Hva skal jeg si til dem?

[Gjest hva skal vi gjøre?]

Vår unge har problemer med det sosiale i barnehagen. Han roper og slår. Vi skal sammen med barnehagen vurdere om vi skal kontakte ppt. Hva skal jeg si til unger som kommer bort til meg i garderoben og forteller at han er slem, mens han hører på? Jeg hører også ungene fortelle foreldrene det mens jeg står rett ved siden av. Jeg er helt fortvilet.

[mariamamma]

Stakkars dere. Forstår at du er fortvilet, og det er ikke noe hyggelig for gutten din heller. Hvor gammel er han?

Dersom barna kommer til deg kan du jo spørre hva han har gjort, og så spørre barnet ditt og så snakke litt om det?

Dersom det er helt spesifikke situasjoner som har skjedd i løpet av dagen er det kanskje en idè at du får vite om det fra personalet. Så kan dere evnt snakke litt om det når dere kommer hjem?

Dersom barn og voksne er vant til at han stadig slår og lager bråk, kan han jo også lett bli en skyllebøtte, for barna er jo så vant til at han får kjeft for ting. Er det en konflikt har jo denne som regel flere sider. Eller er han typen som bare slår helt umotivert?

Jeg har en datter som stadig kom hjem og fortelte at en av guttene har slått, kløpet osv. Aller værst var språkbruken hans, og hun har kommet hjem med noen gloser som har gitt meg fullstendig bakoversveis. Hvis hun sier at han er dum osv, pleier jeg å svare: Nei han er ikke dum, men det var dumt gjort. Han gjorde en dum ting, men han er ikke dum. Selv har jeg så vondt av denne gutten for han har det ikke godt stakkar. Det var så ille at vi tok det opp på foreldremøte. Ikke han spesifikt, men ordbruk og oppførsel generellt.

Jeg har prøvd å si til jenta mi at hun kanskje kan spørre om han vil være med å leke. Det fungerte veldig bra en stund. da satt han å ventet på henne i garderoben. Men så gikk det tilbake til det gamle.

Huff. Dette ble et dårlig svar. Er det noe han liker å pusle med? Noe han "vokser" litt på? Noe som kan fremheves i barnehagen så han virkelig får vist seg fra sine gode sider også?

Ønsker dere lykke til! Håper det går seg til!

[Gjest hva skal vi gjøre]

Stakkars dere. Forstår at du er fortvilet, og det er ikke noe hyggelig for gutten din heller. Hvor gammel er han?

Dersom barna kommer til deg kan du jo spørre hva han har gjort, og så spørre barnet ditt og så snakke litt om det?

Dersom det er helt spesifikke situasjoner som har skjedd i løpet av dagen er det kanskje en idè at du får vite om det fra personalet. Så kan dere evnt snakke litt om det når dere kommer hjem?

Dersom barn og voksne er vant til at han stadig slår og lager bråk, kan han jo også lett bli en skyllebøtte, for barna er jo så vant til at han får kjeft for ting. Er det en konflikt har jo denne som regel flere sider. Eller er han typen som bare slår helt umotivert?

Jeg har en datter som stadig kom hjem og fortelte at en av guttene har slått, kløpet osv. Aller værst var språkbruken hans, og hun har kommet hjem med noen gloser som har gitt meg fullstendig bakoversveis. Hvis hun sier at han er dum osv, pleier jeg å svare: Nei han er ikke dum, men det var dumt gjort. Han gjorde en dum ting, men han er ikke dum. Selv har jeg så vondt av denne gutten for han har det ikke godt stakkar. Det var så ille at vi tok det opp på foreldremøte. Ikke han spesifikt, men ordbruk og oppførsel generellt.

Jeg har prøvd å si til jenta mi at hun kanskje kan spørre om han vil være med å leke. Det fungerte veldig bra en stund. da satt han å ventet på henne i garderoben. Men så gikk det tilbake til det gamle.

Huff. Dette ble et dårlig svar. Er det noe han liker å pusle med? Noe han "vokser" litt på? Noe som kan fremheves i barnehagen så han virkelig får vist seg fra sine gode sider også?

Ønsker dere lykke til! Håper det går seg til!

