Må få ut litt steem her!...

[Gjest anonym på DOL akkurat nå)]

Jeg har skrevet om dette under en tråd som ble startet av noen andre for litt siden, men skrev ikke mere om det der...

Vi er annengangssøkere, og trodde oppriktig talt at det skulle gå raskerer og mere "smertefritt" andre gangen enn første. Vi har en sosialrapport fra forrige runde på 40 sider, som barnevernet har full tilgang til, og vi er jo godkjent av den norske stat som foreldre til barn (dog ett barn...).

Men barnevernet her tar helt av etter min mening. De påstår at de MÅ gå mange runder med oss, for de må bli kjent med oss! (Hvorfor det???)

Nå har de vært her tre ganger allerede, og vi har allerede vært en gang på deres kontor. I tillegg snakker de om minst et hjemmebesøk til + at en av oss skal til enda et møte på kontoret.

De graver og spør om alt som allerede står i den gamle rapporten, om barndom og familie og venner, episoder fra livet vårt før første adopsjon osv. Ærlig talt, burde det ikke holde å få en oversikt over forandringer i familiesituasjonen etter at barnet vårt kom inn i våre liv?

Og i dag serverte de dråpen som fikk begeret mitt til å nesten flyte over - de sier at sannsynligheten for at de er ferdig med å skrive rapporten vår før SOMMEREN (!!!) er liten!! Kjære vene!! For de har så mye annet å gjøre at de har ikke tid til å skrive!

Alvorlig talt, hadde de holdt seg til bufetat's retningslinjer for annengangssøkere hadde de jo ikke fått så sinnsykt mye å skrive om!! Der står det jo at det bør holde med en oppdatering av forandringer i livet etter forrige sosialrapport og hvordan barnet vårt har tilpasset seg!

I tillegg har det rett som det er hendt at de har ringt/sendt melding samme dagen som vi har avtalt hjemmebesøk, eller kvelden før, for å avlyse fordi den ene av saksbehandlerne har vært syk e.l.og de kan visst ikke gjøre dette her bare en av dem... Da har vi allerede tatt oss fri fra jobben, og så må vi gjøre nye avtaler på jobb.

Mannen min koker!!! Men vi vet ikke helt hvordan vi skal gå fram i forhold til dette. Vi orker ikke krangle med dem som skal skrive sosialrapporten vår liksom!

Har vært inne på tanken å sende et brev til bufetat for å spørre dem om dette egentlig er nødvendig... kanskje bufetat så kan kontake kommunen eller noe... vet ikke helt...

Kjenner bare at jeg ikke orker tanken på å måtte vente med å samle papirer til giverlandet vårt før etter sommeren! Kanskje ikke papirene våre går til giverlandet før langt utpå høsten... Og det er så laang ventetid i det landet også om dagen... sukk!...

Noen som har noen trøstens ord å komme med, eller gode råd til hvordan gå fram?

Hilsen en desillusjonert (som sikkert noen av dere vet hvem er, men velger å være...

[Gjest trøsteklem]

Huff dette var da virkelig ille! Føler med dere.

Hvordan er magefølelsen på at dere skal bli "utsatt" for ytterligere forsinkelser om dere prøve å gjøre noe?

For det ville jo vært enda værre..

For vår del ble rapport nummer to basert på rapport nummer en, så det hele gikk rimelig greit.

[fillolin]

Dette synes jeg ikke dere skal finne dere i! (og jeg tror kanskje jeg har skrevet det før også )

Hvis en sitter stille og irriterer seg over eller finner seg i slikt, så skjer det jo ingenting og i verste fall får dere stive skuldre og dårlig mage i tillegg.

Hva med å skrive en formell redegjørelse/klage der det fremstiller saksgangen og prosessen slik dere opplever det og sende dem, med kopi til nærmeste overordnede. Evt. at dere ringer saksbehandlernes overordnede. Jeg er ikke så god på formelle ting i saker som dette (rekkefølge o.l.), men det er det sikkert noen som kan hjelpe dere med, f.eks. BUFetat. Jeg ville ringt BUFetat med en eneste gang - i dag - og bedt om råd, spurt hva de kan gjøre, evt. bruke sitat og henvisninger i brevet til BV. Jeg ville også ringt adop.organisasjonen idag, om det samme. De snakker jo med alle søkerne og har helt sikkert gode råd eller støtte å tilby.

Slik kan en ikke ha det, dels er det jo forferdelig for dere og dels er det helt vanvittig bruk av BVs begrensede ressurser!

Ønsker deg all mulig lykke til med å gripe fatt i dette!

Klem fra

[Gjest KinaKinaKina]

"For de har så mye annet å gjøre at de har ikke tid til å skrive."

