Hva bør informeres om (barn i delte hjem)

[Gjest Persille]

Jeg ville motsatt meg at en femåring jeg var mor til skulle begynne i sin fjerde barnehage, daglig omsorg eller ikke. Om jeg så at barnet fikk et lite stabilt liv, ville jeg måtte forsøke å overta den daglige omsorgen.

Jeg er dypt uenig med deg i at far på generelt grunnlag ikke har noe med flytting og barnehagebytten enten det blir den første eller fjerde barnehagen. Etter mitt syn må man koke i hop en særdeles god grunn for at han ikke skulle ha det, fremfor at man skulle begrunne hvorfor han skulle ha det.

Mine synspunkter er ikke tuftet i denne spesielle saken, men i en generell betraktning.

mvh

Men jeg svarte med meninger begrunnet i denne saken.

[PieLill]

Men jeg svarte med meninger begrunnet i denne saken.

Jeg ser heller ingen ting ved denne saken, før eller etter at vi fikk vite det at det var 4. barnehagen, som skulle tilsi at far ikke skulle han noe med dette å gjøre.

Med den spinkle informasjonen vi hadde oppfattet jeg ditt synspunkt som temmelig generlt tuftet.

Jeg mener som sagt at man skal ha en forbasket god grunn for å holde far utenfor. Ikke for å involdvere ham.

mvh

[Gjest Persille]

Jeg ser heller ingen ting ved denne saken, før eller etter at vi fikk vite det at det var 4. barnehagen, som skulle tilsi at far ikke skulle han noe med dette å gjøre.

Med den spinkle informasjonen vi hadde oppfattet jeg ditt synspunkt som temmelig generlt tuftet.

Jeg mener som sagt at man skal ha en forbasket god grunn for å holde far utenfor. Ikke for å involdvere ham.

mvh

Ok

[Dorthe]

Nei, ikke på bhg - der signerer man ikke, der bare fyller man ut informasjon.

Når man aksepterer plass er det også bare én som signerer.

OK, jeg husker ikke akkurat hvordan det var i barnehagen, Her er ikke akkurat flust av dem så man aksepterer det man får )

Men jeg har kranglet med faren om ungen skulle gå der eller ikke. Kjekt for ham så lenge han ikke satt med omsorgen, ikke sant? Jeg fikk jo overbevist ham tilslutt da.

[Gjest Persille]

OK, jeg husker ikke akkurat hvordan det var i barnehagen, Her er ikke akkurat flust av dem så man aksepterer det man får )

Men jeg har kranglet med faren om ungen skulle gå der eller ikke. Kjekt for ham så lenge han ikke satt med omsorgen, ikke sant? Jeg fikk jo overbevist ham tilslutt da.

Heh - det er vel sånn de fleste steder

Min eks motsatte seg at Billa skulle i min bhg også - mest fordi han ikke ville komme til mitt hus hver gang han skulle hente henne, og fordi det krenket hans integritet.

Det at jeg sparer _masse_ tid, kan kontrollere at hun får et kvalitativt tilbud, at det gratis og at det var bedre enn det hun kom fra så ut til å være underordnet...

Nå synes han det er veldig praktisk - han behandler jo bhg som om den var som skapt for ham, uten hensyn til verken ansatte eller andre foreldre...

Men, men - det får bare være...

[Dorthe]

Heh - det er vel sånn de fleste steder

Min eks motsatte seg at Billa skulle i min bhg også - mest fordi han ikke ville komme til mitt hus hver gang han skulle hente henne, og fordi det krenket hans integritet.

Det at jeg sparer _masse_ tid, kan kontrollere at hun får et kvalitativt tilbud, at det gratis og at det var bedre enn det hun kom fra så ut til å være underordnet...

Nå synes han det er veldig praktisk - han behandler jo bhg som om den var som skapt for ham, uten hensyn til verken ansatte eller andre foreldre...

Men, men - det får bare være...

Menn altså, jeg skjønner dem virkelig ikke.

