Vurderer å flytte tilbake til Norge med barnet

[Gjest ville du gjort det?]

Hei!

Jeg er i en vanskelig situasjon og er på jakt etter noen tanker og råd fra utenforstående som kanskje kan hjelpe meg å se ting klarere.

Jeg bor i Tyskland sammen med min tyske samboer og vårt felles barn på snart 2 år.

Forholdet vårt har vært veldig dårlig det siste halvåret. Tidligere var det ok, men det var aldri det helt store. Jeg ser dette helt klart i ettertid.

Han var veldig forelsket i meg og han klarte å overbevise meg om at vi var riktig for hverandre. I ettertid ser han også at det var en feil.

Han har gjort det klart for meg at han holder sammen med meg KUN pga hensynet til barnet. Ifølge ham er det min skyld at forholdet ikke funker og HAN kunne visstnok ikke ha gjort noe annerledes.

Han er ganske dominant som person, til tider svært temperamentsfull (men det er min skyld det også..) og jeg merker at jeg faktisk er litt redd for ham. Venner har kommentert at de synes han har en nedlatende tone ovenfor meg og han er veldig selvhøytidelig.

Jeg har fått mindre selvtillit den tiden vi har vært sammen.

Jeg er ulykkelig og hadde aldri blitt i dette forholde hadde det ikke vært barn inne i bildet.

Det er èn ting at jeg ikke elsker ham, men et større problem er at jeg faktisk ikke liker ham som person. Det er så frustrerende.

Jeg har veldig lyst til å flytte til Norge sammen med barnet vårt.

Det ville selvsagt innebære at barnet fikk se pappa mer sjelden, men selv nå ser de hverandre stort sett bare i helgene. Han er borte 12-13 timer hver dag og jeg er alene om det meste.

Det vil være mye lettere for meg å bygge opp et liv for meg og en lille hjemme i Norge både med hensyn til jobb, familie og venner og støtte. Her er jeg alene.

Ville du flyttet herfra eller ville du blitt boende her?

Barnet ville ikke ha sett faren sin i ukedagene, kun i helgene.

Flytter jeg til Norge vil de kanskje se hverandre et par ganger i måneden og selvsagt i ferier. (hvis han har tid til å ta ferie, han har ikke gjort det de siste 2 årene)

Jeg tenker også på at barnet vil trives bedre med en fornøyd mamme enn en mamma som helst ville vært et annet sted.

Jeg er kjempetakknemlig for innspill, så vær så snill...!

For ordens skyld; dette er Tyskland og reglene er ganske så annerledes enn hjemme. Jeg har allerede snakket med en advokat slik at jeg vet jeg ikke gjør noe ulovlig HVIS jeg skulle dra min vei etter en heftig krangel:

Siden vi ikke er gift og ikke har søkt om delt foreldrerett har jeg automatisk foreldreretten alene. Det innebærer at jeg også har noe de kaller "oppholdbestemmelsesrett", og jeg har lov til å ta med barnet ut av landet UTEN farens samtykke. Bare så det er klart... Men jeg håper jo at han ville ha vært enig.

Igjen; takk for svar!

[Gjest Flystripa]

Jeg hadde dratt hjem til Norge, om jeg hadde hatt det slik du beskriver.

Du lever kun èn gang - og det er NÅ! Når forholdet ikke funker, så har dere det alle best ved at du flytter. Du er sikkert ensom i et "fremmed" land, uten din familie rundt deg?

Flytt nå, slik at barnet er i Norge på fulltid i god tid før det begynner på skolen etc.

Lykke til!

[org]

Prøv noen runder hos familierådgiver. Gi fyren en real sjanse til å forbedre seg.

Og - om det ikke blir bedre på sikt, så flytt.

synes iallefall

[ekte nick]

Re: Vurderer å flytte tilbake til Norge med barnet

Ja hadde det vært meg, ville jeg gjort det. Men jeg tror faktisk jeg ville vært redd for at han ville prøve å gripe inn juridisk dersom han visste om planene (forte seg å søke om foreldrerett osv). Derfor ville jeg bare pakket og dratt uten forvarsel. Såfremt du, slik du sier, har lov til dette altså.

