Diagnose

[Gjest et barnebarn]

Gutt 11 1/2 år. Skoleflink, opptatt av ting han pusler med for seg selv, grimaser/tics, ukonsentrert, lite empatisk, har alltid rett, skal alltid bestemme, svarer ofte ikke når noen snakker til han, følger ikke med når han spiller ishockeykamp, overfølsom, raseriutbrudd, missforstår ofte situasjonen, tror alltid at alt er med vilje, sinne, raseriutbrudd, irritert,, barnsligere en andre på sin alder.Mangler kanskje sosial kompetanse. Er også rolig, snill og grei.

[Gjest mamma 24-7]

Dette kan minne om både adgd, tourettes og asperger syndrom.

Du skriver tics, har han hatt både motoriske og vokale tics, og i så fall hvor lenge har han hatt tics.

[Gjest et barnebarn]

Dette kan minne om både adgd, tourettes og asperger syndrom.

Du skriver tics, har han hatt både motoriske og vokale tics, og i så fall hvor lenge har han hatt tics.

Det er motoriske. Han har hatt det i mange år men det går litt opp og ned. I perioder er det mye bedre. Nå er det en dårlig periode.

(Han er til utredning).

Uff jeg synes foreldrene er altfor lite strenge men jeg skjønner jo når jeg leser på sidene her at man kanskje ikke skal være så streng. Noen ganger er han veldig frekk og uforskammet mot voksne. Han tåler dårlig å bli tilrettesatt.

takk for svar.

[Gjest et barnebarn]

Dette kan minne om både adgd, tourettes og asperger syndrom.

Du skriver tics, har han hatt både motoriske og vokale tics, og i så fall hvor lenge har han hatt tics.

Adgd - er det en skrivefeil eller er det en egen diagnose.

[Gjest Mamma til aspergergutt]

Det er motoriske. Han har hatt det i mange år men det går litt opp og ned. I perioder er det mye bedre. Nå er det en dårlig periode.

(Han er til utredning).

Uff jeg synes foreldrene er altfor lite strenge men jeg skjønner jo når jeg leser på sidene her at man kanskje ikke skal være så streng. Noen ganger er han veldig frekk og uforskammet mot voksne. Han tåler dårlig å bli tilrettesatt.

takk for svar.

Synes det er mye du skriver her som minner om Aspergers syndrom eller ADHD + muligens tourette, slik Mamma 24-7 skriver. Ser du synes foreldrene er for lite strenge, men det må du være forsiktig med å ytre ovenfor dem. Det er vanskelig når man har barn med spesielle behov å få "bedrevitende" kommentarer, når man i realiteten sliter vettet av seg i det daglige.

Jeg håper gutten får en riktig diagnose og hjelp til tilrettelegging av hverdagen, slik at han får det bedre.

[Gjest et barnebarn]

Synes det er mye du skriver her som minner om Aspergers syndrom eller ADHD + muligens tourette, slik Mamma 24-7 skriver. Ser du synes foreldrene er for lite strenge, men det må du være forsiktig med å ytre ovenfor dem. Det er vanskelig når man har barn med spesielle behov å få "bedrevitende" kommentarer, når man i realiteten sliter vettet av seg i det daglige.

Jeg håper gutten får en riktig diagnose og hjelp til tilrettelegging av hverdagen, slik at han får det bedre.

Takk for svar. Ja, jeg skal være forsiktig i mine uttalelser. Jeg skjønner at han må tas på riktig måte og for meg går det stort sett bra. Men jeg ser når grenser blir overgått i familiesettinger/skolesettinger osv. at andre stusser da foreldrene ikke reagerer som man kanskje ville gjort på andre barn. Det går absolutt ikke an å snakke han til rette. Da svarer han stygt tilbake til alle og enhver. Foreldrene har en tendens til å forsvare han uansett. Og jeg skjønner jo det...

Hvordan bør man ta grenseoverskridelser med barn med disse typer diagnose? Jeg har også sett at andre barn har begynt og trekke seg unna fordi han er veldig dominerende samt at han tror alt er i værste mening og reagerer med raserianfall. *gråter*

Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med han stakkars liten.

