Et lite (tenkt) dilemma..

[Gjest M.Angelica]

Ei jeg har gått i klasse med for mange år siden har to barn. Den ene er ca 2 år, og den andre er ca 4-5 år. Den eldste er svær, veldig overvektig!

Som den barnehage-entusiasten jeg er, så begynte jeg å tenke litt.. De to går i bhg. Er dette da noe ped.leder bør ta opp med foreldrene (på feks foreldresamtale)? -Når man vet helt sikkert at barnet er overvektig pga kosthold og for lite bevelgelse.. Eller er dette noe man bør la passere?

Det er egentlig ganske synd i barnet. Overvekt er jo ganske hemmende og kan lett føre til mobbing.. For ikke å tenke på helsen til barnet...

Bør kanskje nevne at i dette tilfeller foreldrene noe enkle. De er aboslutt ikke dumme, men dere skjønner kanskje hva jeg mener?

[Gjest dippsi]

Dette er nok noe foreldrene får kommentarer til på helsestasjonen, så ingen andre trenger å bry seg mener jeg.

[Gjest M.Angelica]

Dette er nok noe foreldrene får kommentarer til på helsestasjonen, så ingen andre trenger å bry seg mener jeg.

Helsestasjonen ja.. Jeg hadde ikke de i tankene.

Jeg har ingen erfaring med temaet. Derfor jeg spør disse oraklene her på forumet ;o)

[PieLill]

Diverse spørsmål du kan stille deg:

Hva tror du du kan oppnå ved å ta det opp? Påpeke et problem, gni salt i såret eller gi en bit av en løsning.

Tror du du kan klare å få foreldrene til å gjøre drastiske endringer som i sin tur gjør barnet slankere?

Tror du at foreldrene vil verdsette ditt innspill eller føle at du går langt ut over dine fullmakter?

Tror du at foreldrene ikke har tenkt over problemstillingen?

Vet du tilstrekkelig om årsaken til overvekten? Hva kan du om forbrenning, hormonell påvirkning etc.

Hvilken kompetanse har du egentlig på kosthold og overvekt? Er den tilstrekkelig til å skulle rådgi småbarnsforeldre?

Har du tilstrekkelig tillit og pondus til å ta opp et slikt ømtålig tema med foreldrene.

Hva er dine holdninger til overvekt, overvektige og evt. overvektige barns foreldre? Ransaker du deg selv og finner et milligram av forakt bør du tie.

Om et barn mobbes for overvekt er det mobberne man først og fremst må ta tak i. Ellers sanksjonerer man jo mobbingen.

Jeg tror sjeldent det er fruktbart å ta opp noe slikt. Som personell i barnehage er det kun relevant i den grad det påvirker barnets funksjon. Da skal det tas opp som dette, ikke som et skjerp dere og slank ungen deres!

Det jeg har hørt og sett av helsestasjonens håndtering av slike ting er direkte nedslående, som så mye annet på helsestasjonen. Man får mer eller mindre pent innpakket høre at ungen er for feit. Så får man ramset opp en smørbrødliste over de tingene det antas man gjør feil / må forandre på. Alt i løpet av de fem til ti minuttene man er inne hos helsesøster. Og fullstendig uten å spørre seg om det finnes noen som helst form for tillit å bygge på i utgangspunktet. Og også fullstendig ukritisk til om disse moralprekenene har noen som helst positiv effekt. Men da kan helsesøter toe sine offentlige hender og det er foreldrenes skyld at et barn blir overvektig.

At helsesøster småbebreidenede sier til en sjuåring at h*n må bevege seg mer og ikke spise så mye pasta, har på sitt beste null effekt.

Man må stå så mye nærmere og bruke så mye mer tid om man ønsker å hjelpe. Ellers kommer man bare inn på listen over fedmefobikere.

mvh

[Gjest Mom33]

Diverse spørsmål du kan stille deg:

Hva tror du du kan oppnå ved å ta det opp? Påpeke et problem, gni salt i såret eller gi en bit av en løsning.

