Har mitt barn ......

[Gjest ninna e.]

jeg har aldri skrevet noe her før, bare vært innom og lest litt. har et barn som er 12 år, h*n er skoleflink. motorisk har h*n alltid vært veldig tidlig, kan det meste. gikk når h*n var 9 mnd. flink i sport.H*n er aktiv, liker fart og spenning. blid som en sol mesteparten av dagen. helst bør h*n ha fysisk aktivitet hver dag, hvis ikke blir det litt mye for oss andre i huset. Men h*n kan og sitte i timesvis med data spill eller tv spill. Det som plager meg mest er at h*n er så påståelig, h*n gir seg aldri. innrømmer ingen feil, vrir setninger slik at det blir til sin fordel. påstår ting som ikke er blitt sagt. vi har mange krangler hver uke, synes de blir verre og verre. H*n har et yngre og et eldre søsken,er ofte tankeløs med behandlingen av den yngre. H*n gråter å føler seg urettferdig behandlet, at vi ikke bryr oss om h*n. vi som foreldre synes vi gjør mye smmen med h*n, selvsagt kan en gjøre mer. men vi er flere i familien og.vi er veldig bevisst på å gjøre ting sammen med barna.H*n har alltid noe uoppnåelig h*n ønsker seg, noe som koster flesk eller et dyr som vi ikke har mulighet til å ha, eks racerbåt, snøskuter,moped,hest,badebasseng mm. dere skal høre de diskusjoner vi har, vi forklarer og forklarer, men h*n forstår ikke et nei. argumenterer seg helt bort. tiltider er jeg helt utslitt av h*n. hva tror dere er h*n bare et bestemt barn med klare egne meninger. eller er det noe vi bør begynne å tenke på her. kan og fortelle at h*n har vært mye plaget med allergi og astma, bedre nå.snill med andre barn, liker å styre litt, full av fantasi. litt barnslig for alderen i enkelte ting ser jeg, men det kan være positivt. grei på skolen, ingen problemer sier læreren, h*n er livelig men det kvikker opp en dorsk klasse, til tider nok, men ikke problem. hva sier dere???

[UndrendePåDetMeste]

Kjenner meg igjen i alt unntatt det med energien. Beklager å si dette, men er nok dere som ikke forstår ham og ikke ser ham.

NEI! Jeg ser at innlegget ditt at dette ikke stemmer, og det er egentlig ikke sånn, men _han_ mener faktisk det og kjenner på hvordan det føles. Ikke noe godt, og det fører til værre oppførsel.

Jeg følte det helt likt, ingen som forsto meg. Noe som forsåvidt stemmer hvis jeg har adhd for ingen andre i den biologiske familien har det. Jeg utredes for adhd nå, be om utredning for barnet ditt du:) Ta kontakt med bup! (barne- og ungdomspsykiatrien)