Nå orker jeg ikke mer....

[Gjest natteravnen]

Hei!

Vi har en sønn på 13 mnd som vi har hatt MYYYYE nattevåk med siden han var 8 mnd. Dette tar veldig på og nå er jeg i tillegg gravid igjen (ikke planlagt) og kjenner at jeg snart bare ikke orker mer!!!

Føler at vi har prøvd alt: Akupunktur, kiropraktor, Vallergan (sovemedisin), i tillegg til "tusen" medisintyper for alt fra astma, allergi, utslett, sopp i munnen m.m.

Det er opplagt at gutten har hatt mye vondt og derfor i langt de fleste tilfellene har hatt god grunn for å gråte og være våken. Men er han så immari plaget at det aldri skal ta noen slutt? Er det normalt at en aldri skal sove når en har et slikt barn?

Sist uke var fryktelig! Han sov lite, gråt mye, hadde sopp utslett i munnen, kunne ikke spise, måtte få mye smertestillende osv. Nå har det gitt seg, han sover ok en natt (er kun våken 3-4 ganger), vi øyner lys i tunnelen, men den gang ei! I natt er det på ann igjen med gråt og styr fra kl. 00.30-03.15. Så er det morgen kl. 07.00 og vi har en gutt på fire år som også trenger en mor og far som fungere. Dessuten er det jobb da....

Jeg føler det er vanskelig å bare la han gråte, da han alltid synes å ha en grunn til å være urolig. F.eks i natt, da vi står opp i dag har han ganske løs mage og en del utslett igjen. Vet et annet barn kastet opp i bhg i går. Er det det som er årsaken eller er han bare utskjemt? Han er utrolig viljesterk og vet godt hva han vil.

Hva skal vi gjøre? Jeg gir snart opp. Gruer til enda et barn, i stedet for å glede meg. Kan ikke se at jeg har krefter til å ta meg av en baby.

Noen som fremdeles leser??? TAKK! Setter pris på gode råd og trøstende ord.

[amerikafareren]

Jeg kan bare prøve å trøste deg. Stort til råd har jeg ikke. Du har krefter, og du gir ikke opp. Barn gir alltid ekstra krefter, men du må passe på å ikke bli syk nå som du er gravid.

Det å ha syke barn tar alle krefter og mere enn det så det er ikke noe rart at du føler deg oppgitt i øyeblikket.

[Fane]

Ingen råd desverre men STAKKARS DERE! Det der hørtes ille ut!

Håper det går seg til.

Stor trøste klem!

[kizmiaz]

*Trøsteklem* til natteravnen.

Sykdom og ubehag gjør barn urolige om natten. Barn som sover godt til vanlig er også små udyr om natta hvis de er syke, iallfall er de sånn her. Ikke til å kjenne igjen.... Men hos oss går det jo over.

Ditt barn høres ut som han sliter med noe. Klarer ikke leger og andre å finne ut av det ?? Utslett, vondt i magen, løs mage og sopp i munnen tyder jo på at ikke alt er som det skal være.

Hva sier legen ?

Helsestasjonen ?

Kan dere omrokkere på hvordan familien sover, sånn at dere foreldre kan skifte på å ta ham om natta ? Annenhver natt?

Kan en utenforstående ta gutten for dere noen netter slik at dere får litt søvn nå ?

Det er nok en kombinasjon av fysisk ubehag og at han er blitt vant til mye oppmerksomhet om natta. Ikke lett å komme ut av den sirkelen uten å gjøre en forandring som han faktisk merker. Om det er å flytte rom, ligge litt mer alene, innføre et mønster for når dere går inn til ham om natta, la han skrike en viss tid o.l.

Når man lider av langvarig søvnmangel så fortoner verden seg veldig tung og problemer virker uoverstigelige. Det vet mange småbarnsforeldre. Graviditet i tillegg gjør deg jo også ekstra sliten.

Ikke lett å gi råd,men føler iallfall med deg.

[caprice]

Har du fått legen til å ta de vanligste allergitestene? Kan være noe han ikke tåler. Siden du sier han har vært slik siden han er 8 mnd så kan det jo høres ut som om han har reagert på noe han har fått etter at han var ferdig med kun morsmelk (evt erstatning)? Vi fikk utslag på cøliaki - det kan gi skikkelige magesmerter (og mye annet også), hva med evt egg?

Ellers vet jeg at mange er hjulpet av Melatonin. Fungerte ypperlig hos oss, men bivirkningene var for kjipe til at vi valgte å gå for dette.

