veninner som banner..

[Gjest neofix]

Jeg har ingen problemer med å korrigere voksne som banner foran barn. Jeg ville ikke gjort det om barn IKKE var til stede, med mindre dette var en person som banner i annethvert ord.

De aller fleste voksne banner ikke fordi de syns det er et fint språk å føre foran barn, de bare glemmer at barn er til stede. De aller fleste blir bare litt flau og sier "opps, sorry" når de blir irettesatt.

Men så er irettesettingen gjort på en litt humoristisk måte også, så da skjønner de at jeg ikke kommer til å henge dem for tabben.

Når det gjelder mitt eget barn, så setter jeg stor pris på at andre irettesetter når det skulle være nødvendig - det er kun på den måten et barn kan lære en samfunnsnorm, ved at andre mennesker rundt omkring gjør det samme, og har de "samme" reglene som hjemme. Hvordan var det igjen; "it takes a village to raise a child"?

Det der landsby-pratet syns jeg er noe godt tull. Noen bruker det som en unnskyldning for at de blander seg borti ting som ikke angår dem, andre bruker det som en måte å fraskrive seg ansvar på.

Blir banningen påfallende kan man selvsagt si noe, eller hvis de banner i direkte samtale med den voksne. Men at barna sitter ved bordet og tegner og prater seg imellom og en voksen registrerer ordet "faen" et par ganger.... Get a life.

[mariamamma]

Jeg har ingen problemer med å korrigere voksne som banner foran barn. Jeg ville ikke gjort det om barn IKKE var til stede, med mindre dette var en person som banner i annethvert ord.

De aller fleste voksne banner ikke fordi de syns det er et fint språk å føre foran barn, de bare glemmer at barn er til stede. De aller fleste blir bare litt flau og sier "opps, sorry" når de blir irettesatt.

Men så er irettesettingen gjort på en litt humoristisk måte også, så da skjønner de at jeg ikke kommer til å henge dem for tabben.

Når det gjelder mitt eget barn, så setter jeg stor pris på at andre irettesetter når det skulle være nødvendig - det er kun på den måten et barn kan lære en samfunnsnorm, ved at andre mennesker rundt omkring gjør det samme, og har de "samme" reglene som hjemme. Hvordan var det igjen; "it takes a village to raise a child"?

Enig! Er jo bare å kremte litt det.

Her blir også vi foreldrene korrigert av jenta vår. pappa var veldig entusiastisk med middagsbordet forleden og innledet historien med fy fader. da smalt det strengt fra 5-åringen: "Pappa det er ikke lov å si fy fader. Gå på rommet ditt!" pappa tuslet på rommet sitt han og jenta løp fortvilet etter. Storebror og jeg lå nærmest under bordet i latter.

man får svar på tiltale ja ;o)

[Gjest i alle dager]

Nå er jo dette i stor grad dialektisk betinget også, hvor vanlig det er å banne. Hvis folk virkelig går inn for å banne ville jeg nok bedt dem ta hensyn til ungene, men om det glipper ut et "faen" nå og da, så ville jeg aldri kommentert det, verken til voksne eller barn.

Hvis du ikke kan tåle at barna dine får tilsnakk av andre voksne hvis barnet gjør noe som er ansett for lite akseptabelt (når du ikke er til stede og kan korrigere det selv) så må du regne med at dine barn ikke er særlig velkomne i alle venners hjem etter hvert.

Barn må kunne tåle at de blir korrigert dersom de gjør ting som ikke er akseptert der de er. Barn tåler dessuten HELT fint å lære at det er noen regler et sted (i skolen, hos besteforeldre, venner osv) og andre regler et annet (fx hjemme).

[morsan]

Min sønn har en fin variant der.

Han bruker å innlede med: "Mamma, dette sier jeg ikke altså, jeg bare lurer på om #x$!$ er et stygt ord?"

Da kan jeg rolig svare at "ja, det er et stygt ord som betyr...", eller "nei, det ordet gjør det ikke noe om du bruker"

Jeg har en sønn som _staver_ ordene når han skal f eks fortelle meg at en venn sa et stygt ord! ;-)

[skorpionfisken]

Jeg er i grunnen uenig med de fleste som har svart her. Jeg syns ikke man skal kommentere andres språkbruk. Du ville ikke kommentert det hvis det var en voksen på besøk som brukte slike ord, ville du vel?

Derimot syns jeg du kan kommentere det hvis ditt eget barn begynner å herme. Da kan du si at det er stygt å si, og sånt sier vi ikke her i huset. Men jeg syns ikke du skal "bestemme" over andres barn.

Når jeg synes voksne folk banner for mye sier jeg fra. Er det gode venner av meg kan jeg lire av meg noe sånn som:

No må du faen steike mæ slutte med all den helvetes banninga.

Det får dem til å høre selv hvor stygt det høres ut.

