Hvordan kler deres ungdommer seg?

[Gjest Snerpete??]

Jeg er stemor til en jente på 15 år som liker å kle seg utfordrende. Hun skiller ikke mellom vinter og sommerklær. Har korte og utringede topper både sommer som vinter. Fant en pose med klær som hun hadde tenkt som festklær her en dag. Der lå det korte strandskjørt og minimale utslitte topper som hun hadde tenkt å ha på.

En dag rett etter jul i observerte jeg henne tur til skolen i strandskjørt, kortkort og tynnlongs på veg til skolen. Tok det opp med henne, men tror ikke det gjorde noe fra eller til.

Faren har kjøpt "orntlige klær", det vil si Bik bok klær o.l., men disse blir stortsett liggende i skapet.

Jeg har selv barn i samme alder og ingen av dem, eller vennene deres har den klessmaken som min stedatter. Er redd at hun får stempel på seg sånn som hun framtrer. Den ligner mest på utrangerte horeklær. Nå en dag kom hun hjem med platåstøvletter i svart plast. Disse hadde hun fått av mora. Ikke enkelt å påvirke henne i valg av klær når mora syns det greitt at hun kler seg utfordrende og signaliserer "kom og ta meg, jeg er deilig".

Er det normalt at ungdomskole-elever kler seg slik, eller er det bare jeg som er snerpete?

Ønsker synspunkter på godt og vondt.

[Gjest ikke snerpete]

Hei. Jeg synes du har grunn til å reagere.

[laban]

Jeg bor like ved en stor ungdomsskole og har en datter i 10. klasse. Jeg ser mange underlige antrekk. Min egen jente kler seg omtrent som Nemi. Ikke spesielt utfordrende, men heller ikke spesielt fornuftig.

Jeg tror ikke det er så uvanlig at de går i noe som likner mest på sommerklær. De kan f.eks. ha på en veldig varm, dyr vinterjakke, men ha den åpen slik at de får kald luft rett inn på den bare magen.

Jo mer ungdommelig klærne for foreldregenerasjonen og andre "vanlige" mennesker er, desto mer merkelig må tenåringsmoten være for at de skal skille seg ut og virke litt opprørske på oss. På 1980-tallet gikk som kjent sønnene til "raddisforeldre", i dress og andre "jappeuniformer" - det var nesten eneste måten de kunne ta avstand fra foreldrenes verdier på.

Moren er kanskje glad til at hun vil gå med noe som likner på vinterstøvler, og ikke i stoffsko hele året, noe mange gjør.

Jeg synes dere kan være tydelig på hva dere mener (antakelig er det lurest at faren snakker med henne, og da på det generelle planet, ikke som ensidig kritikk av henne), men ikke regn med at hun forandrer klesstil av den grunn.

Svært mange finner en litt mindre "billig" stil når de blir litt eldre og mer modne. Det er viktigere hvordan hun oppfører seg hos dere (overholder regler osv.) enn hva hun har på seg.

[Gjest Snerpete??]

Hei. Jeg synes du har grunn til å reagere.

Takk, godt at jeg ikke er alene. Men det er ikke enkelt å ta tak i oppdragelse av andres tenåringer.

Jeg er forsiktig med si noe, da hennes mor har andre verdier på barneoppdragelse enn meg. Så jeg har derfor prøvd å holde meg i bakgrunnen. Men ettersom hun bor her halve tiden, og jeg har yngre barn som kan ta etter henne og hennes oppførsel, syns jeg at jeg er nødt til å vise mine holdninger. Jeg har liten lyst til at mine barn får et selvbilde som bygger på at de kun er et sexobjekt. Håper de ser at de har andre verdier.

[Gjest pekka]

Vel, jeg må innrømme at jeg gruer meg for at sånt kan komme over mi tulle også. Hun er bare 8år nå.

Men jeg har en sønn som går på ungdomskolen. Han kler seg i det han får enda heldigvis. Det jeg ikke liker noe særlig er de hullete buksene han absolutt vil bruke. Han sliter fort hull i buksene pga mobiltlf og lommebok i lommene.....