[mariaflyfly]

Hva sier helsestasjonen?

Midtimellom senteret er gode bl.a. på søvnvansker. http://www.gulesider.no/gsi/companyDetails.do?firma=midtimellom&fkode=Z0025WXO&bkode=0 Kanskje dette kunne vært noe? Du trenger en henvisning fra fastlegen.

[Gjest natteravnen]

Har du fått legen til å ta de vanligste allergitestene? Kan være noe han ikke tåler. Siden du sier han har vært slik siden han er 8 mnd så kan det jo høres ut som om han har reagert på noe han har fått etter at han var ferdig med kun morsmelk (evt erstatning)? Vi fikk utslag på cøliaki - det kan gi skikkelige magesmerter (og mye annet også), hva med evt egg?

Ellers vet jeg at mange er hjulpet av Melatonin. Fungerte ypperlig hos oss, men bivirkningene var for kjipe til at vi valgte å gå for dette.

Hei!

Ja, han er allergitestet. Ingen utslag. Er henvist til sykehuset, men har ikke fått tid der før i sommer. En overlege ved sykehuset mente imidlertid at det mest sannsynlig dreide seg om elveblest. Dette kan vare i inntil 2 år. Gutten vår på fire år hadde også elveblest i høst, men han vrei det av på et par dager.

Takk for tips!

[Gjest natteravnen]

Takk for at dere svarer og orker bry dere! Setter pris på det, mens tårene triller....

[kizmiaz]

Takk for at dere svarer og orker bry dere! Setter pris på det, mens tårene triller....

Stakkar deg, tørk tårene nå. Du er nok utenom det vanlige sliten og sårbar.

Jobber du ? Går barnet i barnehage på dagtid ? I tilfellle du er i arbeid og når du er så utslitt og gravid, så bør du ta en tur til legen og kanskje få en sykemelding som gjør at du kommer deg over kneika.

[Gjest togli]

Huff, dette høres ikke greit ut i det hele tatt. Jeg føler virkelig med deg!

Har du kontaktet helsestasjonen og virkelig sagt fra at du ikke orker mer av dette? Kanskje kan de hjelpe deg videre der med avlastning e.l.

Jeg håper også at pappaen tar sin del av ansvaret for barna. Det er kjempeviktig, spesielt nå som du er gravid!

Kan barnehageplass til barnet ditt være en mulighet?

Jeg håper virkelig dere finner en løsning her..

*klem*

[Gjest naturmed.]

Hva med åprøve eb homeopat? Jeg hørte om en etåring som fikk veldig effektiv hjelp av det.

[Speak]

Nattevåk er helt grusomt slitsomt:-( Og du beskriver at 3-4 ganger er bra. Hjelpes meg.

Om du jobber så går vel gutten i barnehagen. Gå til legen og forklar situasjonen. Smør på litt ekstra. En ukes sykmelding med soving på dagen mens barna er i barnehagen kan gjøre underverker. Jeg er ikke tilhenger av sykmeldinger når man egentlig ikke er syk, men du trenger dette!!!

[Noraførr]

Uff og uff - så vanskelig dere må ha det nå *stoooor klem*

Her er det ikke lett å vite hva dere skal ta fatt på, og hva dere evt. har prøvd før, men jeg prøver meg på noen ting som bør vurderes:

- du bør sykemeldes dersom du er i jobb, slik at du får slappet litt av på dagtid.

- du og pappan tar "nattevakt" annen hver natt, så slipper begge å være like sliten hele tiden. Unødvendig at to voksne hører på det samme barnet - og så får dere i hvert fall hvilt annen hver natt.

- den som har "nattevakt" bør prøve å få lagt seg så tidlig som mulig på kvelden, for å ha "litt å gå på" på natterstid.

- ta evt. kontakt med Karin Naupang (var det ikke det hun heter, mon tro?), som er søvnterapeut

- snakk ordentlig ut med helsestasjonen og legen, for å finne ut om det er noe medisisk han sliter med.

- prøv å ha skikkelig aktive dager, for å få poden sliten til kvelden, og redusér evt. noe av dagsovingen. Hvis han sover lite og urolig på dagen, kan det være at han generelt får for lite søvn. Søvn avler søvn er det noe som heter.

......

Har dere funnet noe "mønster" i søvnproblemene??

- har leggetidspunktet på kvelden noe å si

- har ulike matvarer noe å si

- hva er det han våkner av?? Drømmer?? Mistet smokk e.l.?? Sulten/tørst?? Smerter?? Uvane??

