Bytter dere virkelig dåpsgaver....

[Gjest theoline]

....som barna deres ikke har to av?

Inspirert av tråden lenger ned må jeg bare spørre, bytter dere dåpsgavene som deres barn har fått visst ikke barnet har noe som er likedan eller tilnærmet lik?

Dette har aldri falt meg inn å gjøre, er det bare meg som er sånn?

Får sønnen/dattera mi ei gave om det så er en tannkopp eller dåpsattestbeholder og jeg ikke ser det helt store poenget med den, bytter jeg den ikke, den er jo til barnet mitt og ikke til meg, en gave er en gave.

Ser det er flere som gjør det, bytter til noe du som mor eller far heller finner for godt at barnet skulle få bruk for eller har villet ha i fremtiden.

Jeg hadde blitt kjempefornærmet om en av mine dåpsgaver ble byttet fordi mor ikke ser bruksnytten i det, det er jo en gave jeg har plukket ut, og som skal være et minne om meg, ikke til foreldrene?

Noen meninger om dette?

[Gjest blomsterløk]

Vi har byttet en dåpsgave, men det var fordi hun fikk to helt identiske ting. Og giverene så i dåpen at hun fikk to like ting. Så da var det full forståelse for at vi byttet den ene.

Men ellers har vi ikke byttet noen dåpsgaver. Dette er jo gaver til våre barn.

Men det er også svært sjelden jeg bytter bursdagsgaver eller julegaver. Vi er stort sett svært fornøyd med gavene vi mottar til barna.

[kaffepiken]

Jeg ville slett ikke blitt fornærmet om noen hadde byttet gaven til noe de har mer bruk for. Ser ikke poengent med at man skal måtte beholde ting som er helt uten bruksverdi, selv om det er dåpsgaver.

[Gjest lite selskap]

Byttet ikke noe.

[mariamamma]

Vi byttet en ting, men det var helt ok for den snille giver. Hun fikk en sølvteskje og en sølvskje fra familie som bor langt unna. De skrev i kortet at gaven gjerne kunne byttes dersom hun hadde fått dette av andre. Da vi selv ga henne en gravert sølvskje, så vi byttet teskjeen og skjeen i en gaffel fra samme serie og bestikket ble komplett. Det ble de veldig glade for å høre. Ellers fikk jenta vår smykker (ingen like), penger, barnebøker osv og alt er i bruk, så vi var veldig heldige sånn sett. Sølvbestikket har hun brukt daglig fra hun bekynnte å spise, sølvkruset brukes ved finere anledninger. Type pyntegjenstander står godt synlig på hyllen hennes.

[mariamamma]

Vi har byttet en dåpsgave, men det var fordi hun fikk to helt identiske ting. Og giverene så i dåpen at hun fikk to like ting. Så da var det full forståelse for at vi byttet den ene.

Men ellers har vi ikke byttet noen dåpsgaver. Dette er jo gaver til våre barn.

Men det er også svært sjelden jeg bytter bursdagsgaver eller julegaver. Vi er stort sett svært fornøyd med gavene vi mottar til barna.

Vi også!

Vi har heller aldri byttet bursdagsgaver. Og det har det heller ikke vært behov for.

Husker lillesøstern min ble 5 år. Hun ønsket seg liten rød vannkanne. Tror hun fikk 8 stykker ;o) Da ble det nok byttet litt.

[KaVa]

Jeg ville ikke blitt fornærmet, dersom noen valgte å bytte en dåpsgave jeg gir. Jeg sørger alltid for at det er byttlapp med, til og med. Poenget er jo å gi en gave som faller i smak, og dersom den ikke gjør det, vil jeg heller at de skal kjøpe noe annet som passer dem.

Når det er sagt: Etter tre barnedåper her i huset, er ingenting bytet :-)

[caprice]

Jepp - jeg bytter uten snev av dårlig samvittighet. Hadde (for meg) en ubrukelig pyntegjenstand kommet fra nær familie hadde jeg ikke gjort det - fordi jeg ville være redd for å såre giver, men stort sett har de alltid spurt i forkant hva vi ønsker oss til barnet, og dermed har gavene alltid fallt i smak fra disse giverne. Mer perifere giveres gaver derimot har jeg byttet - men alltid i noe "skikkelig" slik at det faktisk ble en gave å huske, slik at det ikke bare forsvatnt i "det store sluket". Klær til barna har jeg også ofte byttet - så lenge de er så små at de ikke har noen mening likevel - og jeg ikke har likt dem.

[Gjest kalendria]

Vi har ikke byttet dåpsgaver, men jeg ville absolutt ikke hatt dårlig samvittighet for å gjøre det, dersom barna hadde fått noe "håpløst".

