Drømmer om nr tre

[Gjest Baby-sjuk mamma til to]

Har to nydelige barn og en veldig travel hverdag. Minstemann skolegutt til høsten, så småbarnstiden går snart over i en ny fase. Det er så greit med store barn, men jeg lengter etter nr tre. Føler meg ikke ferdig med småbarnstiden. Vil så gjerne gå gravid EN gang til, oppleve det hele EN gang til. En lillesøster eller lillebror...Men hvordan blir det for mine to "skolebarn" å få en baby i huset. Og hvordan blir det for oss voksne,som endelig har fått tilbake litt mer tid til hverandre. Skal vi bare nyte hverandre, våre to barn (og låne tanteunger innimellom). Og den biologiske klokken tikker... Noen tanker rundt dette?

[Gjest anonymda]

Har det akkurat på samme måten. Savner nr. tre men har det for travelt som det er. Men det mangler en baby her........

[Gjest Elextra]

Hva skal man vel kunne tenke om det, sånn utenfra?

Dette er det selvfølgelig bare du og din kjære som kan avgjøre. Har dere tilstrekkelig lyst klarer dere det sikkert helt fint.

[mensana]

Jeg skjønner hva du mener!

Jeg har også to småttiser fra før og minsten blir skolegutt til høsten.... pga litt krøll med prevensjon og sånn i det siste, så har det altså fått følger og jeg har testet positivt i dag. Litt blanda følelser fordi det var uventet og det er leeenge siden jeg har hatt baby, men mest av alt tenker jeg at det blir kjempekoselig!

[Gjest Hemmelig identitet]

Jeg har også alltid følt at tre vil være det perfekte antall barn for meg. Så jeg kan forstå savnet ditt etter en tredje baby. Her i huset har det seg sånn at nr tre nå er på vei til tross for bruk av prevensjon. Minsten er bare 10 mnd og vi hadde ikke planlagt å få de SÅ tett... Så nå sitter jeg her med veldig motsridende følelser selv om jeg alltid har hatt lyst på tre barn. Men det går vel bra tenker jeg (ser bare for meg et par år med minimalt med søvn og overskudd og null sosialt liv...)

[Gjest enda litt mer anonym i kveld]

Skjønner at den "mangler noe"-følelsen dukker opp hos mange, men vi, som er midt oppi SMÅbarnsperioden (2,5år og 4mnd), syns dere er heldige som har kommet i en periode hvor dere kanskje sover om nettene(?)og lengter etter å ha litt energi når kl.er 20 og ungene forhåpentligvis sover.

Dessuten, hvis du/dere har tanteunger dere kan nyte: heldiggriser! Søstera mi har jevngamle unger med meg- fint for barna våre å få lekekamerater, men jeg skulle jo gjerne ha orket å være barnevakt, og hjulpet til litt etc....

Har ei venninne som fikk en "attpå-klatt", og hun er ærlig og sier at hun merker veldig godt at hun har blitt eldre siden sist, og at de hadde rukket å bli bortkjemte med f.eks.søvn...

Uansett;Lykke til med valget

[jubalong70]

Jeg kan ikke si hva dere skal gjøre. Vi har to jenter som nåer 5 og 6 år gamle, og i høst fikk vi en liten lillebror. Jeg visste hele tiden at jeg ikke var ferdig med å få barn, men nå kjenner jeg at familien vår er komplett.

Det var en ganske stor omveltning å få et spedbarn igjen etter å ha hatt "store" barn såpass lenge, men man venner seg jo til det også.

Jeg er stort sett alene med barna da mannen min pendler, og jeg merker jo at det blir mindre tid å bruke på barna. Men jeg tror ikke de lider noen nød, egentlig. Det er vel helst jeg som synes det blir litt snaut til tider.

Så lenge dere begge har lyst, så må dere jo bare sette i gang :-)

[kizmiaz]

Vil bare si at dersom man går med denne "mangler"-følelsen, så er det gjerne slik at det kommer et barn til:-)

Hvis begge foreldrene er enige om det, selvsagt.

