at fire barnehager er mye, men vi vet jo ikke hvorfor det er gjort? Vi vet jo ikke hva det skyldes?

Og jeg mener at far har noe med det, men om dette skjer pga ting i bhg mor ikke kan rå over, kombinert med at hun skal flytte, og at den forrige plassen ble for dyr (f.eks) - så kan han jo krangle alt han vil på det, uten at hun får gjort mye med det likevel?

Jeg sier bare at det er mye vi ikke vet i denne historien, og vi skal være forsiktig med å envis råde til noe og støtte "samarbeidsproblemer" når vi ikke vet noe mer enn dette.

Mitt svar til deg gjalt ikke saken som generelt, men ditt utsagn om:

"Dere har heller ikke noe med at hun skal bytte barnehage, det kan jo hende at det er en som ligger i nabohuset der hvor de flytter?"

Her sier du på et meget spinkelt grunnlag at "dere", barnets far innkludert, ikke har noe med hvilken barnehage barnet går i eller hvor ofte barnet bytter barnehage.

En forelder som ikke har fraskrevet seg alt ansvar for barnet eller på andre måter vist seg fullstendig uskikket har _alltid_ noe med hvilken barnehage barnet går i og hvor stabil barnehage- og livssituasjon generelt er for barnet.

Om barnets far og mor til slutt kommer fram til at dette tross alt er det beste, blir en annen sak. Men å si at far ikke har noe med det, altså bare aller nådigst skal informeres om mors beslutninger og la være å mene noe om det, er å vingeklippe far fullstendig. Får ikke far bety mer for barnet og ha større innflytelse over barnets liv, burden han heller ikke behøve å betale bidrag. Han blir jo bare som en hvilken som helst bekjent.

mvh

[Gjest Persille]

Mitt svar til deg gjalt ikke saken som generelt, men ditt utsagn om:

"Dere har heller ikke noe med at hun skal bytte barnehage, det kan jo hende at det er en som ligger i nabohuset der hvor de flytter?"

Her sier du på et meget spinkelt grunnlag at "dere", barnets far innkludert, ikke har noe med hvilken barnehage barnet går i eller hvor ofte barnet bytter barnehage.

En forelder som ikke har fraskrevet seg alt ansvar for barnet eller på andre måter vist seg fullstendig uskikket har _alltid_ noe med hvilken barnehage barnet går i og hvor stabil barnehage- og livssituasjon generelt er for barnet.

Om barnets far og mor til slutt kommer fram til at dette tross alt er det beste, blir en annen sak. Men å si at far ikke har noe med det, altså bare aller nådigst skal informeres om mors beslutninger og la være å mene noe om det, er å vingeklippe far fullstendig. Får ikke far bety mer for barnet og ha større innflytelse over barnets liv, burden han heller ikke behøve å betale bidrag. Han blir jo bare som en hvilken som helst bekjent.

mvh

Jeg mener faktisk at dersom mor flytter, og det ligger en bhg i nabohuset - og hun velger å flytte ungen dit (husk at dette var før hun opplyste om fire bytter etc.) så skal far ha tungtveiende grunner for å motsette seg det.

At far får informasjon om byttet er en selvfølge, men ikke nødvendigvis i forkant.

Ikke dersom mor har hovedomsorgen, far kun annenhver helg - og det ikek har noen praktisk betydning forøvrig.

Men, hun må selvfølegelig informere om det.

Siden dette ikke skal skje før i mai - så har hun to mndr å gjøre det på, og tatt i betraktning at de ikke er på talefot, så er det kanskje ikke så rart at hun ikke har informert om det ennå. Dessuten kan det jo hende det ble besluttet i går eller dagen før, og at hun ikke har rukket.

[PieLill]

Vel - stemoren til mitt barn vil ikke treffe meg engang, så jeg vet ikke hva jeg skal mene om henne...

Men jeg lurer veldig på hvorfor hun ikke vil treffe meg?

Rart...

Og jeg har én venninde som er en skikkelig drittkjerring av en "stemor". De har begge barn selv, men iflg henne er hans dårlig oppdratt, moren er slik og sånn, de har dårlige manerer, han behandler dem feil osv - og nå holder hun på med å "ordne opp" som hun kaller det.

