Er jeg ikke kommet over det snart?

[Gjest mamma til 4 åring]

Var på 4 årskontroll og spørsmålet om h*n hadde vært frisk, førte til ett langt svar. Stadig feber gjennom flere år, feberkramper og øre problemer. Jo det har blitt mange sykedager i løpet av de siste årene. Ta ofte lang tid på å blir frisk. Men er helt sunn og fris imellom og fremstår som perfekt og er jo det.

Det var reaksjonen i bilen når jeg hadde levert i barnehagen som overrasket meg. Følte meg helt på gråten. Det er sikkert manglende bearbeidelse av meg selv.

Feberkramper er jo som alle sier helt ufarlige. Begynte når h*n var 9mnd med sekundlange anfall ved høy tempratur. Gjentok seg ved flere tilfeller. 13 mnd første skikkelige anfall og ble utstyrt med stesolid. Innlagt dagen etter pga nytt stort anfall. Fikk følsen av at innleggelse var egentlig unødvendig, det er pga foreldrene barna legges inn. Blir utstyrt med ibuprofen ettersom effekt av paracett er for kortvarig og det må være 6 timer mellom hver dose. Er ofte syk gjerne hver uke eller 14 dag. Begynner hos hompat og det bedrer seg. Er på oppfølging hos sykehus 22 mnd gammel. Livet ser lyst ut, ingen store kramper på 6 mnd. Det går 2 uker og vi er igang igjen. Syk, legevakt som mener det er lungebetennelse, hadde i tillegg flere små sekundlange anfall. Pencelin og hjem igjen, setter ny stikkpille etter halvtime. Får deretter et krampeanfall som vi bruker stesolid på etter 5 min, kommer til seg selv, jeg snakker med legen igjen og sier at jeg ikke er helt sikker på om anfallet er over, kan bare kjøre til sykehuset. Når jeg skifter på h*n skjønner jeg hvorfor jeg ikke definerte anfallet som over, armene er helt stive og fortsetter med det i 15min til. Innlegges, trolig viruslungebetennelse. 3 timer senere kommer nytt anfall. En av pleierne kommenterer at jeg er så rolig, legen kommenterer at reaksjonen kommer nok senere. CT og EEG bestilles og viser normale funn.

Har etter dette klart oss selv. Siste anfall i sommer.

Trodde at nå var jeg kommet over alt engstelse, jeg vet alt om tempraturregulering og hvordan jeg skal ta det ved sykdom og det er jo ikke farlig. Men det har nok vært for mange dager og netter med usikkerhet.

[jubalong70]

Uff, så mye dramatikk i et så kort liv.

Sender en trøsteklem til en mamma som nok er ganske sliten.

[Gjest Milky]

Å jeg skjønner godt at du får en reaksjon etterpå etter å fortelle om alt dette dere har opplevd. Så mye engstelse og slit. Og når du fortelle om det så gjenopplever du det jo på en måte. Har selv en sønn på 5 som har gjennomgått mange sykehusinnleggelser og operasjoner (men 2 siden siste operasjon nå) og jeg kan begynne å grine hvis jeg ser i album eller forteller om tiden på sykehus, f.eks om de mange narkose innsovningene der han måtte holdes fast og masken tvinges på....

Sender en stor klem til deg!!

[kizmiaz]

Det var dramatiske hendelser. Håper barnet dtt vokser det av seg snart.

Vår sønn på snart 3 år hadde sitt første feberkrampeanfall i fjor sommer.Jeg var totalt uforberedt, hadde ikke hørt om det engang. Var hjemme alene med 3 barn, hvorav minstemann var nyfødt og bare noen dager gammel.Jeg ringte 113 og fikk hjelp, og det kom ambulanse.

Sykehussjekk,Stesolid og mye større årvåkenhet rundt feber og temperaturregulering etter dette, som du sier. Også han har vært mye syk med feber og forkjølelser.

Sitt andre anfall fikk han i jula, sittende i bilen. Like skremmende, vi måtte ta av fra motorveien og finne et trygt sted å stå med bilen, full av barn og bagasje.

Begge anfallene har gitt seg av seg selv når vi tok av klær.

Jeg har altså bare opplevd det to ganger, men jeg har et slags sjokk som sitter i, og jeg er f.eks. engstelig for å være alene med ham når han har feber.

Føler med deg, og håper at du kan legg det bak deg nå når h*n vokser til.

[Gjest togli]

Min eldste datter er snart ni år gammel. Hun fikk feberkrampe første gang når hun var 15 mnd gammel. Dette var en såpass traumatisk opplevelse for meg at jeg den dag i dag har problemer med å forholde meg til normale feberepisoder med ungene...