[Gjest Pås]

Vel, jeg må innrømme at jeg gruer meg for at sånt kan komme over mi tulle også. Hun er bare 8år nå.

Men jeg har en sønn som går på ungdomskolen. Han kler seg i det han får enda heldigvis. Det jeg ikke liker noe særlig er de hullete buksene han absolutt vil bruke. Han sliter fort hull i buksene pga mobiltlf og lommebok i lommene.....

Min snart 16-åring går også i hullete bukser, men de er kjøpt slik! :-)

mvh

[laban]

Min snart 16-åring går også i hullete bukser, men de er kjøpt slik! :-)

mvh

På trikken igår satt jeg overfor en gutt som går på videregående. Buksa hans var _veldig_ hullete. Den var sikkert ikke billig...

Lurer på hva de ville sagt, de første som brukte dongeri pga. hardt fysisk arbeid - om noen hadde fortalt dem hva slags status og pris en utslitt dongeribukse ville få i framtida, blant velstående ungdommer...

[Gjest Pås]

På trikken igår satt jeg overfor en gutt som går på videregående. Buksa hans var _veldig_ hullete. Den var sikkert ikke billig...

Lurer på hva de ville sagt, de første som brukte dongeri pga. hardt fysisk arbeid - om noen hadde fortalt dem hva slags status og pris en utslitt dongeribukse ville få i framtida, blant velstående ungdommer...

Ja, det er ganske utrolig! Men jeg har gått med hullete bukser selv jeg, bl.a. første gang jeg skulle møte dem som viste seg å bli mine svigerforeldre. Levisbuksen hang nesten ikke sammen, min mor har fortalt meg i ettertid at hun lurte VELDIG på hva de egentlig kom til å tenke om meg! At jeg ikke så ut som en svigerdatter hun hadde drømt om, i hvert fall...:-)

mvh

[Babette]

Jeg ser en del ungdommer som går til og fra skole eller buss, og jeg fatter ikke at de ikke fryser av seg både det ene og det andre. De er jo så tynnkledd!

Og det er riktig som du sier at mange ikke skiller mellom sommer- og vinterklær. De kan godt gå i svære traktorsko og støvletter midt på sommeren.

Og noen går i miniskjørt og ingen strømpebukse midt på vinteren! Jeg får nesten bkærekatarr bare av å se på dem.

[Gjest Snerpete??]

Jeg bor like ved en stor ungdomsskole og har en datter i 10. klasse. Jeg ser mange underlige antrekk. Min egen jente kler seg omtrent som Nemi. Ikke spesielt utfordrende, men heller ikke spesielt fornuftig.

Jeg tror ikke det er så uvanlig at de går i noe som likner mest på sommerklær. De kan f.eks. ha på en veldig varm, dyr vinterjakke, men ha den åpen slik at de får kald luft rett inn på den bare magen.

Jo mer ungdommelig klærne for foreldregenerasjonen og andre "vanlige" mennesker er, desto mer merkelig må tenåringsmoten være for at de skal skille seg ut og virke litt opprørske på oss. På 1980-tallet gikk som kjent sønnene til "raddisforeldre", i dress og andre "jappeuniformer" - det var nesten eneste måten de kunne ta avstand fra foreldrenes verdier på.

Moren er kanskje glad til at hun vil gå med noe som likner på vinterstøvler, og ikke i stoffsko hele året, noe mange gjør.

Jeg synes dere kan være tydelig på hva dere mener (antakelig er det lurest at faren snakker med henne, og da på det generelle planet, ikke som ensidig kritikk av henne), men ikke regn med at hun forandrer klesstil av den grunn.

Svært mange finner en litt mindre "billig" stil når de blir litt eldre og mer modne. Det er viktigere hvordan hun oppfører seg hos dere (overholder regler osv.) enn hva hun har på seg.

Nå er det ikke slik at jeg reagerer på at ungdommen kler seg anderledes enn flertallet. Personlig så syns jeg det vitner om selvstendighet å ha sin egen stil, men det er ikke det jeg er bekymret for her.

