Ikke barnerom= ikke barn?

[simeho]

Ble veldig glad da de ringte fra bv i dag og satt opp de første møtene i mai (1 mnd tidligere enn estimert)

Så kom vi inn på dette med hjemmebesøk, og da sa hun at de skal jo egentli bare sjekke om det er eget rom til barnet.

Vel, vår situasjon er den at jeg er ferdig med studiene nå i mai. Så er jeg arbeidssøkende. Og når jeg har fått jobb, skal vi kjøpe hus.

Vi leier nå et hus med tre soverom, og har min manns to barn boende hos oss annenhver uke. De har hvert sitt rom.

Det hørtes ut som om vi ikke kan sette i gang før "alt er på plass". Noen som har erfaringer? Vi har hele tiden tenkt at vi rekker jo uansett å kjøpe hus før barnet kommer, det tar tross alt lang tid dette her...

Det jeg er urolig for nå er at hun kan skrive vår sosialrapport men at den ikke sendes bufetat (bv-dama sa ca. :"vi vil ikke anbefale dere hvis du ikke har jobb slik at alt ligger til rette for å kjøpe hus") før jeg har jobb. Da tar dette i allefall lang tid!

Kjenner jeg har satt på bremsene litt nå, kanskje til og med handbrekket også litt....

SUKK!

Noen som har erfaringer?

[fresh air]

Jeg forstår at du er litt stresset! Men jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette bør gå bra.

Det er ikke noe krav om å eie hus når man adopterer. Vi leide leilighet da jeg - skjelvende og i 100 - snakket med det som den gang het SUAK (nå BUF etat) første gang. Der fikk jeg opplyst at det var helt i orden å leie (dette med å eie er jo på mange måter et særnorsk fenomen!!), såfremt det var OK for et barn å bo der.

Vi kjøpte huset vårt mens vi var i gang med barnevernet ved første adopsjon. Da hadde vi hjemmebesøket i leiligheten. Vi holdt på å pusse opp huset og spurte om de ønsket å se det, men det mente de var unødvendig. (Saksbehandleren er selv vokst opp i samme boligområde).

Når det gjelder det du skriver om soverom: Jeg så et spørsmål som dreide seg om antall soverom på Verdens Barns spørreside for en stund siden. Svaret var enkelt og greit: "Det er den totale omsorgsevnen som skal vurderes, ikke antall soverom i huset."

Når det gjelder det med at du ikke har jobb ennå, går det nok greit hvis mannen din har en sikker og OK betalt jobb. (I mange av samarbeidslandene er jo det det normale at barene mannen har inntektsgivende arbeid!!) Fortell barnevernet noe om mulighetene dine for å få jobb.Tenk også litt over hva slags økonomi dere vil få om det skulle dra litt ut for deg å få arbeid.

Hvis alt ellers er i orden, tror jeg ting bør gå bra.- Lykke til!!

[jonia]

For det første: Det er ikke barnevernet som godkjenner dere. Det er det Bufetat som gjør. Barnevernet skriver en rapport der de anbefaler/ikke anbefaler dere.

Selvsagt vil det ha mye å si hva barnevernet skriver i sin rapport.

Å henge seg helt opp i antall rom, virker dat helt merkelig.

Vi hadde heller ikke barnerom da vi søkte, men hadde påbyggingsplaner. Det var ingen som helst problemer rundt det.

Å investere i utdannelse nå, vil jo komme deres framtidige barn til gode.

Hvis mannen din har inntekt dere kan leve av, og økonomien ellers er i orden, skal ikke nåværende studiere være noe hinder.

[Gjest KinaKinaKina]

Jeg tror det kommer til å gå helt fint. bare sett i gang prosessen, så går det seg til ))

[Gjest chinamom]

Kjære dere, slapp av det går nok sikkert bra.

Det som betyr noe er deres samlede omsorgsevne!

Har din mann jobb? Hvis han kan forsørge dere - spiller det ingen rolle om du er student, arbeidsledig, eller hjemme med barn!