Jeg ville først snakket med dem, sagt det som det var. Hvis ikke det hjalp ville jeg sendt et brev til hv leder.

[jiemei]

Skjønner at du må få ut litt steem her!! Sender en trøsteklem. Dere er ikke alene. Mannen min holdt på å gå av skaftet da vi for n'te gang snakket om hvordan vi hadde forandret oss som mennesker etter at vi fikk barn nr 1.Vi hadde 5 møter, mens folk vi kjenner andre steder (i samme by) bare hadde ett.

Jeg ville som noen andre sier tatt en kopi av retningslinjene og sendt et formelt, veldig saklig brev til ledelsen.

[dok]

Huff dette var da virkelig ille! Føler med dere.

Hvordan er magefølelsen på at dere skal bli "utsatt" for ytterligere forsinkelser om dere prøve å gjøre noe?

For det ville jo vært enda værre..

For vår del ble rapport nummer to basert på rapport nummer en, så det hele gikk rimelig greit.

Når jeg leste innlegget ditt kjente jeg meg så innmari godt igjen fra den tid vi drev med sosialrapporten. Skulle nesten tro vi bodde i samme kommune.

Det gikk ikke på togskinner første gangen i kommunen heller for oss men andre gangen tok kaka ayns jeg. Jeg kontaktet kommunene desember 2003 og lurte på om dem klarte å få ferdig sosialrapporten til nr 2 tilslutten av april 04 da karantene tiden gikk ut 2 mai 04. Det var ikke noe problem ble det sagt da...... Vi fikk to nye saksbehandlere ( første gangen hadde vi bare en og vi ble godkjent da også)

Og dem kunne heller ikke gå ut ifra den gamle sosialrapporten så dem måtte skrive helt ny. Ikke rart dem får mye å gjøre når dem gjør det sånn. Men vi fikk ikke sosialrapporten ferdig til karantenetiden gikk ut vi begynte ikke med den den før langt ut på høsten 04. Vi leverte søknaden til kommunen i desember 03 og skrev under sosialrapporten 8 mars 05. Vi hadde glemt å skrive under søknaden til kommunen når vi sendte den inn og der sto det jo når vi var registrert i kommunen saksbehandlerne ble litt usikker om hva de skulle gjøre med datoen til underskriften vår og da var det nesten så jeg sa at det er jo bra at bufa får se hvor trege dere er.

Det er frustrerende og vente sånn og en adopsjon er tidkrevende i seg selv og da er det kjempe kjedelig at det skal stoppe opp i kommunen.

Jeg pratet med VB men vi ventet og dem mente bare at skulle mase litt på dem. Sa også at vi kunne sende klage til fylkesmannens kontor.

Sender deg en stor trøsteklem!!!!!!!!

[ny i Kina]

Skjønner ikke hva som er problemet hor b.v. Vår saksbehandler hadde nettopp vært på kurs hos Bufdir, og hun sa at rapporten denne andre gangen langtfra skulle være så utfyllende. Vi var på kontoret hennes i 2,5 time sammen, og hun trodde at det var greitt nok at hun hadde et hjemmebesøk der vårt første barn var til stede...så kunne hun skrive rapporten ferdig , og da skulle den være ferdig til underskriving...

Det syns jeg faktisk du kan ringe til Bufdir og spør dem om...om det er riktig slik de går frem i deres sak... ?

Lykke til

[Ole Brum :-)]

Nei, dette hørtes ikke bra ut. Jeg håper ikke det er i min kommune. For da hadde jeg måtte "ristet" noen saksbehandlere. Jeg tor jeg ville fulgt flere av de rådene du alt har fått. Ta en prat med bufetat sånn at du er helt oppdatert på rettningslinjene. Så tar du en prat med den saksbehandlere du har.

[Noraførr]

Uff, dette hørtes da veldig kjent ut (

Da vi skulle adopteres for andre gang, var den aller første beskjeden vi fikk at vi ikke måtte regne med at dette bare var en "plankekjøringsetappe" - og selv om vi var blitt godkjent før, var det slett ikke sikkert at vi kom til å bli godkjente igjen!

Begge gangene måtte vi ha fem møter med BV. To møter sammen på BVs kontor - ett møte hver for oss på BVs kontor - og ett hjemmebesøk.

Jeg hadde levd i den fantasien at sosialrapport nummer 2, skulle ha hovedfokus på hvordan barn nr. 1 hadde tilpasset seg til sitt nye liv - og hvordan vi som foreldre syns dette hadde gått.

Så feil kan vi ta (

Hjemmebesøket tok ca. 1 time - og det var eneste gangen vi snakket om barn nr. 1 - Det ble ikke så mye snakk da heller, men de observerte henne i samspill med oss.

