Mer spisevaner

[tonie]

Skulle ønske jeg hadde en unge som kunne sitte i ro og "spise" i en evighet, slik som smekka under her har...:-)

Sønnen min bare går fra bordet når han er lei, det vil si etter to minutter, sånn omtrent. Så har han liksom bestemt seg for at han skal kunne løpe mellom lekerommet og matbordet og ta en bit når det passer ham. Makan!

Det passer ikke hans moder. Jeg har gitt klar beskjed om at her i huset sitter vi i ro og spiser til vi er ferdige. Når han går henter jeg ham tilbake, og etter tre sekunder har han gått igjen. Sånn holder vi på i en halv evighet. Trodde han skulle gi seg hvis bare jeg var bestemt, men det har ikke skjedd. Han er blitt sterk også nå, den rampen. Det er ikke veldig lett å få plassert ham på stolen når han er i det hjørnet. Dere skulle bare sett det utfordrende lille trassefjeset han setter opp når han rusler fra bordet igjen...*s*

Hjelp! Er dette helt feil taktikk? Hva gjør jeg nå? Denne kampen her _må_ jeg vinne, altså.

[Glimtipper]

Hvorfor er det så viktig for deg at han sitter stille og spiser til han er ferdig? Gjør det så mye om han løper fram og tilbake nå? Det vil garantert gi seg etter en stund. Kanskje det rett og slett er for mye å forvente av han akkurat nå?

Om svaret er at han _må_ spise seg ferdig før han forlater bordet, så er det best å fjerne maten så snart han går fra bordet. Du trenger ikke si så mye, bare gjør det tydelig at om han forlater bordet, så antar du han er ferdig å spise.

[tonie]

Hvorfor er det så viktig for deg at han sitter stille og spiser til han er ferdig? Gjør det så mye om han løper fram og tilbake nå? Det vil garantert gi seg etter en stund. Kanskje det rett og slett er for mye å forvente av han akkurat nå?

Om svaret er at han _må_ spise seg ferdig før han forlater bordet, så er det best å fjerne maten så snart han går fra bordet. Du trenger ikke si så mye, bare gjør det tydelig at om han forlater bordet, så antar du han er ferdig å spise.

Det blir så mye uro og mas når han flyr frem og tilbake på den måten, og når vi er invitert på middag hos folk smitter uroen hans over på de andre barna som er der. Det blir bare så utrolig mye uro over hele spisesituasjonen. Det irriterer meg, rett og slett, og han får jo ikke spist seg ordentlig mett heller.

Har prøvd å gjøre som du sier, altså å fjerne maten. Men så blir han jo selvsagt sulten og vil ha mat etter en kort stund. Man kan vel ikke være så brutal at man nekter ungen mat en halvtime etter middag? Eller kan man det...?

Han har holdt på sånn ganske lenge nå, så jeg begynner å tvile på at det skal gå over av seg selv:-/

[Glimtipper]

Det blir så mye uro og mas når han flyr frem og tilbake på den måten, og når vi er invitert på middag hos folk smitter uroen hans over på de andre barna som er der. Det blir bare så utrolig mye uro over hele spisesituasjonen. Det irriterer meg, rett og slett, og han får jo ikke spist seg ordentlig mett heller.

Har prøvd å gjøre som du sier, altså å fjerne maten. Men så blir han jo selvsagt sulten og vil ha mat etter en kort stund. Man kan vel ikke være så brutal at man nekter ungen mat en halvtime etter middag? Eller kan man det...?

Han har holdt på sånn ganske lenge nå, så jeg begynner å tvile på at det skal gå over av seg selv:-/

Han forstår sikkert ganske mye språk nå? Da kan du si til han at når han går og leker, så er han ferdig å spise. Og da blir det ikke mat før lunsj/middag/kvelds. Kanskje brutalt, men siden du har prøvd det meste annet og dette er viktig for deg, så hadde jeg gjort det slik. Men ta neste måltid litt tidligere enn vanlig, kanskje?

[tonie]

Han forstår sikkert ganske mye språk nå? Da kan du si til han at når han går og leker, så er han ferdig å spise. Og da blir det ikke mat før lunsj/middag/kvelds. Kanskje brutalt, men siden du har prøvd det meste annet og dette er viktig for deg, så hadde jeg gjort det slik. Men ta neste måltid litt tidligere enn vanlig, kanskje?

Han forstår det meste nå, og har språk som en fireåring. Han kommer til å fortelle i barnehagen at mamma kastet maten hans og at han ikke fikk mat da han var sulten *S*

Jeg må kanskje bare stålsette meg og være brutalusmamma. Uff, jeg synes det er vanskelig å være konsekvent når det kommer til spising. Lurt å ta neste måltid litt tidligere, ja. Takk for innspill:-)

[Lillemus]

Hvor gammel er han?

