3 barn - hva får dere gjort?

[Gjest collett]

Vi foreldre kan stadig lese gode råd om hvordan vi skal oppdra og forholde oss til våre barn.

Vi skal lytte, finne på ting sammen med dem, delta i leken, ha lesestund hver dag, la barnet delta i dagligdagse gjøremål. Vi skal være konsekvente og gjennomtenkte i våre "sanksjoner", vi skal jobbe systematisk med å rose positiv oppførsel og dermed på en pedagogisk måte få bukt med problematferd.

Barneoppdragelse er blitt en hel "vitenskap" i seg selv.

Jeg er oppriktig interessert i å gjøre en så god jobb med barna mine som overhodet mulig, men hvordan får man alt dette til når man har flere??? Jeg har konstant dårlig samvittighet for dem alle sammen.

Lesestund hver dag? Hvordan få til det når man har 3 barn i ulik alder? Hvordan få tid til "den gode samtalen" med hvert enkelt barn? Hvordan klare å være konsekvent og gjennomtenkt i alt man gjør når man har 3 stykker som krever din oppmerksomhet?

Jeg vet at man ikke trenger å klare alt dette for å være en god forelder. Men noen ganger blir jeg overveldet av oppgaven det er å ha flere små barn samtidig...

Så hvis noen har noen gode råd i forhold til hvordan dere organiserer livet med mange barn, så kom gjerne med dem!

Satser på at gleden ved å ha søsken veier opp for det barna mister av pedagogisk oppfølging til enhver tid;)

[Gjest AveM]

Det du beskrev er jo det ideelle - noe vi alle ønsker å gjennomføre, men som ingen klarer. Og så går vi med dårlig samvittighet. Uff - det har jeg ofte!

Jeg pleier å ta en av dem med i badekaret. Det byttes selvsagt på hvem som er med. Disse stundene er gull verdt for både meg og barna. Ingen fjernsyn, søsken eller telefoner til å forstyrre.

Det samme gjelder senter-tur med shopping og kafè. Da er det bare meg og det ene barnet, og vi koser oss gløgg.

Sånn ellers prøver jeg å dra dem med i middagslaging og husarbeid slik at de føler at de er med på teamarbeid. Da føler de seg nyttig.

Det er ikke enkelt. Uansett hva man gjør skulle man gjort det mye bedre.. Sånn føles det av og til.

[Gjest collett]

Det du beskrev er jo det ideelle - noe vi alle ønsker å gjennomføre, men som ingen klarer. Og så går vi med dårlig samvittighet. Uff - det har jeg ofte!

Jeg pleier å ta en av dem med i badekaret. Det byttes selvsagt på hvem som er med. Disse stundene er gull verdt for både meg og barna. Ingen fjernsyn, søsken eller telefoner til å forstyrre.

Det samme gjelder senter-tur med shopping og kafè. Da er det bare meg og det ene barnet, og vi koser oss gløgg.

Sånn ellers prøver jeg å dra dem med i middagslaging og husarbeid slik at de føler at de er med på teamarbeid. Da føler de seg nyttig.

Det er ikke enkelt. Uansett hva man gjør skulle man gjort det mye bedre.. Sånn føles det av og til.

Har tenkt på det å ta dem med på ting hver for seg. Men synes det er vanskelig å forklare for de andre hvis det er bare den ene som får være med på bytur, kino el.l. Føler liksom alltid at det blir "urettferdig"....

[forsytia]

Vi vil aldri rekke alt vi ønsker om vi har ett eller flere barn. Hva som prioriteres er ett stort spørsmål og ikke alltid strekker en til.

Lesestund med legging kan går fint på 10-20 min. Det blir under en time. Det kan være mye kosligere enn å legge en umulius som krangler i 1,5 time.

Vi trenger heller ikke å delta aktivt i lek når barna vokser. Ofte synes de minste det er mye mer stas med storsøsken.

Det viktigste er å ha tid med oss når det ønsker det eller de trenger det.

Det er også viktig at vi ser på dem som enkelt barn med ulike behov. Noen trenger mye kos, bli lest for osv. Men det må balanseres slik at det ikke er særbehandling.

Det er veldig koslig med flere barn. Lykke til med flere.

[Gjest KariKruskakli]

Vi følger ingen oppskrift. Bare magefølelsen.

Vi er ganske flinke på noe og dårlig på andre ting.

Vi er gode på å ta med ungene ut i naturen begge to, men mannen min er aller flinkest der. Jeg tror jeg tør å si at vi er over gjennomsnittlig flinke på det området.

Vi er flinke til å rose. Spesielt jeg, synes jeg selv:)

Jeg er flink til å følge opp skolearbeid. Mannen min stryrer med for mye annet, men trør til innimellom.

Det samme gjelder fritidsaktivitetene.

Koser med dem gjør vi begge. Spesielt minstemor får mye oppmerksomhet. Hun er jo attpåklatten vår.

Men ingen av oss er sånn at vi legger oss på gulvet og leker noe særlig. Mannen min gjorde det med sønnen vår, når fly og slikt skulle bygges, men nå har han vokst i fra det.(sønnen altså)

Vi er heller ikke så flinke til å ta dem med i matlagingen, da vi begge har lite tålmodighet der og matlaging skal skje fort.

Når det gjelder høtlesning, så har vi blitt dårligere og dårligere for hver unge desverre.

Ellers får minstemor mye oppmersomhet.

Og da de to eldste var i den alderen hvor de begynte å lese, måtte begge lese høyt for meg i 20 min. hver kveld.

Alt i alt tror jeg ikke vi er dårlige foreldre.