De øvrige møtene gikk til "å bli grillet" om hverdagsligheter og faktadelen ... som de jo hadde tilgang til fra før.

Vi hadde samme arbeidsgivere som før.

Bodde i samme hus som sist.

Vi hadde verken vært skilt eller gift omatt siden sist.

Og tro det eller ei; barndommen vår hadde ikke forandret seg - ei heller utdannelsen vi hadde tatt.

Likevel var det høyst påkrevd med fem møter mente BV - og fra siste møte til ferdig rapport tok det 6-7 uker.

Jeg syns det er så synd at BV bruker (eller misbruker) tiden sin sånn - og fornøyde kunder er de i alle fall langt fra å oppleve.

Kunner godt ha tenkt meg nr. 3, men vet at å skulle motivert seg til nok en rund med BV ville ha sittet langt inne. Så kanskje skal jeg bare være glad for at Noraførrmannen sier at nok er nok!

Håper for deres skyld at det ordner seg til det beste - og at det ikke blir sommer og høst før dere står med sosialrapporten i hånda!

Bamseklem fra

[trk1365380645]

Herlighet! Dette høres voldsomt ut! Jeg kan ikke skjønne at det skal være nødvendig, det er jo bare det som er nytt fra sist de trenger å spørre om! Vi hadde samme saksbehandlere og ett hjemmebesøk + litt tid i forbindelse med underskriving og gjennomlesing, og vi ble godkjent:) Når det er sagt så syns jeg godt det kan brukes litt mer tid enn de gjorde på oss, men fokuset må jo uansett være på det som er nytt og forandret, ikke på å repetere det som allerede er dokumentert!

Jeg tror jeg ville begynt med en telefon til adopsjonsforeningen, kanskje de har erfaringer i forhold til å klage. Skjønner godt at det er skummelt å klage midt i prosessen, men det høres jo ikke ut som det kan bli så mye verre...

Håper det ordner seg!

Mvh

[step]

Ja dette må jo være vår kommune ! Kjenner meg veldig godt igjen og føler med dere! En fra Bufetat i vår region sa på et informasjonsmøte at alle var velkommen til å ta kontakt med dem hvis vi lurte på noe. Da det kom melding om at 2.gangs søkere skulle behandles raskt mener jeg å huske at det ble pålagt kommunene å behandle 2.gans søkere innen en kort tid , ikke bare Bufetat. Kanskje det fortsatt står på om dette på odin.dep.no under barne- og likest.deptet ? Tror ikke de kan holde på til over sommeren i bv. STOR trøsteklem fra

[thuva1365380402]

Ja dette må jo være vår kommune ! Kjenner meg veldig godt igjen og føler med dere! En fra Bufetat i vår region sa på et informasjonsmøte at alle var velkommen til å ta kontakt med dem hvis vi lurte på noe. Da det kom melding om at 2.gangs søkere skulle behandles raskt mener jeg å huske at det ble pålagt kommunene å behandle 2.gans søkere innen en kort tid , ikke bare Bufetat. Kanskje det fortsatt står på om dette på odin.dep.no under barne- og likest.deptet ? Tror ikke de kan holde på til over sommeren i bv. STOR trøsteklem fra

Dessverre er det ikke alle Bufetats regionskontorer som behandler 2. gangs søkere raskt. Vi er selv 2. gangssøkere, og vår søknad ble registrert hos Bufetat Region Sør 19. desember 2005. Vi er fremdeles ikke godkjent.

Når det gjelder antall møter etc. hos barnevernet for 2. gangs adopsjon, hadde vi 2 møter. Et hjemme og et på kontoret. Hun brukte tilsammen 1,5 uke på 2 besøk og å skrive ferdig rapporten og sende den. Hun er helt utrolig. Sånn burde det vært overalt i Norge. Skjønner ikke at barnevernet må ha alt omigjen ved 2. eller 3. gangsadopsjon. Barndommen vår etc. har jo ikke akkurat forandret seg siden første adopsjon.

[kinasøker]

Hei.

Dette høres helt forferdelig ut. Jeg kan ikke forstå hvorfor de skal ha så mange møter med dere.

Da vi adopterte for andre gang kom en mann fra barnevernet hjem til oss. Han var hos oss i 40 minutter, og hadde da fått de svarene han ville ha.

Han ville bare se oss sammen med barnet og høre at alt gikk fint.

Nå har vi nettopp blitt godkjent for nummer 3. En dame fra barnevernet var hos oss i 2 1/2 time. Først alene med oss og så hentet vi barna fra barnehagen. Hun lekte en time med barna så var alt over.