Bra plan!

Det kan hende hun ikke vil treffe deg rett og slett fordi hun synes det blir for komplisert å bli så involvert. Kanskje vil hun slippe å komme i en situasjon der hun er forvanskende mellomledd. Eller kanskje er hun redd for konflikter med deg. Muligens har hun begrenset lyst til å bli kjent med sin kjæres eks.

Men alt dette blir jo bare ren gjetning fra min side.

Selv har jeg observert disse type problemer fra alle synsvinkler uten å selv være part noen gang. Så jeg føler meg ganske nøytral.

Jeg kan opplyse deg om at det ikke alltid er like enkelt å være stemor/-far. Å skulle ha regelmessig omgang med en annens barn og samtidig alltid spille annenfiolin å ikke være meningsberettiget til noe som helst. Steforeldre er så langt fra uberørt av hva som skjer i forhold til partnerens særkullsbarn og den andre forelderen samme hvor mye de prøver å ikke blande seg. Har man dessuten egne barn vil disse også bli påvirket av det.

Får inntrykk av en viss demonisering av steforeldre, ikke minst stemødre.

mvh

[Gjest Persille]

Det kan hende hun ikke vil treffe deg rett og slett fordi hun synes det blir for komplisert å bli så involvert. Kanskje vil hun slippe å komme i en situasjon der hun er forvanskende mellomledd. Eller kanskje er hun redd for konflikter med deg. Muligens har hun begrenset lyst til å bli kjent med sin kjæres eks.

Men alt dette blir jo bare ren gjetning fra min side.

Selv har jeg observert disse type problemer fra alle synsvinkler uten å selv være part noen gang. Så jeg føler meg ganske nøytral.

Jeg kan opplyse deg om at det ikke alltid er like enkelt å være stemor/-far. Å skulle ha regelmessig omgang med en annens barn og samtidig alltid spille annenfiolin å ikke være meningsberettiget til noe som helst. Steforeldre er så langt fra uberørt av hva som skjer i forhold til partnerens særkullsbarn og den andre forelderen samme hvor mye de prøver å ikke blande seg. Har man dessuten egne barn vil disse også bli påvirket av det.

Får inntrykk av en viss demonisering av steforeldre, ikke minst stemødre.

mvh

Vel, om hun skal bo med min eks - og delvis oppdra mitt barn, så er det jo greit å ha hilst på meg da?

Og jeg er jo ikke en hvilken som helst eks - jeg er moren til barnet hans, det eneste vel og merke.

Og om hun har så vanvittige problemer med at han har barn fra før av allerede nå - så vil det jo bli ende flere dersom de vil ha barn sammen?

Jeg har også sett det fra flere kanter, gode og dårlige eksempler - men generelt pleier normal høflighet (som å hilse) være en greie de fleste klarer.

I dag var jeg innom der for å hente noe, Billa er hos meg - han kunne ikke åpne leiligheten men måtte komme ut på gaten for å snakke med meg! Og det blir faktisk litt for spesielt for meg...

I hvertfall når de forventer at jeg skal stille opp i hytt og gevær når det passer dem å bytte dager f.eks.

[PieLill]

Jeg mener faktisk at dersom mor flytter, og det ligger en bhg i nabohuset - og hun velger å flytte ungen dit (husk at dette var før hun opplyste om fire bytter etc.) så skal far ha tungtveiende grunner for å motsette seg det.

At far får informasjon om byttet er en selvfølge, men ikke nødvendigvis i forkant.

Ikke dersom mor har hovedomsorgen, far kun annenhver helg - og det ikek har noen praktisk betydning forøvrig.

Men, hun må selvfølegelig informere om det.

Siden dette ikke skal skje før i mai - så har hun to mndr å gjøre det på, og tatt i betraktning at de ikke er på talefot, så er det kanskje ikke så rart at hun ikke har informert om det ennå. Dessuten kan det jo hende det ble besluttet i går eller dagen før, og at hun ikke har rukket.

Om det er delt forelderansvar kan ikke far være redusert til skaffedyr og hendig barnevakt.