[Gjest Mamma til aspergergutt]

Takk for svar. Ja, jeg skal være forsiktig i mine uttalelser. Jeg skjønner at han må tas på riktig måte og for meg går det stort sett bra. Men jeg ser når grenser blir overgått i familiesettinger/skolesettinger osv. at andre stusser da foreldrene ikke reagerer som man kanskje ville gjort på andre barn. Det går absolutt ikke an å snakke han til rette. Da svarer han stygt tilbake til alle og enhver. Foreldrene har en tendens til å forsvare han uansett. Og jeg skjønner jo det...

Hvordan bør man ta grenseoverskridelser med barn med disse typer diagnose? Jeg har også sett at andre barn har begynt og trekke seg unna fordi han er veldig dominerende samt at han tror alt er i værste mening og reagerer med raserianfall. *gråter*

Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med han stakkars liten.

For oss fungerer det med et sett med enkle, forståelige og ufravikelige regler, der konsekvensene for å bryte reglene er avtalt på forhånd.

Dessuten må han forberedes på hva som skal skje i løpet av dagen, han trenger en fast og helst ufravikelig struktur - og dersom planene må endres, må han forberedes godt. Det gjør hverdagen mindre stressende for han - og gjør at han ikke så ofte blir frustrert, sint og lei seg.

Når han blir sint og lei seg, ofte for ubetydelige småting, må man godta at han er sint eller lei seg. For han er følelsen reell. Da hjelper det å ha en fra før avtalt "frisone", der en voksen kan bli med han og snakke rolig om hva som skjedde OG GI ALTERNATIVE reaksjonsmåter.

Dersom det viser seg at han har asperger (men det kan godt være ADHD - og da er det litt andre måter å gå fram) er dette greit å lese:

http://bokstavbarna.no/forum/index.php?topic=8690.0

Uansett: www.bokstavbarna.no inneholder _mye_ god informasjon om de fleste "bokstavdiagnoser" (ADHD/ADD/AS (=Asperger) etc)

[Gjest et barnebarn]

For oss fungerer det med et sett med enkle, forståelige og ufravikelige regler, der konsekvensene for å bryte reglene er avtalt på forhånd.

Dessuten må han forberedes på hva som skal skje i løpet av dagen, han trenger en fast og helst ufravikelig struktur - og dersom planene må endres, må han forberedes godt. Det gjør hverdagen mindre stressende for han - og gjør at han ikke så ofte blir frustrert, sint og lei seg.

Når han blir sint og lei seg, ofte for ubetydelige småting, må man godta at han er sint eller lei seg. For han er følelsen reell. Da hjelper det å ha en fra før avtalt "frisone", der en voksen kan bli med han og snakke rolig om hva som skjedde OG GI ALTERNATIVE reaksjonsmåter.

Dersom det viser seg at han har asperger (men det kan godt være ADHD - og da er det litt andre måter å gå fram) er dette greit å lese:

http://bokstavbarna.no/forum/index.php?topic=8690.0

Uansett: www.bokstavbarna.no inneholder _mye_ god informasjon om de fleste "bokstavdiagnoser" (ADHD/ADD/AS (=Asperger) etc)

Tusen takk for råd og tips. Jeg skal forsøke å sette meg godt inn i dette.

[Gjest mamma'n hans]

Tusen takk for råd og tips. Jeg skal forsøke å sette meg godt inn i dette.

http://www.touretteforeningen.no/text/view/2933.html

Hei! Jeg tror barnebarnet ditt har Tourettes syndrom,jeg, muligens med adhd i tillegg (50-60% av dem med Tourette har det). Ovenfor har du adressen til touretteforeningen i Norge. På venstre side er en lenke der du kan lese litt om Tourette og se om du gjenkjenner ditt barnebarn.

Om du bor i Hamarområdet, f.eks., har du og guttens foreldre sjansen på torsdag til å lære mer om tourette, om du bor i Nordland, har du sjansen i slutten av måneden.

Jeg oppdaget selv mitt barns adhd da jeg gikk på et tourette-seminar. Det er utrolig å plutselig befinne seg blant mennesker som oppførere seg, snakker eller beveger seg som den jeg selv er glad i. Det er en stor lettelse, midt oppe i det hele. For du ser oppegående mennesker og skjønner at problemene ikke behøver ødelegge livet fullstendig. For slik føles det når man er alene.

