Sønnen vil ikke holde på med organisert idrett

[org]

Sønnen vår på snart 9 år vil ikke drive med organisert idrett eller annet på fritiden.

Han er litt forsiktig av seg, tåler kanskje ikke så mye, og er - om jeg skal si det - ikke så flink fysisk.

Som den gode pedagogiske (...) mor og far, ønsker vi nok at barna skal drive med ett eller annet. Fotball for eksempel. Eller dans. Turn. Allidrett. Eller skolekorps. Karate. Kor. You name it.

Men gutten vil ikke. Hvordan kan vi motivere han?

Og kan noen vennligst fortelle meg at det ikke er nødvendig med organisert aktivitet? Jeg vet jo det, forsåvidt, men jeg vet også at organiserte fritidsaktiviteter er viktig for utviklingen...

[Dorthe]

Dattera mi som nå er 20 har aldri holdt på med organisert idrett. Hun prøvde et par ting som ballett og turn men ville absolutt ikke. Hun var fornøyd med å gå på klubben og lage vafler.

Ingen fare med henne ). Hun har mange venner, helt greie fritidsinteresser, oolitisk aktiv og i full gang med utdannelse.

[org]

Dattera mi som nå er 20 har aldri holdt på med organisert idrett. Hun prøvde et par ting som ballett og turn men ville absolutt ikke. Hun var fornøyd med å gå på klubben og lage vafler.

Ingen fare med henne ). Hun har mange venner, helt greie fritidsinteresser, oolitisk aktiv og i full gang med utdannelse.

Godt å høre! Jeg blir litt "redd" for sønnen - at han på en måte skal havne utenfor pga at han ikke driver med noe på fritida.

[Gjest M.Angelica]

Brødrene mine ville heller ikke holde på med sånt.

Men de har det helt fint i dag. Har vennner, kjæreste, utdannelse, jobb etc. Tror sønnen din og vil overleve ;o)

[Gjest sol etter regn]

Hei.

Sønnen min er akkurat lik. Han har klaget på enhver tilnærming til temaet, og mener at han ved å bli med på en fritidsaktivitet vil få for lite fritid!! Han liker aller best å leke-leke-leke, i ulike former, og jeg tror det blir slik fremover også.

Syns likevel det er viktig at han er med på _noe_, ellers faller han fort utenfor. Jeg vet han ville likt mange aktiviteter om han først hadde prøvd et par ganger. Så jeg har ikke gitt opp enda. Skal undersøke litt om andre aktiviteter enn fotball ol. - som feks. klatring, speidern, bryting, orientering, tegnekurs mm... - så får vi se hva som kommer ut av det. Håper han faller for noe. Om ikke, tror jeg det blir folk av han også, han er en ressurssterk gutt.

[Dorthe]

Godt å høre! Jeg blir litt "redd" for sønnen - at han på en måte skal havne utenfor pga at han ikke driver med noe på fritida.

Hun har ikke færre venner og sosial omgang enn eldstemann som fremdeles sparker fotball og som var med på "alt" da han var liten.

Men vi er nok av det sosiale slaget alle sammen men akkurat organiserte greier passer ikke for alle.

[waxo]

Hei.

Prøvde en gang jeg å være med på håndball fordi "alle" var jo med på noe :-)

Det ble med et par prøve timer.

Etter det har jeg aldri vært med på noe sånt, og har iallefall ikke savnet det .

Jeg er kanskje ikke ett av verdens mest sosiale menneske, men jeg trives så innmari godt i mitt eget selskap.

I ungdommen da alle andre var på noe, ruslet jeg rundt i skogen med bikkja mi og hadde det helt topp.

Tidligere i barndommen var jeg altfor opptatt av å bygge hytter o.l i skogen til at jeg hadde tid til å være med på noe.

Synes jeg har hatt det helt topp!!!

Det dere kanskje kan passe på er at han ikke bare blir sittende inne foran den firkantede glanekassa. Eneste jeg kan tenke meg at ikke er bra.

Hilsen

[laban]

Jeg tror den beste motivasjonen ligger i å "være med" de beste kameratene på en aktivitet. Har han ikke lyst selv om de han pleier å være sammen med på fritiden, driver med noe som han ikke er med på, tror jeg ikke det så mye vits i å mase om andre ting (som han kanskje ville vært alene om).

Kanskje han blir interessert i noe helt annet (enn idrett) når han blir litt eldre. Da er det fint om han får dyrke den interessen, selv om det f.eks. betyr at han må reise litt lenger enn om han skulle gått i det lokale idrettslaget.

I min gamle venninneflokk var det svært stor forskjell på aktivitetsnivået. Jeg drev med veldig mye, men noen gjorde nesten ingenting (organisert). Men som voksne er vi ganske like sosialt sett.

[Nikki]

Min sønn er også slik - og jeg tror det for hans del bl.a. skyldes at han ikke liker utrygge situasjoner. Han er av typen som helst vil mestre det han driver på med, og organisert idrett blir fort "skummelt." Det er ikke noe vits å presse ham, for da mister han ihvertfall lysten til å drive med aktivitet.

Jeg er ikke bekymret for ham når det gjelder det sosiale, for jeg ser at han er en sosial type og at han har mange kompiser.

Når det gjelder det motoriske, har jeg valgt å selv legge til rette for at han får utfolde seg. Alt trenger jo ikke være organisert idrett - man får veldig god fysisk trening gjennom lek. Nå har han fordelen av å ha en turntrener som mamma, så han er med meg når jeg trener andre barn. Utover det så prøver vi å gå ut og leke mye sammen. På den måten får han rørt seg ut utfordret kroppen.