Ville ikke ha blitt værende med en slik mann, nei.

[Linnea78]

JEg ville ikke fortsatt å være sammen med en slik pappa. Du ville vel heller ikke det om dere begge bodde i Norge? Og hvis svaret da er nei, så betyr vel det at d hadde vært bedre for både deg og den lille å bo i Norge, der du ville trives og være trygg. Klart det innebærer at den barnet ikke får sett pappa så ofte men slik er det jo med mange skilsmissebarn i Norge også. En annen ting er at det er bedre for barnet at dere går fra hverandre nå enn at dere gjør det om noen år.

[Gjest ville du gjort det?]

Re: Vurderer å flytte tilbake til Norge med barnet

Ja hadde det vært meg, ville jeg gjort det. Men jeg tror faktisk jeg ville vært redd for at han ville prøve å gripe inn juridisk dersom han visste om planene (forte seg å søke om foreldrerett osv). Derfor ville jeg bare pakket og dratt uten forvarsel. Såfremt du, slik du sier, har lov til dette altså.

Ville ikke ha blitt værende med en slik mann, nei.

Takk for svar! Bare litt tileggsinfo til det du sa; Han kan ikke få delt foreldrerett uten at jeg samtykker. Jeg har dette svart på hvitt fra advokat som er spesialist på dette feltet. Fedrene har dessverre ikke like mange rettigheter som i Norge.

[Gjest PandaMiranda]

Det er barnet som betyr noe for deg - ikke han. Høres ikke ut som han legger det helt store engasjementet i barnet sitt, heller.

Sånn du beskriver det, høres det ut som han har meldt seg ut av forholdet, også.

Legge skylden på deg for hvordan forholdet er - makan! Et forhold er man to om, så han må nok bære halve ansvaret, ja.

Det er heller ikke sunt at den ene parten er dominerende og den andre får dårlig selvtillit av det. To partnere bør være likestilt.

I og med at du beskriver dette som at det aldri egentlig var det helt store, så får jeg en følelse av at det ikke er stort her som kan reddes. Uten kjærlighet har man ikke annet enn fasaden igjen - og bak den kan det hope seg opp mye vondt...

For meg høres det ut som om du har alt å tjene på å bygge opp ditt eget liv med barnet ditt. Å stå på egne ben, uten å bli tråkket på eller neglisjert. Og det tror jeg at barnet også trenger - en sterk, trygg og selvstendig mamma.

[Gjest Settlers]

Re: Vurderer å flytte tilbake til Norge med barnet

Ja hadde det vært meg, ville jeg gjort det. Men jeg tror faktisk jeg ville vært redd for at han ville prøve å gripe inn juridisk dersom han visste om planene (forte seg å søke om foreldrerett osv). Derfor ville jeg bare pakket og dratt uten forvarsel. Såfremt du, slik du sier, har lov til dette altså.

Ville ikke ha blitt værende med en slik mann, nei.

"Derfor ville jeg bare pakket og dratt uten forvarsel."

Mener du det?! Gurimalla. Han er tross alt faren til barnet da.

[Gjest Settlers]

Jeg hadde dratt hjem til Norge, om jeg hadde hatt det slik du beskriver.

Du lever kun èn gang - og det er NÅ! Når forholdet ikke funker, så har dere det alle best ved at du flytter. Du er sikkert ensom i et "fremmed" land, uten din familie rundt deg?

Flytt nå, slik at barnet er i Norge på fulltid i god tid før det begynner på skolen etc.

Lykke til!

Lever kun en gang? Jeg er skremt angående hvordan enkelte ser på dette med å flytte langt unna far (evt mor) ved samlivsbrudd. Har man tatt et valg og fått barn sammen, er det faktisk ikke bare sånn at man kan flytte. Det _burde_ i alle fall ikke være sånn.