Tror du du kan klare å få foreldrene til å gjøre drastiske endringer som i sin tur gjør barnet slankere?

Tror du at foreldrene vil verdsette ditt innspill eller føle at du går langt ut over dine fullmakter?

Tror du at foreldrene ikke har tenkt over problemstillingen?

Vet du tilstrekkelig om årsaken til overvekten? Hva kan du om forbrenning, hormonell påvirkning etc.

Hvilken kompetanse har du egentlig på kosthold og overvekt? Er den tilstrekkelig til å skulle rådgi småbarnsforeldre?

Har du tilstrekkelig tillit og pondus til å ta opp et slikt ømtålig tema med foreldrene.

Hva er dine holdninger til overvekt, overvektige og evt. overvektige barns foreldre? Ransaker du deg selv og finner et milligram av forakt bør du tie.

Om et barn mobbes for overvekt er det mobberne man først og fremst må ta tak i. Ellers sanksjonerer man jo mobbingen.

Jeg tror sjeldent det er fruktbart å ta opp noe slikt. Som personell i barnehage er det kun relevant i den grad det påvirker barnets funksjon. Da skal det tas opp som dette, ikke som et skjerp dere og slank ungen deres!

Det jeg har hørt og sett av helsestasjonens håndtering av slike ting er direkte nedslående, som så mye annet på helsestasjonen. Man får mer eller mindre pent innpakket høre at ungen er for feit. Så får man ramset opp en smørbrødliste over de tingene det antas man gjør feil / må forandre på. Alt i løpet av de fem til ti minuttene man er inne hos helsesøster. Og fullstendig uten å spørre seg om det finnes noen som helst form for tillit å bygge på i utgangspunktet. Og også fullstendig ukritisk til om disse moralprekenene har noen som helst positiv effekt. Men da kan helsesøter toe sine offentlige hender og det er foreldrenes skyld at et barn blir overvektig.

At helsesøster småbebreidenede sier til en sjuåring at h*n må bevege seg mer og ikke spise så mye pasta, har på sitt beste null effekt.

Man må stå så mye nærmere og bruke så mye mer tid om man ønsker å hjelpe. Ellers kommer man bare inn på listen over fedmefobikere.

mvh

Du sier veldig mye bra i innlegget ditt, men en ting har jeg lyst til å ta tak i:

"Tror du at foreldrene ikke har tenkt over problemstillingen?"

Vet du, det tror jeg faktisk mange foreldre ikke har! I mange, mange familier er det helt vanlig å spise sjokoladepålegg på brødskiva hver dag ("det selges jo som pålegg til barn, så da er det jo sundt, ikke sant?"), drikke brus som tørstedrikk ("han liker ikke vann, og det er viktig å få i seg væske"), spise is som barne-tv-snacks daglig ("vi pleier det, vi") osv.

I disse familiene er ikke grønnsaker, frukt og mindre sukker en del av tankesettet. De leser ikke artikler om temaet, de registrerer ikke at det snakkes om i media - fordi de oppfatter ikke at fedme og dårlig kosthold angår dem. De har det jo helt fint, de!

Mitt poeng er at det faktisk er endel foreldre som ikke oppfatter at de har dårlig kosthold eller er i for lite aktivitet. De aner ikke hva som er normalen, hva som skal til.

Men jeg mener IKKE at barnehagen skal ta opp dette med foreldrene. Ikke direkte med ett foreldrepar. Jeg synes heller at barnehagen skal fokusere på temaet kosthold og aktivitet; det gjør de i vår barnehage til gangs nå, og jentene mine korrigerer meg gjerne på kjøkkenet. Det synes jeg er flott, og jeg hører at det de lærer i barnehagen går inn. Og dette har ingen, verken barn eller voksne, vondt av å lære eller bli minnet om.

