Kan foreldre få plassert vanskelige ungdommer bort?

[Gjest Klansma]

I såfall hvilke kriterier skal til? Er mor med 3 barn. Det eldste barnet er alt greit med. De to yngste har det vært mye problemer og vanskelige oppgaver. Det har nå tårnet seg opp med tanke på den yngste sønnen på 14 år. Lyving, stjeling, alkohol, tobakk ovs. Det røyner på, nå klarer jeg ikke mer. Kan han sendes på et ungdomshjem?

[Gjest sol etter regn]

Jeg ville først og fremst spurt meg selv hvorfor han gjør dette. Har dere gått gjennom div. etater med undersøkelser?

Om ikke, bør vel ppt eller barnevernet kontaktes. La dem gi dere de hjelpetiltakene som dere trenger, og evt. ta den avgjørelsen at han skal på ungdomshjem, og ikke du som forelder. Syns det gir en helt annen signaleffekt om det er "myndighetene" som plasserer han, enn om det er foreldrene som "gir han opp", om du ser forskjellen...

Søk hjelp, dette skal du ikke måtte takle alene!

Lykke til...

[Gjest Ulvinnen]

Jeg vet om noen som kastet tenåringssønnen sin ut, ringte barnevernet og sa at de nå overlot ansvaret til dem.

Han havnet i fosterhjem et par år til han skikket seg såpass at foreldrene lot han få flytte hjem igjen.

[Gjest lille rosinen]

Jeg syns du skal ta en telefon til barnevernet, forklar situasjonen din og at du ønsker hjelp og be om et møte. Dessverre er det nok slik at i det fleste kommuner så skal det ganske mye til for å tiltak fra barnevernet av den typen du ønsker. En plassering på ungdomshjem koster mange tusen per døgn. Jeg sier ikke at du IKKE vil få slik hjelp, men ha lunkne forventninger til det så du ikke blir veldig skuffet... Ofte blir ungdommer med rusproblematikk i forhold til narkotika og prioritert først sammen med de som ikke kan bo hjemme pga omsorgssvikt.

Om du ikke får tiltak i form av ungdomshjemsplassering til gutten din, kan det godt være du vil få andre hjelpetiltak som ikke er så omfattende og ressurskrevende. Barnevernet skal jo uansett jobbe etter minsteinngrepsprinsippet, som sier noe om at de skal yte tilstrekkelig hjelp ved bruk av metoder som fører til minst mulig inngrep i livet til barnet/ungdommen eller familien. En institusjonsplassering kan være det tiltaket som fører til MEST inngrepen og man ønsker å prøve andre tiltak først.

Barnevernet bruker mer og mer noe som kalles for MST, et tiltak som er rettet mot å jobbe med ungdommen i hjemmet og det miljøet han/hun er i heller enn å ta ungdommen ut av sitt miljø og sin kontekst. I noen tilfeller fungerer MST veldig bra andre ikke så bra... Hvis du søker litt rundt på nettet vil jeg tro du kan finne noe å lese på om MST (multisystemisk terapi).

Jeg hadde også søkt meg frem til barnevernloven på www.lovdata.no for å finne ut hva du har krav på og hvilke lover barnevernet jobber etter. Der står det noe om plikten barnevernet har til å sette inn hjelpetiltak, tidsfrister etter at de har blitt kontaktet osv.

Foruten å ta kontakt med barnevernet kan du jo også ta kontakt med kontaktlærer på skolen, kanskje han kan hjelpe deg videre til en instans som kan hjelpe dere.

Jeg håper noe av det jeg har skrevet kan være til hjelp for deg, og at du finner en instans som kan hjelpe deg og din familie til en mer fungerende hverdag.

Som det står noe om i det første svaret du har fått, så kan det være ganske traumatisk for et barn å bli "satt bort" av egne foreldre. Det kan merke et menneske for livet... Jeg ville derfor heller tatt kontakt med barnevernet, bedt om hjelp og latt det være opp til dem å vurdere hva som er best for dere. Du skal selvsagt si din mening om hva dere trenger, men vei dine ord godt i forhold til din sønn. Dette er noe som du kan drøfte med din kurator i barnevernet hvis det blir aktuelt. De er vant med å takle slike situasjoner.

[Gjest mamma'n hans]

Jeg synes også du skal vurdere om det kan være noe adhd-problematikk inne i bildet - sånn for sikkerhets skyld. Om faren til gutten også er en vanskelig person, kan det være ett signal om noe slikt (arvelig). Evt. om du selv vet at du sliter med problemer med å konsentrere deg, få med deg alt som skjer osv.

Barnevernet vet ikke så mye om slike ting, men om du evt. setter dem på ideen, kan de være med på å vurdere om det kan være noe slikt. Det samme kan BUP o.lign.

Uansett - lykke til!

[Aleksia]

Dette må du ikke gå å slite med alene. Da er det ikke lenge til at du "møter veggen", og det vil ingen være tjent med.