Gi nå far (evt mor) en sjanse til å fortsette å være omsorgsperson. Det er mest fair ovenfor den andre parten, og for ikke å snakke om barnet.

Og nå snakker jeg selvfølgelig ikke om forhold preget av vold og mishandling.

[Gjest Settlers]

Lever kun en gang? Jeg er skremt angående hvordan enkelte ser på dette med å flytte langt unna far (evt mor) ved samlivsbrudd. Har man tatt et valg og fått barn sammen, er det faktisk ikke bare sånn at man kan flytte. Det _burde_ i alle fall ikke være sånn.

Gi nå far (evt mor) en sjanse til å fortsette å være omsorgsperson. Det er mest fair ovenfor den andre parten, og for ikke å snakke om barnet.

Og nå snakker jeg selvfølgelig ikke om forhold preget av vold og mishandling.

Ps, jeg sikter ikke til hovedinnlegger, jeg reagerer generlt på holdningene mange har til dette med å ta med seg barnet å flytte ved samlivsbrudd.

[Gemini]

Lever kun en gang? Jeg er skremt angående hvordan enkelte ser på dette med å flytte langt unna far (evt mor) ved samlivsbrudd. Har man tatt et valg og fått barn sammen, er det faktisk ikke bare sånn at man kan flytte. Det _burde_ i alle fall ikke være sånn.

Gi nå far (evt mor) en sjanse til å fortsette å være omsorgsperson. Det er mest fair ovenfor den andre parten, og for ikke å snakke om barnet.

Og nå snakker jeg selvfølgelig ikke om forhold preget av vold og mishandling.

Et barn vil lide under slike familieforhold, selv om det ikke er vold eller mishandling med i bildet,

Bare det at far er nedlatende ovenfor mor, og at begge foreldrene er ulykkelige, er svært ugunstig. Dette gir ikke gode rollemodeller, ingen god tone i hjemmet, og vil påvirke negativt på mange plan.

[amerikafareren]

Ja jeg ville gjort det, og hvis du hadde vært min datter så hadde jeg villet at du hadde flyttet hjem.

[mariamamma]

Trist at du har det sånn i forholdet! Jeg synes ikke du bare skal ta ungen å stikke, som flere har tipset deg om her. Det er i værste fall kidnapping!

Og jeg synes du skal snakke med et familievernkontor el først og så ta med barnefaren. Selv om han ikke vil få omsorgen er han tross alt faren til barnet ditt. Og det er stor forskjell på 12 timers fravær hver dag og avstanden Tyskland - Norge. At han er mye borte hver dag betyr vel kanskje at han jobber for å forsørge dere? Eller sitter han bare på puben og gir blaffen?

Jeg ville hvertfall forsøkt å snakke med utenforstående først. Å bare ta barnet å stikke uten forvarsel hører ingen steds hjemme spør du meg.

Lykke til!

[jubalong70]

Siden forholdet dere i mellom er så dårlig, og det ikke virker som om du har det helt store nettet rundt deg i Tyskland - så ville jeg definitivt ha flyttet hjem igjen.

Tyskland er ikke så langt unna, og pappa'n kan treffe barnet ganske ofte hvis han vil.

Regner med du har familie og venner her i Norge som stiller opp og hjelper til, og at du har mulighet til å få deg jobb.

Tror tungen på vektskåla for meg er at du sier du faktisk er litt redd ham. Tenk hvordan det vil bli for barnet deres om forholdet fortsetter? Tenk om barnet skal være like redd faren sin?

Nei, kom deg unna.

[Gjest ville du gjort det?]

Trist at du har det sånn i forholdet! Jeg synes ikke du bare skal ta ungen å stikke, som flere har tipset deg om her. Det er i værste fall kidnapping!