Ad. antall soverom: Det er ikke behov for et soverom pr. barn. Vi er godkjent for ad. nr. 3 - og har "bare" 3 soverom. Dette var aldri et tema fra bv side. Barn har da aldri hatt noe problem med å dele rom. Vi nevnte at vi vurderte å bytte til større hus når barna ble større og har mer behov for eget rom.

Dere kan derfor søke utfra dagens situasjon - og det kan stå at når du er i jobb vurderer dere å bytte til større bolig. Og det er greitt for BUfetat.

Lykke til!

[step]

Dette hørtes litt rart ut, det står ikke noe sted i adopsjonsmaterialet om det du har hørt fra BV så dette går sikkert helt fint. For din egen del kan det kanskje være et tips at du kan skaffe deg full oversikt over alle regler som gjelder for adopsjon på dep.no. Barne og familiedep. har såvidt jeg husker lagt ut alt på sine sider. Jeg har hatt stort utbytte av å lese den "veiledning til undersøkelse av adoptivhjem" e.l. som alle BV skal jobbe etter. Stå på og lykke til med adopsjonsprosessen. Klem fra

[Gjest altfor strengt]

Jeg ble godkjent som ENSLIG til og med, selv om jeg leide og ikke eide! Det BUFetat ser på, er at dere har et stabilt boforhold (feks har bodd der lenge eller har lang kontrakt), ikke at dere eier det.

Jeg kjenner en annen enslig som ble godkjent, som ikke hadde eget rom til barnet.

Du kan jo referer dette til dem.

Jeg mener, hvis de er ekstra "strenge" med enslige, da skulle det vel kunne godta en slik bosituasjon hos et par?

Jeg syns det virker som om sosialarbeideren deres ikke har helt peiling på kravene. Var jeg dere, ville jeg ringe BUFetat og spørre om de tingene dere lurer på, og hva slags krav de setter, og så bringe svarene videre til barnevernet. (Men antakelig svarer bare BUFetat at de "ser på helhetsbildet")

[Gjest en annen interessert]

Dette hørtes litt rart ut, det står ikke noe sted i adopsjonsmaterialet om det du har hørt fra BV så dette går sikkert helt fint. For din egen del kan det kanskje være et tips at du kan skaffe deg full oversikt over alle regler som gjelder for adopsjon på dep.no. Barne og familiedep. har såvidt jeg husker lagt ut alt på sine sider. Jeg har hatt stort utbytte av å lese den "veiledning til undersøkelse av adoptivhjem" e.l. som alle BV skal jobbe etter. Stå på og lykke til med adopsjonsprosessen. Klem fra

Har lett på departementets sider, men finner ikke de retningslinjene du skriver om?

[step]

Har lett på departementets sider, men finner ikke de retningslinjene du skriver om?

Jeg kan ikke det med å sette opp adressen her slik at du kan trykke deg rett på stedet det står, så jeg prøver å forklare med ord : På forsiden til barne og likest.dep er det en spalte til venstre, gå inn på Dokumenter og deretter på Regelverk og så på Rundskriv. Et godt stykke nedover listen med rundskriv kommer du til Q-0972 "Rundskriv om utenlandsadopsjon med retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem." Dette er et rundskriv som er "pensum" for alle i BV som jobber med adopsjon og veldig nyttig for oss som adopterer.

[Nabina]

Hei på deg,

jeg husker godt da jeg var der du er nå, vi hang oss opp i forskjellige ting som vi trodde skulle bli negativt i vår samtale med barnevernet. Bla annet vi visste ikke hva vi skulle si når spørsmålet kom om hvorfor vi ønsket å adoptere. Vi tenkte også og lette etter gode akseptable svar. Men sannheten er vel heller at man skal slappe av å være seg selv, det er den ekte varen man kommer lengst med. Vi har ennå ikke barnerom til vår datter som er tre år, men så vil hun heller ikke ligge på eget rom. Vi skal bygge et rom iløpet av sommeren, men regner ikke med at hun flytter ut av vår seng før hun starter på skolen. Hun elsker å ligge i vannsengen vår. Så jeg tror ikke det med eget rom er noe å bekymre seg for i det hele tatt.