Tusen takk. Gråter en skvett nå. Ja han kan slå umotivert hvis en unge kommer bort uten at han vil det. Han blir 4 i år. På møtet med alle foreldrene lærte personalet oss opp i hvordan man grensesetter. Jeg følte meg litt truffet i denne opplæringen. De skulle bare visst at jeg gjør absolutt alt riktig i forhold til det de sa. Det gjør i alle fall godt å få en bekreftelse på det. Det er nok sikkert noen foreldre som tror vi er dårlige oppdragere. Det verste er likevel å se at han ikke får det sosiale til. og så kommer han hjem og sier at den og den ikke ville leke med han. Han skjønner ikke konsekvensene av det han gjør.

[mariamamma]

Tusen takk. Gråter en skvett nå. Ja han kan slå umotivert hvis en unge kommer bort uten at han vil det. Han blir 4 i år. På møtet med alle foreldrene lærte personalet oss opp i hvordan man grensesetter. Jeg følte meg litt truffet i denne opplæringen. De skulle bare visst at jeg gjør absolutt alt riktig i forhold til det de sa. Det gjør i alle fall godt å få en bekreftelse på det. Det er nok sikkert noen foreldre som tror vi er dårlige oppdragere. Det verste er likevel å se at han ikke får det sosiale til. og så kommer han hjem og sier at den og den ikke ville leke med han. Han skjønner ikke konsekvensene av det han gjør.

Stakkars liten. Jeg får helt vondt når jeg leser sånt.

Har en venninne som har 2 gutter. Den ene slo. Den andre ville ha kos. De hadde ulik måte å be om oppmerksomhet på.

Barn er ulike. Uansett hva man prøver som mamma og pappa er det ikke alltid det fungerer.

Vi har en meget viljesterk datter og jeg skal love deg vi satt klistret til disse nanny-programmene. men vi måtte finne vår greie. Ikke alt som er riktig i tiden fungerer på alle barn. Jeg tviler ikke på at dere gjør dere beste!

Nå er han jo 4 år og det er en litt vanskelig midt-i-mellom-alder også. Hvordan er språket hans? Klarer han å formidle hva han tenker? Og hvordan hjelper de ansatte han i leken med de andre barna?

Vet at den gutten jeg nevnte isted fikk litt ekstra oppgaver som å hjelpe litt ekstra som ordensvakt, være litt ryddesjef osv og fikk POSITIV oppmerksomhet rundt seg. Fikk vise at det var så mange ting han mestret og atpåtil gjøre noe bra for andre. Da strålte han som en sol og jeg skal love deg det var en glad gutt som fikk vise seg da han gjorde fine ting!

dersom dere tror ppt kan hjelpe: Vær hvertfall ikke redd for å ta imot hjelp. Det viktigste er at gutten deres får det bra. da vil dere også få det så mye bedre.

God trøsteklem og lykke til!

[Gjest hva skal vi gjøre]

Stakkars liten. Jeg får helt vondt når jeg leser sånt.

Har en venninne som har 2 gutter. Den ene slo. Den andre ville ha kos. De hadde ulik måte å be om oppmerksomhet på.

Barn er ulike. Uansett hva man prøver som mamma og pappa er det ikke alltid det fungerer.

Vi har en meget viljesterk datter og jeg skal love deg vi satt klistret til disse nanny-programmene. men vi måtte finne vår greie. Ikke alt som er riktig i tiden fungerer på alle barn. Jeg tviler ikke på at dere gjør dere beste!

Nå er han jo 4 år og det er en litt vanskelig midt-i-mellom-alder også. Hvordan er språket hans? Klarer han å formidle hva han tenker? Og hvordan hjelper de ansatte han i leken med de andre barna?

Vet at den gutten jeg nevnte isted fikk litt ekstra oppgaver som å hjelpe litt ekstra som ordensvakt, være litt ryddesjef osv og fikk POSITIV oppmerksomhet rundt seg. Fikk vise at det var så mange ting han mestret og atpåtil gjøre noe bra for andre. Da strålte han som en sol og jeg skal love deg det var en glad gutt som fikk vise seg da han gjorde fine ting!

dersom dere tror ppt kan hjelpe: Vær hvertfall ikke redd for å ta imot hjelp. Det viktigste er at gutten deres får det bra. da vil dere også få det så mye bedre.

God trøsteklem og lykke til!