Har selv tre barn, med 2 års mellomrom.

Føler meg ikke ferdig enda, jeg.

[cec5]

Jeg har også alltid følt at tre vil være det perfekte antall barn for meg. Så jeg kan forstå savnet ditt etter en tredje baby. Her i huset har det seg sånn at nr tre nå er på vei til tross for bruk av prevensjon. Minsten er bare 10 mnd og vi hadde ikke planlagt å få de SÅ tett... Så nå sitter jeg her med veldig motsridende følelser selv om jeg alltid har hatt lyst på tre barn. Men det går vel bra tenker jeg (ser bare for meg et par år med minimalt med søvn og overskudd og null sosialt liv...)

Ja, det med null sosialt liv kan jeg skrive under på.

Vi har to unger under 2 år og en på 5. Dagene går i ett.

Igår tok minsten på 5 mnd flaska for første gang. Så nå ser straks livet lysere ut når han ikke må ha puppen innen rekkevidde:-) Jeg gleder meg stort over litt friere liv. Kan nå gjøre ting med 5 åringen uten at jeg blir stressa fordi jeg vet det er en sulten liten kar hjemme.

[Velouria]

Om alle er innstilt på nr 3 og økonomien, tiden og overskuddet tilsier det så er det vel ikke noe å lure på. Her blir det kanskje nr 3 om et par år eller så, vi har bestemt oss for å ikke stresse og se litt an hvordan det er å ha to skolebarn med fritidsaktiviteter først.

[Jorunn]

Jeg kan bare anbefale å få nummer 3. Det har til nå bare vært kos.

De to eldste var nesten 6 og 10 år, da nummer 3 kom. Selvfølgelig var det rart å begynne på ann igjen, nå som en var over småbarnsperioden og ungene klarte seg stort sett selv, men samtidig har det vært utrolig positiv. Spesielt hun eldste har vært flink til å hjelpe til. Kan kjøre lillebroren en liten tur rundt i nabolaget, mens jeg får gjort litt andre ting, slik at jeg har ikke opplevd det på samme måten, som om vi hadde hatt 3 mindre barn samtidig.

De to elsdte har gitt utrykk for at det er bare stas å ha fått en lillebror og vi opplever ikke at han legger store begrensninger på oss som familie. Selvfølgelig er det nødvendig at familien deler seg av og til. Et godt eksempel på det er nå den siste måneden, hvor far har tatt de to eldste med seg på skiturer, mens mor og babyen har vært hjemme, men bortsett fra dette har vi stort sett gjort alt i lag.

Største ulempen har nok vært for meg personlig, hvor jeg måtte slutte i en offshorejobb jeg stortrivdes i og starte i en landjobb, men nå etterhvert osm jeg kommer inn i å gå på jobb hver dag, så går det også helt utmerket.

[Heffalump]

Jeg drømmer også om en baby til, har gutt på 5 og jente på 2 fra før. Er attpåklatt selv, så mine søsken var flyttet hjemmefra da jeg vokste opp, så i praksis følte jeg meg litt som enebarn, derfor har jeg alltid ønsket meg "stor" familie.

Men mannen min syns to er nok (han var ikke så ivrig på å få nr 2 heller, men nå syns han det er greit), han gleder seg til å få bort alle småbarnstingene (trappegrind osv) - han syns det er litt mye styr med sånt. Men han er kjempeglad i ungene og en god far, så OM jeg hadde blitt gravid hadde det nok gått bra....

Det som gjør at JEG er usikker er praktiske ting som at vi nå har soverom til alle, med en til må noen dele rom. Ny bil måtte vi nok også hatt. Og så er det jo liksom så greit med to unger, da har man liksom "ansvaret" for en hver når man skal noe (ut og reise osv)... Som engstelig hønemor har jeg egentlig nok med å bekymre meg for de to jeg har...!!

Så vi har egentlig satt strek, og begynt å kvitte oss med baby-utstyret... Men jeg er ikke 100% sikker ennå, man kan jo alltids kjøpe på nytt hvis man skulle ombestemme seg ;o)

Hilsen