[trompet]

Hei på deg,

jeg husker godt da jeg var der du er nå, vi hang oss opp i forskjellige ting som vi trodde skulle bli negativt i vår samtale med barnevernet. Bla annet vi visste ikke hva vi skulle si når spørsmålet kom om hvorfor vi ønsket å adoptere. Vi tenkte også og lette etter gode akseptable svar. Men sannheten er vel heller at man skal slappe av å være seg selv, det er den ekte varen man kommer lengst med. Vi har ennå ikke barnerom til vår datter som er tre år, men så vil hun heller ikke ligge på eget rom. Vi skal bygge et rom iløpet av sommeren, men regner ikke med at hun flytter ut av vår seng før hun starter på skolen. Hun elsker å ligge i vannsengen vår. Så jeg tror ikke det med eget rom er noe å bekymre seg for i det hele tatt.

Det er vel ikke noe som man må ha det? Spørs selvfølgelig hvor stort barnet er ved tildeling . Noen er jo så store at det ville vært feil å ikke ha eget rom. Å ang. små barn så blir de jo i første omgang vandt til at de

nye foreldrene ligger på samme rom som dem på hotell osv.Å det kan ta tid å få dem trygge hjemme med eget rom . For mange forandringer på kort tid.. (Dett er bare en tanke ang eget rom til barna).

[flora]

Jøss, jeg var da student uten jobb og inntekt da vi startet vår første adopsjon. Vi hadde dog hus med eget rom til barnet, men ang jobb så sa jeg at jeg kom til å søke jobb så snart jeg var ferdig med utdanninga. Min mann hadde jobb og så vidt jeg vet er det vel ofte det de ser på i de andre landene, at mannen er i jobb. Dere skal jo kjøpe hus, og siden det ligger i planene må de jo bare stole på det. Det er jo mange barn som ikke har eget rom, og jeg tror ikke de har noen fare av den grunn. Håper at dere får sette i gang prosessen, lykke til!

[Gjest altfor strengt]

Hvis hun i barnevernet tror hun skal sjekke at barnet har sitt eget rom, blander hun nok sammen med godkjenning av fosterforeldre. Såvidt jeg vet kreves dette ved fosterbarn. Men det kreves ikke for å bli adoptivforeldre!

[simeho]

Jeg forstår at du er litt stresset! Men jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette bør gå bra.

Det er ikke noe krav om å eie hus når man adopterer. Vi leide leilighet da jeg - skjelvende og i 100 - snakket med det som den gang het SUAK (nå BUF etat) første gang. Der fikk jeg opplyst at det var helt i orden å leie (dette med å eie er jo på mange måter et særnorsk fenomen!!), såfremt det var OK for et barn å bo der.

Vi kjøpte huset vårt mens vi var i gang med barnevernet ved første adopsjon. Da hadde vi hjemmebesøket i leiligheten. Vi holdt på å pusse opp huset og spurte om de ønsket å se det, men det mente de var unødvendig. (Saksbehandleren er selv vokst opp i samme boligområde).

Når det gjelder det du skriver om soverom: Jeg så et spørsmål som dreide seg om antall soverom på Verdens Barns spørreside for en stund siden. Svaret var enkelt og greit: "Det er den totale omsorgsevnen som skal vurderes, ikke antall soverom i huset."

Når det gjelder det med at du ikke har jobb ennå, går det nok greit hvis mannen din har en sikker og OK betalt jobb. (I mange av samarbeidslandene er jo det det normale at barene mannen har inntektsgivende arbeid!!) Fortell barnevernet noe om mulighetene dine for å få jobb.Tenk også litt over hva slags økonomi dere vil få om det skulle dra litt ut for deg å få arbeid.

Hvis alt ellers er i orden, tror jeg ting bør gå bra.- Lykke til!!

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg er ikke der at jeg tenker på alle mulige ting som kan "gå galt" og er stresset pga møtene. Jeg forholder meg til det hun sa på telefonen. Hun presiserte veldig dette med eget rom til barnet. nå har vi et ønske om godkjenning opp til 5 år, men jeg sa til henne at vi tenkte først at et barn på 0-2 år i de fleste tilfeller sover i ei seng på foreldrenes rom (tror jeg da). Men da sa hun at det ikke spilte noen rolle hva vi tenkte og følte. Dette var ikke regler som hun hadde satt men sånn var det.