Jeg sier det ikke til små barn da, men har satt et par tenåringer på plass på den måten.

[Gjest neofix]

Hvis du ikke kan tåle at barna dine får tilsnakk av andre voksne hvis barnet gjør noe som er ansett for lite akseptabelt (når du ikke er til stede og kan korrigere det selv) så må du regne med at dine barn ikke er særlig velkomne i alle venners hjem etter hvert.

Barn må kunne tåle at de blir korrigert dersom de gjør ting som ikke er akseptert der de er. Barn tåler dessuten HELT fint å lære at det er noen regler et sted (i skolen, hos besteforeldre, venner osv) og andre regler et annet (fx hjemme).

Vakke det jeg sa, da.

Jeg sier at JEG ikke vil irettesette andre i mitt hus. At JEG ikke vil blande meg borti hvordan andre oppdrar sine barn. At JEG syns det er utidig å gjøre sånt.

Så får nå andre bare være den pripne mora som henger over ungene og blander seg borti alt de sier og alt de gjør. Så lenge de ikke gjør noe GALT blander jeg meg absolutt ikke borti et og annet "faen".

[puppola]

Jeg ville gitt beskjed. Ikke alle unger vet hva som er stygt å si - de bare gjentar noe de har hørt andre si.

Tanteungen min brukte det samme ordet ganske ofte en dag hun var her. Jeg forklarte henne på en vennlig måte at det hun sa var ganske så stygt - at mange kan reagere på det. Hun ble faktisk veldig overrasket, for mange unger på skolen sa det samme ordet.

Jeg synes det går an å gi beskjed om at man ikke synes ordet er noe fint men ikke bruke mye energi på det og ikke styre så mye med det. Alt man gir mye respons på vil gjenta seg og da er jo hensikten borte.

[Glimtipper]

Jeg synes det er bedre å si: "Jeg liker ikke at noen sier "faen", jeg" enn "Sånt sier vi ikke i vårt hus" (for det gjør dere sikkert en gang i blant). Deretter kan du følge opp med et alternativ: "Jeg synes det er bedre å si "søren også", "pokker" osv".

[Gjest sol etter regn]

Det der landsby-pratet syns jeg er noe godt tull. Noen bruker det som en unnskyldning for at de blander seg borti ting som ikke angår dem, andre bruker det som en måte å fraskrive seg ansvar på.

Blir banningen påfallende kan man selvsagt si noe, eller hvis de banner i direkte samtale med den voksne. Men at barna sitter ved bordet og tegner og prater seg imellom og en voksen registrerer ordet "faen" et par ganger.... Get a life.

Jeg sier ikke at vi skal henge oss opp i ALLE banneord som kommer ut av barnas munn. Men dersom dette er en del av et barns språk, et barn som omgås mitt barn, som igjen adopterer dette språket, jo da syns jeg det er riktig å si fra.

Det har mye med måten dette blir gjort på og hvilket forhold man har til den man irettesetter. Om barnet er en gjenganger i hjemmet, skjønner jeg ikke hva som er problemet med å si fra. Det blir jo som om enkelte regler i huset skal legges til side for dette ene barnet da? Om det ikke var lov å hoppe i sofaen, skulle hun da fått lov til det, fordi hun får lov hjemme?

Jeg skjønner prinsippet om at det er DU som skal oppdra DITT barn, og ingen andre - men det å ikke kunne irettesette når man ser/hører andre gå over streken det blir unaturlig for de fleste.

[Gjest sol etter regn]

Vakke det jeg sa, da.

Jeg sier at JEG ikke vil irettesette andre i mitt hus. At JEG ikke vil blande meg borti hvordan andre oppdrar sine barn. At JEG syns det er utidig å gjøre sånt.

Så får nå andre bare være den pripne mora som henger over ungene og blander seg borti alt de sier og alt de gjør. Så lenge de ikke gjør noe GALT blander jeg meg absolutt ikke borti et og annet "faen".

Men hva hvis det er MER enn ett og annet "faen"? Hva hvis barnet banner MYE, og det er en del av barnets naturlige vokabular?

Greit nok, hvis man som voksen overfokuserer på banning/uønsket atferd hos barn, kan det jo bare forsterke det. Så man må jo holde tungen rett i munnen og ikke overdrive irettesettingen. Da blir det bare mer tabu og spennende.

Men det var vel kanskje ikke det som var begrunnelsen for synspunktet ditt?

[Gjest baremei]

Vakke det jeg sa, da.

Jeg sier at JEG ikke vil irettesette andre i mitt hus. At JEG ikke vil blande meg borti hvordan andre oppdrar sine barn. At JEG syns det er utidig å gjøre sånt.

Så får nå andre bare være den pripne mora som henger over ungene og blander seg borti alt de sier og alt de gjør. Så lenge de ikke gjør noe GALT blander jeg meg absolutt ikke borti et og annet "faen".