Det å blande sommertopper og vinterjakker ser jeg er vanlig. Men det er stortsett ikke soltopper med tynne stropper som går rett nedenfor puppene. Likeså å gå i joggesko hele vinteren. Har selv en datter som går i tykk boblejakke med kortermet under, samt joggesko. Noe som jeg ser er helt vanlig. Jeg er mer redd min stedatters holdninger til seg selv og det at vil se mest mulig billig ut. I den forbindelse er jeg redd for at hun kan gå så langt som til å prostituere seg om hun får "napp". Er også redd for hvordan de andre ungdommene snakker om henne, blir fort stigmatisert i ungdomsmiljøet.

De miniskjørtene hun bruker dekker så vidt rompa og er beregnet mest som strandskjørt i kombinasjon med bikini. De støvlettene jeg nevnte var ikke vinterstøvletter, men ekstra høye tynne plasttøvletter med platå. Har til gode å se tenåringer med dem for å si det sånn.

[kallirhoe]

Takk, godt at jeg ikke er alene. Men det er ikke enkelt å ta tak i oppdragelse av andres tenåringer.

Jeg er forsiktig med si noe, da hennes mor har andre verdier på barneoppdragelse enn meg. Så jeg har derfor prøvd å holde meg i bakgrunnen. Men ettersom hun bor her halve tiden, og jeg har yngre barn som kan ta etter henne og hennes oppførsel, syns jeg at jeg er nødt til å vise mine holdninger. Jeg har liten lyst til at mine barn får et selvbilde som bygger på at de kun er et sexobjekt. Håper de ser at de har andre verdier.

Jeg tror det er viktig å ikke blande begrepene her, det er ikke klærne som gjør noen til en prostituert. Poenget er at det ikke er nødvendig å gjøre en stor sak ut av dette fordi man forandrer seg hele tiden når man er på denne alderen og prøver nye ting for å få oppmerksomhet og se hva som skjer. Og hvis en av foreldrene dine drar den gode gamle: "Du går ikke ut i de klærne der" går man selvfølgelig til ytterligere ekstremiteter.

mvh

[Gjest pekka]

Min snart 16-åring går også i hullete bukser, men de er kjøpt slik! :-)

mvh

Ja det har jeg sett i butikkene

Har sluppet det lett da han lager hullene selv hehe, det er vel noe positivt og negativt med alt!

[Sofline]

Det er noen ungdommer som absolutt skal gå i slike håpløse klær, moderne eller ikke. (Så vidt jeg vet er ikke miniskjørt og plast-platåsko moderne lenger). Sannsynligvis går det over når hun blir eldre og mer moden, kanskje allerede når hun begynner på videregående og får nye venner som liker andre klær.

[Gjest Voksen....omsider]

Tok så og si alle tenårene før jeg lærte at det er mest behagelig med vinterklær om vinteren Ikke misforstå, har jo vært klar over dette i alle år, og min mor har hatt problemer med å la meg gå ut døren flere ganger da jeg var tenåring, men klær er ekstremt viktig i den alderen. FOr meg hadde det ingenting å gjøre med å kle seg utfordrende (svært få 14åringer prøver bevisst å se billig ut, jeg trodde alltid jeg var fin..hehe), men med å skille seg ut. Skjønner godt problemet, men synes ikke du skal la det plage deg. På samme måte blir jeg jo utrolig fristet (og provoserer garantert her) til å si at debatten disse dager er jo om gruppepress, om at "alle" går i samme klærne, om at tenåringsjenter alltid skal gå likt osv. Og så kommer noen som faktisk har mot til å gå i noe annet, skille seg litt ut. Kanskje ikke praktisk, kanskje ikke så fint i deres øyne, men det er de som fryser og evt må lære gjennom en lungebetennelse, men det er deres problem.

Er dette det verste problemet du har med 14åringen er du heldig. Det går over skal du se

[Gjest Ekte vikingjenter fryser ikke]

Gikk sånn jeg også, for min del var jeg ute etter oppmerksomhet.

Gikk over med årene Etter senere en lang goth-periode ble jeg tilogmed "normal".