.....

Selv var vi i den situasjonen at storesøster ikke sov natta gjennom før hun var nesten 3,5 år. Da hadde vi hatt henne fra hun var 9,5 mnd gammel (adoptert) - og vi var i perioder temmelig utslitte!!

I ettertid har vi sett og skjønt at det var flere faktorer som spilte inn, bl.a. vår grenseløse omsorg for henne.

Etter å ha lest de forløsende ord fra Karin Naupang om at man som foreldre bør senke servicegraden på natterstid fra et 10 stjernes hotell til et 2 stjernes pensjonat, gjorde at vi satte oss ned for å snakke igjennom hvilke rutiner vi hadde - og ikke minst hva vi burde gjøre annerledes.

OK, det var ikke gjort over natta ... men da vi som siste ledd tok bort kosekluten hennes ble det omsider nattero i det Noraførrske hjem.

....

Kanskje er ikke vår historie overførbar til deres situasjon i det hele tatt .... Men den viser at vi er flere som har hatt slitsomme netter, selv om ikke det er noen trøst akkurat nå (

Jeg håper virkelig at dette løser seg for dere, for akkurat nå har dere det ikke noe godt!

Bamseklem fra

[Åsemor]

Sjekk ut denne: http://www.home-start-norge.no/

Sånn ellers er det eneste som har funket for oss å være harde. Når hun legges i senga tas hun ikke opp før det har gått 10-11 timer, hvis det ikke er skikkelig krise. Det kan selvsagt ikke gjøres hvis du ser at han har vondt. Så ligger hun der rolig, vi går ut, sitter utenfor i 2 minutter, hvis hun da gråter så går vi inn og roer henne ned, og går ut igjen. Det tok kjempelang tid de første kveldene, men nå går alt som smurt. Etter sykeperioder med amming på natta og smerter så vil hun plutselig ha hudkontakt helt til hun sovner igjen, og da kan vi bruke mye, veldig mye tid på å få henne til å sove igjen. Men da tar det ikke mer enn 2 minutter før hun gir seg hvis vi faktisk går ut og orker å høre på litt gråt.

Hun har aldri grått seg i søvn, men hun gråter til hun klarer å roe seg ned selv. Det har funket utrolig bra når det bare er viljen det går på, men ville som sagt ikke gjort det hvis du vet at han har vondt.

Ville krevd annenhver natt eller annenhver uke med gubben, og prøv å sove et annet sted enn hjemme. Har du mulighet til å sove 2 netter hos venner eller familie kan det hjelpe godt.

Jeg syns veldig synd på deg som har det sånn nå som du er gravid på toppen. Det er helt forferdelig å være mye våken på nettene, det er noe av det verste jeg har vært borti. Har mange ganger sittet i senga og bare grått og grått og nesten bedt til gud (som jeg overhodet ikke tror på) om å få være så heldig at jeg kan sove litt.

For meg endte det hele med at jeg fikk søvnproblemer selv også, så når jeg først fikk mulighet til å sove litt så klarte jeg det ikke, og våknet konsekvent annenhver time hele natten når jeg først fikk sove.

Be helsestasjonen om hjelp, krev at mannen trår til ekstra mye, og spør venner og familie om de har mulighet til å hjelpe på en eller annen måte.

[Torv]

Å som jeg føler med deg/dere.

Når det gjelder løsningen her, har du fått skissert mange fine her. Jeg er også enig i at du og pappan kan dele på nettene, dvs. en natt hver.

Jeg ville gått til primærlegen i forhold til å bidra her.

Han/hun bør undersøke og utrede gutten din. En så liten gutt skal ikke ha det så tøft.

Det skal heller ikke mor og far.

Da vi hadde søvnproblem med vår førstemann, opplevde vi at legen faktisk ikke tok dette alvorlig. Vi gikk til barnespesialist, som tok alt alvorlig og vi fikk oppfølging. Hun til og med skrev klagebrev til vår lege (som den gang var en vikar) på måten vi ble møtt på.

Jeg klarte omtrent ikke skjøtte jobben pga søvnmangel.

Jeg ville også spurt legen om du kunne gi noe allergimedisin for å se om dette kunne virke.

Selv er jeg til tider mye plaget med elveblest, og da klør det så ille at også jeg kan grine. Allergitabletter er godt å ha.

Jeg ønsker dere lykke, lykke til!