sur kompis

[Gjest GA]

Hadde en kamerat av guttungen på besøk her i dag. De er 6,5 og 7 år.

Etter en stund med fin leik begynner de å diskutere voldsomt hvordan man ordner en pressenning, og kompisen blir potte sur og vil hjem. Jeg veit at denne gutten lett blir fornærma hvis noen sier ham imot, så jeg gidder ikke å godsnakke noe særlig (jeg spør om de ikke kan bestemme litt hver, men det godtok han ikke.), så jeg ringer foreldrene og forteller at gutten vil hjem.

Noen tips til hvordan man håndterer sånne situasjoner? Jeg kan jo ikke be min unge om å jenke seg etter denne andre ungen hver eneste gang heller, selvom det sikkert ville være det enkleste...

[Gjest Cezalion]

Synes du håndterte situasjonen bra? Om han vil være sur fordi han ikke får viljen din, så får han bare være det, og ta konsekvensene (altså dra hjem fremfor å fortsette å leke med vennene sine).

Du skal selvsagt ikke oppmuntre sønnen din til å gi etter bare for å bevare freden.

[nanna]

Jeg syns du reagerte greit, jeg. Det går ikke an å la sånne få viljen sin bare fordi det er enklest. Det blir feil både for ham selv og dem rundt ham som må jenke seg.

[Gjest c-lin]

Vi har av og til besøk av en gutt som oppførte seg slik tidligere. Han truet ofte med å gå om han ikke fikk viljen sin. Noen ganger smelte han døra etter seg og gikk. Vi kunne se at han tittet fra veien og opp mot oss i håp om at han skulle bli ropt inn igjen. Vi gjorde det aldri.

Sønnen vår ble ofte lei seg når han gikk, men vi hadde sett for ofte at han føyde seg for å gjøre den gutten fornøyd, og det var jo heller ikke bra. Vi sa at han måtte bare få gå når han ikke ville bytte på å bestemme.

I dag har han sluttet å true med å gå og å krangle så mye. Det er kjekt å se at de to leker fint sammen, og at begge er med på å bestemme hva de skal gjøre.

Jeg kjenner forresten moren hans, og vi snakket fint sammen om hva vi kunne si til guttene våre for at de skulle lære seg å samarbeide bedre.

[PieLill]

Synes absolutt ikke man selv skal gi etter for slik surmuling, eller be barn om å gjøre det. Det er ikke i noen av barnas interesse. Så da fikk han vel heller dra hjem. Synes ikke du gjorde noe galt.

Alt etter hvor godt man kjenner foreldrene til det andre barnet kan man jo bli enig om ulike strategier for fremtiden.

Om gutten er avhengig av å hentes, kan jo du f.eks. ha det litt travelt slik at det går litt tid før du får ringt etter foreldrene hans for å hente ham. Kan hende finner de ut av det i mellomtiden.

Man kan også avtale at gutten får beskjed om at avtalen var at han skulle hjem kl. XX og ingen har anledning til å kjøre han før den tid. Så blir de jo ille tvunget til å finne ut av det.

Men dette er altså ikke en kritikk av det du gjorde. Bare noe forslag til alternativer om du ønsker å ta mer tak i det i samarbeid med guttens foreldre.

mvh