En bra innspill i adhd-diskusjonen

[frosken]

Denne artikkelen problematiserer den mye omdiskuterte medisineringen av adhd-barn på en god måte, synes jeg.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1242126.ece

[Gjest mamma'n hans]

Du prøver å provosere - hva er vitsen?

[Gjest printa]

Jeg er ikke her for å provosere. Men, jeg syns det er fint at en slik debatt vi har sett de siste ukene, har kommet opp.

Hensikten med å få en åpen debatt om ADHD, er ikke å kritisere, de foreldre og barn som allerede har fått hjelp, og som det har fungert for.

Hensikten tror jeg heller er å fokusere på alle de som ikke har vært enig med helsevesenet og skolen, i diagnostisering av ADHD, men som har samtykket i medisinering av sine barn mer eller mindre, under tvang.

Jeg har selv jobbet i skolevesenet, og allerede da jeg tok min utdanning i begynnelsen av 90-tallet ble det stilt spørsmål til hvorfor så mange barn, som blir oppfattet som "urolige", får diagnosen ADHD, og blir medisinert. Jeg har ved andledninger stilt det samme spørsmålet til foreldre, som har vært hos PPT, og barnepsykologer for utredning - men det har virket som "bensin på bålet", eller de har forsvart medisineringen og diagnostisering, for enhver pris.

Det er et kjent fenomen i barnehage og grunnskole, at "urolige" barn, veldig tidlig har blitt misstenkt for å ha ADHD. Slik har de videre blitt sendt til psykolog, PPT for diagnostisering. De barna som aldri sier noe, eller som ikke blir oppfattet som "urolige" - får kanskje aldri noe hjelp, eller oppmerksomhet, selv om de burde hatt det. Det er enklere å legge merke til et aktivt enn til et stille barn.

Tror Dokument2 på TV2 tar opp noe av dette i kveldens program også.

Jeg syns dette er en positiv og viktig debatt, med tanke på at Norge er det landet i Europa som topper ADHD statistikken, men som bunner statistikken i differensiering innenfor skoleverket.

- gammel traver i skoleverket.

[frosken]

Du prøver å provosere - hva er vitsen?

Den kommentaren skjønte jeg ingenting av!

[frosken]

Jeg er ikke her for å provosere. Men, jeg syns det er fint at en slik debatt vi har sett de siste ukene, har kommet opp.

Hensikten med å få en åpen debatt om ADHD, er ikke å kritisere, de foreldre og barn som allerede har fått hjelp, og som det har fungert for.

Hensikten tror jeg heller er å fokusere på alle de som ikke har vært enig med helsevesenet og skolen, i diagnostisering av ADHD, men som har samtykket i medisinering av sine barn mer eller mindre, under tvang.

Jeg har selv jobbet i skolevesenet, og allerede da jeg tok min utdanning i begynnelsen av 90-tallet ble det stilt spørsmål til hvorfor så mange barn, som blir oppfattet som "urolige", får diagnosen ADHD, og blir medisinert. Jeg har ved andledninger stilt det samme spørsmålet til foreldre, som har vært hos PPT, og barnepsykologer for utredning - men det har virket som "bensin på bålet", eller de har forsvart medisineringen og diagnostisering, for enhver pris.

Det er et kjent fenomen i barnehage og grunnskole, at "urolige" barn, veldig tidlig har blitt misstenkt for å ha ADHD. Slik har de videre blitt sendt til psykolog, PPT for diagnostisering. De barna som aldri sier noe, eller som ikke blir oppfattet som "urolige" - får kanskje aldri noe hjelp, eller oppmerksomhet, selv om de burde hatt det. Det er enklere å legge merke til et aktivt enn til et stille barn.

Tror Dokument2 på TV2 tar opp noe av dette i kveldens program også.

Jeg syns dette er en positiv og viktig debatt, med tanke på at Norge er det landet i Europa som topper ADHD statistikken, men som bunner statistikken i differensiering innenfor skoleverket.

- gammel traver i skoleverket.

Jeg synes også denne debatten er svært viktig, men dessverre var det første tv2-programmet svært lite nyansert og dårlig faglig. Dette gjorde at debatten delvis sporet av - mens derimot nrk sitt program uken etter var adskillig mer nyansert.

[Gjest mamma 24-7]

Jeg er ikke her for å provosere. Men, jeg syns det er fint at en slik debatt vi har sett de siste ukene, har kommet opp.

Hensikten med å få en åpen debatt om ADHD, er ikke å kritisere, de foreldre og barn som allerede har fått hjelp, og som det har fungert for.

Hensikten tror jeg heller er å fokusere på alle de som ikke har vært enig med helsevesenet og skolen, i diagnostisering av ADHD, men som har samtykket i medisinering av sine barn mer eller mindre, under tvang.

Jeg har selv jobbet i skolevesenet, og allerede da jeg tok min utdanning i begynnelsen av 90-tallet ble det stilt spørsmål til hvorfor så mange barn, som blir oppfattet som "urolige", får diagnosen ADHD, og blir medisinert. Jeg har ved andledninger stilt det samme spørsmålet til foreldre, som har vært hos PPT, og barnepsykologer for utredning - men det har virket som "bensin på bålet", eller de har forsvart medisineringen og diagnostisering, for enhver pris.