Hun spurte om hvordan barna og vi foreldre fungerer sammen, og hvordan hentereisene våre var.

Stakkars dere som skal igjenom dette.

Jeg hadde klagd til Bufetat.

[grot]

Huff for et mareritt:-( Føler virkelig med dere.

Selv om man er veldig redd for å gjøre seg uvenn med saksbehandler, så tror jeg nok at jeg ville tatt dette opp med dem ja. Jeg hadde rett og slett ikke funnet meg i slik uvitenhet og mangel på kunnskap og innsikt.

Når du sier dere har en sosialrapport på 40 sider i utgangspunktet så er det jo klart at denne må dekke alt som de trenger til den første delen av rapporten.

Og hvorfor i all verden føler de så for å komme under huden på dere, å bli kjent...? Stoler de ikke på at kollegaer gjorde en skikkelig jobb med første rapporten?

Det ser rett og slett ut som om en del saksbehandlere har problemer med å begrense seg. Jeg blir litt hoderystende når jeg hører om sosialrapporter på 40 sider og mere... Dette sier i hvertfall noe om saksbehandlers evne til rapportskriving. Man lager da ikke en biografi heller??

Skjønner godt frustrasjonen deres nå, men oppdater oss gjerne om hva dere velger å gjøre videre.

[Gjest venter tredjemann]

Dessverre er det ikke alle Bufetats regionskontorer som behandler 2. gangs søkere raskt. Vi er selv 2. gangssøkere, og vår søknad ble registrert hos Bufetat Region Sør 19. desember 2005. Vi er fremdeles ikke godkjent.

Når det gjelder antall møter etc. hos barnevernet for 2. gangs adopsjon, hadde vi 2 møter. Et hjemme og et på kontoret. Hun brukte tilsammen 1,5 uke på 2 besøk og å skrive ferdig rapporten og sende den. Hun er helt utrolig. Sånn burde det vært overalt i Norge. Skjønner ikke at barnevernet må ha alt omigjen ved 2. eller 3. gangsadopsjon. Barndommen vår etc. har jo ikke akkurat forandret seg siden første adopsjon.

Har de ennå ikke fått opp tempo?! Jeg håper virkelig dere får godkjenningen deres snart!!!

(Tips. Følg opp - vi fulgte vår plassering i saksbehandlingskøen de siste par månedene - og når det var nesten vår tur gjorde konkrete avtaler om når den skulle være behandlet. En stund ble det faktisk bare ferdigbehandlet en søknad i uken. Har inntrykk av at det er mye møter, kurs og annet enn utenlandsadopsjon som tiden går til.)

[thuva1365380402]

Har de ennå ikke fått opp tempo?! Jeg håper virkelig dere får godkjenningen deres snart!!!

(Tips. Følg opp - vi fulgte vår plassering i saksbehandlingskøen de siste par månedene - og når det var nesten vår tur gjorde konkrete avtaler om når den skulle være behandlet. En stund ble det faktisk bare ferdigbehandlet en søknad i uken. Har inntrykk av at det er mye møter, kurs og annet enn utenlandsadopsjon som tiden går til.)

Jeg har allerede ringt de 3 ganger, så jeg føler kanskje at jeg maser litt på de.

Men nå håper jeg at vi får godkjennelsen før vi skal flytte. Solgte nemlig huset i går, og vi skal flytte fra Vestfold til Akershus før 1. juni.

[Gjest venter tredjemann]

Jeg har allerede ringt de 3 ganger, så jeg føler kanskje at jeg maser litt på de.

Men nå håper jeg at vi får godkjennelsen før vi skal flytte. Solgte nemlig huset i går, og vi skal flytte fra Vestfold til Akershus før 1. juni.

Lykke til!

(Vi maste også litt - men ikke før de faktisk hadde sagt at saken skulle vært ferdeg - dvs. 2mnd. Deretter hadde vi jevnlige samtaler med saksbehandler. Så lenge de ikke følger pålegget om 1 måneds behandlingstid, ikke følger pålegget om å differensiere mellom 1 og flergangsadoptanter - må de bare forvente at vi som venter blir utålmodige. Og særlig nå i disse dager med sterkt økende ventetider i Kina (for de av oss som skal adoptere derfra).

[Gjest anonym på DOL akkurat nå]

Takk for svar alle sammen! Både for trøstende ord og gode råd. Jeg skriver nok mere etter som prosessen forhåpentligvis skrider fram. Og jeg gir nok til kjenne nicket mitt etterhvert, men takk for at dere lot meg få være litt anonym akkurat nå... (selv om noen sikkert skjønner hvem jeg er ;-))

Klem fra