Har du prøvd å få hjelp gjennom PPT, eller du kan ringe barnevernsvakten. Gjør de oppmerksom på at du også har andre barn du må ta deg av og at det du er helt nedkjørt. Bruk gjerne legen din.

Jeg tror ikke at et ungdomshjem er den eneste og beste løsningen. Tror mer på å plasserere han hos en fosterfamilie, eller få helgeavlastning hos en familie som har overskudd, slik at de kan aktivisere han og sette klare grenser.

[Elis31]

Jeg vet om noen som kastet tenåringssønnen sin ut, ringte barnevernet og sa at de nå overlot ansvaret til dem.

Han havnet i fosterhjem et par år til han skikket seg såpass at foreldrene lot han få flytte hjem igjen.

Men det var vel kanskje mer alvorlige ting enn dette? Hvordan gikk det med personen. Jeg tror det må være siste utvei i forbindelse med narkotika etc. Mye kan nok gjøres på hjemmefronten. Har du råd til å leie noen privat?

[Gjest Ulvinnen]

Men det var vel kanskje mer alvorlige ting enn dette? Hvordan gikk det med personen. Jeg tror det må være siste utvei i forbindelse med narkotika etc. Mye kan nok gjøres på hjemmefronten. Har du råd til å leie noen privat?

"Har du råd til å leie noen privat?"

Hæ?

Skulle svaret til noen andre kanskje?

[Gjest mamma 24-7]

Har dette opstått akutt, eller er det noe som har utviklet seg over år.

Ville vurdert kontakt med barnevernstjenesten og eventuelt BUP.

I første omgang bør dere få hjelp til å komme ut av dette vonde, i neste omgang kan det vel bli vurdert om en omsorgsovertakelse er nødvendig.

Om du kontakter bv direkte, eller om du velger å gå gjennom helsesøster er en vurderingssak. Hvordan er det foresten på skolen? og har du et samarbeid med dem?

[Gjest fikk hjelp]

hei. jeg fikk hjelp av MST (Multisystemiskterapi)via BUP. Min 16 åring var for et år siden så ille at han i dag ser selv at han holdt på å skli totalt utfor bakke. vi fikk hjelp til å sette grenser og konsekvenser for barnet. og nå er det kun overkommelige ting igjen.

DU må si ifra. ring til Barne og familieetaten i din kommune. de ser det som en styrke at du tar kontakt. du har nådd bunnen når du ønsker ditt barn bort. da fungerer du ikke. du vil få dette tilbake som et sår om noen år, selv om han blir plassert. Ikke let etter feil hos deg selv, eller ham. Skrik om hjelp. det er en styrke.

[Gjest LOTUS78]

Men det var vel kanskje mer alvorlige ting enn dette? Hvordan gikk det med personen. Jeg tror det må være siste utvei i forbindelse med narkotika etc. Mye kan nok gjøres på hjemmefronten. Har du råd til å leie noen privat?

dette er vel alvorlig nok. Barnvernet kan hjelpe i slike situasjoner, selvom de blir sett på som den store stygge ulven som bare er ute etter å ødelegge familieidyllen hos folk.

[Gjest LOTUS78]

hei en venninne av meg har en sønn som var omtrent slik som du beskriver. Hun fikk en saksbehandler på barnevernet som fortstod problemet hennes, og sønnen fikk plass på et behandlingskollektiv. Tre år etter er han en vanlig ungdom, kanskje noe umoden, men han greier seg.

Det er tøft gjort av deg å innrømme at du ikke makter denne oppgaven, det var det fler som skulle ha gjort. Håper du og ikke minst sønnen din får den hjelpen han trenger for å komme på rett vei igjen. Ikke sitt med dette alene. Lykke til.

[Elis31]

dette er vel alvorlig nok. Barnvernet kan hjelpe i slike situasjoner, selvom de blir sett på som den store stygge ulven som bare er ute etter å ødelegge familieidyllen hos folk.

Det er forskjell på å be om hjelp av barnevernet, og å sette barnet sitt på gata.....

[Gjest Samfunnskritiker]

Har dette opstått akutt, eller er det noe som har utviklet seg over år.

Ville vurdert kontakt med barnevernstjenesten og eventuelt BUP.

I første omgang bør dere få hjelp til å komme ut av dette vonde, i neste omgang kan det vel bli vurdert om en omsorgsovertakelse er nødvendig.

Om du kontakter bv direkte, eller om du velger å gå gjennom helsesøster er en vurderingssak. Hvordan er det foresten på skolen? og har du et samarbeid med dem?

Kan slike situasjoner oppstå akutt?

[Gjest Samfunnskritiker]

Ja, det kan du!

Ta kontakt med barnevernet og si at gutten er deres ansvar, du fikser ikke lenger.

Du kan selv bestemme hvor mye du vil være involvert i "saken". Men klart de ønsker mor og far med.

[Gjest mamma 24-7]

Kan slike situasjoner oppstå akutt?

Ja det vil jeg tro!