Litt lei meg - mitt barn er annerledes -

[frosken]

Hei isbe:-)

Egentlig har du vel nå fått bekreftet noe du har "visst" ganske lenge. Allikevel tror jeg det er vanlig med en sorgreaksjon når det blir bekreftet av andre.

Byttet dere barnehage og har det blitt noe bedre?

Tror du må regne med å høre mange kommentarer som ikke er av de mest gjennomtenkte som den du overhørte mht prioritering av den døve gutten. Din gutt har imidlertid krav på tilrettelagt opplæring gjennom hele barndommen, og utfordringen blir å finne ut av hvilken hjelp han har størst nytte av. Noen barn profiterer på å ikke alltid ha voksne altfor tett på seg - og utfordringen blir å sørge for at han får den hjelpen han skal ha for å utvikle seg optimalt innenfor de muligheter han har. Den andre utfordringen blir å hjelpe andre å se hans gode sider, slik at han blir inkludert i et miljø av mennesker som bryr seg om ham og liker ham!

Skolestart blir selvfølgelig den neste store milepælen, og forberedelsene bør starte laaaaang tid i forveien.

Jeg er ikke sikker på at dette med synlig og usynlig funksjonshemning kommer til å være problemet i det lange løp - og jeg tror heller ikke nødvendigvis ressurhensyn vil stå i fokus. Klarer dere å få fagfolk til å foreslå gode tiltak i god tid før de bør gjennomføres, kan dette gå bedre enn du frykter.

Uansett, lykke til fremover!

[rerun]

*Klem* til deg!

Har bare lyst til å si at det er lov å sørge når man innser at ens eget barn alltid vil være annerledes enn andre barn. Det er ikke enkelt!

Og det er trasig når du opplever at det er vanskelig for andre å forstå at ungen er annerledes, og vanskelig å prioritere i køen.

Du vil trenge en kombinasjon av vennlig apell og jernvilje for å få gjennom barnets rettmessige krav i systemet. La ikke andres uforstand stoppe deg, la dumme kommentarer prelle av, og fortsett kampen. Hent styrke fra alle kilder du kan!! Støtteforeninger, egenpleie, venner, alt det der. Og som sagt - gi deg sjøl lov til å sørge litt innimellom....

noen velmente ord fra

[Lillemus]

Trist at det er sånn. Det er sånn hos oss med hjertebarn også, i forhold til trygdekontoret i alle fall. Min sønn har en veldig sjelden diagnose som "ingen" har hørt om utenfor hjertemiljøer så da vi søkte hjelpestønad for en del år siden fikk vi først avslag. Flere vi kjente med barn med diagnose hvhs som lignet _veldig_ på det vår sønn hadde og som stort sett hadde akkurat de samme behovene fikk innvilget stønader "i hytt og gevær" virket det som. Vi fikk til slutt da, etter en lang kamp - som om man ikke har annet å bruke tid og krefter på.

Lykke til videre, Isbe! *Klem*

[amerikafareren]

Grunnen er nok først og fremst at man så tydelig har sett at døve som ikke får den opplæringen de har behov for faller så lett gjennom både faglig og sosialt.

Dessuten har samenes kamp for retten til sitt eget språk også hjulpet døve. Døve ser ikke først og fremst på seg selv som funksjonshemmet, men som en språklig minoritet.

Døvhet alene gir ingen rett til f.eks. spesialundervisning. Det eneste man, som døv, automatisk har krav på i barnehage/skole, er undervisning i og på sitt eget språk, tegnspråk.

"Grunnen er nok først og fremst at man så tydelig har sett at døve som ikke får den opplæringen de har behov for faller så lett gjennom både faglig og sosialt."

Dette gjelder alle grupper som trenger noe mere. Jeg kan aldri forstå hvorfor døve tror at de er en "annerledes" gruppe på dette viset. Jeg har ofte hørt dette fra døve før.

[Gjest togli]

"Grunnen er nok først og fremst at man så tydelig har sett at døve som ikke får den opplæringen de har behov for faller så lett gjennom både faglig og sosialt."

Dette gjelder alle grupper som trenger noe mere. Jeg kan aldri forstå hvorfor døve tror at de er en "annerledes" gruppe på dette viset. Jeg har ofte hørt dette fra døve før.

Jeg sier ikke at andre grupper funksjonshemmede ikke faller gjennom på samme måte som døve. Det jeg sier er at vi døve, etter nitid kamp, faktisk begynner å bli "sett".

Det blir for dumt å sette såkalt "svake" grupper opp mot hverandre. Man bør glede seg over ethvert framskritt alle gruppene har og ikke se den enes "vinning" som den amdres "tap".

Det er forsatt mye arbeid igjen før samfunnet er godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede, enten det gjelder døve eller "de andre".

Det viktigste for døve har nok først og fremst vært samfunnets gradvise aksept for norsk tegnspråk som et eget språk. Man føler seg undertrykket som menneske dersom ens eget morsmål blir sett på som mindreverdig.

