Noen som har hatt det tøfft under ventetiden?

[Gjest anonym now]

Hei.

Jeg sliter med venting. Tar til tårene hver gang det kommer et lite tilbakesteg og ventingen blir lengre. Noen som kjenner seg igjen og som har et trøstende ord? Kan ikke si at jeg blir så hyggelig overfor mannen min heller...

[fresh air]

Jeg tror alle som er i adopsjonsprosessen eller som har adopert, kjenner seg noe igjen i det du skriver. Det er tøft å vente og særlig når man ikke aner NÅR ventingen tar slutt! Jeg syntes det var ekstra sårende og irriterende når andre sa ting som at vi fikk en "fiks ferdig baby" e.l. - jeg følte jo at jeg slet masse for å få ønsket mitt oppfylt!

Vil bare ønske deg lykke til! Husk at det fine med adopsjon er at det faktisk venter et barn på dere i enden av tunnelen!

[laba1365380939]

Jeg synes også det av og til er veldig vanskelig å vente, særlig når ventetiden forandres i negativ retning.

humøret varierer voldsomt. Noen ganger tenker jeg at jeg skal begynne å dekorere barnerommet, men vet ikke om jeg orker å se på en tom seng så lenge...

Jeg har beynt å strikke litt til barnet, og tenker på navn. Andre forslag til hva ventetiden kan fylles med mottas med takk.

[fillolin]

Jeg kan iallefall trøste deg med at du ikke er alene!

Jeg vet jo ikke hva dere har opplevd i denne prosessen, om det evt. er ting det er behov for å bearbeide eller drøfte med andre, men jeg tror de fleste opplever ventetiden som tøff. Det går vel gjerne også litt opp og ned. Høres ut som du er inne i en slitsom periode nå - håper du opplever at den ikke varer evig! Eller kanskje har du bare behov for å gråte litt? Det ER slitsomt dette her - tårer kan være en grei måte for kroppen å kvitte seg med alt stresset på, men da bør du helst tillate deg selv å gråte ut. Fotsoneterapi og akupunktur kan også gjøre godt hvis en har behov for ny energi og pågangsmot.

For min egen del har det vært veldig viktig å gi ventetiden mening gjennom å gjøre meningsfulle ting: jeg forbereder meg til barnet skal komme og til jeg skal bli mor ved å skaffe meg kunnskap om alt som er relevant, lære meg språket, jobbe med personlig utvikling og gjøre hyggelige og morsomme ting sammen med mannen min. Og trene - så jeg kan holde tritt med en aktiv krabat når dagen endelig er der. Kanskje kan det hjelpe deg også å gripe fatt i noe konkret som gir tiden innhold (hvis du har overskudd til å sette igang med noe).

Håper du har forståelsesfulle mennesker rundt deg som kan støtte deg i denne tiden. Ta vare på deg selv! Og på mannen din!

Hvor langt har dere kommet i prosessen? Kanskje kan vi snart juble sammen!

Klem fra

[Gjest linali]

Ja, det var helt forferdelig i ventetiden, og vi ventet i nesten 4 år...

Jeg forstår VELDIG godt hvordan du har det, jeg har vært der selv.

Jeg savnet veldig en profesjonell å prate med den tiden. Hadde min mor å prate med, heldigvis. Men det er ikke så lett for andre å forså og sette seg inn i. De kan jo ikke påskynde ventetiden og gi deg et barn NÅÅÅ, for det er jo nettopp DET som gjør så UENDELIG vondt.

Jeg var heller ikke lett å leve sammen med den tiden. Han tålte ventetiden så uendelig mye bedre enn meg.

Han er nok veldig lettet for at det går så MYYYE bedre nå etter barnet er kommet.

Det kommer bedre tider, tro du meg... ;-)

[Kina13]

Jeg tror alle som er i adopsjonsprosessen eller som har adopert, kjenner seg noe igjen i det du skriver. Det er tøft å vente og særlig når man ikke aner NÅR ventingen tar slutt! Jeg syntes det var ekstra sårende og irriterende når andre sa ting som at vi fikk en "fiks ferdig baby" e.l. - jeg følte jo at jeg slet masse for å få ønsket mitt oppfylt!

Vil bare ønske deg lykke til! Husk at det fine med adopsjon er at det faktisk venter et barn på dere i enden av tunnelen!

Jeg går rundt meg selv og begynner snart å klatre på veggene! Og ventetiden (for Kina) går bare opp og opp... Støtter forslagene om strikking og trening. Godt å høre at det er flere enn jeg som synes at ventingen er slitsom, da er jeg kanskje ikke så unormal likevel!

[Gjest Cebuline]

Ja, du er ikke alene. Jeg tålte svært lite i venteperiodene. Var frekk mot flere enn nærmeste familie og syns alt var et ork.

[bangkok]

Ventetid er ikke gøy, det kan jeg også skrive under på.

Men hva med å bruke ventetiden til å ta skikkelig vare på deg selv, komme i bedre form, ta massasje, hudpleie, gå i badeland og svøm, ta gubben med på resturant eller tur i skogen.

Vet det er vanskelig å nyte tilværelsen uten barn når du venter så veldig og bare lengter å få et barn, men jeg tror absolutt det lønner seg og ta litt ekstra vare på seg selv i denne tiden.

Lykke til :-)

[Gjest anonym now]

Hei og takk for alle svar.

Man får de merkeligste kommentarer når man skal adoptere. Vi manglet en underskrift på et lege dokument i går. Fikk beskjed av kontordamen at da måte vi ha time, så begynte hun å lete etter time langt uti april!!! Kranglet meg til time over helgen. Hvor mange sekunder tar det å skrive under på noe? Hadde en god lang samtale med min mann i går. Det hjalp på humøret. Vi venter forøvrig på bufetats godkjenning.

[korea06]

Hei og takk for alle svar.

Man får de merkeligste kommentarer når man skal adoptere. Vi manglet en underskrift på et lege dokument i går. Fikk beskjed av kontordamen at da måte vi ha time, så begynte hun å lete etter time langt uti april!!! Kranglet meg til time over helgen. Hvor mange sekunder tar det å skrive under på noe? Hadde en god lang samtale med min mann i går. Det hjalp på humøret. Vi venter forøvrig på bufetats godkjenning.

Kjenner til dette ja! For dem som sitter på disse kontorene så har ikke dette noen bråhast....du verden de vet lite om å vente på et barn!! Bra du sto på å fikk det ordnet! Man må bare nå og da sette ned foten! Og ja, det er store ventenerver her å! Hormonene jobber på heltid! Det er verre nå enn da vi fikk vårt bio-barn!! Venteklem fra

[Kina13]

Jeg brukte Volvat på legeattesten, for der slipper man å vente!