Jeg vet at vi ikke må eie hus, for all del! Men planen er altså å kjøpe et større hus når jeg får meg jobb.

Generelt bryr de seg ikke om dette med at mor ikke jobber, helt enig i at giverlandene faktisk kan se på det som positivt. Grunnen til at dette blir veldig viktig for oss og kanskje altså avgjørende, er at vi forståelig nok ikke har kapasitet til å betale på et stort huslån med bare mannen min sin inntekt. Han kan forsørge oss nå som vi leier billig, men altså ikke om vi skifter hus.

Huff, dette ble rotete. Takk for at dere har brukt tid på å svare meg!

Jeg ser optimistisk på prosessen videre:)

[simeho]

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg er ikke der at jeg tenker på alle mulige ting som kan "gå galt" og er stresset pga møtene. Jeg forholder meg til det hun sa på telefonen. Hun presiserte veldig dette med eget rom til barnet. nå har vi et ønske om godkjenning opp til 5 år, men jeg sa til henne at vi tenkte først at et barn på 0-2 år i de fleste tilfeller sover i ei seng på foreldrenes rom (tror jeg da). Men da sa hun at det ikke spilte noen rolle hva vi tenkte og følte. Dette var ikke regler som hun hadde satt men sånn var det.

Jeg vet at vi ikke må eie hus, for all del! Men planen er altså å kjøpe et større hus når jeg får meg jobb.

Generelt bryr de seg ikke om dette med at mor ikke jobber, helt enig i at giverlandene faktisk kan se på det som positivt. Grunnen til at dette blir veldig viktig for oss og kanskje altså avgjørende, er at vi forståelig nok ikke har kapasitet til å betale på et stort huslån med bare mannen min sin inntekt. Han kan forsørge oss nå som vi leier billig, men altså ikke om vi skifter hus.

Huff, dette ble rotete. Takk for at dere har brukt tid på å svare meg!

Jeg ser optimistisk på prosessen videre:)

Har nettopp lest i veiledningen som bv bruker ved utredelse. der står det helt tydelig at det ikke stilles spesielle krav til boforhold. Man skal se på areal og lekemuliheter. Det sto til og med at man måtte være forberedt på at barnet ikke ville ønske å sove på eget rom.

Så det så! Hah!!!

Men, vil ikke akkurat krangel med bv-dama heller da... Får prøve å la være å ta det opp før hjemmebesøket....

[Gjest anonym adoptant]

Uff så mange uvitende og tåpelige mennesker som skal godkjenne oss...

Tror ikke h*n har peiling på hva h*n driver med.

[simeho]

Uff så mange uvitende og tåpelige mennesker som skal godkjenne oss...

Tror ikke h*n har peiling på hva h*n driver med.

Det er jo ikke de som skal godkjenne oss da.Hun vet nok absolutt hva hun driver med. Her er det eget adopsjonskontor og de jobber bare med adopsjonssaker. Jeg var difinitivt ikke ute etter å rakke ned på dama fra barnevernet.Tror dette kommer til å gå bra, men hun var ganske påståelig. Kryss heller fingrene for at jeg får jobb så vi kan komme oss inn i større hus:) Kanskje jeg til og med vet noe om jobb før vi har avsluttet møtene med bv. Håper,håper,håper!

[Gjest anonym adoptant]

Det er jo ikke de som skal godkjenne oss da.Hun vet nok absolutt hva hun driver med. Her er det eget adopsjonskontor og de jobber bare med adopsjonssaker. Jeg var difinitivt ikke ute etter å rakke ned på dama fra barnevernet.Tror dette kommer til å gå bra, men hun var ganske påståelig. Kryss heller fingrene for at jeg får jobb så vi kan komme oss inn i større hus:) Kanskje jeg til og med vet noe om jobb før vi har avsluttet møtene med bv. Håper,håper,håper!

Det er ikke barnevernet eller sosialkontoret som skal godkjenne dere. De skal bare skrive rapport, og nei, jeg tror fortsatt ikke hun vet hva hun snakker om...