Et lite (tenkt) dilemma..

[Gjest barnehagen må ta ansvar for barna]

Min mening er at dersom barnehagen ikke har noe å bidra med, så bør de heller ikke ta det opp.

Jeg mener at barna i barnehagen generelt er i for lite fysisk aktivitet. Turene avlyses på grunn av sykdom blant de voksne, og utetida bruker mange av ungene nesten bare til å sitte i sandkassa eller dingle passivt på huska.

Barnehagen burde være SIN del av ansvaret bevisst, og bidra til at ungene var i fysisk aktivitet om dagen. Kostholdet hjemme kan ikke barnehagen bidra noe med, derfor bør de ikke blande seg borti det heller.

Hvis barnet sakker etter på fysiske ting i barnehagen, kan barnehagen nevne det for foreldrene, og i en bisetning få med at "det kan jo være fordi h*n er såpass tung". Men før barnehagene begynner å fortelle folk hvordan de skal få slanke og spreke barn bør de selv ta sin del også!

[Gjest M.Angelica]

Du bør spørre deg om det er din oppgave som barnehageansatt å oppdra foreldrene eller å begrense deg til barna.

En ped leder i en barnehage er heller ikke i besittelse av spesielt mye kompetanse på kosthold.

Når man jobber med andres barn er det ikke så vanskelig å bli oppmerksom på foreldres mange ufullkommenheter. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal rette på dem alle sammen.

Overvektige er hvis noen man for tiden skal kaste seg over og korrigere på harde livet.

I det eksempelet du nevner er det vel også kun det ene barnet som har et alvorlig vektproblem. Det kan indikere at det ikke bare har med foreldrene å gjøre.

mvh

Det handler jo ikke om å oppdra foreldrene, men snarere opplyse de. I dette tilfelle så tyder det på uvitenehet.

"I det eksempelet du nevner er det vel også kun det ene barnet som har et alvorlig vektproblem. Det kan indikere at det ikke bare har med foreldrene å gjøre."

Det andre barnet er kun 2 år! Det kommer nok til å bli som det andre når det er fem år, hvis det ikke er en unge som selv kan regulere inntak og som naturlig er mer i bevegelse.

[Gjest M.Angelica]

Du sier veldig mye bra i innlegget ditt, men en ting har jeg lyst til å ta tak i:

"Tror du at foreldrene ikke har tenkt over problemstillingen?"

Vet du, det tror jeg faktisk mange foreldre ikke har! I mange, mange familier er det helt vanlig å spise sjokoladepålegg på brødskiva hver dag ("det selges jo som pålegg til barn, så da er det jo sundt, ikke sant?"), drikke brus som tørstedrikk ("han liker ikke vann, og det er viktig å få i seg væske"), spise is som barne-tv-snacks daglig ("vi pleier det, vi") osv.

I disse familiene er ikke grønnsaker, frukt og mindre sukker en del av tankesettet. De leser ikke artikler om temaet, de registrerer ikke at det snakkes om i media - fordi de oppfatter ikke at fedme og dårlig kosthold angår dem. De har det jo helt fint, de!

Mitt poeng er at det faktisk er endel foreldre som ikke oppfatter at de har dårlig kosthold eller er i for lite aktivitet. De aner ikke hva som er normalen, hva som skal til.

Men jeg mener IKKE at barnehagen skal ta opp dette med foreldrene. Ikke direkte med ett foreldrepar. Jeg synes heller at barnehagen skal fokusere på temaet kosthold og aktivitet; det gjør de i vår barnehage til gangs nå, og jentene mine korrigerer meg gjerne på kjøkkenet. Det synes jeg er flott, og jeg hører at det de lærer i barnehagen går inn. Og dette har ingen, verken barn eller voksne, vondt av å lære eller bli minnet om.