[Gjest samarbeidsproblemer]

Oi, jeg har ikke lest alle innleggene for det har visst blitt mange diskusjoner her ser jeg.

Men jeg kan legge til litt.

Sist gang de flyttet, flyttet de såpass langt fra far at det ble umulig for far å kunne hente og levere i barnehagen på vanlige hverdager, for da ville far mått tatt seg fri fra jobb så og si hele dagen pga kjøreavstand. Og grunne til at de flyttet antar vi er at far ønsket å ha barnet 50/50 (de bodde rett i nærheten tidligere). Da far ytret ønske om å få til det, gikk det ikke lang tid før de plutselig skulle flytte. Mor oppgav grunnen til å være at hun ikke ville at barna hennes skulle vokse opp i byen. Og flyttet derfor til "landet".

Og nå skal de flytte igjen. Avstanden fra far og til barnet blir omtrent den samme, men i en annen retning. de flytter nå til en mindre by (stort tettsted). Og hva grunnen er vet vi ikke ennå, for hun har jo ikke informert oss ennå. Men at det er noe bedre oppvekstmessig der enn i den byen vi bor har jeg vanskelig for å se. Tror oppvekstvilkårene dit de skal flytte og der vi bor er relativt like.

[Gjest Persille]

Menn altså, jeg skjønner dem virkelig ikke.

Det er som sånne evighetsspill, hvor man må finne hemmelige koder, operere dem i riktig rekkefølge, slite for å pusle sammen bitene før døren åpner seg, bare for å oppdage et nytt ubegripelig rom...

[Gjest Persille]

Oi, jeg har ikke lest alle innleggene for det har visst blitt mange diskusjoner her ser jeg.

Men jeg kan legge til litt.

Sist gang de flyttet, flyttet de såpass langt fra far at det ble umulig for far å kunne hente og levere i barnehagen på vanlige hverdager, for da ville far mått tatt seg fri fra jobb så og si hele dagen pga kjøreavstand. Og grunne til at de flyttet antar vi er at far ønsket å ha barnet 50/50 (de bodde rett i nærheten tidligere). Da far ytret ønske om å få til det, gikk det ikke lang tid før de plutselig skulle flytte. Mor oppgav grunnen til å være at hun ikke ville at barna hennes skulle vokse opp i byen. Og flyttet derfor til "landet".

Og nå skal de flytte igjen. Avstanden fra far og til barnet blir omtrent den samme, men i en annen retning. de flytter nå til en mindre by (stort tettsted). Og hva grunnen er vet vi ikke ennå, for hun har jo ikke informert oss ennå. Men at det er noe bedre oppvekstmessig der enn i den byen vi bor har jeg vanskelig for å se. Tror oppvekstvilkårene dit de skal flytte og der vi bor er relativt like.

Hvorfor vil far ha 50/50?

Jeg vet at mange vil det, og jeg vet at det er like mange grunner som forhold, men jeg lurer på hvorfor han/dere vil det.

[Gjest samarbeidsproblemer]

Hvorfor vil far ha 50/50?

Jeg vet at mange vil det, og jeg vet at det er like mange grunner som forhold, men jeg lurer på hvorfor han/dere vil det.

Fordi han syns det er litt lite å se sitt barn annenhver helg og en dag i uken. Han vil gjerne delta mer og være mer av hennes hverdag.

[Gjest Persille]

Fordi han syns det er litt lite å se sitt barn annenhver helg og en dag i uken. Han vil gjerne delta mer og være mer av hennes hverdag.

Ok - så det er i utgangspunktet basert på egne ønsker om tid og deltagelse, ikke fordi det nødvendigvis er til barnets beste?

Jeg skjønner at forrige avsnitt høres provoserende ut - men om man tenker litt på det, så skaper kanskje foreldre mer konflikt enn nødvendig fordi de altfor ofte setter egne ønsker og behov fremfor barnets.