Jeg satt også klistret til de nannyprogrammene men de metodene kan jeg love ikke hjelper på vår gutt. Jeg har blitt veldig skeptisk til slike programmer. Ja han er i en vanskelig alder likevel synes vi det er rart at han kan slå så umotivert. Jeg mistenker også faren for å ha et eller annet. Han er veldig ukonsentrert og aktiv. Da han var liten ville legene ha det til at han var hyperaktiv, men moren hans ville høre snakk om det. Den gang var jo ikke disse diverse diagnosene kjent. Takk for ønskelykningene

[Gjest hva skal vi gjøre]

Jeg satt også klistret til de nannyprogrammene men de metodene kan jeg love ikke hjelper på vår gutt. Jeg har blitt veldig skeptisk til slike programmer. Ja han er i en vanskelig alder likevel synes vi det er rart at han kan slå så umotivert. Jeg mistenker også faren for å ha et eller annet. Han er veldig ukonsentrert og aktiv. Da han var liten ville legene ha det til at han var hyperaktiv, men moren hans ville høre snakk om det. Den gang var jo ikke disse diverse diagnosene kjent. Takk for ønskelykningene

Det skulle stå at moren hans IKKE ville høre snakk om det

[mariamamma]

Jeg satt også klistret til de nannyprogrammene men de metodene kan jeg love ikke hjelper på vår gutt. Jeg har blitt veldig skeptisk til slike programmer. Ja han er i en vanskelig alder likevel synes vi det er rart at han kan slå så umotivert. Jeg mistenker også faren for å ha et eller annet. Han er veldig ukonsentrert og aktiv. Da han var liten ville legene ha det til at han var hyperaktiv, men moren hans ville høre snakk om det. Den gang var jo ikke disse diverse diagnosene kjent. Takk for ønskelykningene

Du har så rett.

Det var bare en ting til jeg tenkte på. Når han er i barnehagen - leker han da isåfall med barn som er yngre enn seg? Vi opplevde hvertfall en veldig endring her i huset da vi byttet barnehage. I tillegg til disse nevnte glosene begynnte hun å oppføre seg som om hun var mye mindre. Vi snakket med barnehagen og fikk vite at hun lekte med de minste. Jenta vår var da nesten 4 år. Hun så hva de minste gjorde og gikk helt tilbake til deres stadie (misforstå meg rett!)

Merker dere noe forskjell på adferd med tanke på hva han spiser? I og med at du sier han er så ukonsentrert. Hvordan er han hjemme da?

Jeg er ingen pedagog men man gjør seg jo noen tanker og spørsmål. Håper du får svar fra noen klokere enn meg!

Håper hvertfall at han får mye positiv oppmerksomhet i barnehagen og at han ikke blir det barnet som kun får høre sitt navn i et negativt tonefall. Gi masse kos og sett de grenser dere gjør. Men ikke gi opp! Og ikke gå rundt å føl deg som en dårlig forelder!

[mariamamma]

Det skulle stå at moren hans IKKE ville høre snakk om det

Skjønnte det ;o)

[Elis31]

Jeg synes jo at hvis du har en bra barnehage, bør de ha noen gode måter å snakke med barna om dette. Ikke bare overlate til deg å være svar skyldig.

[PieLill]

Tusen takk. Gråter en skvett nå. Ja han kan slå umotivert hvis en unge kommer bort uten at han vil det. Han blir 4 i år. På møtet med alle foreldrene lærte personalet oss opp i hvordan man grensesetter. Jeg følte meg litt truffet i denne opplæringen. De skulle bare visst at jeg gjør absolutt alt riktig i forhold til det de sa. Det gjør i alle fall godt å få en bekreftelse på det. Det er nok sikkert noen foreldre som tror vi er dårlige oppdragere. Det verste er likevel å se at han ikke får det sosiale til. og så kommer han hjem og sier at den og den ikke ville leke med han. Han skjønner ikke konsekvensene av det han gjør.

"Ja han kan slå umotivert hvis en unge kommer bort uten at han _vil_ det."

Bet meg litt merke i akkurat denne setningen. For andre virker slåingen temmelig umotivert. Men fra hans ståsted er den kanskje motivert. Fra hans ståsted er det kanskje en rettferdighet og logikk i det. Om man klarer å forstå noe av denne "logikken" blir det kanskje lettere å hjelpe ham å oppfatte ting annerledes og dermed reagere annerledes.