Og jeg synes du skal snakke med et familievernkontor el først og så ta med barnefaren. Selv om han ikke vil få omsorgen er han tross alt faren til barnet ditt. Og det er stor forskjell på 12 timers fravær hver dag og avstanden Tyskland - Norge. At han er mye borte hver dag betyr vel kanskje at han jobber for å forsørge dere? Eller sitter han bare på puben og gir blaffen?

Jeg ville hvertfall forsøkt å snakke med utenforstående først. Å bare ta barnet å stikke uten forvarsel hører ingen steds hjemme spør du meg.

Lykke til!

"Trist at du har det sånn i forholdet! Jeg synes ikke du bare skal ta ungen å stikke, som flere har tipset deg om her. Det er i værste fall kidnapping!"

Bare en kommentar til dette: Nei, det er ikke kidnapping. Som jeg har skrevet i innlegget mitt kan jeg i følge tysk lov gjøre dette UTEN farens samtykke.

[mariamamma]

Trist at du har det sånn i forholdet! Jeg synes ikke du bare skal ta ungen å stikke, som flere har tipset deg om her. Det er i værste fall kidnapping!

Og jeg synes du skal snakke med et familievernkontor el først og så ta med barnefaren. Selv om han ikke vil få omsorgen er han tross alt faren til barnet ditt. Og det er stor forskjell på 12 timers fravær hver dag og avstanden Tyskland - Norge. At han er mye borte hver dag betyr vel kanskje at han jobber for å forsørge dere? Eller sitter han bare på puben og gir blaffen?

Jeg ville hvertfall forsøkt å snakke med utenforstående først. Å bare ta barnet å stikke uten forvarsel hører ingen steds hjemme spør du meg.

Lykke til!

Fikk visst ikke med meg ned nederste avsnittet ditt. Det betyr altså at du har loven på din side om du drar, så ingen kan tiltale deg for kidnapping?

Du sier også at han kun holder sammen med deg pga barnet. Spør du meg er det nok bedre å splitte lag før barnet blir større og forstår mer. Min mor og far holdt sammen pga oss barna. det var jeg som ba dem flytte fra hverandre. Var da 14 år.

Man blir jo også ekstra sårbar i ditt tilfelle da du ikke har familien hos deg. Hva sier familien din da?

Men jeg synes uansett ikke man skal reise uten forvarsel som flere foreslår, selv om man iflg tyske rettsvesen har loven på sin side.

Prøv å snakk med en rådgiver først.

Lykke til!

[KaVa]

Dette er en mann som mener at DU har alle feil i forholdet, og han behandler deg på en måte som gjør at du blir redd for han.

Du sier du blir for barnets skyld - men tror du barnet har godt av å oppleve foreldre som ikke er glade i hverandre, der pappan bryter ned selvtilliten til mamman?

Jeg mener egentlig alltid at man bør gjøre det man kan for å redde forhold der barn er involvert. Men jeg synes ikke man skal bli i et destruktivt forhold.

Jeg synes det er vanskelig å skulle si noe om du bør flytte til Norge eller ikke. Det er et barn inne i bildet, som har rett til å kjenne sin pappa. Dersom pappan er en skikkelig og god pappa til barnet, synes jeg det er svært uheldig for barnet å kutte alle bånd.

Ser du for deg at du og pappan til barnet vil kunne omforenes om en samværsavtale til beste for barnet? Vil dette være mulig å gjennomføre med han i Tyskland og deg i Norge?

Jeg mener at du uansett ikke bør bli i et forhold der din selvtillit blir systematisk nedbrutt, og der dere ikke har det bra sammen.

Det er et stort dilemma, som jeg ikke misunner deg - men jeg håper du finner en løsning som er til ditt beste - og dermed barnets beste.

[Gjest ville du gjort det?]

Fikk visst ikke med meg ned nederste avsnittet ditt. Det betyr altså at du har loven på din side om du drar, så ingen kan tiltale deg for kidnapping?

Du sier også at han kun holder sammen med deg pga barnet. Spør du meg er det nok bedre å splitte lag før barnet blir større og forstår mer. Min mor og far holdt sammen pga oss barna. det var jeg som ba dem flytte fra hverandre. Var da 14 år.