Det du skriver minner meg om disse foreldrene.. :/

Et godt forslag du har. Det skal jeg notere bak øret =)

[Gjest M.Angelica]

Min mening er at dersom barnehagen ikke har noe å bidra med, så bør de heller ikke ta det opp.

Jeg mener at barna i barnehagen generelt er i for lite fysisk aktivitet. Turene avlyses på grunn av sykdom blant de voksne, og utetida bruker mange av ungene nesten bare til å sitte i sandkassa eller dingle passivt på huska.

Barnehagen burde være SIN del av ansvaret bevisst, og bidra til at ungene var i fysisk aktivitet om dagen. Kostholdet hjemme kan ikke barnehagen bidra noe med, derfor bør de ikke blande seg borti det heller.

Hvis barnet sakker etter på fysiske ting i barnehagen, kan barnehagen nevne det for foreldrene, og i en bisetning få med at "det kan jo være fordi h*n er såpass tung". Men før barnehagene begynner å fortelle folk hvordan de skal få slanke og spreke barn bør de selv ta sin del også!

"Jeg mener at barna i barnehagen generelt er i for lite fysisk aktivitet. Turene avlyses på grunn av sykdom blant de voksne, og utetida bruker mange av ungene nesten bare til å sitte i sandkassa eller dingle passivt på huska."

Dette gjelder ikke alle bhg, men jeg vet det er sånn i mange. Jeg liker ikke at sånt skjer, men det er mange som legger opp bhg-hverdagen til rette for de voksne, ikke for barna.:/

[PieLill]

Det handler jo ikke om å oppdra foreldrene, men snarere opplyse de. I dette tilfelle så tyder det på uvitenehet.

"I det eksempelet du nevner er det vel også kun det ene barnet som har et alvorlig vektproblem. Det kan indikere at det ikke bare har med foreldrene å gjøre."

Det andre barnet er kun 2 år! Det kommer nok til å bli som det andre når det er fem år, hvis det ikke er en unge som selv kan regulere inntak og som naturlig er mer i bevegelse.

Jeg har vanskelig for å se skillet mellom oppdragelse og "opplysning".

Det at noen ikke ser ut til å handle i henhold til det du mener er riktig, behøver ikke skyldes uvitenhet.

Uansett synes jeg det passer best at barnehagene kan være fredet for påtrengende folkeopplysning og klappjakt på overvektige.

mvh

[PieLill]

Uff, det minner meg om et barn som gikk i barnehage sammen med mine. Veldig overvektig var hun, traff dem ofte på butikken på hodet i smågodtdisken og det gjorde vondt langt inni meg da barnet skrøt i barnehagen over at h*n hadde nugatti på matpakken....

Har du lagt merke til hvordan folk følger med på hva overvektige spiser....

mvh

[PieLill]

Min mening er at dersom barnehagen ikke har noe å bidra med, så bør de heller ikke ta det opp.

Jeg mener at barna i barnehagen generelt er i for lite fysisk aktivitet. Turene avlyses på grunn av sykdom blant de voksne, og utetida bruker mange av ungene nesten bare til å sitte i sandkassa eller dingle passivt på huska.

Barnehagen burde være SIN del av ansvaret bevisst, og bidra til at ungene var i fysisk aktivitet om dagen. Kostholdet hjemme kan ikke barnehagen bidra noe med, derfor bør de ikke blande seg borti det heller.

Hvis barnet sakker etter på fysiske ting i barnehagen, kan barnehagen nevne det for foreldrene, og i en bisetning få med at "det kan jo være fordi h*n er såpass tung". Men før barnehagene begynner å fortelle folk hvordan de skal få slanke og spreke barn bør de selv ta sin del også!

Nemlig!

Skriver under.

mvh

[Gjest M.Angelica]

Jeg har vanskelig for å se skillet mellom oppdragelse og "opplysning".

Det at noen ikke ser ut til å handle i henhold til det du mener er riktig, behøver ikke skyldes uvitenhet.