[Gjest Snerpete???]

Tok så og si alle tenårene før jeg lærte at det er mest behagelig med vinterklær om vinteren Ikke misforstå, har jo vært klar over dette i alle år, og min mor har hatt problemer med å la meg gå ut døren flere ganger da jeg var tenåring, men klær er ekstremt viktig i den alderen. FOr meg hadde det ingenting å gjøre med å kle seg utfordrende (svært få 14åringer prøver bevisst å se billig ut, jeg trodde alltid jeg var fin..hehe), men med å skille seg ut. Skjønner godt problemet, men synes ikke du skal la det plage deg. På samme måte blir jeg jo utrolig fristet (og provoserer garantert her) til å si at debatten disse dager er jo om gruppepress, om at "alle" går i samme klærne, om at tenåringsjenter alltid skal gå likt osv. Og så kommer noen som faktisk har mot til å gå i noe annet, skille seg litt ut. Kanskje ikke praktisk, kanskje ikke så fint i deres øyne, men det er de som fryser og evt må lære gjennom en lungebetennelse, men det er deres problem.

Er dette det verste problemet du har med 14åringen er du heldig. Det går over skal du se

Har nok ikke vært tydelig nok med hva som bekymret meg med min stedatters valg av klær. Det er ikke det at hun er tynnkledt som er bekymringen, men hennes valg for å se mest mulig vulgær ut. Dette samt mange andre problemer i tillegg til at hun ikke gjør lekser, og ikke er til å stole på, gjør at jeg er bekymret. Vi har sammen med barnevern hatt en del tiltak, men det ser ikke ut som det virker. Hun er smart nok til å få oss til å tro at hun har rettet på sin oppførsel og få tillit, for så igjen slå til.. Så er vi gang igjen.

[laban]

Har nok ikke vært tydelig nok med hva som bekymret meg med min stedatters valg av klær. Det er ikke det at hun er tynnkledt som er bekymringen, men hennes valg for å se mest mulig vulgær ut. Dette samt mange andre problemer i tillegg til at hun ikke gjør lekser, og ikke er til å stole på, gjør at jeg er bekymret. Vi har sammen med barnevern hatt en del tiltak, men det ser ikke ut som det virker. Hun er smart nok til å få oss til å tro at hun har rettet på sin oppførsel og få tillit, for så igjen slå til.. Så er vi gang igjen.

Jeg ville tatt det at hun blåser i skolen og ikke er til å stole på, mye mer alvorlig enn klesstilen.

Jeg forsto forsåvidt hva du mente før jeg svarte første gangen også, men jeg tror ikke de ser selv at de ser "billige" ut - og i den grad de gjør det, synes de det er greit fordi det provoserer foreldregenerasjonen.

Det er med tenåringer som med småbarn - man bør velge hvilke ting som er viktige nok til at man orker å ta en kamp. Og da synes jeg skolen og denslags er viktigere enn påkledningen. Men du og faren hennes bør bli enige om hvor dere skal sette inn hovedtiltakene og være konsekvente på dette - helst i samarbeid med moren, men det er foreldrenes sak i fellesskap. Det er viktig at dere har helt entydige regler når hun er hos dere, og at det får konsekvenser å bryte dem. Så får klærne heller komme i annen rekke

synes

[Gjest Den onde stemor??]

Jeg ville tatt det at hun blåser i skolen og ikke er til å stole på, mye mer alvorlig enn klesstilen.

Jeg forsto forsåvidt hva du mente før jeg svarte første gangen også, men jeg tror ikke de ser selv at de ser "billige" ut - og i den grad de gjør det, synes de det er greit fordi det provoserer foreldregenerasjonen.

Det er med tenåringer som med småbarn - man bør velge hvilke ting som er viktige nok til at man orker å ta en kamp. Og da synes jeg skolen og denslags er viktigere enn påkledningen. Men du og faren hennes bør bli enige om hvor dere skal sette inn hovedtiltakene og være konsekvente på dette - helst i samarbeid med moren, men det er foreldrenes sak i fellesskap. Det er viktig at dere har helt entydige regler når hun er hos dere, og at det får konsekvenser å bryte dem. Så får klærne heller komme i annen rekke

synes

Jeg kommer nok her litt på siden av det jeg begynte å diskutere, nemlig klesstil,og er enig med deg at med de problemer vi har med henne, så kommer klesstilen i andre rekke.

