Trassalderen...

[Gjest Mor til to-åring]

Jeg har en liten jente på litt over to år. Hun har virkelig begynt å trasse nå, og det er ikke alltid så enkelt å takle det, syns jeg... Jeg vil derfor gjerne høre fra dere om hva som virker/ikke virker på deres barn?

F.eks: Jeg sier til jenta mi at hun må ta opp bamsen som hun akkurat kastet ned på gulvet, men det hun gjør da er å ta den opp og kaste den på gulvet en gang til... Og, det gjør hun gjerne flere ganger. Dere som har erfaring med dette, hvordan gjør dere nå?

- Blir dere sinte?

- Blir dere "lei dere"

- Snakker dere snilt med barnet?

- Tar dere selv opp bamsen?

- Hjelper dere barnet å ta opp bamsen?

- Maser dere?

- Driter dere i hele situasjonen?

- Annet?

Jeg har prøvd forskjellige måter, men finner ikke helt ut av hva som egentlig er best? Jeg mener ikke bare i akkurat den situasjonen, men hva er mest "pedagogisk riktig"??

Kom GJERNE med deres erfaringer!! Hun er en helt nydelig jente, og jeg vil veldig gjerne gjøre "riktig" i forhold til dette...

[nitni]

Det gjelder å velge ut de kampene man synes er viktige. Man kan ikke trumpe igjennom _alt_.

Den kampen med bamsen hadde jeg glatt hoppet over )

For min del kan bamse ligge hvor han vil, opg hvordan han vil )

[Gjest Mor til to-åring]

Det gjelder å velge ut de kampene man synes er viktige. Man kan ikke trumpe igjennom _alt_.

Den kampen med bamsen hadde jeg glatt hoppet over )

For min del kan bamse ligge hvor han vil, opg hvordan han vil )

Helt enig! Det med bamsen var en dårlig eksempel... Men, hvordan takler du litt mer "allvorlige" situasjoner?

[Gjest GA]

Jeg blir iallefall ikke "lei meg" når ungene er trassige. Dvs hvis jeg blir lei meg på ordentlig sier jeg det, men ikke for å gi ungen skyldfølelse eller manipulere ham/henne til å gjøre som jeg vil.

Det som funker på mine er å være bestemt. Gjenta til det kjedsommelige, uten å bli sinna at :"Nei, du får ikke leke med brødkniven for den er farlig" Hvis de får raserianfall får de hyle seg ferdig, og få trøst når de er klare for det. Mine unger blir bare værre og hyler mer hvis jeg prøver å trøste eller holde dem mens de er illsinte.

Hvis man er på offentlig sted, tar man ungen under armen og går unna andre mennesker. Er man hjemme passer man på at ungen ikke skader seg.

[Gjest AveM]

Det kan hjelpe å spørre henne litt ekstra fint. En trassig unge blir provosert av å bli kommandert til noe. I allefall min

Bagateller orker jeg ikke henge meg opp i, men gir henne beskjed om det er noe som f eks er farlig for henne. Hun hadde en periode der smørekniven ble puttet i munnen. Istedet for å snakke strengt til henne uttrykte jeg engstelse for at hun skulle skjære seg.

Fra hun var på alder med din lot jeg henne smøre maten sin selv, forsyne seg med middag osv. Har blitt spart for mange raserianfall ved middagsbordet med det.

[mumitrollet]

Velg hvilke kamper du gidder å ta, det kommer verre tak senere.

Vær tydelig: "Ta opp bamsen", ikke "Kan du være så snill å..." Ingen valgsituasjon for uakseptabel oppførsel (bamseeksemplet var ikke særlig godt).

Gjør alvor av trusler: Hvis du ikke tar opp bamsen øyeblikkelig, så... (og så gjør du det du sier).

Vær konsekvent, men spar på kruttet til det virkelig gjelder. Vær tydelig overfor barnet, det er nemlig det hun tester ut: Hvor går grensen? Hva kan jeg tillate meg?

Trass i 2-3årsaderen kommer og går i perioder, men stålsett deg til du får en trassig 4-åring i huset...

[Gjest prust]

Velg hvilke kamper du gidder å ta, det kommer verre tak senere.

Vær tydelig: "Ta opp bamsen", ikke "Kan du være så snill å..." Ingen valgsituasjon for uakseptabel oppførsel (bamseeksemplet var ikke særlig godt).

Gjør alvor av trusler: Hvis du ikke tar opp bamsen øyeblikkelig, så... (og så gjør du det du sier).