Det er et kjent fenomen i barnehage og grunnskole, at "urolige" barn, veldig tidlig har blitt misstenkt for å ha ADHD. Slik har de videre blitt sendt til psykolog, PPT for diagnostisering. De barna som aldri sier noe, eller som ikke blir oppfattet som "urolige" - får kanskje aldri noe hjelp, eller oppmerksomhet, selv om de burde hatt det. Det er enklere å legge merke til et aktivt enn til et stille barn.

Tror Dokument2 på TV2 tar opp noe av dette i kveldens program også.

Jeg syns dette er en positiv og viktig debatt, med tanke på at Norge er det landet i Europa som topper ADHD statistikken, men som bunner statistikken i differensiering innenfor skoleverket.

- gammel traver i skoleverket.

Årsaken til at foreldre reagerer negativt på at du tar opp dette med diagnose, og eventuell feildiagnostisering er nok at mange føler at skole og barnehage gir foreldrene skylda for at barna er som de er.

Det kan nok forekomme feildiagnostisering, eller for den saks skyld underdiagnostisering. Med det mener jeg at barnet har en annen diagnose enn adhd, eller en diagnose i tillegg til adhd, som desverre ikke blir utredet fordi alle barnets problemer blir sett på som et resualtat av adhd.....

[Gjest printa]

Årsaken til at foreldre reagerer negativt på at du tar opp dette med diagnose, og eventuell feildiagnostisering er nok at mange føler at skole og barnehage gir foreldrene skylda for at barna er som de er.

Det kan nok forekomme feildiagnostisering, eller for den saks skyld underdiagnostisering. Med det mener jeg at barnet har en annen diagnose enn adhd, eller en diagnose i tillegg til adhd, som desverre ikke blir utredet fordi alle barnets problemer blir sett på som et resualtat av adhd.....

Ja, det har du så rett i. Og det er trist når foreldre føler det slik, og ikke føler de kan si i fra, når de mener at det kan være andre ting, som ikke er utredet.

Fint at det nå blir stilt kritiske spørsmål til skole og barnehage, rundt dette tema,

[...den evige natteravn...]

Jeg er ikke her for å provosere. Men, jeg syns det er fint at en slik debatt vi har sett de siste ukene, har kommet opp.

Hensikten med å få en åpen debatt om ADHD, er ikke å kritisere, de foreldre og barn som allerede har fått hjelp, og som det har fungert for.

Hensikten tror jeg heller er å fokusere på alle de som ikke har vært enig med helsevesenet og skolen, i diagnostisering av ADHD, men som har samtykket i medisinering av sine barn mer eller mindre, under tvang.

Jeg har selv jobbet i skolevesenet, og allerede da jeg tok min utdanning i begynnelsen av 90-tallet ble det stilt spørsmål til hvorfor så mange barn, som blir oppfattet som "urolige", får diagnosen ADHD, og blir medisinert. Jeg har ved andledninger stilt det samme spørsmålet til foreldre, som har vært hos PPT, og barnepsykologer for utredning - men det har virket som "bensin på bålet", eller de har forsvart medisineringen og diagnostisering, for enhver pris.

Det er et kjent fenomen i barnehage og grunnskole, at "urolige" barn, veldig tidlig har blitt misstenkt for å ha ADHD. Slik har de videre blitt sendt til psykolog, PPT for diagnostisering. De barna som aldri sier noe, eller som ikke blir oppfattet som "urolige" - får kanskje aldri noe hjelp, eller oppmerksomhet, selv om de burde hatt det. Det er enklere å legge merke til et aktivt enn til et stille barn.

Tror Dokument2 på TV2 tar opp noe av dette i kveldens program også.

Jeg syns dette er en positiv og viktig debatt, med tanke på at Norge er det landet i Europa som topper ADHD statistikken, men som bunner statistikken i differensiering innenfor skoleverket.

- gammel traver i skoleverket.

Ja, vi er av de som har fått flere forskjellige diagnoser på barnet vårt. Han blir medisinert og en hverdag uten er utenkelig så lenge det ikke finnes andre alternativ som gjør at vi kan fungere som en familie.

Likevel er skolen utrolig kritisk til den jobben både PPT og BUP har gjort.

På det siste møte med skole, PPT og foreldre presterte en av lærerne å spørre oss om vi virkelig VILLE at barnet skulle ha disse diagnosene???

Selvfølgelig VIL vi ikke det...Men vi som forelder er ikke i tvil om at diagnosene er riktige og effekten av medisiner er uten tvil effektiv.

Skolen setter kompetansen til både PPT og BUP under meget sterk tvil.

Etter det jeg oppfatter så er "merarbeidet" kanske grunnen til at de ikke vil godta diagnosene.

PPT har flere ganger påpekt hvor viktig det er for barnet at ting blir tilrettelagt på bestemte måter, læreren boikotter og sier at hun vil bruke sine egne metoder, for de vet hun fungerer.

Er det rart en kan bli både forbannet, provosert og fortvilet over en slik holdning i skolen?