Gavene er til barna, ja, men det er min jobb som forelder å ivareta barnas interesser så lenge de ikke kan gjøre det selv.

Man kan ikke bli sur dersom en gavg man har kjøpt ikke faller i smak og dermed blir byttet. Smaken er som kjent som baken...

Jeg ville synes det var mye verre om noen beholdt en gave fra meg for å være høflig, dersom de aldri ville komme til å bruke gaven noengang likevel, og den bare ble liggende i skapet.

Min mor er forresten som deg. Jeg fikk ikke lov til å bytte konfirmasjonsgaver, feks et GRUSOMT smykke med stor stygg sten. Jeg har aldri brukt det, kommer aldri til å bruke det. Skjønner ikke hvilken ære jeg gkjør giveren med å la smykket støve ned i en skuff?

[Gjest anonym adoptant]

Vi bytta ei bok som het "min dåpsdag" fordi den ikke passa. Det var opptil flere sider om fødsel og slikt og den vet vi ingenting om. Hadde vært greit hvis det var om bare dåpsdagen.

[kizmiaz]

Fikk to eksemplarer av Asbjørnsen og Moe samlede eventyr i dåpsgave til vesla, vi bytta ikke det engang for vi har et eks. på hytta:-)

Når det er sagt, jeg ville neppe byttet dåpsgaver fra nær familie.

Men jeg er ikke motstander av å bytte heller, men føler det bør ha en slags....ehm....begrunnelse, ikke bare at man syns gaven var stygg og unødvendig.

Sånne dingser til å legge hårlokker i synes jeg personlig både er stygge og unødvendige, men jeg ville ikke bytta dem, for de kommer fra en glad giver.

Klær er neppe vanlig som dåpsgave, men det ville jeg uansett ha bytta hvis de ikke passet.

[Gjest Turbo Tuppa]

Vi fikk to like av en ting til eldstemanns dåp, den ene ble byttet i full forståelse med giver.

I minstemannsdåp fikk vi noe gyselig som jeg angrer på at vi ikke byttet, men det var fra nær familie så det ble liggende i en skuff og samle støv.

[Speak]

Det er vel ikke så ofte jeg bytter noe, men jeg synes det er mye bedre å bytte noe enn å beholde noe som aldri blir brukt. (Eller som man bruker/har framme kun fordi man har fått det)

Gjelder også gaver til barn.

[mumitrollet]

Poden fikk flere sølvteskjeer i div mønster. Jeg bestemte meg for det ene og byttet de andre i samme mønster. Full forståelse fra alle ang det.

[nanna]

Så hvis datteren din hadde fått bamseøredobber til dåpen, så hadde du ikke byttet dem? Selv om du ikke på vilkår hadde tenkt å gjennomhulle ørene hennes?

[smekka]

Enig med deg! Ene datteren min fikk bl.a. 4 gullhjerter (!), men der gikk altså grensen; byttet to av dem.

[Gjest liede]

Vi har ikke byttet dåpsgaver, men jeg ville absolutt ikke hatt dårlig samvittighet for å gjøre det, dersom barna hadde fått noe "håpløst".

Gavene er til barna, ja, men det er min jobb som forelder å ivareta barnas interesser så lenge de ikke kan gjøre det selv.

Man kan ikke bli sur dersom en gavg man har kjøpt ikke faller i smak og dermed blir byttet. Smaken er som kjent som baken...

Jeg ville synes det var mye verre om noen beholdt en gave fra meg for å være høflig, dersom de aldri ville komme til å bruke gaven noengang likevel, og den bare ble liggende i skapet.

Min mor er forresten som deg. Jeg fikk ikke lov til å bytte konfirmasjonsgaver, feks et GRUSOMT smykke med stor stygg sten. Jeg har aldri brukt det, kommer aldri til å bruke det. Skjønner ikke hvilken ære jeg gkjør giveren med å la smykket støve ned i en skuff?

Må være enig med din mor her. Konfirmanter er presumptivt utilregnelige i gjerningsøyeblikket og reglene må derfor være klare.

Jeg hadde garantert byttet diverse tinnfat og lysestaker jeg fikk til min konfirmasjon. Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke fikk lov.

[Gjest kalendria]

Må være enig med din mor her. Konfirmanter er presumptivt utilregnelige i gjerningsøyeblikket og reglene må derfor være klare.

Jeg hadde garantert byttet diverse tinnfat og lysestaker jeg fikk til min konfirmasjon. Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke fikk lov.

Vel, akkurat når det gjelder konfirmanters tilregnelighet, så må jeg nok gi deg et poeng