Vær konsekvent, men spar på kruttet til det virkelig gjelder. Vær tydelig overfor barnet, det er nemlig det hun tester ut: Hvor går grensen? Hva kan jeg tillate meg?

Trass i 2-3årsaderen kommer og går i perioder, men stålsett deg til du får en trassig 4-åring i huset...

"Trass i 2-3årsaderen kommer og går i perioder, men stålsett deg til du får en trassig 4-åring i huset..."

Kan skrive under på det. Mellomste barnet var en engel som baby. Som ettåring begynte hun å vise at hun hadde vilje, men bare i positiv forstand. Som 2 og 3 åring viste hun at hun var en meget bestemt ung frøken som ville "BLISTEMME" alt! Og det året som snart har gått, fra hun var fire til hun nå snart er fem, har vært veldig slitsomt!

Heldigvis har de siste to-tre ukene vært mer positive enn på lenge :-) Håper tendensen fortsetter!

[mumitrollet]

"Trass i 2-3årsaderen kommer og går i perioder, men stålsett deg til du får en trassig 4-åring i huset..."

Kan skrive under på det. Mellomste barnet var en engel som baby. Som ettåring begynte hun å vise at hun hadde vilje, men bare i positiv forstand. Som 2 og 3 åring viste hun at hun var en meget bestemt ung frøken som ville "BLISTEMME" alt! Og det året som snart har gått, fra hun var fire til hun nå snart er fem, har vært veldig slitsomt!

Heldigvis har de siste to-tre ukene vært mer positive enn på lenge :-) Håper tendensen fortsetter!

Poden er nå 5,5 og har sine trasserioder, men alt er bedre nå. Fra 4-årsdagen og det neste 3/4-året var er skikkelig prøvelse!

[nitni]

Helt enig! Det med bamsen var en dårlig eksempel... Men, hvordan takler du litt mer "allvorlige" situasjoner?

Henger meg på mumitrollets svar )

[Gjest blomsterløk]

Velg hvilke kamper du gidder å ta, det kommer verre tak senere.

Vær tydelig: "Ta opp bamsen", ikke "Kan du være så snill å..." Ingen valgsituasjon for uakseptabel oppførsel (bamseeksemplet var ikke særlig godt).

Gjør alvor av trusler: Hvis du ikke tar opp bamsen øyeblikkelig, så... (og så gjør du det du sier).

Vær konsekvent, men spar på kruttet til det virkelig gjelder. Vær tydelig overfor barnet, det er nemlig det hun tester ut: Hvor går grensen? Hva kan jeg tillate meg?

Trass i 2-3årsaderen kommer og går i perioder, men stålsett deg til du får en trassig 4-åring i huset...

*Trass i 2-3årsaderen kommer og går i perioder, men stålsett deg til du får en trassig 4-åring i huset... *

Dette var god lesning for meg som har en 4-åring hjemme som har blitt så håpløs, helt plutselig. Da vet jeg at det er helt normalt, og bare å stålsette seg en periode framover.

[Gjest prust]

Poden er nå 5,5 og har sine trasserioder, men alt er bedre nå. Fra 4-årsdagen og det neste 3/4-året var er skikkelig prøvelse!

Godt å høre! Håper det blir sånn hos oss også.

Og nå er nettopp minstemor fylt to år... og på'an igjen :-)

[puppola]

Henger meg på mumitrollets svar )

Tror du kan belage deg på å ha "trass" frem til ungene flytter hjemmefra!

Har en treåring og en femåring og det er mye vilje både her og der!

...og godt er det- heldigvis har de en egen vilje men det er selvfølgelig vi voksne som bestemmer over de viktige tingene. En ting som er viktig tror jeg er å ta de viktige kampene som mange her sier- å ikke henge seg opp i om de har på gul eller rød genser. Ungene mine får bestemme hva de skal ha på seg etter at jeg har bestemt at de må ha ulltrøye og strømpebukse- vi har sjelden krangler om tøyet og jeg tror det er fordi de får bestemme noe sjøl.

Ang. annen trass er det viktig å være konsekvent: sitter de ved bordet og "griser" for å teste grenser må de enten slutte eller gå fra bordet- hvis de ikke gir seg er det å ta dem vekk fra bordet!, nekter de å kle på er det vi som kler på hvis de nekter etter å ha bedt dem om det- konsekvens må ting ha ellers blir ungene utrygge

men kjære deg; trass er en utfordring- men det er jo for å sjekke hvor langt de kan gå- DE ØNSKER GRENSER OG DET ER NØDVENDIG!!!!!!!

Lykke til