Uansett synes jeg det passer best at barnehagene kan være fredet for påtrengende folkeopplysning og klappjakt på overvektige.

mvh

"Jeg har vanskelig for å se skillet mellom oppdragelse og "opplysning"."

Hva er de som er så vanskelig med det? Jeg skjønner ikke hvordan det å opplyse om at overvekt er helsefarlig kan være å oppdra noen. -At å spise søtsaker, ha nugatti på brødskiva, kombinert med lite fysisk aktivitet, kan være å oppdra en voksen person!

"Det at noen ikke ser ut til å handle i henhold til det du mener er riktig, behøver ikke skyldes uvitenhet."

I dette tilfellet er det det. Men sef. i andre trenger det ikke å være uvitenhet.

"Uansett synes jeg det passer best at barnehagene kan være fredet for påtrengende folkeopplysning og klappjakt på overvektige."

Klappjakt på overvektige? Føler du drar det her ganske langt nå!

I barnehage så tar man opp problemer barna har med foreldrene. Enten det er motorisk, språklig eller atferd. Når man ser at barnet lider pga overvekt, blir det vel naturlig at man lurer på om man bør ta det opp med foreldrene. Det handler ikke om å "ta" de overvektige og trykke det ned i søla for så å fortelle de hvordan de skal leve livet sitt!

[Lillemus]

Har du lagt merke til hvordan folk følger med på hva overvektige spiser....

mvh

Er det så rart i dette tilfellet? Når jeg har mine to på slep og stadig vekk møter denne familien oppi smågodthylla på nærbutikken? Når de ikke kjøper en kjærlighet på pinne til hvert av barna, men en pose med kjærligheter på deling til to barn? Og når barnet høylydt skryter av nugattien på skiva si? Og når barnet tilbyr mitt barn godterier på en vanlig tirsdag? Hos oss er det godterier på lørdag og ellers i spesielle anledninger og det har ungene ingen problemer med.

Jeg har veldig vondt av akkurat dette barnet for jeg ser at h*n har problemer i forhold til andre barn ellers også. Men jeg har selvfølgelig alltid oppført meg vennlig overfor barnet, strøket det over håret og hilst på det når jeg har hentet mitt barn og snakket med det i barnehagen og slikt.

[PieLill]

"Jeg har vanskelig for å se skillet mellom oppdragelse og "opplysning"."

Hva er de som er så vanskelig med det? Jeg skjønner ikke hvordan det å opplyse om at overvekt er helsefarlig kan være å oppdra noen. -At å spise søtsaker, ha nugatti på brødskiva, kombinert med lite fysisk aktivitet, kan være å oppdra en voksen person!

"Det at noen ikke ser ut til å handle i henhold til det du mener er riktig, behøver ikke skyldes uvitenhet."

I dette tilfellet er det det. Men sef. i andre trenger det ikke å være uvitenhet.

"Uansett synes jeg det passer best at barnehagene kan være fredet for påtrengende folkeopplysning og klappjakt på overvektige."

Klappjakt på overvektige? Føler du drar det her ganske langt nå!

I barnehage så tar man opp problemer barna har med foreldrene. Enten det er motorisk, språklig eller atferd. Når man ser at barnet lider pga overvekt, blir det vel naturlig at man lurer på om man bør ta det opp med foreldrene. Det handler ikke om å "ta" de overvektige og trykke det ned i søla for så å fortelle de hvordan de skal leve livet sitt!

"Jeg skjønner ikke hvordan det å opplyse om at overvekt er helsefarlig kan være å oppdra noen. -At å spise søtsaker, ha nugatti på brødskiva, kombinert med lite fysisk aktivitet, kan være å oppdra en voksen person!"

Når du opplyser en voksen person om noe så banalt går du enten ut fra at de er ganske dumme, eller at de ikke bryr seg. Du går også ut fra at du vet mer om årsaken til problemet enn du sannsynligvis gjør.

