Reaksjon fra en annen mor på mitt barn

[isbe]

Idag overhørte jeg en høylytt klage fra en mor om adferd som "ikke bør tolereres i barnehagen" som denne mora da hadde observert. Det gjaldt da min sønn, og da hun så meg etterpå, hilste hun ikke på meg.

Årsaken til hans adferd er at han har en utviklingsforstyrrelse og ikke tenker og gjør som alle andre, og at hvordan vi som voksne takler hans adferd ikke er på lik måte som alle andre barn.

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men følte meg som en elendig mor.

[Lula]

Forstår at det er vanskelig,men det er ikke sikkert at hun vet at han ikke er som alle andre små gutter. Sånn er det bare, vi hisser opp over ting som ikke er som vi forventer selv om det virker veldig teit av oss. Hvis folk får litt info om saken, så kanskje det stiller seg litt annerledes.

[Gjest forarina]

Du er ingen dårlig mor. Jeg skjønner at situasjonen er sår for deg, men tenk deg litt i hennes sko også.

Jeg skal innrømme at jeg ved noen anledninger har varslet personalet i vår barnehage om atferd som ikke bør tolereres, selv. Mitt barn ble omtrent hver dag plaget/slått av en gutt på avdelingen. Unnskyldningen jeg ble møtt med, var "integrering av bokstavbarn".

Vel, jeg ble fly forbanna, for dette gikk ut over vårt barns hverdag, han ble utrygg på denne villstyringen og det toppet seg med at mitt barn ble slått med redskap, og vi måtte på sykehus for behandling.

Det er vel ikke enkelt for noen parter.

[Gjest mirakel*2]

ikke føl deg som en elendig mor. Hun andre var bare uvitende...regner jeg med og håper.

[KaVa]

{{{klem}}}

Det er ikke enkelt. Jeg vet ikke om dere er åpne om din sønns utviklingsforstyrring, men dersom hun visste det, var det en ufølsom kommentar. Hørte barnet deres kommentaren? I så fall kan det være lurt å snakke litt om hva som ble sagt og hvorfor - og gjerne snakke om episoden som ble omtalt - ikke for å kjefte eller gi damen rett, men for å forklare hvorfor hun reagerte slik, og hvordan barnet kunne taklet situasjonen annerledes.

Men det er ikke enkelt, det vet jeg.

[Gjest togli]

Jeg ville bedt barnehagen om å få lov til å ta opp din sønns situasjon f.eks. en gang de har foreldremøte i barnehagen. Åpenhet er det beste forsvar!

[Gjest dobba]

Det er umulig for oss å ta et standpunkt her for vi vet ikke hva episoden går ut på.

Men hvis jeg skal synse litt så ville jeg også har reagert hardt og surt på hvis et barn driver mobbing, slår, biter og klyper en annen. Og det må være uansett om barnet har en diagnose eller ei. Slikt er ikke lov og må gjøres noe med. I en barnehage må da personalet holde et ekstra øye til barnet det gjelder eller så må barnet taes ut av vanlig barnehage av foreldrene. Eller få assistent med seg.

[Gjest Sønn på 2,5 år]

Selv om barnet har en dårlig atferd, gir det overhode ikke den andre damen, og slenge slikt høyt. Da hadde det hvert bedre at henne kom direkte til henne og snakket med henne.Heller sa det til personalet.

En slenger ikke ut slikt. Ho må jo være sorry passe dum.

Du er overhode ingen dårlig mor. Tvert i mot, og det er jeg sikker på.

[Gjest Forstår begge parter]

Jeg skjønner godt at dette skar i morshjertet. Jeg tror jeg ville tatt det opp med styrer i bhg, og bedt vedkommende informere til de andre foreldrene om hvilken diagnose sønnne din har. De aller fleste vil nok vise forståelse for dette.

Samtidig kan jeg forstå irritasjonen dersom gutten har en aggressiv opførsel (det skriver du ikke noe om). Det er ikke til å stikke under en stol at enkelte barn med spesielle behov kan påvirke miljøet i en barnehage negativt. Som sagt vet ikke jeg om dette gjelder sønnen din. Men for å være helt ærlig har jeg noen ganger fått enkelte barn i vår bhg opp i halsen, da de konstant lager bråk og uro, og faktisk ødelegger mye for de 30 andre barna. Vi har gjentatte ganger tatt opp i bhg at vår datter blir slått av en bestemt gutt, og de ansatte bare bagatelliserer dette.