Delt forelderansvar betyr at begge foreldrene har ansvar for forhold vedrørende barnets oppvekst og levevilkår. Selv om en av foreldrene tar en større del av den daglige omsorgen enn den andre. Begge bør f.eks. stille på konferansetime fra tid til annen, sammen eller hver for seg.

Etter mitt syn blir det helt vanvittig å da mene at far ikke har noe med hvilken barnehage/skole barnet går på. Det blir også helt avsindig å ikke skulle fortelle far om en slik avgjørelse før etter at den er iverksatt.

Selvsagt må den som har den daglige omsorgen for barnet ha mest å si i forhold til de praktiske tingene vedrørende disse spørsmål. Men derfra til å påstå at far ikke har noe med det, er særdeles drøyt.

Om jeg kjente en normalt fungerende forelder som opplevde en slik arroganse, ville jeg fundert på om det ikke var bedre for barnet at den daglige omsorgen ble overdratt.

mvh

[Dorthe]

Jeg mener faktisk at dersom mor flytter, og det ligger en bhg i nabohuset - og hun velger å flytte ungen dit (husk at dette var før hun opplyste om fire bytter etc.) så skal far ha tungtveiende grunner for å motsette seg det.

At far får informasjon om byttet er en selvfølge, men ikke nødvendigvis i forkant.

Ikke dersom mor har hovedomsorgen, far kun annenhver helg - og det ikek har noen praktisk betydning forøvrig.

Men, hun må selvfølegelig informere om det.

Siden dette ikke skal skje før i mai - så har hun to mndr å gjøre det på, og tatt i betraktning at de ikke er på talefot, så er det kanskje ikke så rart at hun ikke har informert om det ennå. Dessuten kan det jo hende det ble besluttet i går eller dagen før, og at hun ikke har rukket.

Jeg sendte minstemann på privatskole uten farens samtykke, han oppholdt seg i utlandet et halvt år, og har i etterkant fått beskjed om at det er straffbart. Vi har felles ansvar men jeg sitter med omsorgen.

[Gjest Persille]

Jeg sendte minstemann på privatskole uten farens samtykke, han oppholdt seg i utlandet et halvt år, og har i etterkant fått beskjed om at det er straffbart. Vi har felles ansvar men jeg sitter med omsorgen.

Vi har også felles ansvar mens jeg har omsorgen - og selv om eksen tar stor del i oppdragelse og alt, så søker jeg blant annet bhg uten å konferere med ham i forkant.

Hun er her mesteparten av tiden, og jeg vet (naturlig nok) mer om bhg her enn ham - derfor søker jeg der _jeg_ vil at hun skal gå.

[Gjest Persille]

Om det er delt forelderansvar kan ikke far være redusert til skaffedyr og hendig barnevakt.

Delt forelderansvar betyr at begge foreldrene har ansvar for forhold vedrørende barnets oppvekst og levevilkår. Selv om en av foreldrene tar en større del av den daglige omsorgen enn den andre. Begge bør f.eks. stille på konferansetime fra tid til annen, sammen eller hver for seg.

Etter mitt syn blir det helt vanvittig å da mene at far ikke har noe med hvilken barnehage/skole barnet går på. Det blir også helt avsindig å ikke skulle fortelle far om en slik avgjørelse før etter at den er iverksatt.

Selvsagt må den som har den daglige omsorgen for barnet ha mest å si i forhold til de praktiske tingene vedrørende disse spørsmål. Men derfra til å påstå at far ikke har noe med det, er særdeles drøyt.

Om jeg kjente en normalt fungerende forelder som opplevde en slik arroganse, ville jeg fundert på om det ikke var bedre for barnet at den daglige omsorgen ble overdratt.

mvh

Ok, se den sånn her da.

Jeg har daglig omsorg for Billa, men vi har delt ansvar.

Nå skal hun over i ny barnehage fordi hun blir tre år. Jeg har søkt på de barnehagene _jeg_ vil at hun skal gå i, som ligger nært der vi bor, og som jeg mener er å foretrekke.

Jeg har ikke tatt ham med på råd om dette fordi han for det første vet mindre enn meg om de forskjellige barnehagene rundt her, for det andre fordi han antagelig ville foretrukket en som ligger i hans nabolag (hvilket ikke blir aktuelt fordi det er for langt unna for meg ifht. det daglige), og for det tredje fordi han ikke har noen argumenter å komme med ifht til mine valg som er avgjørende for hennes velferd - kun for hva han anser som praktisk.