Men nå kan jeg jo være langt ute på jordet.

mvh

[PieLill]

Slikt er vanskelig. Det er barn som blir forulempet og trenger å føle at de får rettferdighet og beskyttelse. Men det er også barn som strever og trenger å kjenne at de er elsket og aksepterte.

Hva barna sier til sine foreldre, kan man sjeldent gi noen respons på. Det de sier til deg, kan du svare på.

Kan noe i denne duren fungere?

Spør når på dagen det skjedde.

Spør om det var det barnet som informerer deg som ble slått? Hvis ikke er det ikke noe dette barnet har noe med. Si til barnet at det blir en sak mellom... nevn de som vil være naturlig å implisere.

Hvis det er det barnet som forteller som har blitt skadelidende: Spør så om de har snakket med xx eller yy (noen av personalet) om det.

Hvis de har det, spør hva xx eller yy gjorde med det. Hvis saken virker ferdig, så si at da er dere vel ferdig med det. Og om xx eller yy trenger å snakke med meg om det, gjør de det. Hvis ikke trenger jeg ikke å høre om det.

Hvis xx og yy ikke ble brakt inn, forsøk å finn ut hvorfor og gi en passende respons i forhold til dette.

Barn kan fortelle om andres "ugjerninger" fordi de er desperat frustrerte over dem. Men de kan også gjøre det i sensasjonspreget sladrehankstil. Det siste skal man ikke akseptere. Jeg mener at grunnprinsippet skal være at ting som skjer i barnehagen tas der og da. Skal foreldre informeres og det skal snakkes mer om, er det personalets oppgave, ikke barnas. Der bør barna lære seg hva som gjelder.

I noen barnegrupper/barnehager kan det utvikle seg en sladre-/rapporteringskultur som ikke er OK. Om dette er tilfelle her, bør det tas opp med personalet. Det bør videre tas opp på foreldermøte hvordan man som foreldergruppe unisont skal forholde seg til dette og få slutt på det.

Jeg tror det er viktig for et barn med adferdsproblemer at de gale tingene barnet gjør håndteres en for en. Og så er man ferdig med dem, _helt_ ferdig. Man må gjøre alt man kan for å unngå at barnet føler at alle gamle anklager kommer sammen med den ene nye. Dette er noe du bør ta opp med personalet i barnehagen. Diskuter hvordan dette kan håndteres praktisk.

I min respons til mine barn forsøker jeg å være nøye med at jeg ikke vil høre på sladder. Altså forteller barnet at Per slo Pål og både Per og Pål er perifere for barnet og det heller ikke var en spesielt dramatisk situasjon, forteller jeg barnet at jeg ikke vil høre om det. Det har ikke vi noe med.

Om Per og/eller Pål står barnet nær kan det være noe mer relevant å snakke om det. Om barnet er Pål, må det selvsagt være lov å fortelle til mamma.

Jeg tillater ikke mine barn og rippe opp i andres gamle synder som er oppe og avgjort for lengst. Jeg forsvarer dem også mot at andre skal rippe opp i deres gamle synder.

Noen rotet tanker om de kan brukes til noe.

mvh

[Terka]

Kommentaren om han slår tilsynelatende umotivert når noen kommer bort uten at han vil det, fikk det til å ringe noen bjeller her.

Det høres helt ut som en gutt jeg kjenner, og han har Aspergers syndrom. Det er en form for høytfungerende autisme, som først og fremst gir seg utslag i manglende forståelse for det sosiale.

Den gutten jeg kjenner slår for å få folk unna, han liker ikke at de kommer for nær når han ikke er forberedt på det.

Det du kan si til de andre barna som sier at gutten din er slem, er at han ikke er slem, men at det ikke er lov til å slå, og at det skal du snakke med gutten din om.

Lykke til!

[Gjest surreal]

Slikt er vanskelig. Det er barn som blir forulempet og trenger å føle at de får rettferdighet og beskyttelse. Men det er også barn som strever og trenger å kjenne at de er elsket og aksepterte.

Hva barna sier til sine foreldre, kan man sjeldent gi noen respons på. Det de sier til deg, kan du svare på.

Kan noe i denne duren fungere?

Spør når på dagen det skjedde.

Spør om det var det barnet som informerer deg som ble slått? Hvis ikke er det ikke noe dette barnet har noe med. Si til barnet at det blir en sak mellom... nevn de som vil være naturlig å implisere.