[Gjest Persille]

Vanskelig

Dersom det utelukkende gjaldt kosthold og ikke noe annet, så kanskje... Men det kan man vel ikke vite?

Men jeg ville nok fokusert på at barnet f.eks henger noe etter de andre i lek - om de kan tenke seg noen grunn til det, etc - ikke fokusert på at "deres barn er overvektig, hva skal vi gjøre med det"...

Men, jeg må tenke litt på det

[Gjest Persille]

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

[Gjest Persille]

Diverse spørsmål du kan stille deg:

Hva tror du du kan oppnå ved å ta det opp? Påpeke et problem, gni salt i såret eller gi en bit av en løsning.

Tror du du kan klare å få foreldrene til å gjøre drastiske endringer som i sin tur gjør barnet slankere?

Tror du at foreldrene vil verdsette ditt innspill eller føle at du går langt ut over dine fullmakter?

Tror du at foreldrene ikke har tenkt over problemstillingen?

Vet du tilstrekkelig om årsaken til overvekten? Hva kan du om forbrenning, hormonell påvirkning etc.

Hvilken kompetanse har du egentlig på kosthold og overvekt? Er den tilstrekkelig til å skulle rådgi småbarnsforeldre?

Har du tilstrekkelig tillit og pondus til å ta opp et slikt ømtålig tema med foreldrene.

Hva er dine holdninger til overvekt, overvektige og evt. overvektige barns foreldre? Ransaker du deg selv og finner et milligram av forakt bør du tie.

Om et barn mobbes for overvekt er det mobberne man først og fremst må ta tak i. Ellers sanksjonerer man jo mobbingen.

Jeg tror sjeldent det er fruktbart å ta opp noe slikt. Som personell i barnehage er det kun relevant i den grad det påvirker barnets funksjon. Da skal det tas opp som dette, ikke som et skjerp dere og slank ungen deres!

Det jeg har hørt og sett av helsestasjonens håndtering av slike ting er direkte nedslående, som så mye annet på helsestasjonen. Man får mer eller mindre pent innpakket høre at ungen er for feit. Så får man ramset opp en smørbrødliste over de tingene det antas man gjør feil / må forandre på. Alt i løpet av de fem til ti minuttene man er inne hos helsesøster. Og fullstendig uten å spørre seg om det finnes noen som helst form for tillit å bygge på i utgangspunktet. Og også fullstendig ukritisk til om disse moralprekenene har noen som helst positiv effekt. Men da kan helsesøter toe sine offentlige hender og det er foreldrenes skyld at et barn blir overvektig.

At helsesøster småbebreidenede sier til en sjuåring at h*n må bevege seg mer og ikke spise så mye pasta, har på sitt beste null effekt.

Man må stå så mye nærmere og bruke så mye mer tid om man ønsker å hjelpe. Ellers kommer man bare inn på listen over fedmefobikere.

mvh

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

[PieLill]

Du sier veldig mye bra i innlegget ditt, men en ting har jeg lyst til å ta tak i:

"Tror du at foreldrene ikke har tenkt over problemstillingen?"

Vet du, det tror jeg faktisk mange foreldre ikke har! I mange, mange familier er det helt vanlig å spise sjokoladepålegg på brødskiva hver dag ("det selges jo som pålegg til barn, så da er det jo sundt, ikke sant?"), drikke brus som tørstedrikk ("han liker ikke vann, og det er viktig å få i seg væske"), spise is som barne-tv-snacks daglig ("vi pleier det, vi") osv.

I disse familiene er ikke grønnsaker, frukt og mindre sukker en del av tankesettet. De leser ikke artikler om temaet, de registrerer ikke at det snakkes om i media - fordi de oppfatter ikke at fedme og dårlig kosthold angår dem. De har det jo helt fint, de!

Mitt poeng er at det faktisk er endel foreldre som ikke oppfatter at de har dårlig kosthold eller er i for lite aktivitet. De aner ikke hva som er normalen, hva som skal til.

