Har motatt behandlig

[Gjest Miriamma]

gjennom psykolog i 4 år. Vi skal adoptere fra Kina. Er ferdigbehandlet nå. Hvor negativt kommer dette til å bli for sosialrapporten? Er Kina strenge på slike " vedheng " man har med seg ?

Skal ha samtale om helse ved neste hjemmebesøk, og da blir vel dette er tema. Jeg har jobbet så mye med meg selv de siste 4 årene, at jeg ikke gidder sitter der å forsvare at jeg har vært modig nok til å ta tak i livet mitt.

[jonia]

Jeg gikk til behandling hos psykolog i 1-2 år for litt over 10 år siden.

Det ble ikke så mye om og men rundt det. Jeg følte meg på ingen måte i noen forsvarsposisjon. Det ble mer informasjon rundt det.

Jeg brukte det som et bevis på at jeg oppsøker hjelp i tide.

Det er jo mange år siden jeg var til behandling. Det blir kanskje noe annet når det er nylig.

Man må absolutt regne med at det kommer opp, men det betyr ikke at du må forklare alt rundt det du har vært til behandling for.

Tenk ut noen formuleringer på forhånd. Kanskje ta kontakt med psykologen du var til behandling hos, for å få noen tips om formulering.

Kanskje innhente uttalelse derfra først som sist?

Prøv å ta styringen på å omtale behandlingen. Hvis barnevernet må spørre mye, kan du fort komme i forsvar. Det er ikke noe særlig god følelse.

Selvsagt må du regne med spørsmål, men forteller du av deg selv, har du mer styringen.

[nanchang]

Det er vel heller SUAK som kan henge seg opp i dette. Du bør ha en "ferdigattest" fra psykologen du gikk til, der det liksom står at du er psykisk frisk, eller noe sånt.

Det måtte mannen min skaffe da vi var i gang med nr 1.

[nanchang]

Det er vel heller SUAK som kan henge seg opp i dette. Du bør ha en "ferdigattest" fra psykologen du gikk til, der det liksom står at du er psykisk frisk, eller noe sånt.

Det måtte mannen min skaffe da vi var i gang med nr 1.

Mente vel BufEtat - lenge siden det het SUAK.

[Gjest Miriamma]

Jeg gikk til behandling hos psykolog i 1-2 år for litt over 10 år siden.

Det ble ikke så mye om og men rundt det. Jeg følte meg på ingen måte i noen forsvarsposisjon. Det ble mer informasjon rundt det.

Jeg brukte det som et bevis på at jeg oppsøker hjelp i tide.

Det er jo mange år siden jeg var til behandling. Det blir kanskje noe annet når det er nylig.

Man må absolutt regne med at det kommer opp, men det betyr ikke at du må forklare alt rundt det du har vært til behandling for.

Tenk ut noen formuleringer på forhånd. Kanskje ta kontakt med psykologen du var til behandling hos, for å få noen tips om formulering.

Kanskje innhente uttalelse derfra først som sist?

Prøv å ta styringen på å omtale behandlingen. Hvis barnevernet må spørre mye, kan du fort komme i forsvar. Det er ikke noe særlig god følelse.

Selvsagt må du regne med spørsmål, men forteller du av deg selv, har du mer styringen.

Jeg har allerede innhentet rapport fra psykolog.Og den har barnvernet fått.

[Gjest Må det fram?]

Jeg gikk til behandling hos psykolog i 1-2 år for litt over 10 år siden.

Det ble ikke så mye om og men rundt det. Jeg følte meg på ingen måte i noen forsvarsposisjon. Det ble mer informasjon rundt det.

Jeg brukte det som et bevis på at jeg oppsøker hjelp i tide.

Det er jo mange år siden jeg var til behandling. Det blir kanskje noe annet når det er nylig.

Man må absolutt regne med at det kommer opp, men det betyr ikke at du må forklare alt rundt det du har vært til behandling for.

Tenk ut noen formuleringer på forhånd. Kanskje ta kontakt med psykologen du var til behandling hos, for å få noen tips om formulering.

Kanskje innhente uttalelse derfra først som sist?

Prøv å ta styringen på å omtale behandlingen. Hvis barnevernet må spørre mye, kan du fort komme i forsvar. Det er ikke noe særlig god følelse.

Selvsagt må du regne med spørsmål, men forteller du av deg selv, har du mer styringen.