Hvis det er det barnet som forteller som har blitt skadelidende: Spør så om de har snakket med xx eller yy (noen av personalet) om det.

Hvis de har det, spør hva xx eller yy gjorde med det. Hvis saken virker ferdig, så si at da er dere vel ferdig med det. Og om xx eller yy trenger å snakke med meg om det, gjør de det. Hvis ikke trenger jeg ikke å høre om det.

Hvis xx og yy ikke ble brakt inn, forsøk å finn ut hvorfor og gi en passende respons i forhold til dette.

Barn kan fortelle om andres "ugjerninger" fordi de er desperat frustrerte over dem. Men de kan også gjøre det i sensasjonspreget sladrehankstil. Det siste skal man ikke akseptere. Jeg mener at grunnprinsippet skal være at ting som skjer i barnehagen tas der og da. Skal foreldre informeres og det skal snakkes mer om, er det personalets oppgave, ikke barnas. Der bør barna lære seg hva som gjelder.

I noen barnegrupper/barnehager kan det utvikle seg en sladre-/rapporteringskultur som ikke er OK. Om dette er tilfelle her, bør det tas opp med personalet. Det bør videre tas opp på foreldermøte hvordan man som foreldergruppe unisont skal forholde seg til dette og få slutt på det.

Jeg tror det er viktig for et barn med adferdsproblemer at de gale tingene barnet gjør håndteres en for en. Og så er man ferdig med dem, _helt_ ferdig. Man må gjøre alt man kan for å unngå at barnet føler at alle gamle anklager kommer sammen med den ene nye. Dette er noe du bør ta opp med personalet i barnehagen. Diskuter hvordan dette kan håndteres praktisk.

I min respons til mine barn forsøker jeg å være nøye med at jeg ikke vil høre på sladder. Altså forteller barnet at Per slo Pål og både Per og Pål er perifere for barnet og det heller ikke var en spesielt dramatisk situasjon, forteller jeg barnet at jeg ikke vil høre om det. Det har ikke vi noe med.

Om Per og/eller Pål står barnet nær kan det være noe mer relevant å snakke om det. Om barnet er Pål, må det selvsagt være lov å fortelle til mamma.

Jeg tillater ikke mine barn og rippe opp i andres gamle synder som er oppe og avgjort for lengst. Jeg forsvarer dem også mot at andre skal rippe opp i deres gamle synder.

Noen rotet tanker om de kan brukes til noe.

mvh

Jeg syns du svarer veldig godt her PieLill! Har man et barn som sliter, er man ekstra sårbar for slike hendelser.

Men har man da et "handlingsreportoar" kan man øve seg opp i å være sterk i slike situasjoner.

Veldig ok å få konkrete tips til hvordan man håndterer en slik situasjon, og også generelt!

-Hvilke holdninger vi vil formidle til barnet vårt er det også viktig å få innspill på. Ingen liker sladrehanker, men å ta tak i det på riktig måte kan ofte være vanskelig. Selv om det ikke er DITT barn som sladrer, er det viktig å vise hvilke holdninger du har som voksen - særlig om barnet ditt overhører situasjonen.

[Gjest surreal]

Kommentaren om han slår tilsynelatende umotivert når noen kommer bort uten at han vil det, fikk det til å ringe noen bjeller her.

Det høres helt ut som en gutt jeg kjenner, og han har Aspergers syndrom. Det er en form for høytfungerende autisme, som først og fremst gir seg utslag i manglende forståelse for det sosiale.

Den gutten jeg kjenner slår for å få folk unna, han liker ikke at de kommer for nær når han ikke er forberedt på det.

Det du kan si til de andre barna som sier at gutten din er slem, er at han ikke er slem, men at det ikke er lov til å slå, og at det skal du snakke med gutten din om.

Lykke til!

Unnskyld meg, men at et barn slår umotivert, trenger ikke være tegn på Asbergers syndrom! Uansett hva det kan minne om, har vi for få opplysninger om hele barnets sosiale atferd til å stille noen diagnose her.

Det er mange årsaker til at barn har sosiale "avvik", det trenger overhodet ikke være en så alvorlig diagnose som du beskriver. Syns ikke du trenger å skremme innskriver unødig. De skal gjennom en utredningsprosess nå, og da tenker jeg at foreldrene er bekymret nok som det er allerede.. Hvilken diagnose som EVENTUELT barnet ender opp med, vil komme for en dag i løpet av prosessen.