Jeg tror ikke man tar skade av å ikke delta i organisert idrett, MEN jeg tror barn fort blir skadelidende om de blir hengende for langt bak motorisk.

[kizmiaz]

Jeg tenkte at han fremdeles bare er 9 år. Han har mange år igjen av barndom/ungdom, og til gjengjeld kan han finne en aktivitet har selv virkelig liker og ta et bevisst valg rundt det.

Noen nevøer av meg er eksempelvis blitt drevne sjakkspillere i ungsomsalderen.De hadde åpenbart ikke lyst til/anlegg for idrett, men var mer intellektuellt fokusert. Sjakk og data er tingen for dem:-)

[Lillemus]

Hvis gutten ikke vil fordi han rett og slett ikke har lyst og interesse synes jeg dere skal la han slippe.

Hvis dere ser at han egentlig vil, men ikke tør bør han kanskje presses litt?

Mine er 5,5 og 7,5 år og ingen av dem vil være med på noe organisert.

[Gjest Mom33]

Selvfølgelig vil det bli "folk" av sønnen din selv om han ikke er med i organisert idrett, men det vet du jo allerede.

Flere nevner det sosiale som et viktig poeng i forhold til det å drive på med organisert idrett. Jeg har lyst til å trekke inn et annet poeng, nemlig dette med fysisk helse i voksen alder.

Ved å delta i organisert idrett får man en vane med å trene, og den vanen er veldig god å ha med seg senere i livet. Vi foreldre har jo et ansvar for å lære opp ungene våre, også hva fysisk helse angår.

Når det er sagt, da, så er det definitivt ikke slik at alle MÅ spille fotball, håndball eller ishockey. Det er fullt mulig å drive med helt andre ting, og kanskje din sønn er en slik som vil drive med noe individuelt? Orientering, svømming, langrenn - you name it. Det er masse alternativer.

Og for å ivareta det sosiale, er både speideren og 4H flotte arenaer.

Du kan jo ta en alvorsprat med gutten for å prøve å finne ut hvorfor han ikke vil. Som sagt, kanskje en individuell idrett passer han bedre enn et lagspill, eksempelvis.

[mariamamma]

Som en annen sa her er han jo bare 9 år. Jeg synes ikke dere skal pushe han. Det kan også virke mot sin hensikt.

Det er jo han som skal gå på disse aktivitetene og hvem vet, kanskje det dukker opp noe han får virkelig lyst til etterhvert.

Slapp av dere. Kjenner for mange som ble pushet inn i aktiviteter de ikke ville gå på og hvor blir det av gleden da? La han få styre det selv. Det hadde hvertfall jeg gjort.

men man kan jo undersøke litt, det er klart.

[frosken]

Hvis han fungerer ok sosialt på skolen og i fritiden, så hadde jeg ikke stresset med organiserte aktiviteter.

Dersom han derimot sliter med å kunne innordne seg felles aktiviteter sammen med andre barn, så hadde jeg brukt energi på å motivere/lokke/belønne osv. deltagelse i f.eks. fotball.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Det kan jo hende at han vil trives mye bedre med andre aktiviteter, som korpsspilling, speideren o.l.?

Å måtte sitte på sidelinja som innbytter er ikke hverken godt sosialt eller for selvfølelsen i hvert fall!

[Gjest Mom33]

Det kan jo hende at han vil trives mye bedre med andre aktiviteter, som korpsspilling, speideren o.l.?

Å måtte sitte på sidelinja som innbytter er ikke hverken godt sosialt eller for selvfølelsen i hvert fall!

Det skulle heller ikke være lov! Og ifølge barneidrettsplanen i mitt fylke SKAL de heller ikke det under 12 år. Dessverre kan ikke alle idrettsledere lese.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Det skulle heller ikke være lov! Og ifølge barneidrettsplanen i mitt fylke SKAL de heller ikke det under 12 år. Dessverre kan ikke alle idrettsledere lese.

Treneren på det laget som hadde junior når han gikk i første og andre klasse, lot junior konsekvent starte på innbytterplass på alle kamper.

Det var ikke hyggelig, ikke minst fikk jeg en stadig vondere følelse i magen

[frosken]

Treneren på det laget som hadde junior når han gikk i første og andre klasse, lot junior konsekvent starte på innbytterplass på alle kamper.

Det var ikke hyggelig, ikke minst fikk jeg en stadig vondere følelse i magen

Den treneren kan umulig ha noe forhold til retningslinjene for barneidrett:-(

[Gjest abrahamsen]

korps er tingen:o) Da starter han i enetimer og får mer og mer samspill etterhvert. Finner han ut at han ikke vil spille i korps, men bare på timer, ja så går det også an.

[Gjest Mom33]

Den treneren kan umulig ha noe forhold til retningslinjene for barneidrett:-(

Det er dessverre mange - både foreldre og trenere (som ofte er de samme, da) - som ikke skjønner barneidrettsbestemmelsene og hvilken hensikt de har.

Veldig mange tror at barneidrettsbestemmelsene er laget for å hindre barn i å drive idrett, og så protesterer de på sin egne, barnslige måte. Og de skjønner ikke hva det gjør med et barnesinn, dessverre.

Min oppfordring er at foreldrene må sette seg godt inn i både retningslinjene fra NIF og ikke minst de lokale (fylkesvise) reglene. Og det er foreldrene som må pushe på idrettslaget der ungene er med. Ingenting annet nytter.