Vi prøver å ta tak i det vi mener er mest viktig for å unngå at det er bråk hele tiden. Skolearbeid er prioritert for tiden da hun skal på vid.g. neste år. Men hun har aldri hatt vane med å lese lekser, så her sliter vi tungt. Hun har nedsatt i både oppførsel og orden, og det ser ikke ut som det bedrer seg. Blir mildt sagt "gærn" til tider over den holdningen hun viser.

Problemet er at hun styrer moren med å være sint på henne om hun ikke oppnår det hun vil, og hun gir dermed etter. Så der kan vi ikke vente oss den store hjelpen.

Slik var det også med faren før vi flyttet sammen, men jeg har også barn som bor her og det er ikke ønskelig at de skal få en slik væremåte. Jeg er ikke intressert i at mine barn blir så respektløs som henne, så her får hun følge de reglene som mine har.

Jeg lærer dem at oppførselen deres får konsekvenser på godt og vondt. Det vil si at de belønnes om de oppfører seg fint og mister "limit" om de bryter reglene. Det kan nok være hardt noen ganger, men vi har har blitt enige til slutt.

Dette praktiserer vi også til min stedatter, men hun allierer seg da med sin mor, gjerne i forkant når hun har tenkt å gjøre noe som det blir satt ned foten for. Så jeg ser det snart meningsløst å prøve å sette grenser for denne jenta.

Hun har nå bestemt seg for å flytte til sin mor på heltid, slik at vi får henne annenhver helg. Jeg er redd for hvordan det vil gå med henne, men ser ikke annen løsning når samarbeidet med moren er så dårlig. Her hjemme sliter vi oss ut på å hele tiden ta konfliktene, og moren tar hele tiden lettvintløsning med å gi etter. Slik har det vært i flere år nå.

Kunne nok ha skrevet flere sider for å få ut min frustrasjon, men det får bli med dette i denne omgang.

Begynner å føle med som den ...

[laban]

Jeg kommer nok her litt på siden av det jeg begynte å diskutere, nemlig klesstil,og er enig med deg at med de problemer vi har med henne, så kommer klesstilen i andre rekke.

Vi prøver å ta tak i det vi mener er mest viktig for å unngå at det er bråk hele tiden. Skolearbeid er prioritert for tiden da hun skal på vid.g. neste år. Men hun har aldri hatt vane med å lese lekser, så her sliter vi tungt. Hun har nedsatt i både oppførsel og orden, og det ser ikke ut som det bedrer seg. Blir mildt sagt "gærn" til tider over den holdningen hun viser.

Problemet er at hun styrer moren med å være sint på henne om hun ikke oppnår det hun vil, og hun gir dermed etter. Så der kan vi ikke vente oss den store hjelpen.

Slik var det også med faren før vi flyttet sammen, men jeg har også barn som bor her og det er ikke ønskelig at de skal få en slik væremåte. Jeg er ikke intressert i at mine barn blir så respektløs som henne, så her får hun følge de reglene som mine har.

Jeg lærer dem at oppførselen deres får konsekvenser på godt og vondt. Det vil si at de belønnes om de oppfører seg fint og mister "limit" om de bryter reglene. Det kan nok være hardt noen ganger, men vi har har blitt enige til slutt.

Dette praktiserer vi også til min stedatter, men hun allierer seg da med sin mor, gjerne i forkant når hun har tenkt å gjøre noe som det blir satt ned foten for. Så jeg ser det snart meningsløst å prøve å sette grenser for denne jenta.

Hun har nå bestemt seg for å flytte til sin mor på heltid, slik at vi får henne annenhver helg. Jeg er redd for hvordan det vil gå med henne, men ser ikke annen løsning når samarbeidet med moren er så dårlig. Her hjemme sliter vi oss ut på å hele tiden ta konfliktene, og moren tar hele tiden lettvintløsning med å gi etter. Slik har det vært i flere år nå.