[amerikafareren]

Jeg sier ikke at andre grupper funksjonshemmede ikke faller gjennom på samme måte som døve. Det jeg sier er at vi døve, etter nitid kamp, faktisk begynner å bli "sett".

Det blir for dumt å sette såkalt "svake" grupper opp mot hverandre. Man bør glede seg over ethvert framskritt alle gruppene har og ikke se den enes "vinning" som den amdres "tap".

Det er forsatt mye arbeid igjen før samfunnet er godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede, enten det gjelder døve eller "de andre".

Det viktigste for døve har nok først og fremst vært samfunnets gradvise aksept for norsk tegnspråk som et eget språk. Man føler seg undertrykket som menneske dersom ens eget morsmål blir sett på som mindreverdig.

Du har helt rett. Jeg prøver overhodet ikke å motarugmentere deg på noe som helst vis, men bare påpeke at jeg skulle ønske flere grupper skulle oppnå det samme som døve. Nå ser det ut som jeg er på vei inn i de døves gruppe.

Når det er sagt så synes jeg du har et viktig poeng når du snakker om morsmål, for da begynner du å nærme deg minoritetsgrupper og det er et touchy stoff nå om dagen.

[Gemini]

Jeg sier ikke at andre grupper funksjonshemmede ikke faller gjennom på samme måte som døve. Det jeg sier er at vi døve, etter nitid kamp, faktisk begynner å bli "sett".

Det blir for dumt å sette såkalt "svake" grupper opp mot hverandre. Man bør glede seg over ethvert framskritt alle gruppene har og ikke se den enes "vinning" som den amdres "tap".

Det er forsatt mye arbeid igjen før samfunnet er godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede, enten det gjelder døve eller "de andre".

Det viktigste for døve har nok først og fremst vært samfunnets gradvise aksept for norsk tegnspråk som et eget språk. Man føler seg undertrykket som menneske dersom ens eget morsmål blir sett på som mindreverdig.

En viktig faktor for at døve har oppnådd såpass mye, er vel at det er et sterkt samhold døve i mellom, et døvesamfunn i samfunnet, og at de fleste døve (?) har normale intellektuelle evner. Barn som isbe's, og svært mange andre barn og voksne med ulike funksjonshemninger har ikke mulighet til å stå på krava sjøl på samme måte, og har heller ikke noen enhetlig felles arena for å fronte sine saker. Særlig ikke de som har en funksjonshemning som går på mentale evner og/eller adferdsavvik.

All ære for dere døve for alt som er oppnådd! Men bare så synd at det i det hele tatt skal være nødvendig å kjempe så hardt. Foreldre til (sterkt) funksjonshemmede barn har ofte nok med å få hverdagen til å gå rundt, og har rett og slett ikke kapasitet til å hele tiden stå på og slåss mot et tungrodd system.

Og da når man ikke får på langt nær det man har krav på etter loven, så er det ille...

[Gjest togli]

Du har helt rett. Jeg prøver overhodet ikke å motarugmentere deg på noe som helst vis, men bare påpeke at jeg skulle ønske flere grupper skulle oppnå det samme som døve. Nå ser det ut som jeg er på vei inn i de døves gruppe.

Når det er sagt så synes jeg du har et viktig poeng når du snakker om morsmål, for da begynner du å nærme deg minoritetsgrupper og det er et touchy stoff nå om dagen.

Godt å høre :-)

Jeg har litt kort lunte når det gjelder døvesaken skjønner du *hehe*

Det blir mer og mer vanlig å se på oss som en språklig minoritet og det er jo fint. Det er ikke så mange av oss som trenger spesialpedagogisk oppfølging når vi kan få ting på vårt eget språk. Hodet og kroppen funker som det skal (vel, øra er ikke særlig tess da, men ;-))

[Gjest togli]

En viktig faktor for at døve har oppnådd såpass mye, er vel at det er et sterkt samhold døve i mellom, et døvesamfunn i samfunnet, og at de fleste døve (?) har normale intellektuelle evner. Barn som isbe's, og svært mange andre barn og voksne med ulike funksjonshemninger har ikke mulighet til å stå på krava sjøl på samme måte, og har heller ikke noen enhetlig felles arena for å fronte sine saker. Særlig ikke de som har en funksjonshemning som går på mentale evner og/eller adferdsavvik.

All ære for dere døve for alt som er oppnådd! Men bare så synd at det i det hele tatt skal være nødvendig å kjempe så hardt. Foreldre til (sterkt) funksjonshemmede barn har ofte nok med å få hverdagen til å gå rundt, og har rett og slett ikke kapasitet til å hele tiden stå på og slåss mot et tungrodd system.

Og da når man ikke får på langt nær det man har krav på etter loven, så er det ille...

Dette er jeg helt enig med deg i!

Det er synd at man må kjempe så sterkt for å bli hørt :-(