Det er uansett ikke din jobb som ansatt i barnehage å fortelle foreldrene hvordan de skal ordne sitt privat liv og kosthold. Derimot kan man ta opp ting som gjør det vanskelig for barnet å fungere i aktiviteter i barnehagen. Da tar man opp _funksjon_, ikke hva foreldrene forer ungene med. Så får man overlate til foreldrene å finne ut av hva de må gjøre på hjemmebane.

Siden foreldrene er voksne mennesker må man gi de den tilliten at de selv greier å tenke på hjemmebane eller skaffe seg råd å kunnskaper fra de kildene de selv oppsøker. Om man ikke tror de er i stand til dette bedriver man voksenoppdragelse.

For øvrig mener jeg at omgivelsene gir overvektige barn og voksne et stort tilleggsproblem ved å legge seg oppi og gjøre ting til et enda større problem enn det det er. Din vekt, høy eller lav, er et problem for deg ikke for alle andre synsere.

Ja, jeg synes at ditt behov for å oppdra eller pådytte foreldre "informasjon" som du velger å kalle det, er et symptom på samfunnets overdramatiseringen av overvekt og behov for å kritiser og korrigere de som ikke lever opp til den fastsatte normen.

mvh

[Gjest M.Angelica]

"Jeg skjønner ikke hvordan det å opplyse om at overvekt er helsefarlig kan være å oppdra noen. -At å spise søtsaker, ha nugatti på brødskiva, kombinert med lite fysisk aktivitet, kan være å oppdra en voksen person!"

Når du opplyser en voksen person om noe så banalt går du enten ut fra at de er ganske dumme, eller at de ikke bryr seg. Du går også ut fra at du vet mer om årsaken til problemet enn du sannsynligvis gjør.

Det er uansett ikke din jobb som ansatt i barnehage å fortelle foreldrene hvordan de skal ordne sitt privat liv og kosthold. Derimot kan man ta opp ting som gjør det vanskelig for barnet å fungere i aktiviteter i barnehagen. Da tar man opp _funksjon_, ikke hva foreldrene forer ungene med. Så får man overlate til foreldrene å finne ut av hva de må gjøre på hjemmebane.

Siden foreldrene er voksne mennesker må man gi de den tilliten at de selv greier å tenke på hjemmebane eller skaffe seg råd å kunnskaper fra de kildene de selv oppsøker. Om man ikke tror de er i stand til dette bedriver man voksenoppdragelse.

For øvrig mener jeg at omgivelsene gir overvektige barn og voksne et stort tilleggsproblem ved å legge seg oppi og gjøre ting til et enda større problem enn det det er. Din vekt, høy eller lav, er et problem for deg ikke for alle andre synsere.

Ja, jeg synes at ditt behov for å oppdra eller pådytte foreldre "informasjon" som du velger å kalle det, er et symptom på samfunnets overdramatiseringen av overvekt og behov for å kritiser og korrigere de som ikke lever opp til den fastsatte normen.

mvh

"Når du opplyser en voksen person om noe så banalt går du enten ut fra at de er ganske dumme, eller at de ikke bryr seg. Du går også ut fra at du vet mer om årsaken til problemet enn du sannsynligvis gjør."

Så du kjenner disse bedre enn meg? Hvis du ser på alle tv-programmen som går for tiden, så vil du se nok av folk som ikke skjønner konsekvensene av dårlig kosthold og for lite aktivitet. Folk trenger ikke være dumme, de har rett og slett ikke kunnskapen om det.

"Det er uansett ikke din jobb som ansatt i barnehage å fortelle foreldrene hvordan de skal ordne sitt privat liv og kosthold."

Det er det ikke. Men som ansatt i bhg vil man barnas beste. Noen foreldre vil trenge mer veiledning enn andre. Har barnet et språkproblem, vil de fleste ha veiledning på hvordan de kan lette situasjonen for barnet. Mener du det er å oppdra voksne mennesker??