Basert på det mener jeg at far ikke har noe med hvilke barnehager jeg søker på. Jeg søker ut fra Billas beste først, dernest hva som er mest praktisk for meg fordi hun tross alt er hos meg mesteparten av tiden.

Han motsatte seg sterkt at hun skulle gå i min barnehage, fordi han mente at hans integritet ble krenket fordi han da for det første måtte komme til mitt hus regelmessig, men også fordi barnehagen umulig kunne overholde den taushetsplikten de er pålagt overfor han/meg.

Det er faktisk slik at en forelder kan uttale seg om noe til personalet med eksplisitt beskjed om at det ikke skal viderebringes den andre foreldren - og det er vanskelig for oss fordi jeg er sjefen deres.

Men; jeg valgte å ignorere hans krav om en annen barnehage.

For det første var jeg sikker på at jeg kunne tilby den beste barnehagen for henne (jeg kan jo innrette alt som jeg vil siden det er mitt, dermed kan jeg tilrette spesielt for hennes og mine behov), for det andre er det i mitt hus - og jeg sparer enormt med tid og arbeid på det.

Så får han heller komme hit en eller to ganger i uken, uten at jeg klarer å se at det er det store problemet for ham...

Derfor mener jeg at far ikke nødvendigvis har noe med det valget.

Det er ikke alltid for å være vanskelig med far man tar slike avgjørelser, noen ganger er det av praktiske hensyn, og far sine meninger kan være basert mer på eget beste enn barnets beste.

Det er ikke snakk om arroganse fra min side - det er snakk om hva som er best for Billa, mest praktisk for meg, og mest lønnsomt for oss alle.

Og - nå i etterkant passer det ham veldig bra at jeg har familie i samme huset, som kan hente henne de gangene han er forsen, at han kan få assistentene til å låse seg inn hos meg og hente ekstra skift fordi han uten unntak glemmer ulltøy, sko, luer, et eller annet hver gang hun har vært der, og i tillegg har han ikke noe ansvar for noe som helst.

[PieLill]

Ok, se den sånn her da.

Jeg har daglig omsorg for Billa, men vi har delt ansvar.

Nå skal hun over i ny barnehage fordi hun blir tre år. Jeg har søkt på de barnehagene _jeg_ vil at hun skal gå i, som ligger nært der vi bor, og som jeg mener er å foretrekke.

Jeg har ikke tatt ham med på råd om dette fordi han for det første vet mindre enn meg om de forskjellige barnehagene rundt her, for det andre fordi han antagelig ville foretrukket en som ligger i hans nabolag (hvilket ikke blir aktuelt fordi det er for langt unna for meg ifht. det daglige), og for det tredje fordi han ikke har noen argumenter å komme med ifht til mine valg som er avgjørende for hennes velferd - kun for hva han anser som praktisk.

Basert på det mener jeg at far ikke har noe med hvilke barnehager jeg søker på. Jeg søker ut fra Billas beste først, dernest hva som er mest praktisk for meg fordi hun tross alt er hos meg mesteparten av tiden.

Han motsatte seg sterkt at hun skulle gå i min barnehage, fordi han mente at hans integritet ble krenket fordi han da for det første måtte komme til mitt hus regelmessig, men også fordi barnehagen umulig kunne overholde den taushetsplikten de er pålagt overfor han/meg.

Det er faktisk slik at en forelder kan uttale seg om noe til personalet med eksplisitt beskjed om at det ikke skal viderebringes den andre foreldren - og det er vanskelig for oss fordi jeg er sjefen deres.

Men; jeg valgte å ignorere hans krav om en annen barnehage.

For det første var jeg sikker på at jeg kunne tilby den beste barnehagen for henne (jeg kan jo innrette alt som jeg vil siden det er mitt, dermed kan jeg tilrette spesielt for hennes og mine behov), for det andre er det i mitt hus - og jeg sparer enormt med tid og arbeid på det.

Så får han heller komme hit en eller to ganger i uken, uten at jeg klarer å se at det er det store problemet for ham...