[Terka]

Unnskyld meg, men at et barn slår umotivert, trenger ikke være tegn på Asbergers syndrom! Uansett hva det kan minne om, har vi for få opplysninger om hele barnets sosiale atferd til å stille noen diagnose her.

Det er mange årsaker til at barn har sosiale "avvik", det trenger overhodet ikke være en så alvorlig diagnose som du beskriver. Syns ikke du trenger å skremme innskriver unødig. De skal gjennom en utredningsprosess nå, og da tenker jeg at foreldrene er bekymret nok som det er allerede.. Hvilken diagnose som EVENTUELT barnet ender opp med, vil komme for en dag i løpet av prosessen.

Jeg fortalte om en gutt jeg kjenner som oppfører seg akkurat slik. Jeg sier selvfølgelig ikke at hennes gutt har Asperger. Det har jeg jo ingen forutsetning for å gjøre.

Men jeg tenkte jeg kunne nevne den muligheten, siden hun sier at gutten hennes ikke fikser det sosiele, og at det er "noe" med faren hans. (arvelig).

[Gjest surreal]

Jeg fortalte om en gutt jeg kjenner som oppfører seg akkurat slik. Jeg sier selvfølgelig ikke at hennes gutt har Asperger. Det har jeg jo ingen forutsetning for å gjøre.

Men jeg tenkte jeg kunne nevne den muligheten, siden hun sier at gutten hennes ikke fikser det sosiele, og at det er "noe" med faren hans. (arvelig).

Greit nok det, men det at du sa at det hun fortalte fikk bjellene til å ringe hos deg virket litt dramatisk på meg.

Det kan som sagt være mange ulike diagnoser som er årsaken til umotivert slåing. At faren har det, kan også være sammenfallende med andre diagnoser.

mvh

[Terka]

Greit nok det, men det at du sa at det hun fortalte fikk bjellene til å ringe hos deg virket litt dramatisk på meg.

Det kan som sagt være mange ulike diagnoser som er årsaken til umotivert slåing. At faren har det, kan også være sammenfallende med andre diagnoser.

mvh

Du har rett i at andre diagnoser kan gi slåing som utslag. Og at andre diagnoser også er arvelige.

Men jeg har altså ikke stilt noen diagnose. Jeg har bare nevnt at denne oppførselen er lik en gutt jeg kjenner, og han har Asperger.

Men dersom det skal fortas en utredning, så finner de vel ut av det.

[Gjest mamma 24-7]

Du har rett i at andre diagnoser kan gi slåing som utslag. Og at andre diagnoser også er arvelige.

Men jeg har altså ikke stilt noen diagnose. Jeg har bare nevnt at denne oppførselen er lik en gutt jeg kjenner, og han har Asperger.

Men dersom det skal fortas en utredning, så finner de vel ut av det.

Uansett hva det måtte være, om det kan være snakk om en diagnose. Så er det lurt av foreldrene å sette seg inn i de forskjellige alternativer, so asperger, adhd, tourettes mm. Rett og slett fordi en utredningsprosess kan ta kortere tid om foreldrene kan gjøre seg opp en formening selv om hva det kan være. Jeg syns derfor ikke det er urellevant og nevne asperger, eller for den saks skyld noen av de andre diagnosene jeg nevnte.

Har selv opplevd at en utredning både har stoppet opp, og trekt ut i langdrag, fordi de fagfolka vi var borti ikke hadde nok kompetanse på disse tingene, de henviste heller ikke videre når de sto fast.

Litt utenom tema, men dog......

[Mandolaika]

Jeg satt også klistret til de nannyprogrammene men de metodene kan jeg love ikke hjelper på vår gutt. Jeg har blitt veldig skeptisk til slike programmer. Ja han er i en vanskelig alder likevel synes vi det er rart at han kan slå så umotivert. Jeg mistenker også faren for å ha et eller annet. Han er veldig ukonsentrert og aktiv. Da han var liten ville legene ha det til at han var hyperaktiv, men moren hans ville høre snakk om det. Den gang var jo ikke disse diverse diagnosene kjent. Takk for ønskelykningene

Tji hi, må bare få inn litt humor her nå jeg. Jeg lo godt da jeg så du hadde skrevet "Ønskelykningene".

Lykkeønskningene mente du nok :-)