hva er det med dette barnet?

[Gjest mamma 24-7]

HVA ER DET MED DETTE BARNET?

11 år gammel gutt som er født til termin 4,460 gr. Mor frisk undersvangerskapet. Normal fødsel uten komplikasjoner. Fikk morsmelk til 13 mnd. alder. Krøp fra han var 9 mnd. Gikk cirka 13 mnd.

Begynte å prate rundt 2 års alder, men brukte språket lite. Gjorde seg ofte forstått uten språk. Usikker på om han hadde god språkforståelse ved 2 års alder.

Var kontaktsøkende. Glad i andre både voksen og liten. Blid og enkel. Hadde et normalt sinne.

Begynte i barnehage som 3 åring.

Første gang noe ”unormalt” registrert som 5 ½ åring. Skiftet barnehage i aug 02 til samtale før jul der barnehageansatt observerte at han strevet med å komme seg inn i barnegruppen.

Fra skolestart, liten interesse for bokstaver og tall. Og dette fortsatte i 2 kl.

Lærte å lese 4.klasse

Har lese og skrivevansker og nedsatt språkforståelse.

Har nå fått diagnosen Dysleksi

Verbalt språk ca 2 år tilbake (litt uttalefeil) Fortsatt vansker med å få kontakt. Har i dag ticks med blinking, risting på hode og ukontrollerte grimaser. Dyrelyder og gjentagelse av ord.

Tar ikke kollektive beskjeder må ha klare, tydelige og direkte beskjeder. Jobber bra i en til en situasjon i skolen. Slutter å jobbe når lærer går fra pulten. Klarer ikke å gjøre oppgaver på egen hånd i stor gruppe. Dårlig finmotorikk med vansker å tegne og skrive.

Liker praktisk arbeid som skru og smi med kniv. Liker spesielt godt sykling og fisking, bading i basseng og hav. Ikke spesielt engstelig, men gir dårlig kontakt i situasjon som ikke er en til en.

Før hadde han ganske mange venner, men nå er det stort sett en om gangen, bytter mellom to jevnaldrende gutter.

Har siden han var ”liten” tatt kontakt med andre barn på en uhensiktsmessig måte og havner i noen konflikter p.g.a. misforståelser. Kan ikke ordlegge seg godt nok for å komme ut av en konflikt uten en voksenstøtte. Virker ofte trist eller nedstemt. Har selv sagt at han ikke lenger liker å være sammen med andre så ofte som før.

Når han tar kontakt med andre dytter han eller gjør ablegøyer. Kommer ofte i konflikter p.g.a. misforståelser. Misforstår situasjoner. Har særinteresser.

Er stort sett interessert i bare en type leker over lang tid før han skifter.

Har som sagt dysleksi, men mor er bekymret for at det kan være annen utviklingsforstyrrelse : Tourette? Asberger? ADHD?

Bror med asberger og tourette. Søskenbarn med ADHD (mors søster’s barn)

Familie på far’s side psykisk sykdom.

Problemene til gutten har lenge vært bortforklart med vansker i hjemme p.g.a. bror med nevnte diagnose.

Denne gutten ønsker jeg andres syn på hva det være med.

[Gjest Mamma til aspergergutt]

Høres veldig ut som asperger eller høytfungerende autist for meg. Har han noen spesialinteresser?

[Gjest lurer på det nå]

Hvis det er så mye psykiske problemer i familien så er det nok noen arvelige greier der. Hvis søsken har de to andre sykdommene så vet vel mor om han også har en av dem? Hvorfor er ikke gutten utredet hos lege?

Hvem er DU i forhold til denne gutten?

[Gjest mamma 24-7]

Hvis det er så mye psykiske problemer i familien så er det nok noen arvelige greier der. Hvis søsken har de to andre sykdommene så vet vel mor om han også har en av dem? Hvorfor er ikke gutten utredet hos lege?

Hvem er DU i forhold til denne gutten?

Jeg er moren til denne gutten. Han har lenge vært en gåte. Siden broren har asperger har jeg selvsagt vurdert dette, men kom da fram til at i og med at de var så ulike så var det neppe dette. Dette har nå allikevel kommet opp som et forslag, og jeg har diskutert det med utreder. Hun er ikke borte vekke for tanken om at det kan være noe i autismespekteret, men ikke asperger. Da står vel bare alvorligere diagnoser igjen.

Er jo litt forundra over at jeg ikke har skjønt dette før, og litt lei meg selvsagt og.

Greit å få andres syn på saken, egentlig bare for å få en bekreftelse på om vi er på rett vei med hensyn til diagnose.

Takk for svar.

[Gjest mamma 24-7]

Høres veldig ut som asperger eller høytfungerende autist for meg. Har han noen spesialinteresser?

Ja tanken vår er en diagnose innenfor autismespekteret.

Særinteresser, vet ikke helt. Men det er et fakta at når han først liker en type leker, så er det det for alle penga. Kan sikkert kalles særinteresse.

takk for svar!