Derfor mener jeg at far ikke nødvendigvis har noe med det valget.

Det er ikke alltid for å være vanskelig med far man tar slike avgjørelser, noen ganger er det av praktiske hensyn, og far sine meninger kan være basert mer på eget beste enn barnets beste.

Det er ikke snakk om arroganse fra min side - det er snakk om hva som er best for Billa, mest praktisk for meg, og mest lønnsomt for oss alle.

Og - nå i etterkant passer det ham veldig bra at jeg har familie i samme huset, som kan hente henne de gangene han er forsen, at han kan få assistentene til å låse seg inn hos meg og hente ekstra skift fordi han uten unntak glemmer ulltøy, sko, luer, et eller annet hver gang hun har vært der, og i tillegg har han ikke noe ansvar for noe som helst.

Du får innrette deg som du mener.

Men om du på generelt grunnlag hevder at far ikke har noe som helst med valg av barnehage/bytte av barnehage og flytting er du på tynn is.

Hva om far var f.eks. var muslim og du sendte barnet i en kristen barnehage? Hva om det betydde mye for far at barnet gikk i en friluftsbarnehage eller en gårdsbarnehage?

Å påstå at du selv velger så mye mer til barnets beste enn faren er i stand til, blir vel en smule skinnhellig. Dine valg er, som fars valg, basert på barnets _og_ ditt eget beste. Far kunne velge like bra for barnet, eller bedre, men selvsagt ikke like praktisk for deg.

Selvsagt har den som har den daglige omsorgen de sterkeste argumentene i forhold til valg av barnehage/skole når det gjelder geografisk plassering. Men at den som har forelderansvar, men ikke daglig omsorg, ikke har noe med det, holder ikke vann hverken menneskelig eller juridisk. Hva angår barnehagens / skolens innhold og kvalitet stiller man likt. At din eks lar deg komme unna med det er en annen sak.

mvh

[PieLill]

Vi har også felles ansvar mens jeg har omsorgen - og selv om eksen tar stor del i oppdragelse og alt, så søker jeg blant annet bhg uten å konferere med ham i forkant.

Hun er her mesteparten av tiden, og jeg vet (naturlig nok) mer om bhg her enn ham - derfor søker jeg der _jeg_ vil at hun skal gå.

Jeg er overrasket over at ikke begge foreldre må skrive under på søknaden.

mvh

[Dorthe]

Vi har også felles ansvar mens jeg har omsorgen - og selv om eksen tar stor del i oppdragelse og alt, så søker jeg blant annet bhg uten å konferere med ham i forkant.

Hun er her mesteparten av tiden, og jeg vet (naturlig nok) mer om bhg her enn ham - derfor søker jeg der _jeg_ vil at hun skal gå.

Men jeg visste jo heller ikke at det var ulovlig og at faren skal skrive under på søknaden.

Så selv om vi kanskje vet best så er det altså ikke lov etter loven. Faren bestemmer like mye som deg i slike tilfelle og har man da et vanskelig tilfelle av arten, kan han stikke mange kjepper i hjulene for deg.

[Atene]

Vi har også felles ansvar mens jeg har omsorgen - og selv om eksen tar stor del i oppdragelse og alt, så søker jeg blant annet bhg uten å konferere med ham i forkant.

Hun er her mesteparten av tiden, og jeg vet (naturlig nok) mer om bhg her enn ham - derfor søker jeg der _jeg_ vil at hun skal gå.

Det er forskjell på barnehage og privatskole.

Den som har omsorgen velger om det skal være barnehage, og hvilken barnehage det eventuelt skal være.

Men hvis barnet skal gå på annen skole enn den vanlige, offentlige, må begge foreldrene skrive under hvis begge har foreldreansvar.

[Gjest Persille]

Du får innrette deg som du mener.

Men om du på generelt grunnlag hevder at far ikke har noe som helst med valg av barnehage/bytte av barnehage og flytting er du på tynn is.

Hva om far var f.eks. var muslim og du sendte barnet i en kristen barnehage? Hva om det betydde mye for far at barnet gikk i en friluftsbarnehage eller en gårdsbarnehage?