Jeg er bare nysgjerrig, hvordan kommer det opp? Hvis jeg ikke nevner det for min lege eller barnevernet, vil de kunne finne opplysninger om psykologbehandling uansett? Jeg gikk også til psykolog for 10 år siden, det var ikke henvist via lege, jeg var student og var ikke sykmeldt eller forsinket i studier. Vil det kunne dukke opp uansett? jeg fikk medisin, så det var en psykiater innom en gang og skrev resepten. Jeg har jo sikkert en journal hos denne psykologitjenesten, men vil den dukke opp hvis jeg ikke forteller det?

Vi skal kanskje adoptere om noen år, jeg bare lurer på om alt slikt MÅ analyseres og kommenteres. Jeg husker knapt navnet på psykologen min og hele tjenesten er omorganisert mange ganger siden den gang, ser for meg at å få en sluttattest kan bli mye styr.

Hvis jeg diskuterer dette med nåværende lege, kan hun da velge å ikke skrive noe om det i attesten?

[jonia]

Jeg er bare nysgjerrig, hvordan kommer det opp? Hvis jeg ikke nevner det for min lege eller barnevernet, vil de kunne finne opplysninger om psykologbehandling uansett? Jeg gikk også til psykolog for 10 år siden, det var ikke henvist via lege, jeg var student og var ikke sykmeldt eller forsinket i studier. Vil det kunne dukke opp uansett? jeg fikk medisin, så det var en psykiater innom en gang og skrev resepten. Jeg har jo sikkert en journal hos denne psykologitjenesten, men vil den dukke opp hvis jeg ikke forteller det?

Vi skal kanskje adoptere om noen år, jeg bare lurer på om alt slikt MÅ analyseres og kommenteres. Jeg husker knapt navnet på psykologen min og hele tjenesten er omorganisert mange ganger siden den gang, ser for meg at å få en sluttattest kan bli mye styr.

Hvis jeg diskuterer dette med nåværende lege, kan hun da velge å ikke skrive noe om det i attesten?

I ditt tilfelle er det lett å bare la være å si noe om det. Det ville det også vært i mitt tilfelle.

Det er et skjema man skal fylle ut for egenerklæring om helse. Der er et noen punktene om man har vært hos spesialist, mottatt behandling osv. Da kan man velge å være ærlig om ALT. Man kan også velge å ikke opplyse om alt.

Det er en vurderingssak.

Er du uheldig, møter du barnevernsarbeidere som utreder 10-15 år gamle hendelser i stedet for nåværende omsorgsevne.

Jeg har ikke hatt noe problematisk rundt utredningen pga dette, men vet at andre har hatt det med helt vanlige sykehistorier(og andre hendelser) som er mange år gamle.

På det nevnte skjemaet underskriver man også på at Bufetat kan innhente opplysnigner fra leger hvis de mener det er nødvendig. Har ikke hørt om at det har blitt gjort.

Gamle saker der man har vært hos psykolog noen ganger er vanskelige å finne ut av, vil jeg tro. Sykehusinnleggelser er nok lettere, iallfall hvis det er av nyere dato.

[Gjest Må det fram?]

I ditt tilfelle er det lett å bare la være å si noe om det. Det ville det også vært i mitt tilfelle.

Det er et skjema man skal fylle ut for egenerklæring om helse. Der er et noen punktene om man har vært hos spesialist, mottatt behandling osv. Da kan man velge å være ærlig om ALT. Man kan også velge å ikke opplyse om alt.

Det er en vurderingssak.

Er du uheldig, møter du barnevernsarbeidere som utreder 10-15 år gamle hendelser i stedet for nåværende omsorgsevne.

Jeg har ikke hatt noe problematisk rundt utredningen pga dette, men vet at andre har hatt det med helt vanlige sykehistorier(og andre hendelser) som er mange år gamle.

På det nevnte skjemaet underskriver man også på at Bufetat kan innhente opplysnigner fra leger hvis de mener det er nødvendig. Har ikke hørt om at det har blitt gjort.

Gamle saker der man har vært hos psykolog noen ganger er vanskelige å finne ut av, vil jeg tro. Sykehusinnleggelser er nok lettere, iallfall hvis det er av nyere dato.

Takk for svar. Tenker jeg vil nevne det for legen min jeg, når vi kommer så langt. Så hører jeg hva hun sier og om hun syns det er relevant.

[jonia]

Takk for svar. Tenker jeg vil nevne det for legen min jeg, når vi kommer så langt. Så hører jeg hva hun sier og om hun syns det er relevant.

Jeg nevnte det også for legen min. Han mente at slike gamle saker ikke var noe å nevne, så lenge jeg fremstår som frisk nå.

Jeg må presisere at jeg mener det er viktig å være ærlig. Men man må også se situasjonen an, og være bevisst hva man selv vektlegger under utredningen.