Mitt barn gikk i mange år på BUP uten at noen tenkte over at han kunne ha en nevropsykologisk lidelse. Ikke jeg heller, faktisk. Dessuten er ofte symptomene mindre når man er hos legen, fordi de til en viss grad kan undertrykkes i slike situasjoner. Svingninger i intensiteten er også vanlig, svært mange har mer plager av sin Tourette mellom november og februar enn resten av året, f.eks.

Det er også en arvelig side ved dette, og noen jeg har snakket med, sier at de gjenkjenner mye av seg selv i barnet, ikke minst da de ble kjent med diagnosen og fikk høre mer om den. Kanskje de har andre symptomer enn barnet.

Det jeg anbefaler deg å gjøre, er å stikke innom biblioteket og låne bøker om adhd og tourette og lese der. Selv begynner jeg alltid å gråte når jeg gjør det, for etter å ha vært så alene i mange år, er det helt utrolig å lese mitt eget barns atferd og problemer svart på hvitt. En diagnose gjør all mulig forskjell!

Gode bøker:

AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi : en grunnbok / Gerd Strand (red.) ; Peter Arnesen ... [et al.].

Kan de ikke bare ta seg sammen : om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom / Lisbeth Iglum Rønhovde

Ett barn i hver klasse : om barn og unge med DAMP/MBD og ADHD / Christopher Gillberg

Vær klar over at ikke alle i hjelpeapparatet er så godt inne i problematikken omkring Tourette og adhd. Dessuten er det flere meninger, i det siste har det jo vært mye om det i media. Så bruk dette forumet og bokstavbarna.no for det de er verdt! Skriv hit, spør og grav etter informasjon og støtte.

Lykke til!

[Gjest et barnebarn]

http://www.touretteforeningen.no/text/view/2933.html

Hei! Jeg tror barnebarnet ditt har Tourettes syndrom,jeg, muligens med adhd i tillegg (50-60% av dem med Tourette har det). Ovenfor har du adressen til touretteforeningen i Norge. På venstre side er en lenke der du kan lese litt om Tourette og se om du gjenkjenner ditt barnebarn.

Om du bor i Hamarområdet, f.eks., har du og guttens foreldre sjansen på torsdag til å lære mer om tourette, om du bor i Nordland, har du sjansen i slutten av måneden.

Jeg oppdaget selv mitt barns adhd da jeg gikk på et tourette-seminar. Det er utrolig å plutselig befinne seg blant mennesker som oppførere seg, snakker eller beveger seg som den jeg selv er glad i. Det er en stor lettelse, midt oppe i det hele. For du ser oppegående mennesker og skjønner at problemene ikke behøver ødelegge livet fullstendig. For slik føles det når man er alene.

Mitt barn gikk i mange år på BUP uten at noen tenkte over at han kunne ha en nevropsykologisk lidelse. Ikke jeg heller, faktisk. Dessuten er ofte symptomene mindre når man er hos legen, fordi de til en viss grad kan undertrykkes i slike situasjoner. Svingninger i intensiteten er også vanlig, svært mange har mer plager av sin Tourette mellom november og februar enn resten av året, f.eks.

Det er også en arvelig side ved dette, og noen jeg har snakket med, sier at de gjenkjenner mye av seg selv i barnet, ikke minst da de ble kjent med diagnosen og fikk høre mer om den. Kanskje de har andre symptomer enn barnet.

Det jeg anbefaler deg å gjøre, er å stikke innom biblioteket og låne bøker om adhd og tourette og lese der. Selv begynner jeg alltid å gråte når jeg gjør det, for etter å ha vært så alene i mange år, er det helt utrolig å lese mitt eget barns atferd og problemer svart på hvitt. En diagnose gjør all mulig forskjell!

Gode bøker:

AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi : en grunnbok / Gerd Strand (red.) ; Peter Arnesen ... [et al.].

Kan de ikke bare ta seg sammen : om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom / Lisbeth Iglum Rønhovde

Ett barn i hver klasse : om barn og unge med DAMP/MBD og ADHD / Christopher Gillberg

Vær klar over at ikke alle i hjelpeapparatet er så godt inne i problematikken omkring Tourette og adhd. Dessuten er det flere meninger, i det siste har det jo vært mye om det i media. Så bruk dette forumet og bokstavbarna.no for det de er verdt! Skriv hit, spør og grav etter informasjon og støtte.