"Derimot kan man ta opp ting som gjør det vanskelig for barnet å fungere i aktiviteter i barnehagen. Da tar man opp _funksjon_, ikke hva foreldrene forer ungene med. Så får man overlate til foreldrene å finne ut av hva de må gjøre på hjemmebane."

Men når foreldrene ikke skjønner at de gir ungen feil mat og er for lite i aktivitet? Skal en da la det skal skure og gå? Kanskje man skal sette unge i løpestreng i bhg så de får forbrent kalorier? Nekte de kake på bursdagsfeiring?

Det er faktisk ikke alle foreldre som ser hva som er best for barnet i alle situasjoner.

"Siden foreldrene er voksne mennesker må man gi de den tilliten at de selv greier å tenke på hjemmebane eller skaffe seg råd å kunnskaper fra de kildene de selv oppsøker. Om man ikke tror de er i stand til dette bedriver man voksenoppdragelse."

Så da er det ikke vits å fortelle foreldrene at barnet har språkprobelmer? Fortelle at den har dårlig motorikk i forhold til hva alderen skulle tilsi? Du mener at sånt bør foreldrene finne ut av selv?

"For øvrig mener jeg at omgivelsene gir overvektige barn og voksne et stort tilleggsproblem ved å legge seg oppi og gjøre ting til et enda større problem enn det det er. "

Overvekt er et stort problem. Og når en femåring er så tykk at det hemmer motorisk, så blir det for dumt å bortforklare det med at en ser ned på overvektige.

"Din vekt, høy eller lav, er et problem for deg ikke for alle andre synsere."

Som sagt, et barn på fem år har ikke godt av å være så overvektig. Når man jobber med barnet, vil man og dets beste. Jeg har vanskelig for å se at barn som er kraftig overvektig kan ha det helsemessig godt.

Ja, jeg synes at ditt behov for å oppdra eller pådytte foreldre "informasjon" som du velger å kalle det, er et symptom på samfunnets overdramatiseringen av overvekt og behov for å kritiser og korrigere de som ikke lever opp til den fastsatte normen."

Så du mener det er greit at barn blir veldig overvektige fordi foreldene ikke vet bedre. Og siden man ikke skal oppdra voksen, som du kaller det, skal man bare sitte og se at et barns kropp forfaller. I stedet for å utvikle seg motorisk og bli et frisk og sunt barn.

[Gjest surreal]

Min mening er at dersom barnehagen ikke har noe å bidra med, så bør de heller ikke ta det opp.

Jeg mener at barna i barnehagen generelt er i for lite fysisk aktivitet. Turene avlyses på grunn av sykdom blant de voksne, og utetida bruker mange av ungene nesten bare til å sitte i sandkassa eller dingle passivt på huska.

Barnehagen burde være SIN del av ansvaret bevisst, og bidra til at ungene var i fysisk aktivitet om dagen. Kostholdet hjemme kan ikke barnehagen bidra noe med, derfor bør de ikke blande seg borti det heller.

Hvis barnet sakker etter på fysiske ting i barnehagen, kan barnehagen nevne det for foreldrene, og i en bisetning få med at "det kan jo være fordi h*n er såpass tung". Men før barnehagene begynner å fortelle folk hvordan de skal få slanke og spreke barn bør de selv ta sin del også!

Barnas sikkerhet går foran alt! At turer må avlyses pga. personalmangel er ikke noe man kan gi barnehagen skylden for! Her får man treffe spikeren på riktig sted.

Er for øvrig enig i det du skriver om at foreldrene selv bestemmer hva som skal på skiva eller ikke. Det skal ikke barnehagen legge seg oppi.

Derimot skal barnehagen ta tak i det som er _problematisk_ for barnet, og prøve å få til en felles dialog om det. Min erfaring er at foreldre er veldig lydhøre for råd, og følger (felles) retningslinjer ang. feks. kosthold i barnehagen mer eller mindre velvillig.