Eldstejenta var stadig syk og hadde mye feber fram til hun var nesten tre år gammel. Hver gang var et mareritt for meg. Jeg gikk omtrent rundt med angst når hun hadde feberepisoder. Heldigvis fikk hun kun korte feberkrampe/epilepsilignende anfall der hun var borte i et sekund eller to.

Mine to yngste barn har aldri hatt feberkramper, heldigvis!

Når ungene nå får feber (nesten aldri!) må jeg ta meg sammen og på en måte snakke fornuft med meg selv. Jeg _vet_

at feber i seg selv ikke er farlig, men...

Det aller verste for meg er å måle feberen til ungene. Panikken kommer snikende når tallene på måleren stiger :-(

Her i huset er det stort sett pappaen som tar seg av febermålinga.

Nå som de to eldste har blitt (snart) seks og (snart) ni år gamle så går det greiere. Minsten er snart to år og jeg gruer meg til hun får feber (hatt feber bare en gang i sitt liv, sist sommer) igjen :-/

Skulle virkelig ønske jeg kunne stolt på fornuften min!

[Gjest KariKruskakli]

Be om å få tatt en ordentlig test av blodet hans for å finne ut om ham kan ha immunsvikt.

Sønnen min har det og det tok hele 11 år før en slik test ble tatt.

Jeg er på et immunsviktkurs nå, og her kan alle fortelle lignende historier.

Vær klar over at fastleger kan lite/ingenting om dette, så be om å få tatt en slik test selv.

Etter at diagnosen ble satt og han begynte på medisiner (immuglobiner), har sønnen min fått ett nytt liv.

Dette er en skjelden diagnose, så det trenger ikke være det, men det er greit å få tatt en sjekk ihvertfall.

[kizmiaz]

Min eldste datter er snart ni år gammel. Hun fikk feberkrampe første gang når hun var 15 mnd gammel. Dette var en såpass traumatisk opplevelse for meg at jeg den dag i dag har problemer med å forholde meg til normale feberepisoder med ungene...

Eldstejenta var stadig syk og hadde mye feber fram til hun var nesten tre år gammel. Hver gang var et mareritt for meg. Jeg gikk omtrent rundt med angst når hun hadde feberepisoder. Heldigvis fikk hun kun korte feberkrampe/epilepsilignende anfall der hun var borte i et sekund eller to.

Mine to yngste barn har aldri hatt feberkramper, heldigvis!

Når ungene nå får feber (nesten aldri!) må jeg ta meg sammen og på en måte snakke fornuft med meg selv. Jeg _vet_

at feber i seg selv ikke er farlig, men...

Det aller verste for meg er å måle feberen til ungene. Panikken kommer snikende når tallene på måleren stiger :-(

Her i huset er det stort sett pappaen som tar seg av febermålinga.

Nå som de to eldste har blitt (snart) seks og (snart) ni år gamle så går det greiere. Minsten er snart to år og jeg gruer meg til hun får feber (hatt feber bare en gang i sitt liv, sist sommer) igjen :-/

Skulle virkelig ønske jeg kunne stolt på fornuften min!

Du og "mamma til 4 år" beskriver dette veldig godt. Jeg kjenner meg så godt igjen!

Det skulle vært et terapitilbud for foreldre som opplever feberkrampe hos barn.

:-)

[Gjest togli]

Du og "mamma til 4 år" beskriver dette veldig godt. Jeg kjenner meg så godt igjen!

Det skulle vært et terapitilbud for foreldre som opplever feberkrampe hos barn.

:-)

Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Til tider har jeg følt at jeg må være helt skjør... Mannen min har vært forståelsesfull, men blir noen ganger litt oppgitt over hvor nervøs jeg er for feber hos ungene. Jeg tror det er nesten umulig for en som ikke har opplevd det selv å sette seg inn i hvordan det føles at ungen din ser ut som h*n skal dø hvert øyeblikk :-(

Fornuften sier meg at feberkramper _ikke_ er farlig, men jeg blir like redd uansett...

[Gjest mamma til 4 åring]

Takk for svar, det er godt å vite at jeg ikke er alene. Er ikke lett å stadig klage over sykt barn til venner og kjente. Har selv vært bortskjemt med friske barn.

Hjelp til mestring til foreldre med barn som har hatt flere krampeanfall var et godt forslag. I det minste burde vi kunne fått treffe andre i samme situasjon for å kunne utveksle erfaringer.

H*n har vært bra de siste 6 månedene, kun 3 ganger syk med feber (tett nese teller ikke) så jeg er fremdeles opptimist om at vi er kommet ovenpå. Men så visker hjernen ikke så opptimistisk, da blir nedturen for stor...

Men jeg har sluttet å sjekke om kvelden om det har kommet feber siden jeg la h*n, så jeg slapper bedre av.