[Gjest printa]

Ja, vi er av de som har fått flere forskjellige diagnoser på barnet vårt. Han blir medisinert og en hverdag uten er utenkelig så lenge det ikke finnes andre alternativ som gjør at vi kan fungere som en familie.

Likevel er skolen utrolig kritisk til den jobben både PPT og BUP har gjort.

På det siste møte med skole, PPT og foreldre presterte en av lærerne å spørre oss om vi virkelig VILLE at barnet skulle ha disse diagnosene???

Selvfølgelig VIL vi ikke det...Men vi som forelder er ikke i tvil om at diagnosene er riktige og effekten av medisiner er uten tvil effektiv.

Skolen setter kompetansen til både PPT og BUP under meget sterk tvil.

Etter det jeg oppfatter så er "merarbeidet" kanske grunnen til at de ikke vil godta diagnosene.

PPT har flere ganger påpekt hvor viktig det er for barnet at ting blir tilrettelagt på bestemte måter, læreren boikotter og sier at hun vil bruke sine egne metoder, for de vet hun fungerer.

Er det rart en kan bli både forbannet, provosert og fortvilet over en slik holdning i skolen?

Nei, det syns jeg ikke er rart. Skolen har vært så selv "suveren" i lang tid, at nå er det på tide at noen stiller seg kritisk til det de gjør. Helt enig!

Da jeg jobbet i skolen var det stadig "syting" om ny læreplan, og for lite bevilginger fra Stat og kommune. Problemet i mange tilfeller tror jeg, var at de som jobbet der, ikke ville gå ut av sitt vante "mønster" Heller ikke differensiere om noen barn behøvde det. Det tryggeste er de samme rutinene, vi har hatt de siste tjue årene, uansett om ungene og foreldrene er forskjellige.

Dette sa jeg klart fra om et par ganger. Noe som klart var for tidlig, på den tiden. Men, nå viser det seg at de får nyheten servert gjennom media. Det som jeg (og flere med meg) har sagt tidligere, og gjort oss upopulær for.

[Gjest mamma 24-7]

Ja, vi er av de som har fått flere forskjellige diagnoser på barnet vårt. Han blir medisinert og en hverdag uten er utenkelig så lenge det ikke finnes andre alternativ som gjør at vi kan fungere som en familie.

Likevel er skolen utrolig kritisk til den jobben både PPT og BUP har gjort.

På det siste møte med skole, PPT og foreldre presterte en av lærerne å spørre oss om vi virkelig VILLE at barnet skulle ha disse diagnosene???

Selvfølgelig VIL vi ikke det...Men vi som forelder er ikke i tvil om at diagnosene er riktige og effekten av medisiner er uten tvil effektiv.

Skolen setter kompetansen til både PPT og BUP under meget sterk tvil.

Etter det jeg oppfatter så er "merarbeidet" kanske grunnen til at de ikke vil godta diagnosene.

PPT har flere ganger påpekt hvor viktig det er for barnet at ting blir tilrettelagt på bestemte måter, læreren boikotter og sier at hun vil bruke sine egne metoder, for de vet hun fungerer.

Er det rart en kan bli både forbannet, provosert og fortvilet over en slik holdning i skolen?

Nei det er ikke rart en blir frustrert og fortvilet over situasjonen.

Det sitter desverre en del lærere rundt omkring, som mener de selv har kompetanse på dette med diagnoser. Her kom det ville protester på guttens diagnose på skolen, i ettertid har jeg funnet ut at skolen hadde gjort seg opp en formening om hva som var galt, og det ble vel for mye for dem når de ikke hadde rett. Diagnosen skolen hadde satt heter offer for samspillsproblem med mor......en nokså utidig diagnose syns jeg.

Det er vel inegn av oss som vil at barna våre skal ha disse diagnosene, men desverre så er skoleverket lagt opp til at man får ikke de nødvendige ressurser uten, så da har man jo ikke noe valg da, om barnet har en diagnose så må den desverre skriftliggjøres.....

[Gjest mamma 24-7]

Ja, det har du så rett i. Og det er trist når foreldre føler det slik, og ikke føler de kan si i fra, når de mener at det kan være andre ting, som ikke er utredet.

Fint at det nå blir stilt kritiske spørsmål til skole og barnehage, rundt dette tema,

Ja det er på tide med kritiske spørsmål til skole og barnehage,vi foreldrene har måttet tåle kritikk nokså lenge. Nå har ikke jeg en med adhd, men derimot med asperger, kritikken er uansett den samme bortsett fra at jeg ikke behøver å forsvare medisinering.

Skal bli intressangt å se hva de koker i hop når minsten snart mest sansynlig og får en autismespekterdiagnose, jeg regner ikke med at det blir lettere ovenfor skolen denne gangen.....

[UndrendePåDetMeste]

Jeg sier meg helt enig i hva som står der! Vet selv at mange som enten er foreldere til adhd'erer eller de selv som har diagnosen ofte bruker andre ting enn medisiner for å takle symptomene sine. Ritalin er ikke løsningen for alle, men selvfølgelig er det en god løsning for noen:)