Vi strekker ikke til på alt og er ikke pedagogisk korrekt bestandig, men resultat ser ut til bli bra alikevel.

[Gjest AveM]

Har tenkt på det å ta dem med på ting hver for seg. Men synes det er vanskelig å forklare for de andre hvis det er bare den ene som får være med på bytur, kino el.l. Føler liksom alltid at det blir "urettferdig"....

Mine synes ikke det er urettferdig, for de vet at neste gang er det deres tur. De har faktisk aldri laget baluba om det.

Men en kinotur eller tivolitur ville jeg aldri tatt bare den ene med på. Det ville bli opplevd som blodig urettferdig.

[asterix]

Nå er det ikke 3 barn jeg har da, men ser på det som det viktigste at man ikke henger seg sånn opp i å være "pedagogisk" og "rettferdig", men at man er et levende menneske som behandler hvert barn som det individet det er og oppfyller deres individuelle behov heller enn å følge en slags kvasi-mal hvor man skal gjøre det samme for alle barna hver dag.

[jubalong70]

Jeg kjenner meg litt igjen. Det med lesing løser jeg ved at de to eldste blir lest for ved senga før de legger seg. Da er enten lillebror i seng og sover allerede, eller pappa'n leser for dem mens jeg legger ham.

Lillebror får en dose litteratur i løpet av dagen - men det tar ikke særlig lang tid siden han er 5 mnd gammel...

Den gode samtalen har vi ikke hver dag, men sånn innimellom når det passer seg.

Det å være tilstede mentalt prøver jeg å få til så ofte som mulig. Men det hender jeg ikke klarer det.

Det viktigste tror jeg er å gjøre sitt beste og vise barna at man er glade i dem!

[KaVa]

Foreløpig leser vi hver kveld for de to store - lillebror på senga, storebror i loftstua - da har vi også tid til litt godsnakk en til en også.

Lillesøster blir lest til i løpet av dagen, men hun legger seg så fint uten lesing foreløpig, så da er det OK :-)

Men det _er_ mindre tid til hvert barn hver for seg når man har tre - og når alle har forskjellige behov. Men vi prøver så godt vi kan å se alle for hvem de er.

[kizmiaz]

Tenker som deg, søskenflokken i seg selv er en gave for hvert enkelt av barna.

Dessuten forandrer hverdagen seg ettersom barna blir større og mer selvhjulpne. Vi har enda to bleiebarn, 9 mnd og 2 1/2, og storesøster på 4 trenger også en del hjelp til ting enda. Mye av hverdagen går med til å stelle, mate og kle av og på. De leker veldig fint sammen, og er stort sett selvgående innendørs. Utendørs er pappan flink til å ta de to eldste med på turer og på skigåing, aking etc.

Storesøster går på turn en gang i uka.

Ellers går de i bhg, de to eldste.

[skygge]

Jeg valgte å gå ned til 80% stilling for å få kabalen til å gå opp.

Dette med lesing gjør vi slik, lillegutt er ikke så glad i å lese bøker enda, men pekebøker er han heldigvis litt interessert i. Så vi får alltid kikket i noen bøker med han i løpet av dagen.

De to minste legger seg samtidig om kvelden, og da legger lillegutt seg uten lesing. imens mellomste får eventyr på sengen+at vi snakker om dagen. Da får vi snakket sammen med rolig stemning og uforstyrret fra søsken.

Elste legger seg litt senere, så når de to minste har sovnet. Så er det hennes tur, hun leser høyt for meg, fordi hun må lese litt i lesebok fra skolen hver dag. Og så snakker vi om hennes dag. Da får hun sin stund i fred fra søsken.

Ungene går 3 dager i uken i barnehage/sfo, de andre to dagene er jeg hjemme.

Når storesøster er på skolen så får jeg gjort mye med små rollingene, vi går på turer, på besøk og andre ting. Men lillegutt må sove i 2 timer på dagtid, så når han sover så får mellomste god tid med mamma. Vi spiller sammen, leser, tegner, maler, ja.. you name it

Når storesøster kommer hjem fra skolen, så leker hun ofte med sin søster den første timen. Og da får jeg litt tid med bare lillegutt.. og da koser vi oss... med racebiler, lego klosser osv.

da får han litt tid med bare mamma.

Elste er ofte sammen med venner, enten går hun på besøk eller får besøk. Så den tiden etter barnetv på kvelden er ofte litt roligere og da får vi ofte snakket litt, holder på å lære henne å strykke for øyjeblikket Så noe får vi jo alltid tid til.

Når mamma lager middag så er pappa på fullt og passer på hele "gjengen" da er det ofte litt mer action i leken. Sparke ball, herje på gulvet osv. så da er det liv i huset ja... og da får mamma fred til å lage middag.

I helgene så prøver vi noen ganger feks. pappa tar jentene på svømming imens mamma har rolig tid med lillegutt eller omvendt. Eller at jeg tar jentene med på kino og gutta koser seg imens.

Noen ganger tar jeg elste jente alene med på bytur, andre ganger tar jeg mellomste alene med på bytur.

Da er det ofte selve shoppingen som kommer på andre plass, først og fremst er det bare småhandel og så er det å kikke rundt i byen, sette oss på et bakeri og snakke/spise. Ikke stress turer med andre ord

De handleturene går jeg alene Da er pappa hjemme med hele "gjengen"

Så går vi ofte på turer alle sammen, gåturer, ski/akebrett turer osv.

føler at vi får gjort endel ting både sammen og med hvert barn. Men det hadde nok gått dårligere hvis jeg jobbet full stilling