Men jeg mener IKKE at barnehagen skal ta opp dette med foreldrene. Ikke direkte med ett foreldrepar. Jeg synes heller at barnehagen skal fokusere på temaet kosthold og aktivitet; det gjør de i vår barnehage til gangs nå, og jentene mine korrigerer meg gjerne på kjøkkenet. Det synes jeg er flott, og jeg hører at det de lærer i barnehagen går inn. Og dette har ingen, verken barn eller voksne, vondt av å lære eller bli minnet om.

De fleste foreldre har tenkt over problemstillingen at barna er overvektige. Men det finnes noen som kanskje ikke har sett så mye av sammenhengen mellom kosthold og vekt.

Men det store flertallet vet denne sammenhengen, men lykkes likevel ikke å få barna ned i offentlig godkjent vekt.

mvh

[PieLill]

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

Se min kommentar til dette et par tråder lengre opp.

mvh

[Gjest anonym for anledningen]

De fleste foreldre har tenkt over problemstillingen at barna er overvektige. Men det finnes noen som kanskje ikke har sett så mye av sammenhengen mellom kosthold og vekt.

Men det store flertallet vet denne sammenhengen, men lykkes likevel ikke å få barna ned i offentlig godkjent vekt.

mvh

Det er mye sant og vettugt i det du skriver i denne tråden.

Men la meg fortelle om noen jeg kjenner:

Et vennebarn til ett av våre barn er temmelig god og rundt både i kinn og mage. Vi kjenner dette barnet, og vet derfor godt at vedkommende ikke beveger seg så veldig mye, og vi vet at det spises mye kjeks og kaker og godterier og is.

Dette er i stor kontrast til særlig den ene av foreldrene, som er svært opptatt av kosthold og trening. Går bl a på helsestudio flere ganger i uken.

Men barnet er definert som "innemenneske" som "best trives" med å sitte inne og lese osv.

Vårt inntrykk er at det er en slags misforstått snillhet overfor barnet. Barnet blir glad og fornøyd og snill og grei ved at vedkommende slipper mas og styr og får spise det vedkommende ønsker.

Den ene forelderen har gjentatte ganger kommet med kommentarer om at det er kjedelig å gå skitur, fottur etc i barnets tempo, og at forelderen gjerne vil få trent litt og bli svett. Derfor gjøres slike aktiviteter uten barn.

Veldig ofte sier de høyt og tydelig til oss, mens begge barna overhører det, at vårt barn er fryktelig tynn, ofte fulgt av spørsmål/påstander om at barnet neppe kan spise nok (kanskje er det kresent?) osv.

Dette er svært ubehagelig. Det er umulig for oss å svare så mye på det der og da, for vi vil jo ikke si noe som kan såre deres barn. Og vi vil heller ikke stigmatisere deres barn i vårt barns øyne.

Og vårt barn er slettes ikke undervektig. Det ligger helt på gjennomsnittet i forhold til alder/høyde. Og sammenlignet med andre venner ser vi at vårt barn er helt normalt.

Vi har lurt på om denne oppførselen skyldes at de vil bedre sitt eget barns selvbilde. Etter å ha lest artikkelen i linken her virker det mer som om foreldrene ikke ser at barnet deres faktisk er overvektig.

[PieLill]

Det er mye sant og vettugt i det du skriver i denne tråden.

Men la meg fortelle om noen jeg kjenner:

Et vennebarn til ett av våre barn er temmelig god og rundt både i kinn og mage. Vi kjenner dette barnet, og vet derfor godt at vedkommende ikke beveger seg så veldig mye, og vi vet at det spises mye kjeks og kaker og godterier og is.

Dette er i stor kontrast til særlig den ene av foreldrene, som er svært opptatt av kosthold og trening. Går bl a på helsestudio flere ganger i uken.

Men barnet er definert som "innemenneske" som "best trives" med å sitte inne og lese osv.