Støtter Glimtipper i rådet om å gjøre alvor av truslene. "Du sitter her til du er ferdig, når du går fra bordet blir det ikke mer mat," i et greit og vennlig toneleie. Går han fra så ta bort maten hans. Når han kommer tilbake får han beskjed om at han gikk fra bordet, altså var han ferdig.

Selvfølgelig kan man da ta et lite måltid et par timer etter, men la ham gjerne gå en stund så han kjenner hvor dumt det var å gå fra bordet.

Jeg vil tro at det ikke vil ta så veldig mange ganger før han sitter i ro!

[naktros]

Han forstår det meste nå, og har språk som en fireåring. Han kommer til å fortelle i barnehagen at mamma kastet maten hans og at han ikke fikk mat da han var sulten *S*

Jeg må kanskje bare stålsette meg og være brutalusmamma. Uff, jeg synes det er vanskelig å være konsekvent når det kommer til spising. Lurt å ta neste måltid litt tidligere, ja. Takk for innspill:-)

Tror helt ærlig at du kommer til å få problemer med oppdragelsen, hvis du synes det er fælt å ta bort maten når han går fra bordet. En selvfølge spør du meg.

Det tar han garantert to måltider før han skjønner opplegget. La han bli sulten til neste måltid.

Barn som ikke kan sitte til bords er ganske slitsomt, synes jeg.

Han er faktisk stor!

[Gjest blomsterløk]

Slik var gutten vår også når han var 2-3 år. Nå er han blitt 4, og nå sitter han og spiser til han er ferdig (har gjort det en stund nå da). Han får lov å gå fra når han er ferdig, trenger ikke sitte å vente på oss foreldre og storesøster.

Vi gjorde egentlig ingen ting med det at han løp fram og tilbake, det stoppet av seg selv. Eller vi prøvde i starten, uten noen bedring. Fant ut at vi bare lot han løpe fram og tilbake, slik at vi andre fikk spise i fred og ro.

[Gjest AveM]

Her gir jeg en beskjed om at maten forsvinner om de går fra bordet en gang til. Av erfaring vet ungene at maten forsvinner, og den dukker heller ikke opp igjen.

Har hatt et par runder med ungene der de legger seg ned på gulvet og roper "Jeg er sulten, vil ha maten min". Det er dramatisk mens det pågår, men stort sett slipper en det problemet med den ungen flere ganger

8-åringen min hadde fremdeles løpt til og fra bordet om han fikk sjansen, han prøver seg nemlig fremdeles av og til.

[kizmiaz]

Her gir jeg en beskjed om at maten forsvinner om de går fra bordet en gang til. Av erfaring vet ungene at maten forsvinner, og den dukker heller ikke opp igjen.

Har hatt et par runder med ungene der de legger seg ned på gulvet og roper "Jeg er sulten, vil ha maten min". Det er dramatisk mens det pågår, men stort sett slipper en det problemet med den ungen flere ganger

8-åringen min hadde fremdeles løpt til og fra bordet om han fikk sjansen, han prøver seg nemlig fremdeles av og til.

Høres bra ut, men på mine unger hadde det ikke funka, de hadde blitt sjeleglade for at maten deres forsvant, småspiste og kresne som de er!

:-)

[jubalong70]

Forklar ham før dere setter der at om han går fra bordet, så er han ferdig og maten blir ryddet bort. Og så gjør du det. Ikke fall for fristelsen å gi ham mat utenfor måltidene, men vent til neste måltid med å gi ham mer mat. Han vil snart forstå at det er ganske dumt å gå i fra.

[jubalong70]

Hvorfor er det så viktig for deg at han sitter stille og spiser til han er ferdig? Gjør det så mye om han løper fram og tilbake nå? Det vil garantert gi seg etter en stund. Kanskje det rett og slett er for mye å forvente av han akkurat nå?

Om svaret er at han _må_ spise seg ferdig før han forlater bordet, så er det best å fjerne maten så snart han går fra bordet. Du trenger ikke si så mye, bare gjør det tydelig at om han forlater bordet, så antar du han er ferdig å spise.

Min erfaring med andres barn er at det ikke gir seg. Kjenner barn som er 10 år som fremdeles løper til og fra matbordet.

Personlig synes jeg det er en uting, og det blir veldig urolig ved matbordet.

[jubalong70]

Det blir så mye uro og mas når han flyr frem og tilbake på den måten, og når vi er invitert på middag hos folk smitter uroen hans over på de andre barna som er der. Det blir bare så utrolig mye uro over hele spisesituasjonen. Det irriterer meg, rett og slett, og han får jo ikke spist seg ordentlig mett heller.