Du sier at du ikke vil irettesette andres barn i ditt hus. Men som den (eneste) voksne har du et ansvar. Hva om nabobarnet eller kompisen til ditt barn begynner å utagere hjemme hos deg?Barn kan jo finne på verre ting enn banning. De kan for eksempel søle til eller ødelegge møbler, skrape opp gulv og bord (med vilje eller ikke), sloss eller liknende. Vil du ikke si ifra da heller?

[Gjest wexter]

Vakke det jeg sa, da.

Jeg sier at JEG ikke vil irettesette andre i mitt hus. At JEG ikke vil blande meg borti hvordan andre oppdrar sine barn. At JEG syns det er utidig å gjøre sånt.

Så får nå andre bare være den pripne mora som henger over ungene og blander seg borti alt de sier og alt de gjør. Så lenge de ikke gjør noe GALT blander jeg meg absolutt ikke borti et og annet "faen".

Er det banningen du sikter til, eller er det slik at andre unger kan oppføre seg slik de vil hos deg uten at du legger deg opp i det?

Hvis et annet barn hadde gjentatt med jevne mellomrom at ditt barn er dum og stygg, hadde du godtatt det?

Ville du tiet om et barn satt og rapte, fiset og bannet ved middagsbordet hjemme hos deg?

Hvordan ville du følt det om ditt barn oppførte seg slik hos andre, og at ingen sa noe til barnet? (Og heller ikke til deg senere)

Er det bare foreldrene som skal oppdra og sosialisere barna?

[Gjest neofix]

Er det banningen du sikter til, eller er det slik at andre unger kan oppføre seg slik de vil hos deg uten at du legger deg opp i det?

Hvis et annet barn hadde gjentatt med jevne mellomrom at ditt barn er dum og stygg, hadde du godtatt det?

Ville du tiet om et barn satt og rapte, fiset og bannet ved middagsbordet hjemme hos deg?

Hvordan ville du følt det om ditt barn oppførte seg slik hos andre, og at ingen sa noe til barnet? (Og heller ikke til deg senere)

Er det bare foreldrene som skal oppdra og sosialisere barna?

Jeg svarte egentlig ut i fra hovedinnlegget. Om to barn som sitter og tegner eller leker og jevnlig glipper det et "faen" ut av munnen på gjesten. Det syns jeg ikke er noe å reagere på.

Men hvis barnet hadde vært slem mot mitt barn, eller mot andre, så hadde jeg selvsagt sagt i fra. Men å bruke banneord som en del av dagligtalen er ikke det samme som å trakassere.

[Gjest neofix]

Du sier at du ikke vil irettesette andres barn i ditt hus. Men som den (eneste) voksne har du et ansvar. Hva om nabobarnet eller kompisen til ditt barn begynner å utagere hjemme hos deg?Barn kan jo finne på verre ting enn banning. De kan for eksempel søle til eller ødelegge møbler, skrape opp gulv og bord (med vilje eller ikke), sloss eller liknende. Vil du ikke si ifra da heller?

Jo, da vil jeg si i fra. Men om ungene sier faen eller bæsj i annenhver setning, så er det et godt stykke fra å ramponere huset og banke de som bor der.

[Gjest neofix]

Men hva hvis det er MER enn ett og annet "faen"? Hva hvis barnet banner MYE, og det er en del av barnets naturlige vokabular?

Greit nok, hvis man som voksen overfokuserer på banning/uønsket atferd hos barn, kan det jo bare forsterke det. Så man må jo holde tungen rett i munnen og ikke overdrive irettesettingen. Da blir det bare mer tabu og spennende.

Men det var vel kanskje ikke det som var begrunnelsen for synspunktet ditt?

Altså litt både og. Hvis det er en del av barnets språk, hva oppnår man ved å "slå ned på det" på et besøk nå og da? Barnet vil ikke endre atferd bare fordi mammaen til venninnen sier det.

Dessuten mener jeg ærlig og oppriktig at mitt ansvar overfor barn i mitt hjem begrenser seg til om de skader seg selv eller andre eller inventar. Men ikke blande meg borti den generelle oppdragelsen.

[Gjest sol etter regn]

Altså litt både og. Hvis det er en del av barnets språk, hva oppnår man ved å "slå ned på det" på et besøk nå og da? Barnet vil ikke endre atferd bare fordi mammaen til venninnen sier det.

Dessuten mener jeg ærlig og oppriktig at mitt ansvar overfor barn i mitt hjem begrenser seg til om de skader seg selv eller andre eller inventar. Men ikke blande meg borti den generelle oppdragelsen.

Er ikke helt enig i at barnet ikke vil reagere på det veninnens mamma sier. Det er ofte når noen UTENFRA sier noe at det "går inn".