Vårt inntrykk er at det er en slags misforstått snillhet overfor barnet. Barnet blir glad og fornøyd og snill og grei ved at vedkommende slipper mas og styr og får spise det vedkommende ønsker.

Den ene forelderen har gjentatte ganger kommet med kommentarer om at det er kjedelig å gå skitur, fottur etc i barnets tempo, og at forelderen gjerne vil få trent litt og bli svett. Derfor gjøres slike aktiviteter uten barn.

Veldig ofte sier de høyt og tydelig til oss, mens begge barna overhører det, at vårt barn er fryktelig tynn, ofte fulgt av spørsmål/påstander om at barnet neppe kan spise nok (kanskje er det kresent?) osv.

Dette er svært ubehagelig. Det er umulig for oss å svare så mye på det der og da, for vi vil jo ikke si noe som kan såre deres barn. Og vi vil heller ikke stigmatisere deres barn i vårt barns øyne.

Og vårt barn er slettes ikke undervektig. Det ligger helt på gjennomsnittet i forhold til alder/høyde. Og sammenlignet med andre venner ser vi at vårt barn er helt normalt.

Vi har lurt på om denne oppførselen skyldes at de vil bedre sitt eget barns selvbilde. Etter å ha lest artikkelen i linken her virker det mer som om foreldrene ikke ser at barnet deres faktisk er overvektig.

Et ganske spesielt eksempel. Jeg har aldri støtt på slike foreldre i levende live, men de finne jo åpenbart i henhold til det du skriver.

Jeg tror at effekten av samfunnets og medias stadige hets, kritikk og mas om overvekt og overvektige er sterkt undervurdert.

Den hovedsaklige effekten av dette tror jeg ikke er bedret kosthold og lavere vekt, men at folk som er utenfor den stadig snevrere rammen for sosialt akseptabel vekt går stadig mer i forsvar og isolerer og distanserer seg fra vektmas.

I det tilfellet du beskriver får jeg mer inntrykk av at foreldrene har et behov for å forsvare sine egne egoistiske valg. Derved fornekter de et problem før noen får komme dem i forkjøpet med å påpeke det.

De fleste jeg har truffet som selv har et vektproblem eller som har barn som har et vektproblem er særdeles klar over det. Men de snakker ikke gjerne om det. Jeg tror det er slik fordi det for det første er uproduktivt og for det andre vil det med dagens sosiale normer bli en ren botsøvelse. Jeg syndig feiting som har neglisjert å ta meg sammen...

Om samfunnsholdningen til overvekt hadde lignet mer på holdningen til f.eks. astma eller diabetes type 1, ville langt flere sett det verdt å snakke om.

Men fordommene til overvektige og deres karakter og levesett er nærmest grenseløse.

mvh

[laban]

"Når man vet helt sikkert at barnet er overvektig pga kosthold og for lite bevegelse.. "

Hvordan vet en barnehageansatt dette "helt sikkert", da?

Jeg tror ikke på myten om at alle barn som ikke har idealkropp, har blitt slik fordi de stort sett sitter foran en skjerm og spiser godterier.

Jeg har også stor forståelse for at de foreldre som utsettes for denne myten, f.eks. ved at utenforstående kommer med råd uten å egentlig vite noe om verken kosthold eller aktivitetsnivå i barnets hjem, føler seg fordømt og dårlig behandlet.

Kjør gjerne kosthold som et tema på foreldremøte en gang det passer, f.eks. med fokus på hva _barnehagen_ gjør. Det kan faktisk hende at foreldrene til noen av de tynne barna også har godt av å høre dette.

[Gjest M.Angelica]

"Når man vet helt sikkert at barnet er overvektig pga kosthold og for lite bevegelse.. "

Hvordan vet en barnehageansatt dette "helt sikkert", da?

Jeg tror ikke på myten om at alle barn som ikke har idealkropp, har blitt slik fordi de stort sett sitter foran en skjerm og spiser godterier.