Når det er sagt, synes jeg det var dårlig av denne moren å si noe slkt i garderoben hvor alle kan høre det.

[Gjest drvalley]

Ingen foreldre tåler eller skal tåle at barna deres utsettes for vold i barnehage eller skole.

Dette gjelder uansett, og det er intet unntak for "barn med spesielle behov", diagnoser eller annet.

Hvorfor skal det være anderledes for barn enn for voksne? Jeg hadde aldri tolerert at en kollega var voldelig mot meg uansett hvilken diagnose eller traumatisk barndom vedkommende hadde hatt.

Jeg synes du skal forstå at denne moren reagerte slik. Du bør bruke din energi på å hjelpe de ansatte med å forhindre at ditt barn trakasserer andre barn.

[Gjest GA]

Ta det opp på et foreldremøte, si at han ikke er som andre barn, og at det jobbes med å få relasjonene til de andre ungene og de voksne så bra som mulig.

Jeg tror det er mye bedre å være åpen på dette, både overfor voksne og barn.

Foreldrene til en jente med spesielle behov (autist + noe mer) i guttungens barnehage informerte oss på foreldremøte, og snakket med ungene på avdelingen. De forklarte at "Mari" er stor utenpå men liten inni. Ungene fikk mye større forståelse for dette barnet og måten hun reagerte på.

[mariamamma]

Skjønner at du blir fortvilet. hadde ikke du et innlegg tidligere om at barnet ditt var annerledes men ikke får hjelp?

Kanskje denne episoden kan bidra til at dere faktisk får det?

Jeg var selv i en situasjon der jeg jobbet med barn og et av barna hadde store adferdsproblemer. barna var redde for gutten og han krevde veldig mye oppmerksomhet. Som leder satte jeg ned foten og krevde at vi skulle få ekstrahjelp. Nå fikk han diagnosen adhd. Pga kutt i bydelen mistet vi vår spesialpedagog, men en av assistentene fikk i oppgave å ta seg spesielt av han, snakke med han, hjelpe han inn i lek med de andre barna samt være kontaktperson for mamman. Det hjalp veldig for gutten, for barna og for oss voksne og ikke minst mamman.

Nå var dette i skolesammenheng (sfo) og ikke barnehage. I en barnehage vil en jo trenge utenforstående hjelp da avdelingene ikke har mulighet til å ta seg av ett bestemt barn.

Ta det opp med styrer. Det er ikke du som mamma som svikter! Det er hele hjelpeapparatet som siler ut hvem som er "spesielle" nok til å få hjelp.

Dette ble et rotete svar, men det kan være at denne mammaens kommentar faktisk kan bidra. Men for en respektløs måte å gjøre det på! Og atpåtil ignorere deg slik hun gjorde!

På skolen hadde de foreldremøte der mamman til denne gutten fortalte i all åpenhet om hvorfor sønnen var som han var. Det hjalp veldig. Men det som virkelig hjalp var da gutten fikk tilsyn!

Lykke til!

[Gjest åpenhet og ærlighet]

Skjønner at du blir fortvilet. hadde ikke du et innlegg tidligere om at barnet ditt var annerledes men ikke får hjelp?

Kanskje denne episoden kan bidra til at dere faktisk får det?

Jeg var selv i en situasjon der jeg jobbet med barn og et av barna hadde store adferdsproblemer. barna var redde for gutten og han krevde veldig mye oppmerksomhet. Som leder satte jeg ned foten og krevde at vi skulle få ekstrahjelp. Nå fikk han diagnosen adhd. Pga kutt i bydelen mistet vi vår spesialpedagog, men en av assistentene fikk i oppgave å ta seg spesielt av han, snakke med han, hjelpe han inn i lek med de andre barna samt være kontaktperson for mamman. Det hjalp veldig for gutten, for barna og for oss voksne og ikke minst mamman.

Nå var dette i skolesammenheng (sfo) og ikke barnehage. I en barnehage vil en jo trenge utenforstående hjelp da avdelingene ikke har mulighet til å ta seg av ett bestemt barn.

Ta det opp med styrer. Det er ikke du som mamma som svikter! Det er hele hjelpeapparatet som siler ut hvem som er "spesielle" nok til å få hjelp.