Hva de gjør hjemme, får i utgangspunktet være deres sak, men er tilfellet _ekstremt_, ville jeg tatt noen runder med meg selv (og andre) før jeg tok opp hjemmekostholdet med foreldrene... Dersom overvekten blir ekstrem, blir det jo nesten som en "vanskjøtting" av barnet.. mener nå jeg.. Men; et vanskelig dilemma!

[PieLill]

"Når du opplyser en voksen person om noe så banalt går du enten ut fra at de er ganske dumme, eller at de ikke bryr seg. Du går også ut fra at du vet mer om årsaken til problemet enn du sannsynligvis gjør."

Så du kjenner disse bedre enn meg? Hvis du ser på alle tv-programmen som går for tiden, så vil du se nok av folk som ikke skjønner konsekvensene av dårlig kosthold og for lite aktivitet. Folk trenger ikke være dumme, de har rett og slett ikke kunnskapen om det.

"Det er uansett ikke din jobb som ansatt i barnehage å fortelle foreldrene hvordan de skal ordne sitt privat liv og kosthold."

Det er det ikke. Men som ansatt i bhg vil man barnas beste. Noen foreldre vil trenge mer veiledning enn andre. Har barnet et språkproblem, vil de fleste ha veiledning på hvordan de kan lette situasjonen for barnet. Mener du det er å oppdra voksne mennesker??

"Derimot kan man ta opp ting som gjør det vanskelig for barnet å fungere i aktiviteter i barnehagen. Da tar man opp _funksjon_, ikke hva foreldrene forer ungene med. Så får man overlate til foreldrene å finne ut av hva de må gjøre på hjemmebane."

Men når foreldrene ikke skjønner at de gir ungen feil mat og er for lite i aktivitet? Skal en da la det skal skure og gå? Kanskje man skal sette unge i løpestreng i bhg så de får forbrent kalorier? Nekte de kake på bursdagsfeiring?

Det er faktisk ikke alle foreldre som ser hva som er best for barnet i alle situasjoner.

"Siden foreldrene er voksne mennesker må man gi de den tilliten at de selv greier å tenke på hjemmebane eller skaffe seg råd å kunnskaper fra de kildene de selv oppsøker. Om man ikke tror de er i stand til dette bedriver man voksenoppdragelse."

Så da er det ikke vits å fortelle foreldrene at barnet har språkprobelmer? Fortelle at den har dårlig motorikk i forhold til hva alderen skulle tilsi? Du mener at sånt bør foreldrene finne ut av selv?

"For øvrig mener jeg at omgivelsene gir overvektige barn og voksne et stort tilleggsproblem ved å legge seg oppi og gjøre ting til et enda større problem enn det det er. "

Overvekt er et stort problem. Og når en femåring er så tykk at det hemmer motorisk, så blir det for dumt å bortforklare det med at en ser ned på overvektige.

"Din vekt, høy eller lav, er et problem for deg ikke for alle andre synsere."

Som sagt, et barn på fem år har ikke godt av å være så overvektig. Når man jobber med barnet, vil man og dets beste. Jeg har vanskelig for å se at barn som er kraftig overvektig kan ha det helsemessig godt.

Ja, jeg synes at ditt behov for å oppdra eller pådytte foreldre "informasjon" som du velger å kalle det, er et symptom på samfunnets overdramatiseringen av overvekt og behov for å kritiser og korrigere de som ikke lever opp til den fastsatte normen."

Så du mener det er greit at barn blir veldig overvektige fordi foreldene ikke vet bedre. Og siden man ikke skal oppdra voksen, som du kaller det, skal man bare sitte og se at et barns kropp forfaller. I stedet for å utvikle seg motorisk og bli et frisk og sunt barn.

