Flere som er sånn?

[Gjest mamma'n hans]

Jeg har altså barn med adhd. Og som er veldig fysisk av seg, god til å spille fotball og turn er populært. Så da er vel alt i sin skjønneste orden?

Nei! For så får jeg ham i tur og orden inn i turn eller fotball, og så er alt fryd og gammen. Morsomt, er det, også. Noen uker. Så blir det gradvis den samme kampen hver gang vi skal avsted - nei, vil ikke, vil gjøre noe annet. Nekter.

Det er en kamp og en tvang å få ham avgårde til det han i utgangspunktet selv vil og brenner for! Han vil 6 dager i uka, unntatt akkurat den dagen han har fotball/turn. Da vil han _ikke_! Da vil han heller ut og leke i parken med klassekameratene som ikke spiller fotball, i stedet for å trene med de andre klassekameratene som sparker på samme lag som ham.

Nå er det blitt så stor kamp at jeg vurderer la ham slutte, rett og slett. Skulking er jo ikke noe jeg vil gjøre ham vant til, og trenere etc. vil jo også helst vite om han kommer eller ikke.

Er dette vanlig? At de sier nei, nei, nei til det meste, også det de egentlig liker og til og med har talent for?

Og bør jeg tvinge ham, eller la ham få gjøre det han helst vil - leke i gata eller det som faller ham inn der og da, i stedet for å få ham avgårde på organiserte aktiviteter.

Og til slutt - er dette et signal om at ham kanskje merker at han ikke forstår alle spillereglene, begynner falle utenfor, at alt ikke er bare lek, lenger? Er det i så fall klokest å fortsette å presse ham, eller å la ham slippe regler på fritida...jeg bare spør...

[Gjest lillmoi]

Ikke tving han. Men jeg skjønte ikke helt hva du mente med at han ikke vil når det er kamp? altså når det er skikkelig kamp, ikke trening? eller vil han ikke på trening heller?

Jeg er voksen med ADHD... Har vært en liten stund lærer og ble da satt til å ta meg av ADHD barna fordi jeg får god kontakt med de og jeg vet hva man skal gjøre og ikke gjøre med de barna. De hører på meg.

www.aikios.net/adhd.htm

[kallirhoe]

Hei, jeg er 23 år og har altså også ADHD og jeg gjør noe av det samme som ditt barn. Jeg er selvfølgelig i en annen situasjon men følger det samme mønstret.

Jeg kan gå på universitetet og gjøre alt jeg skal hver dag i to dager og så klarer jeg rett og slett ikke å få til noe som helst de neste tre dagene og slik går ukene men ingen av dem er like:)

Jeg tror det rett og slett handler om problemer med å være konsekvent. Jeg har ingen god forklaring på dette, men jeg har etterhvert som jeg har blitt eldre utviklet noen teknikker for å holde meg innenfor. Jeg vet at min bror som også har ADHD fungerer på samme måte.

Når det gjelder barnet ditt så tror jeg at du bare må fortsette å oppmuntre ham/henne og kanskje til tider akseptere at det finnes noen logiske brister i oppførselen hans.

mvh

[Gjest mamma'n hans]

Hei, jeg er 23 år og har altså også ADHD og jeg gjør noe av det samme som ditt barn. Jeg er selvfølgelig i en annen situasjon men følger det samme mønstret.

Jeg kan gå på universitetet og gjøre alt jeg skal hver dag i to dager og så klarer jeg rett og slett ikke å få til noe som helst de neste tre dagene og slik går ukene men ingen av dem er like:)

Jeg tror det rett og slett handler om problemer med å være konsekvent. Jeg har ingen god forklaring på dette, men jeg har etterhvert som jeg har blitt eldre utviklet noen teknikker for å holde meg innenfor. Jeg vet at min bror som også har ADHD fungerer på samme måte.

Når det gjelder barnet ditt så tror jeg at du bare må fortsette å oppmuntre ham/henne og kanskje til tider akseptere at det finnes noen logiske brister i oppførselen hans.

mvh

Takk skal du ha for innspillet ditt. Jeg synes nok mitt barn ligner på deg og tror nok at dere har noe av den samme oppførselen.

Takk for den siste kommentaren om å godta oppførselen hans og være klar over at det kan være logiske brister av og til! Jeg er jo så glad i ham, men av og til blir jeg frustrert, ja...

Samtidig må jeg jo si at jeg etterhvert kjenner mange med adhd og har jo oppdaget hvor berikende venner og kjente de er!

[kallirhoe]

Takk skal du ha for innspillet ditt. Jeg synes nok mitt barn ligner på deg og tror nok at dere har noe av den samme oppførselen.

Takk for den siste kommentaren om å godta oppførselen hans og være klar over at det kan være logiske brister av og til! Jeg er jo så glad i ham, men av og til blir jeg frustrert, ja...

Samtidig må jeg jo si at jeg etterhvert kjenner mange med adhd og har jo oppdaget hvor berikende venner og kjente de er!

Jeg er glad for at du syntes innlegget var nyttig. Vet alt om hvor lett det er å bli frustrert, har vokst opp med en yngre bror med adhd. Det har virkelig vært en prøvelse til tider. Men til gjengjeld er han den personen jeg er aller mest gla i i hele verden og antageligvis er han den som trenger det mest:)

mvh

[Onsdag1365380628]

Ikke tving han. Men jeg skjønte ikke helt hva du mente med at han ikke vil når det er kamp? altså når det er skikkelig kamp, ikke trening? eller vil han ikke på trening heller?

Jeg er voksen med ADHD... Har vært en liten stund lærer og ble da satt til å ta meg av ADHD barna fordi jeg får god kontakt med de og jeg vet hva man skal gjøre og ikke gjøre med de barna. De hører på meg.

www.aikios.net/adhd.htm

er som du beskriver.

Veldig interessert-for så å ikke orke følge opp. Han er ti år og fotball har alltid vært det store. Plutselig kan han nekte å være med på kamp eller trening, uten spesiell grunn. Vi lar det være greit-regner med det følger ADHD. Har selv diagnosen og dagene er ikke like.Noen dager vil jeg mye-andre dager kunne jeg ikke tenke meg å det samme. Men jeg tror det er lurt å ikke presse han.