Kunne nok ha skrevet flere sider for å få ut min frustrasjon, men det får bli med dette i denne omgang.

Begynner å føle med som den ...

Det ideelle hadde jo vært om moren og faren ble enige om en felles strategi, og at du bare var lojal mot deres beslutninger.

Men når foreldrene ikke klarer å inngå en felles front, blir dere nødt til å ha regler som skal følges i deres hjem, selv om de er annerledes enn de hun har hos moren. Og da blir det straks større muligheter for konflikter.

Men så lenge du og faren er enige, skal du ikke føle at det er du som er den onde og slemme. Bare pass på at han virkelig ER enig i det dere bestemmer, og at dere har et klart fokus på jenta, ikke (bare) på dine barn.

Datteren min (10. klassing) prioriterer heldigvis skolen, mye fordi hun i hele ungdomsskoletiden har hatt et klart mål for hvor hun vil gå på videregående, og det er en populær skole. Men hun forteller stadig om venninner som gir fullstendig blaffen, og jeg misunner ikke foreldrene deres. Konsekvensene blir fort store hvis de f.eks. havner på en linje de egentlig ikke vil gå. Men dere har sikkert forsøkt å motivere henne på den måten.

[Gjest Stemora]

Det ideelle hadde jo vært om moren og faren ble enige om en felles strategi, og at du bare var lojal mot deres beslutninger.

Men når foreldrene ikke klarer å inngå en felles front, blir dere nødt til å ha regler som skal følges i deres hjem, selv om de er annerledes enn de hun har hos moren. Og da blir det straks større muligheter for konflikter.

Men så lenge du og faren er enige, skal du ikke føle at det er du som er den onde og slemme. Bare pass på at han virkelig ER enig i det dere bestemmer, og at dere har et klart fokus på jenta, ikke (bare) på dine barn.

Datteren min (10. klassing) prioriterer heldigvis skolen, mye fordi hun i hele ungdomsskoletiden har hatt et klart mål for hvor hun vil gå på videregående, og det er en populær skole. Men hun forteller stadig om venninner som gir fullstendig blaffen, og jeg misunner ikke foreldrene deres. Konsekvensene blir fort store hvis de f.eks. havner på en linje de egentlig ikke vil gå. Men dere har sikkert forsøkt å motivere henne på den måten.

Jeg synes også at den beste løsning hadde vært om foreldrene er enige. I utgangspunktet trodde jeg det, da de har hatt mange møter med ppt, barnevern, skoleteam o.l. som har veiledet dem i forhold til jenta. Men det ser likevel ut som om det fortsatt er jenta som styrer foreldrene.

Problemene startet lenge før jeg kom inn i bildet, men jeg så nok mer svart hvitt på det før jeg skulle leve sammen og oppdra mine egne barn i samme hus som en utagerende ungdom. Det er vanskelig å forklare uten å blottlegge jenta for mye, når mine barn spør hvorfor hun gjør ting, de ikke har lov til, uten å få tilsnakk. For vi må bare se mellom fingrene på noe.

At jeg fokuserer mer på mine enn på min stedatter må jeg tilstå. Mye på grunn av at jentene mine og jeg har en god tone, og at de er skolemotiverte og aktive i fritidsaktiviteter. Dette gjør at det er nødvendig med kjøring til trening, samt at de diskuterer ting de lurer på i skolesammenheng osv.

Tror ikke at min stedatter får noe mindre oppmerksomhet enn mine. Hun har jo både mor og far i nærheten. Problemet er vel heller at hun mener at alle skal gi henne oppmerksomhet,(er enebarn), og det uten at hun selv skal bidra med noe til felleskapet.

Vi har også prøvd å få med min stedatter på noen organiserte fritidsaktivitet, samt motivert henne til lekselesing o.l., men hun er ikke interessert.

Men nok om det, det har da blitt folk av de fleste ungdommene.