"Så da er det ikke vits å fortelle foreldrene at barnet har språkprobelmer? Fortelle at den har dårlig motorikk i forhold til hva alderen skulle tilsi? Du mener at sånt bør foreldrene finne ut av selv?"

Ja, jeg mener at foreldre bør være observante på slike ting selv. Det at man sender barna i barnehage betyr ikke at man kan lene seg tilbake og la de overta ansvaret.

Men jeg forventer selvsagt og synes det er svært nyttig at barnehagen fortelle foreldrene disse tingene ogforteller dem om hva man i barnehagen gjør for å jobbe med saken. Så kan foreldrene spørre om de har noen spørsmål om hva de kan gjøre med dette.

Men derifra til å fortelle folk hvordan de skal innrette sitt privatliv, blir noe helt annet.

Dessuten er det sjeldent at både barnehage og helsestasjon har kompetanse til å gjøre en slik samtale om kosthold til noe mer enn masete snikksnakk som ikke får andre praktiske konsekvenser enn at foreldrene føler seg nedvurdert. Et spørsmål om man derimot har vurdert å ta problemet opp med fastlegen, vil være mer på sin plass.

Overvekt er etter mitt syn et overdrevent problem i vår sunnhetsforgudende samfunn. Jeg mener også det blir svært feil å se på overvekt som bare en funksjon av manglende kunnskap. Hvis det var så enkelt for alle å holde seg slanke, ville ikke overvekt vært noe problem.

Samfunnets trang til å oppdra overvektige, alle avvisskriverier, all moralisering og lange pekefingre fra samfunnstopper og helsepersonell legger stein til byrden for overvektige. Det inneholder nemlig sjeldent noen praktisk hjelp til å gjøre noe med problemet.

Det er flust av forskning på hvor ille overvekt er, men nesten ingen forskning på hva det er som gjør det så vanskelig for enkelte å holde vekten.

Så jeg må innrømme at jeg ikke har mye til overs for 95% av den rådgivningen som bedrives av mer eller ofte mindre kunnskapsrike "fag"personer.

mvh

[PieLill]

Barnas sikkerhet går foran alt! At turer må avlyses pga. personalmangel er ikke noe man kan gi barnehagen skylden for! Her får man treffe spikeren på riktig sted.

Er for øvrig enig i det du skriver om at foreldrene selv bestemmer hva som skal på skiva eller ikke. Det skal ikke barnehagen legge seg oppi.

Derimot skal barnehagen ta tak i det som er _problematisk_ for barnet, og prøve å få til en felles dialog om det. Min erfaring er at foreldre er veldig lydhøre for råd, og følger (felles) retningslinjer ang. feks. kosthold i barnehagen mer eller mindre velvillig.

Hva de gjør hjemme, får i utgangspunktet være deres sak, men er tilfellet _ekstremt_, ville jeg tatt noen runder med meg selv (og andre) før jeg tok opp hjemmekostholdet med foreldrene... Dersom overvekten blir ekstrem, blir det jo nesten som en "vanskjøtting" av barnet.. mener nå jeg.. Men; et vanskelig dilemma!

Hva med å rett og slett anbefale foreldrene eller spørre om de har tatt problemet om med fastlege / spesialist.

Alvorlig og hemmende overvekt er et helseproblem som skal behandles av kvalifiserte fagfolk. Barnehagepersonell har ingen spesielle kvalifikkasjoner på dette området. Det er dumt å starte et løp der man ikke kan stå distansen ut. Det er uproffesjonelt å gi seg ut på noe man ikke er kvalifisert til.

Det barnehagen kan gjøre er å tilby temakvelder på f.eks. kosthold og fysisk aktivitet. Problemet med mange slike temakvelder er at man drar inn folk som er så idealister og så pass fanatiske i en rettning at det appelerer lite til de som ikke allerede har synspunkter i samme rettning. Balansert, ikke-hysterisk kunnskapsformidling med god forankring i en praktisk og økonomisk hverdag er en sjelden luksus.

mvh