Å påstå at du selv velger så mye mer til barnets beste enn faren er i stand til, blir vel en smule skinnhellig. Dine valg er, som fars valg, basert på barnets _og_ ditt eget beste. Far kunne velge like bra for barnet, eller bedre, men selvsagt ikke like praktisk for deg.

Selvsagt har den som har den daglige omsorgen de sterkeste argumentene i forhold til valg av barnehage/skole når det gjelder geografisk plassering. Men at den som har forelderansvar, men ikke daglig omsorg, ikke har noe med det, holder ikke vann hverken menneskelig eller juridisk. Hva angår barnehagens / skolens innhold og kvalitet stiller man likt. At din eks lar deg komme unna med det er en annen sak.

mvh

Nå synes jeg du er vel krass i uttalelsene dine.

Det er nå engang sånn at det er en grunn til at man går fra hverandre - det er ikke til å komme unna at det ofte skyldes at den ene tar langt mer ansvar enn den andre, på alle måter.

Sånn var det også hos oss.

Min eks velger stort sett ting som er til sitt eget beste, og det handler ikke om at jeg slipper unna med de avgjørelsene jeg tar.

Uten å gå altfor mye i detalj, så er det nok flere enn meg som har det slik - av forskjellige årsaker.

Når vi svarer på ting på DOL, svarer vi ut fra egne erfaringer - og de som ikke har opplevd et samlivsbrudd og alt det bærer med seg, er veldig ofte lynkjappe på "dømme" oss som har vært gjennom det, og de valgene vi tar.

Det er for mye forlangt at dere skal forstå de valgene, følelsene og situasjonene vi blir stilt overfor gjennom denne prosessen (uansett hvor nært du står andre som har opplevd det) - men det er faktisk ikke slik at vi baserer alle valg og avgjørelser vi tar på egoisme og mangel på respekt for eksene.

Veldig ofte ser man at nye partnere legger seg alt for mye oppi ting som allerede fungerer greit, slik at det blir mer bråk en nødvendig.

Det er like mange ekser som er idioter på begge sider av gjerdet, både de med og uten daglig omsorg, det er det ikke tvil om - jeg sier bare at det ikke _alltid_ er sånn.

Samarbeidet mellom meg og eksen har gått smertefritt så langt, og jeg håper vi fortsatt vil ha det sånn.

Og det er ikke fordi han lar meg slippe unna med ting...

[Gjest Persille]

Men jeg visste jo heller ikke at det var ulovlig og at faren skal skrive under på søknaden.

Så selv om vi kanskje vet best så er det altså ikke lov etter loven. Faren bestemmer like mye som deg i slike tilfelle og har man da et vanskelig tilfelle av arten, kan han stikke mange kjepper i hjulene for deg.

Nei, ikke på bhg - der signerer man ikke, der bare fyller man ut informasjon.

Når man aksepterer plass er det også bare én som signerer.

[Gjest Persille]

Jeg er overrasket over at ikke begge foreldre må skrive under på søknaden.

mvh

Søker man på nett er det ingen som må signere?

Og det er kun én forelder som må signere på kontrakten - som blir sendt hjem til meg fordi jeg har daglig omsorg.

[PieLill]

Nå synes jeg du er vel krass i uttalelsene dine.

Det er nå engang sånn at det er en grunn til at man går fra hverandre - det er ikke til å komme unna at det ofte skyldes at den ene tar langt mer ansvar enn den andre, på alle måter.

Sånn var det også hos oss.

Min eks velger stort sett ting som er til sitt eget beste, og det handler ikke om at jeg slipper unna med de avgjørelsene jeg tar.

Uten å gå altfor mye i detalj, så er det nok flere enn meg som har det slik - av forskjellige årsaker.

Når vi svarer på ting på DOL, svarer vi ut fra egne erfaringer - og de som ikke har opplevd et samlivsbrudd og alt det bærer med seg, er veldig ofte lynkjappe på "dømme" oss som har vært gjennom det, og de valgene vi tar.

Det er for mye forlangt at dere skal forstå de valgene, følelsene og situasjonene vi blir stilt overfor gjennom denne prosessen (uansett hvor nært du står andre som har opplevd det) - men det er faktisk ikke slik at vi baserer alle valg og avgjørelser vi tar på egoisme og mangel på respekt for eksene.