Dette ble et rotete svar, men det kan være at denne mammaens kommentar faktisk kan bidra. Men for en respektløs måte å gjøre det på! Og atpåtil ignorere deg slik hun gjorde!

På skolen hadde de foreldremøte der mamman til denne gutten fortalte i all åpenhet om hvorfor sønnen var som han var. Det hjalp veldig. Men det som virkelig hjalp var da gutten fikk tilsyn!

Lykke til!

Tror iallefall det er veldig viktig med åpenhet.

I klassen til vårt barn begynte det en elev i høst. Etter at hun kom har det blitt mye uvennskap og krangling mellom elevene. Rektor har fortalt elevene at grunnen til at hun har adferdsproblemer kommer av en sykdom hun har, noe mer har ikke skolen fått lov å si av foreldrene. Når klassevenner spør henne om hvilken sykdom hun har, står hun som et spørsmålstegn og sier at hun er da ikke syk ....

Jeg har tatt det opp med læreren til vårt barn, og de har fått munnkurv av foreldrene til jenta, så de kan ikke si noe ....

Familien flyttet hit i høst, moren har fortalt litt om sykdommen til noen naboer av dem, problemet er at det er forskjellige versjoner hun forteller ....

Vi som ser familien, ser foreldre som har "mistet kontrollen", barnet bestemmer alt, hun er sur og tverr når hun ikke får det som hun vil o.l. Flere som har endel med de å gjøre sier at det virker som foreldrene skylder på en sykdom.

Så hva skal vi tro .... ? Det blir iallefall mange spekulasjoner når de ikke er åpne.

[isbe]

Ingen foreldre tåler eller skal tåle at barna deres utsettes for vold i barnehage eller skole.

Dette gjelder uansett, og det er intet unntak for "barn med spesielle behov", diagnoser eller annet.

Hvorfor skal det være anderledes for barn enn for voksne? Jeg hadde aldri tolerert at en kollega var voldelig mot meg uansett hvilken diagnose eller traumatisk barndom vedkommende hadde hatt.

Jeg synes du skal forstå at denne moren reagerte slik. Du bør bruke din energi på å hjelpe de ansatte med å forhindre at ditt barn trakasserer andre barn.

Det var sterke ord. Gutten har over 100% ressurs på seg, og de ansatte skal sørge for at han ikke slår, kaster leker, roper. Dog er det ikke til å unngå at gutten kan si dumme ting, kaste, rope - uten at de ansatte har klart å se det før det har skjedd.

UNGENE er blitt forklart at han er syk, ikke forstår like mye som andre barn og derfor kan gjøre ting som er gale. De har tatt dette meget bra, og tar han med i lek m.m.

[isbe]

Ta det opp på et foreldremøte, si at han ikke er som andre barn, og at det jobbes med å få relasjonene til de andre ungene og de voksne så bra som mulig.

Jeg tror det er mye bedre å være åpen på dette, både overfor voksne og barn.

Foreldrene til en jente med spesielle behov (autist + noe mer) i guttungens barnehage informerte oss på foreldremøte, og snakket med ungene på avdelingen. De forklarte at "Mari" er stor utenpå men liten inni. Ungene fikk mye større forståelse for dette barnet og måten hun reagerte på.

Tenkte vi skulle gjøre det, men det er ikke foreldremøte før til høsten. Nå tenker barnehagen på å lage et lite skriv til foreldrene om dette - og det synes jeg er lurt

[isbe]

Skjønner at du blir fortvilet. hadde ikke du et innlegg tidligere om at barnet ditt var annerledes men ikke får hjelp?

Kanskje denne episoden kan bidra til at dere faktisk får det?

Jeg var selv i en situasjon der jeg jobbet med barn og et av barna hadde store adferdsproblemer. barna var redde for gutten og han krevde veldig mye oppmerksomhet. Som leder satte jeg ned foten og krevde at vi skulle få ekstrahjelp. Nå fikk han diagnosen adhd. Pga kutt i bydelen mistet vi vår spesialpedagog, men en av assistentene fikk i oppgave å ta seg spesielt av han, snakke med han, hjelpe han inn i lek med de andre barna samt være kontaktperson for mamman. Det hjalp veldig for gutten, for barna og for oss voksne og ikke minst mamman.