Har prøvd å gjøre som du sier, altså å fjerne maten. Men så blir han jo selvsagt sulten og vil ha mat etter en kort stund. Man kan vel ikke være så brutal at man nekter ungen mat en halvtime etter middag? Eller kan man det...?

Han har holdt på sånn ganske lenge nå, så jeg begynner å tvile på at det skal gå over av seg selv:-/

Jo, du kan være så brutal at du nekter ungen mat. Du behøver jo ikke å la det gå 4 timer til neste måltid, men det kan godt gå 2. Han må kjenne på kroppen at det er dumt å ikke spise ferdig før han stikker av.

[Gjest Mom33]

Selv mine særdeles matglade barn har vært gjennom det der, og vår kur ble å ta bort maten.

Det ble et hel... rabalder, må vite, der ungen lå på gulvet og hylte "Æ e så ulten, æ e så ulten!", ting føk rundt henne og i det heletatt - lite hyggelig. Men det virket! Bare èn gang måtte til, så ble alvoret forstått.

Jeg liker heller ikke løpende barn ved matbordet, det er ikke hyggelig. Nå, derimot, har vi laaaange bordsett der vi snakker om dagen, livet og framtiden! (He-he, utrolig hva de tenker på, disse små!)

Stålsett deg, det er min anbefaling!

[Ulrikke]

Tror nok brutalmamma'n må fram her ja

Bort med middagen, og ingen mat (ikke eple heller, f.eks) før neste måltid (men du kan jo framskynde dette bittelitt da, hvis det hjelper mammahjertet )

[Gjest AveM]

Høres bra ut, men på mine unger hadde det ikke funka, de hadde blitt sjeleglade for at maten deres forsvant, småspiste og kresne som de er!

:-)

Du får ha litt dessert på lur de gangene du har "tvilsom" middag. Jeg pleier å si "Ingen middag - ingen dessert!".

[tonie]

Tror nok brutalmamma'n må fram her ja

Bort med middagen, og ingen mat (ikke eple heller, f.eks) før neste måltid (men du kan jo framskynde dette bittelitt da, hvis det hjelper mammahjertet )

Ja, det er vel ikke annet å gjøre. Jeg må nok bare manne meg opp og belage meg på noen dager med ville tilstander her hjemme. Han er _meget_ utholdende, den ungen.

Må få tak i hørselsvern først:-)

[tonie]

Selv mine særdeles matglade barn har vært gjennom det der, og vår kur ble å ta bort maten.

Det ble et hel... rabalder, må vite, der ungen lå på gulvet og hylte "Æ e så ulten, æ e så ulten!", ting føk rundt henne og i det heletatt - lite hyggelig. Men det virket! Bare èn gang måtte til, så ble alvoret forstått.

Jeg liker heller ikke løpende barn ved matbordet, det er ikke hyggelig. Nå, derimot, har vi laaaange bordsett der vi snakker om dagen, livet og framtiden! (He-he, utrolig hva de tenker på, disse små!)

Stålsett deg, det er min anbefaling!

Åh, sånn vil jeg også ha det! Så koselig:-)

Uff, jeg er redd det tar mye mer enn én dag å få snudd denne unge mannen. Han er så sta og viljesterk at det bare _må_ bli noe stort av ham;-)

*gruer seg*

[tonie]

Forklar ham før dere setter der at om han går fra bordet, så er han ferdig og maten blir ryddet bort. Og så gjør du det. Ikke fall for fristelsen å gi ham mat utenfor måltidene, men vent til neste måltid med å gi ham mer mat. Han vil snart forstå at det er ganske dumt å gå i fra.

Dere har rett, alle sammen. Jeg må bare gjøre det. Men at han _snart_ gir seg - det har jeg dessverre ikke noen tro på...

[tonie]

Her gir jeg en beskjed om at maten forsvinner om de går fra bordet en gang til. Av erfaring vet ungene at maten forsvinner, og den dukker heller ikke opp igjen.

Har hatt et par runder med ungene der de legger seg ned på gulvet og roper "Jeg er sulten, vil ha maten min". Det er dramatisk mens det pågår, men stort sett slipper en det problemet med den ungen flere ganger

8-åringen min hadde fremdeles løpt til og fra bordet om han fikk sjansen, han prøver seg nemlig fremdeles av og til.

Jeg skal gjøre alvor av det og la maten gå i søpla. Vi kan ikke ha det sånn lenger, men det kommer til å bli krig. Først blir det hyling og atter hyling, og deretter kommer han til å gå på kjøkkenet og hente seg noe mat i skapet. Jeg må nok ut og kjøpe barnesikring til skapene igjen. Fjernet de gamle for ett års tid siden. Puh, jeg blir matt bare jeg tenker på det...:-)