Lykke til!

takk for svar. jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Jeg skal lese inne på linkene og skaffe meg noen bøker. Takk igjen for svar.

[Gjest mamma 24-7]

Adgd - er det en skrivefeil eller er det en egen diagnose.

Der er en skrivefeil, det skulle stå ADHD )

[Gjest mamma 24-7]

Ser du har fått gode svar her, håper du titter innom bokstavbarna.no, der er det rundt 800 medlemmer som skriver om lignende problematikk, mye og hente der.

Vil tro at denne gutten bør utredes for de tre nevnte diagnoser, den ene utelukker ikke den andre og han høres ut til å kunne ha mer enn en diagnose.

[asper]

Dette kan minne om både adgd, tourettes og asperger syndrom.

Du skriver tics, har han hatt både motoriske og vokale tics, og i så fall hvor lenge har han hatt tics.

Han er (utrolig nok) interessert i idrett og spiller ishockey, så jeg tror at vi absolutt kan utelukke Asperger Syndrom!

[Gjest fru frantzen]

Dette høres ut til å være tatt ut av "læreboka" om Tourette's! Har dere vurdert det?

[Gjest Gilles de la tourette]

Tourettes, kanskje ja, hvis han også har hatt vokale tics (lyder). Men synes ikke det høres ut som ren tourettes. Kanskje med ad/hd eller add i tillegg??

Uansett, man må starte hos fastlegen for å få henvisning til videre utredning. Dessverre har ikke alle fastleger like god peiling. Men stå på!

[KaVa]

Han er (utrolig nok) interessert i idrett og spiller ishockey, så jeg tror at vi absolutt kan utelukke Asperger Syndrom!

Interesse for idrett og dyktighet innen idrett kan ikke utelukke asperger! Selv om mange aspergere ikke er dyktige i idrett, er det noen som kan bli veldig gode!

[asper]

Interesse for idrett og dyktighet innen idrett kan ikke utelukke asperger! Selv om mange aspergere ikke er dyktige i idrett, er det noen som kan bli veldig gode!

Kremt... De fleste med Aspergers har og er 1: Utstyrt med en elendig koordinasjon, 2: Friker ut når det er mye bråk og ting skjer rundt dem og 3: Er die-hard individualister!

[Gjest Mamma til aspergergutt]

Kremt... De fleste med Aspergers har og er 1: Utstyrt med en elendig koordinasjon, 2: Friker ut når det er mye bråk og ting skjer rundt dem og 3: Er die-hard individualister!

Ja - med vekt på _de fleste_ Det betyr at enkelte med asperger likevel kan gjøre det greit i idrett!

Min sønn har utmerket koordinasjon og er meget dyktig svømmer (til sin alder å være) og han spiller også fotball.

En annen jeg vet om med Asperger er nord-norsk mester i bordtennis (som jo krever en _meget_ god koordinasjon).

Så selv om de aller fleste ikke driver med sport (og da spes. lagsport), så UTELUKKER ikke det at de driver med det asperger. Men det er sjeldent, det vet jeg.

[asper]

Ja - med vekt på _de fleste_ Det betyr at enkelte med asperger likevel kan gjøre det greit i idrett!

Min sønn har utmerket koordinasjon og er meget dyktig svømmer (til sin alder å være) og han spiller også fotball.

En annen jeg vet om med Asperger er nord-norsk mester i bordtennis (som jo krever en _meget_ god koordinasjon).

Så selv om de aller fleste ikke driver med sport (og da spes. lagsport), så UTELUKKER ikke det at de driver med det asperger. Men det er sjeldent, det vet jeg.

Tror nok likevel at mange med Aspergers ikke klarer alt bråket, etc. rundt idrett fordi det minner dem om mobbing.

[Gjest Mamma til aspergergutt]

Tror nok likevel at mange med Aspergers ikke klarer alt bråket, etc. rundt idrett fordi det minner dem om mobbing.

Det er jeg enig med deg i, men det gjelder altså ikke alle. Aspergere er veldig forskjellige, vet du.