Nå var dette i skolesammenheng (sfo) og ikke barnehage. I en barnehage vil en jo trenge utenforstående hjelp da avdelingene ikke har mulighet til å ta seg av ett bestemt barn.

Ta det opp med styrer. Det er ikke du som mamma som svikter! Det er hele hjelpeapparatet som siler ut hvem som er "spesielle" nok til å få hjelp.

Dette ble et rotete svar, men det kan være at denne mammaens kommentar faktisk kan bidra. Men for en respektløs måte å gjøre det på! Og atpåtil ignorere deg slik hun gjorde!

På skolen hadde de foreldremøte der mamman til denne gutten fortalte i all åpenhet om hvorfor sønnen var som han var. Det hjalp veldig. Men det som virkelig hjalp var da gutten fikk tilsyn!

Lykke til!

Han har 100% ressurs på seg. Denne mora klagde over at hennes 6-åring hadde begynt å si dumming, og det hadde han lært i barnehagen fordi hun hadde hørt at min sønn hadde sagt det uten at det ble reagert på det....

[isbe]

Jeg skjønner godt at dette skar i morshjertet. Jeg tror jeg ville tatt det opp med styrer i bhg, og bedt vedkommende informere til de andre foreldrene om hvilken diagnose sønnne din har. De aller fleste vil nok vise forståelse for dette.

Samtidig kan jeg forstå irritasjonen dersom gutten har en aggressiv opførsel (det skriver du ikke noe om). Det er ikke til å stikke under en stol at enkelte barn med spesielle behov kan påvirke miljøet i en barnehage negativt. Som sagt vet ikke jeg om dette gjelder sønnen din. Men for å være helt ærlig har jeg noen ganger fått enkelte barn i vår bhg opp i halsen, da de konstant lager bråk og uro, og faktisk ødelegger mye for de 30 andre barna. Vi har gjentatte ganger tatt opp i bhg at vår datter blir slått av en bestemt gutt, og de ansatte bare bagatelliserer dette.

Når det er sagt, synes jeg det var dårlig av denne moren å si noe slkt i garderoben hvor alle kan høre det.

Han går på en avdeling med 14 barn og 6 voksne. Årsaken til mange voksne er bl.a. at han skal ha full oppdekning av 1 voksen hele dagen.

De har brukt mye tid på å forklare de andre barna at han ikke er som alle andre, og dette går bra - de tar han med i lek. Så her er ikke UNGENE problemet, men foreldrene...

[KaVa]

Tenkte vi skulle gjøre det, men det er ikke foreldremøte før til høsten. Nå tenker barnehagen på å lage et lite skriv til foreldrene om dette - og det synes jeg er lurt

Vi jobber nå med et skriv til podens skole - foreldremøte der om et par uker. Synes det er kjempevanskelig å formulere det "riktig" - slik at poden vår blir sett på som den flotte, snille gutten han er - og ikke det syndromet han har.

{{{klem}}}

[isbe]

Selv om barnet har en dårlig atferd, gir det overhode ikke den andre damen, og slenge slikt høyt. Da hadde det hvert bedre at henne kom direkte til henne og snakket med henne.Heller sa det til personalet.

En slenger ikke ut slikt. Ho må jo være sorry passe dum.

Du er overhode ingen dårlig mor. Tvert i mot, og det er jeg sikker på.

Takk - det var godt å høre - når jeg leser mange svar her tenker jeg enda mer på at kanskje jeg bare burde være stille og ta imot og være glad for at han idet hele tatt får då i barnehagen...

[isbe]

Det er umulig for oss å ta et standpunkt her for vi vet ikke hva episoden går ut på.

Men hvis jeg skal synse litt så ville jeg også har reagert hardt og surt på hvis et barn driver mobbing, slår, biter og klyper en annen. Og det må være uansett om barnet har en diagnose eller ei. Slikt er ikke lov og må gjøres noe med. I en barnehage må da personalet holde et ekstra øye til barnet det gjelder eller så må barnet taes ut av vanlig barnehage av foreldrene. Eller få assistent med seg.

Han har ekstra pedagog og assistent på seg. Det denne mora reagerte på var at hennes sønn på 6 år hadde kommet hjem og sagt dumming og dust, og at hun hadde sett i barnehagen at når min sønn sa disse tingene ble det ikke reagert..