Veldig ofte ser man at nye partnere legger seg alt for mye oppi ting som allerede fungerer greit, slik at det blir mer bråk en nødvendig.

Det er like mange ekser som er idioter på begge sider av gjerdet, både de med og uten daglig omsorg, det er det ikke tvil om - jeg sier bare at det ikke _alltid_ er sånn.

Samarbeidet mellom meg og eksen har gått smertefritt så langt, og jeg håper vi fortsatt vil ha det sånn.

Og det er ikke fordi han lar meg slippe unna med ting...

Jeg synes du er vel selvmotsigende når du på den ene siden sier at en sak har flere sider og på den andre siden på _generelt_ grunnlag sier at far ikke har noe som helst med valg av barnehage.

Jeg har ikke selv vært gjennom et samlivsbrudd, men jeg har stått veldig nær veldig mange og på den måten fått sett og "lightføle" tingene fra de fleste vinklinger. Kan hende gjør det meg mer nøytral og mer villig til å se flere sider, enn om jeg hadde min egen erfaring av brudd og barnefordeling.

Du må gjerne la være å rådføre deg med eksen i valg av barnehage. Du kan ha dine gode grunner for dette.

Men når du derfra går hen å hevder at ingen helgepappaer på generelt grunnlag har noe som helst med valg av barnehage, ja da går du i generaliseringsfellen du selv advarer så mye mot.

I denne saken synes jeg man vet alt for lite til å hårdnakket kunne hevde at barnets far ikke har noe med valg og hyppig bytte av barnehage å gjøre. Som generelt prinsipp har alle foreldre med foreldreansvar med dette. Hvor hensiktsmessig det i det enkelte tilfellet er å lage en diskusjon ut av det er en annen sak.

I det du skriver går du på generelt grunnlag også svært hardt ut mot stemødre. Og jeg får inntrykk av at du mener at det denne hovedinnleggeren skriver ikke kan være sant fordi det skrives av en stemor.

Jeg har ikke tatt stilling til noe annet i denne saken enn at far må da ha lov å mene noe om valg og bytte av barnehage. Kan ikke riktig se hvordan dette kan innebære at jeg enisdig har tatt parti for stemorens innlegg.

Og det kan hende at helgestemor gir en meget nøktern beskrivelse av saken. Men det vet vi jo, som du helt riktig påpeker, ingen ting om.

mvh

[PieLill]

Søker man på nett er det ingen som må signere?

Og det er kun én forelder som må signere på kontrakten - som blir sendt hjem til meg fordi jeg har daglig omsorg.

Du har helt sikkert rett.

Det overrasker meg at det er slik. Sikkert fordi jeg er vant med private opplegg som er svært så nøye på begge foreldres underskrift.

mvh

[Gjest Persille]

Du har helt sikkert rett.

Det overrasker meg at det er slik. Sikkert fordi jeg er vant med private opplegg som er svært så nøye på begge foreldres underskrift.

mvh

Jeg krever heller ikke det.

Det er omsorgsforeldren som signerer mine papirer - og det samme er det overfor bydelen.

De ber bare om personnummeret til én av foreldrene både på søknad og kontrakt.

Det er jo også bare én som får barnetrygd, kontantstøtte og slike ting.

[Gjest Persille]

Jeg synes du er vel selvmotsigende når du på den ene siden sier at en sak har flere sider og på den andre siden på _generelt_ grunnlag sier at far ikke har noe som helst med valg av barnehage.

Jeg har ikke selv vært gjennom et samlivsbrudd, men jeg har stått veldig nær veldig mange og på den måten fått sett og "lightføle" tingene fra de fleste vinklinger. Kan hende gjør det meg mer nøytral og mer villig til å se flere sider, enn om jeg hadde min egen erfaring av brudd og barnefordeling.

Du må gjerne la være å rådføre deg med eksen i valg av barnehage. Du kan ha dine gode grunner for dette.

Men når du derfra går hen å hevder at ingen helgepappaer på generelt grunnlag har noe som helst med valg av barnehage, ja da går du i generaliseringsfellen du selv advarer så mye mot.