Man blir jo også ekstra sårbar i ditt tilfelle da du ikke har familien hos deg. Hva sier familien din da?

Men jeg synes uansett ikke man skal reise uten forvarsel som flere foreslår, selv om man iflg tyske rettsvesen har loven på sin side.

Prøv å snakk med en rådgiver først.

Lykke til!

Enig i det. Jeg ville ikke ha reist ut av landet uten forvarsel. Jeg vil ikke ha unødig bråk med faren og vil gjøre ting så riktig som mulig.

Jeg kan ikke bli tiltalt for kidnapping, nei. Jeg har alle paragrafene på min side:) Jeg synes det er godt å vite HVIS vi skulle ende opp som fiender og jeg reiser uten hans samtykke.

[Gjest ville du gjort det?]

Dette er en mann som mener at DU har alle feil i forholdet, og han behandler deg på en måte som gjør at du blir redd for han.

Du sier du blir for barnets skyld - men tror du barnet har godt av å oppleve foreldre som ikke er glade i hverandre, der pappan bryter ned selvtilliten til mamman?

Jeg mener egentlig alltid at man bør gjøre det man kan for å redde forhold der barn er involvert. Men jeg synes ikke man skal bli i et destruktivt forhold.

Jeg synes det er vanskelig å skulle si noe om du bør flytte til Norge eller ikke. Det er et barn inne i bildet, som har rett til å kjenne sin pappa. Dersom pappan er en skikkelig og god pappa til barnet, synes jeg det er svært uheldig for barnet å kutte alle bånd.

Ser du for deg at du og pappan til barnet vil kunne omforenes om en samværsavtale til beste for barnet? Vil dette være mulig å gjennomføre med han i Tyskland og deg i Norge?

Jeg mener at du uansett ikke bør bli i et forhold der din selvtillit blir systematisk nedbrutt, og der dere ikke har det bra sammen.

Det er et stort dilemma, som jeg ikke misunner deg - men jeg håper du finner en løsning som er til ditt beste - og dermed barnets beste.

"Jeg synes det er vanskelig å skulle si noe om du bør flytte til Norge eller ikke. Det er et barn inne i bildet, som har rett til å kjenne sin pappa. Dersom pappan er en skikkelig og god pappa til barnet, synes jeg det er svært uheldig for barnet å kutte alle bånd. "

Jeg vil absolutt ikke kutte alle bånd. Det er viktig for meg at barnet har et forhold til faren. Jeg har selv vokst opp uten far (han er død) og jeg vet hvordan det er å leve med et savn.

De ville se hverandre i ferier og en helg i ny og ne, men de ville ikke ha noen hverdag sammen. Det har de ikke nå heller siden pappa'n er arbeidsnarkoman og jobber ca 12 timer i døgnet. Noe han også gjorde før han fikk samboer og barn, altså gjør han det mest for sin egen skyld.

[KaVa]

"Jeg synes det er vanskelig å skulle si noe om du bør flytte til Norge eller ikke. Det er et barn inne i bildet, som har rett til å kjenne sin pappa. Dersom pappan er en skikkelig og god pappa til barnet, synes jeg det er svært uheldig for barnet å kutte alle bånd. "

Jeg vil absolutt ikke kutte alle bånd. Det er viktig for meg at barnet har et forhold til faren. Jeg har selv vokst opp uten far (han er død) og jeg vet hvordan det er å leve med et savn.

De ville se hverandre i ferier og en helg i ny og ne, men de ville ikke ha noen hverdag sammen. Det har de ikke nå heller siden pappa'n er arbeidsnarkoman og jobber ca 12 timer i døgnet. Noe han også gjorde før han fikk samboer og barn, altså gjør han det mest for sin egen skyld.

Fint at du ikke har tenkt å avskjære kontakten mellom barnet og pappan. Jeg håper du og pappan finner en god løsning på samvær til beste for barnet :-)