Jeg sier ikke at det gjelder dere spesielt, eller at mor ikke gjør det samme - men om man ser det litt i perspektiv (det er ganske vanskelig når det er snakk om egne barn), så handler det kanskje mer om hva dere (mor, far & nye partnere) vil og har lyst til - enn hva som er barnets beste?

[Gjest samarbeidsproblemer]

Ok - så det er i utgangspunktet basert på egne ønsker om tid og deltagelse, ikke fordi det nødvendigvis er til barnets beste?

Jeg skjønner at forrige avsnitt høres provoserende ut - men om man tenker litt på det, så skaper kanskje foreldre mer konflikt enn nødvendig fordi de altfor ofte setter egne ønsker og behov fremfor barnets.

Jeg sier ikke at det gjelder dere spesielt, eller at mor ikke gjør det samme - men om man ser det litt i perspektiv (det er ganske vanskelig når det er snakk om egne barn), så handler det kanskje mer om hva dere (mor, far & nye partnere) vil og har lyst til - enn hva som er barnets beste?

Jeg ser overhodet ikke problemet med at barn er 50/50. Vi kjenner mange som har denne løsningen og det fungerer utmerket. Vel og merke for foreldre som bor relativt nært og at man har samme omgangskrets/skolekrets til barna osv.

Tror ikke barn lider noen nød av å være 50/50 hos mor og far. Tror heller rett og slett det er en del mødre her inne som er livredde for å overlate noe av kontrollen til far.

Der fikk jeg vel provosert litt tilbake, men det er i allefall min mening.

Skilsmissebarn blir revet opp fra hverdagen uansett om de er hos en av foreldrene 3-4 dager pr. uke eller om de er der 50/50.

Jeg var selv skilsmissebarn. Startet med standard samværsavtale, men gikk over til 50/50 etterhvert. Og for min del var 50/50 mye bedre. Men pappa kjempet en hard kamp med min mor for å få det til, og jeg er evig takknemmelig for at han gjorde det !!!

[Gjest Persille]

Jeg ser overhodet ikke problemet med at barn er 50/50. Vi kjenner mange som har denne løsningen og det fungerer utmerket. Vel og merke for foreldre som bor relativt nært og at man har samme omgangskrets/skolekrets til barna osv.

Tror ikke barn lider noen nød av å være 50/50 hos mor og far. Tror heller rett og slett det er en del mødre her inne som er livredde for å overlate noe av kontrollen til far.

Der fikk jeg vel provosert litt tilbake, men det er i allefall min mening.

Skilsmissebarn blir revet opp fra hverdagen uansett om de er hos en av foreldrene 3-4 dager pr. uke eller om de er der 50/50.

Jeg var selv skilsmissebarn. Startet med standard samværsavtale, men gikk over til 50/50 etterhvert. Og for min del var 50/50 mye bedre. Men pappa kjempet en hard kamp med min mor for å få det til, og jeg er evig takknemmelig for at han gjorde det !!!

Jeg har ikke skrevet noe sted at mødre er bedre skikket enn fedre, heller ikke at jeg er imot en 50/50 deling.

Det eneste jeg sier er at det er _barnets_ beste som må være det tungtveiende argumentet - ikke hva man selv har lyst til.

Jeg kan forsåvidt godt si at jeg ikke synes 50/50 er noen god løsning, men også at jeg ikke ser noen grunn til at det er mor som skal ha hovedomsorgen, det kan like godt være far.

Det jeg reagerte på i det første innlegget ditt var at alt det negative skyldtes mor, at far ikke hadde gjort noe galt - det er jo som oftest feil.

Det må to til for å lage et barn, oppdra det, ta avgjørelsen om å flytte og å krangle i ettertid.

Det kan godt hende at mor i dette tilfelle er mer dramatisk enn far, men jeg har vanskelig for å tro at far ikke har gjort noen feilgrep, og er bare sympatisk og god nå.

Mitt eneste råd er vel å rette fokuset mot barnets beste (på alle områder), starte dialogen der - og forhåpentlig komme til en løsning som fungerer for alle.