I denne saken synes jeg man vet alt for lite til å hårdnakket kunne hevde at barnets far ikke har noe med valg og hyppig bytte av barnehage å gjøre. Som generelt prinsipp har alle foreldre med foreldreansvar med dette. Hvor hensiktsmessig det i det enkelte tilfellet er å lage en diskusjon ut av det er en annen sak.

I det du skriver går du på generelt grunnlag også svært hardt ut mot stemødre. Og jeg får inntrykk av at du mener at det denne hovedinnleggeren skriver ikke kan være sant fordi det skrives av en stemor.

Jeg har ikke tatt stilling til noe annet i denne saken enn at far må da ha lov å mene noe om valg og bytte av barnehage. Kan ikke riktig se hvordan dette kan innebære at jeg enisdig har tatt parti for stemorens innlegg.

Og det kan hende at helgestemor gir en meget nøktern beskrivelse av saken. Men det vet vi jo, som du helt riktig påpeker, ingen ting om.

mvh

Jeg sier ikke at far generelt ikke har noe med valg av barnehage.

Men husk at jeg skrev dette _før_ hun skrev at det var fjerde gangen eller noe - og at det virket som om dette var stort issue for henne, hvilket jeg mente det ikke burde være.

Jeg mener ikke at stemødre generelt er problemet - vi har jo nok av eksempler her inne på det stikk motsatte?

Men _ofte_ er det slik at det er stemødre som mener slik eller sånn, og ikke nødvendigvis møter støtte for sine syn hos far, som igjen skaper grunnlaget for diskusjon med mor.

I dette tilfellet svarte jeg kun basert på den informasjonen som kom i det første innlegget - og jeg skrev at jeg har vanskelig for å tro at mor er så ille som hun beskriver, og at far bare er en engel. It takes two to tango!

I store deler av landet er det jo også slik at man ikke kan velge og vrake i bhg - man tar det man får om man er så heldig å få en plass.

I denne saken, hvor mor har hovedomsorg og foreldrene ikke har noen dialog overhodet, og mor skal flytte og derfor velger å bytte bhg - så mener jeg at de ikke har noe med det. I den forstand at det ikke er noe de burde krangle på eller motsette seg, ikke i samme betydning som at de ikke skal ha informasjon om det.

[PieLill]

Jeg sier ikke at far generelt ikke har noe med valg av barnehage.

Men husk at jeg skrev dette _før_ hun skrev at det var fjerde gangen eller noe - og at det virket som om dette var stort issue for henne, hvilket jeg mente det ikke burde være.

Jeg mener ikke at stemødre generelt er problemet - vi har jo nok av eksempler her inne på det stikk motsatte?

Men _ofte_ er det slik at det er stemødre som mener slik eller sånn, og ikke nødvendigvis møter støtte for sine syn hos far, som igjen skaper grunnlaget for diskusjon med mor.

I dette tilfellet svarte jeg kun basert på den informasjonen som kom i det første innlegget - og jeg skrev at jeg har vanskelig for å tro at mor er så ille som hun beskriver, og at far bare er en engel. It takes two to tango!

I store deler av landet er det jo også slik at man ikke kan velge og vrake i bhg - man tar det man får om man er så heldig å få en plass.

I denne saken, hvor mor har hovedomsorg og foreldrene ikke har noen dialog overhodet, og mor skal flytte og derfor velger å bytte bhg - så mener jeg at de ikke har noe med det. I den forstand at det ikke er noe de burde krangle på eller motsette seg, ikke i samme betydning som at de ikke skal ha informasjon om det.

Jeg ville motsatt meg at en femåring jeg var mor til skulle begynne i sin fjerde barnehage, daglig omsorg eller ikke. Om jeg så at barnet fikk et lite stabilt liv, ville jeg måtte forsøke å overta den daglige omsorgen.

Jeg er dypt uenig med deg i at far på generelt grunnlag ikke har noe med flytting og barnehagebytten enten det blir den første eller fjerde barnehagen. Etter mitt syn må man koke i hop en særdeles god grunn for at han ikke skulle ha det, fremfor at man skulle begrunne hvorfor han skulle ha det.

Mine synspunkter er ikke tuftet i denne spesielle saken, men i en generell betraktning.

mvh