Bør ungen vår utredes

[Gjest slitne foreldre]

Vi har en gutt på to år som har vært veldig urolig helt siden han var baby. Kunne ligge og sparke i beina og riste i hodet da han ble lagt i seng/vogn. Om han var urolig klarte vi ikke roe han uten å gi han mat.. kroppskontakt alene.. fungerte ikke.. Måtte bare få ligge i seng/vogn til han roet seg. Han er veldig urolig i kroppen, har aldri klart å sitte rolig. Kan aldri ligge sammen med oss i senga for å kose.. har ikke ro på seg til å legge hodet nedpå engang.

Han er høyt og lavt, og skal trykke og fingre med alt.. Finner på det utroligste.. åpne oppvaskmaskin, klatre inn i stekeovn, inn i alle kjøkkenskap, prøve å dytte tv i golvet, duppe hodet i do, dra ned gardiner, dra lampettledninger av veggen, klatre opp på stoler og bord,kaste ting, dunke ting i tv/ vinduer/ møbler. kort fortalt så gjør han nesten bare det han ikke får lov til, han trenger en person til å passe han hele tiden.. Det som kan roe han litt er å ha på tv med yndlingsfilmen..

Utover dette er han ekstremt sint! For den minste ting blir han helt fra seg, og har mange sinneanfall hver dag der han kaster seg ned i golvet og dunker hodet sitt hardt mange ganger.. Når han blir sint så går det også utover oss foreldre og storesøster og storesøsters venner.. Han er uberegnlig.. vi vet aldri når han lugger eller dunker til andre unger.

Hverdagen våres er veldig slitsom, tror ting skal bli bedre... men det har det ikke blitt. Er det noen der ute som har noen tips og erfaringer å delemed oss.

[Gemini]

Det høres absolutt ut som at en utredning er lurt her. En så uttalt uro eller hyperaktivitet, vansker med sosiale koder og temperament, og sikkert en rekke andre ting, sliter nok veldig på gutten (og selvsagt dere), og er - såvidt jeg kan forstå - utenfor normalområdet.

Skal ikke begi meg ut på å foreslå noen diagnose, men uansett hvilken diagnose som evt. blir satt eller ikke, så tror jeg han vil kunne ha godt av spesialpedagogisk oppfølging i barnehagen. Dette vil ikke koste dere noe, snarere tvert imot, så er det så merkelig lagt opp, at spesialpedagogisk støtte, selv i barnehagealder, er regnet som skole, og dermed gratis, så dere vil få billigere barnehage enn normalt. Dette er selvsagt underordnet, en digresjon, poenget er at dere og gutten vil trenge ekstra hjelp.

Kanskje også avlastningstiltak noen helger eller kvelder kan være å anbefale, både for at dere kan få hentet dere litt inn, og for søskens del. Jeg har vært søsken til et funksjonshemmet barn selv, og kjenner litt til den siden av saken...

[Gjest mamma 24-7]

Ja dette barnet bør utredes, her kan det være snakk om autismespekterdiagnose eventuelt en alvorlig grad av adhd. (det kan selvsagt også være andre ting, men det var dette som slo meg når jeg leste inlegget)

Få fastlegen til å henvise for utredning.

[Gjest adhd og mye mer]

Dette kunne godt vært beskrivelsen på min eldste sønn som bla. har ADHD med tilleggsproblematikk.

Jeg ville helt klart gått for en utredning og tenker nok i retning ADHD da dette er så likt det vi har hatt av atferd.

Men det er sjelden slike diagnoser kan settes i så ung alder. BUP ønsker at barna skal nærme seg skolealder, dette for at kritteriene for diagnostisering er basert fra den aldersgruppen og oppover.

Men uansett ville jeg tatt kontakt med PPT, de har (eller ihvertfall skal ha) god kunnskap om atferd og hvordan en kan gjøre situasjonen bedre.

[Gjest slitne foreldre]

Dette kunne godt vært beskrivelsen på min eldste sønn som bla. har ADHD med tilleggsproblematikk.

Jeg ville helt klart gått for en utredning og tenker nok i retning ADHD da dette er så likt det vi har hatt av atferd.

Men det er sjelden slike diagnoser kan settes i så ung alder. BUP ønsker at barna skal nærme seg skolealder, dette for at kritteriene for diagnostisering er basert fra den aldersgruppen og oppover.

Men uansett ville jeg tatt kontakt med PPT, de har (eller ihvertfall skal ha) god kunnskap om atferd og hvordan en kan gjøre situasjonen bedre.

Takk for svar. Det er godt å høre at dette kan være litt mye, eller unormal oppførsel.. Føler jo dette selv.. men får liten støtte fra nærmeste familie. de ser han jo et par timer der han gjerne får 100% oppmerksomhet.. å da går det jo greit.. Derfor snakker jeg ikke så mye om dette med dem.. De sier jo han er aktiv, men noe feil/unormalt med han.. nei det blir avslått.... Dette er sikkert normalt også. Det er jo foreldrene som kjenner barne sine best..

Har også inntrykk av at det går ganske greit i barnehagen også. Han blir litt sint der av og til,og er veldig utolmodig..

Men igjen takk for svar!

[Gemini]

Takk for svar. Det er godt å høre at dette kan være litt mye, eller unormal oppførsel.. Føler jo dette selv.. men får liten støtte fra nærmeste familie. de ser han jo et par timer der han gjerne får 100% oppmerksomhet.. å da går det jo greit.. Derfor snakker jeg ikke så mye om dette med dem.. De sier jo han er aktiv, men noe feil/unormalt med han.. nei det blir avslått.... Dette er sikkert normalt også. Det er jo foreldrene som kjenner barne sine best..

Har også inntrykk av at det går ganske greit i barnehagen også. Han blir litt sint der av og til,og er veldig utolmodig..

Men igjen takk for svar!

Foreldrene er som regel de første til å merke at noe er/kan være galt, og blir ofte avvist av andre, det være seg familie/venner eller fagfolk. Det er dessverre en tøff prosess i mange tilfeller, å finne svar på hvorfor ting er som de er, og hvordan barnet kan hjelpes best mulig.

Men stå på, ikke ta nei for et nei!

Ønsker dere all mulig lykke til framover!