Jeg har også stor forståelse for at de foreldre som utsettes for denne myten, f.eks. ved at utenforstående kommer med råd uten å egentlig vite noe om verken kosthold eller aktivitetsnivå i barnets hjem, føler seg fordømt og dårlig behandlet.

Kjør gjerne kosthold som et tema på foreldremøte en gang det passer, f.eks. med fokus på hva _barnehagen_ gjør. Det kan faktisk hende at foreldrene til noen av de tynne barna også har godt av å høre dette.

"Hvordan vet en barnehageansatt dette "helt sikkert", da?"

Fordi jeg kjenner de. Det er en liten plass og "alle kjenner alle". =)

Ellers hadde du gode forslag. Dette er jo et ømfintlig tema, men allikvel et viktig tema.. Ofte vanskelig å vite hvordan man skal gå frem =)

[Gjest M.Angelica]

"Når man vet helt sikkert at barnet er overvektig pga kosthold og for lite bevegelse.. "

Hvordan vet en barnehageansatt dette "helt sikkert", da?

Jeg tror ikke på myten om at alle barn som ikke har idealkropp, har blitt slik fordi de stort sett sitter foran en skjerm og spiser godterier.

Jeg har også stor forståelse for at de foreldre som utsettes for denne myten, f.eks. ved at utenforstående kommer med råd uten å egentlig vite noe om verken kosthold eller aktivitetsnivå i barnets hjem, føler seg fordømt og dårlig behandlet.

Kjør gjerne kosthold som et tema på foreldremøte en gang det passer, f.eks. med fokus på hva _barnehagen_ gjør. Det kan faktisk hende at foreldrene til noen av de tynne barna også har godt av å høre dette.

Sånn for orden skyld; Jeg er ikke ped.leder for disse barna. Det var bare et tenkt tilfelle _hvis_ jeg var.. Man kan møte på andre barn med dette prob. uten at man vet helt sikker grunnen =)

[PieLill]

"Hvordan vet en barnehageansatt dette "helt sikkert", da?"

Fordi jeg kjenner de. Det er en liten plass og "alle kjenner alle". =)

Ellers hadde du gode forslag. Dette er jo et ømfintlig tema, men allikvel et viktig tema.. Ofte vanskelig å vite hvordan man skal gå frem =)

Du bør spørre deg om det er din oppgave som barnehageansatt å oppdra foreldrene eller å begrense deg til barna.

En ped leder i en barnehage er heller ikke i besittelse av spesielt mye kompetanse på kosthold.

Når man jobber med andres barn er det ikke så vanskelig å bli oppmerksom på foreldres mange ufullkommenheter. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal rette på dem alle sammen.

Overvektige er hvis noen man for tiden skal kaste seg over og korrigere på harde livet.

I det eksempelet du nevner er det vel også kun det ene barnet som har et alvorlig vektproblem. Det kan indikere at det ikke bare har med foreldrene å gjøre.

mvh

[mumitrollet]

Jeg ville latt helsesøster tatt seg av det der med vekt etc.

[laban]

Sånn for orden skyld; Jeg er ikke ped.leder for disse barna. Det var bare et tenkt tilfelle _hvis_ jeg var.. Man kan møte på andre barn med dette prob. uten at man vet helt sikker grunnen =)

Akkurat det forsto jeg :-)

[Lillemus]

Uff, det minner meg om et barn som gikk i barnehage sammen med mine. Veldig overvektig var hun, traff dem ofte på butikken på hodet i smågodtdisken og det gjorde vondt langt inni meg da barnet skrøt i barnehagen over at h*n hadde nugatti på matpakken....

[Gjest M.Angelica]

Uff, det minner meg om et barn som gikk i barnehage sammen med mine. Veldig overvektig var hun, traff dem ofte på butikken på hodet i smågodtdisken og det gjorde vondt langt inni meg da barnet skrøt i barnehagen over at h*n hadde nugatti på matpakken....

Det minner meg om denne ungen :/