Sorg...

[Gjest mamma'n hans]

I dag vant Ole Einar Bjørndalen i Holmenkollen. I den forbindelse intervjuet de nevøen hans - og han klarte å svare helt ok på alt.

Er det flere enn jeg som opplever sorg over barn som ikke kunne ha klart det? Hadde det vært sønnen min som var blitt spurt om noe, ville han i de aller fleste tilfeller ha svart i hytt og pine. Eller vært på farten og gjort alt annet enn forventet.

Er det flere foreldre som kjenner seg igjen i det? Som har unger som ikke kan være med i "normale" og i hvert fall litt uvanlige sammenhenger uten leven eller tulling eller at de ikke forstår noe som helst?

Jeg opplever en sorg i dette. Føler det er mye jeg ikke kan gjøre med mine barn fordi de ikke oppfører seg som de bør/skal/må, og fordi det er en uvanlig situasjon, føler jeg at jeg har enda mindre "kontroll" enn i dagligdagse...

Er det bare jeg som føler sånn? Og - er det kanskje noen som har gode tips til hvordan å takle det?

[Gemini]

Jeg har en del erfaring med funksjonshemmede i nær familie, og kjenner igjen sorgen du snakker om. Men den er skummel, hvis man blir sittende fast i den. Det beste er om man klarer å bearbeide den, og komme videre, men i en større eller mindre grad vil den vel alltid være der. Men prøv om du etter hvert kan få den litt mer i bakgrunnen, slik at du gleder deg over barna dine, akkurat slik de er. Det fortjener både du og de :-) Litt positivt er det vel også hos dere, selv om det ikke ble som forventet?

Her er en fin tekst om akkurat dette.

VELKOMMEN TIL HOLLAND

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Holland”.

”Holland ?!?”, sier du. ”Hva er det du sier; Holland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Holland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt… og du begynner å legge merke til at Holland har vindmøller. Og Holland har tulipaner. Holland har til og med Rembrandt.

Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene… ved Holland.

Copyright 1987, Emily Pearl Kingsley,all rights reserved.

Oversatt av Lise T. Sagdahl,1995

(Jeg har tatt meg friheten å bytte om ordene Nederland og Holland,)

[amerikafareren]

Jeg har en del erfaring med funksjonshemmede i nær familie, og kjenner igjen sorgen du snakker om. Men den er skummel, hvis man blir sittende fast i den. Det beste er om man klarer å bearbeide den, og komme videre, men i en større eller mindre grad vil den vel alltid være der. Men prøv om du etter hvert kan få den litt mer i bakgrunnen, slik at du gleder deg over barna dine, akkurat slik de er. Det fortjener både du og de :-) Litt positivt er det vel også hos dere, selv om det ikke ble som forventet?

Her er en fin tekst om akkurat dette.

VELKOMMEN TIL HOLLAND

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Holland”.

”Holland ?!?”, sier du. ”Hva er det du sier; Holland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Holland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt… og du begynner å legge merke til at Holland har vindmøller. Og Holland har tulipaner. Holland har til og med Rembrandt.

Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene… ved Holland.

Copyright 1987, Emily Pearl Kingsley,all rights reserved.

Oversatt av Lise T. Sagdahl,1995

(Jeg har tatt meg friheten å bytte om ordene Nederland og Holland,)

Dette var veldig bra tekst.

[Gemini]

Dette var veldig bra tekst.

Om du søker på Welcome to Holland og forfatterinnens navn, så finner du den originale teksten også, om du vil.

[amerikafareren]

Om du søker på Welcome to Holland og forfatterinnens navn, så finner du den originale teksten også, om du vil.

Ja jeg tror faktisk at jeg har hørt noe om denne teksten før.

[Gemini]

Ja jeg tror faktisk at jeg har hørt noe om denne teksten før.

Den er ganske beskrivende og fin.

:-)

[Gjest adhd og mye mer]

Skjønner så godt hva du mener og føler, har det på samme måten selv.

Tror det er veldig viktig som Gemini skriver at en må glede seg over det en har (eller noe i den retningen).

Desverre er ikke jeg kommer så langt enda, selv etter flere år med diagnose barn.

Har desverre ikke noen gode råd til deg...

[Gjest mamma'n hans]

Skjønner så godt hva du mener og føler, har det på samme måten selv.

Tror det er veldig viktig som Gemini skriver at en må glede seg over det en har (eller noe i den retningen).

Desverre er ikke jeg kommer så langt enda, selv etter flere år med diagnose barn.

Har desverre ikke noen gode råd til deg...

Det hjelper likevel litt å høre fra deg. At det er en legitim sorg, for å si det sånn.

Ha derfor en fin dag i dag! Og takk!

[trompet]

Det hjelper likevel litt å høre fra deg. At det er en legitim sorg, for å si det sånn.

Ha derfor en fin dag i dag! Og takk!

Jeg er så heldig å ha en sønn som er helt spessiell. Ikke noen andre vi kjenner er så fin som han. Han er av den tause ,men observante typen.Han forstår å tenker mye , han vet han er andeledes enn mange men han er en glad å elsket person, Ville ikke bytta ut noe av han egenskaper med noe annet, Når det er sagt så er jeg ofte sliten i hodet av kremting , tromming , gjentagelser av setninger, Vasking å høre på rennede vann osv osv. men det er slik min gutt er den gutten jeg er så veldig veldig glad i. Å hans egenskaper er enorme å andeledes enn andre på hans alder, så andeledes at noen syns han er litt "orginal". Noen flirer av ham også å det er jo veldig trist, men han har lært seg å la slike flir bli glemt. Han smiler tilbake å gjør dermed de andre litt flaue. Han har ikke noe agresjon i seg som kan skade ham eller andre , men han kan bli sint å furte i hjemmet , akurat som andre barn. Ja denne gutten er noe helt for seg selv å er en solstråle for alle oss som er glad i ham.