[Gjest mamma til aspergergutt]

Jeg er moren til denne gutten. Han har lenge vært en gåte. Siden broren har asperger har jeg selvsagt vurdert dette, men kom da fram til at i og med at de var så ulike så var det neppe dette. Dette har nå allikevel kommet opp som et forslag, og jeg har diskutert det med utreder. Hun er ikke borte vekke for tanken om at det kan være noe i autismespekteret, men ikke asperger. Da står vel bare alvorligere diagnoser igjen.

Er jo litt forundra over at jeg ikke har skjønt dette før, og litt lei meg selvsagt og.

Greit å få andres syn på saken, egentlig bare for å få en bekreftelse på om vi er på rett vei med hensyn til diagnose.

Takk for svar.

Aspergere er ikke en ensartet gruppe. De kan være veldig forskjellige, men har noen fellesproblemer: Sosiale vansker (gjerne sosialt initiativ, men "får det ikke helt til") og problemer med å forstå underforståtte sannheter (metaforer, sosiale, uskrevne regler etc). Ut over det, kan de være like forskjellige som "alle andre".

Diagnosen sprer seg fra "en millimeter fra normalen" til en glidende overgang mot klassisk, infantil autisme.

Men det betyr jo selvsagt ikke at barnet nødvendigvis har asperger, men en annen, lignende tilstand. (som ikke trenger å være alvorligere enn asperger, bare annerledes)

[Gjest mamma 24-7]

Aspergere er ikke en ensartet gruppe. De kan være veldig forskjellige, men har noen fellesproblemer: Sosiale vansker (gjerne sosialt initiativ, men "får det ikke helt til") og problemer med å forstå underforståtte sannheter (metaforer, sosiale, uskrevne regler etc). Ut over det, kan de være like forskjellige som "alle andre".

Diagnosen sprer seg fra "en millimeter fra normalen" til en glidende overgang mot klassisk, infantil autisme.

Men det betyr jo selvsagt ikke at barnet nødvendigvis har asperger, men en annen, lignende tilstand. (som ikke trenger å være alvorligere enn asperger, bare annerledes)

Nei det trenger ikke være alvorligere, takk for at du minner meg om dette. Vi har jo ofte en tendens til å tro at alvorligheten avgjøres av hvilken diagnose det står på papiret. Og slik trenger det ikke nødvendigvis være.

[Gjest Mamma til aspergergutt]

Nei det trenger ikke være alvorligere, takk for at du minner meg om dette. Vi har jo ofte en tendens til å tro at alvorligheten avgjøres av hvilken diagnose det står på papiret. Og slik trenger det ikke nødvendigvis være.

Barnet forblir jo det samme, uansett hvilken diagnose det måtte få. Poenget med en diagnose, er jo å kunne tilrettelegge for barnet, for at det skal få et best mulig liv.

Må minne meg selv på det også, innimellom :-)

[Gjest voksenmedadhd]

Tydlige tegn på ADHD. For eksempel 50% av dem med dyseleksi har ADHD. Ticts virker som tourette 60%. Dermed blir ikke sansyligheten i dette tilfelle her 50%+60%=110%. Den måten en regner er 50% av dem med dyseleksi og av de 50% som er i gjen er det 60% sansylihet det blir 50%+(50%x60%)=30%.=80%. I tilegg virket det som han har DCD(Devolpmental Cordination Disorder) Mange av dem har ADHD. Har du en sønn med ADHD+DCD=DAMP/MBD er sansyligheten for en god utvikling liten dersom de ikke får tilstrekkelig behandling så sjekk det opp i forhold til ADHD. mange av dem med ADHD+DCD har dyseleksi og i autismespekteret om de ikke er i autismespekteret så har de dårlig sosial forståelse. AS er også stort sett arvelig. Så hvis broren har det er det sansylig at genet ligger i familien man kan ihvertfall ikke utelukke det da er det jo en sansylighet at det genet har rammet din sønn. Dem som er autisister har dårlig forståelse for hygiene. Å lære hygiene er jo viktig for at man skal lære andre ferdigheter også. Så hvor mye forstår din sønn selv om hygiene.

[Gjest mamma 24-7]

Tydlige tegn på ADHD. For eksempel 50% av dem med dyseleksi har ADHD. Ticts virker som tourette 60%. Dermed blir ikke sansyligheten i dette tilfelle her 50%+60%=110%. Den måten en regner er 50% av dem med dyseleksi og av de 50% som er i gjen er det 60% sansylihet det blir 50%+(50%x60%)=30%.=80%. I tilegg virket det som han har DCD(Devolpmental Cordination Disorder) Mange av dem har ADHD. Har du en sønn med ADHD+DCD=DAMP/MBD er sansyligheten for en god utvikling liten dersom de ikke får tilstrekkelig behandling så sjekk det opp i forhold til ADHD. mange av dem med ADHD+DCD har dyseleksi og i autismespekteret om de ikke er i autismespekteret så har de dårlig sosial forståelse. AS er også stort sett arvelig. Så hvis broren har det er det sansylig at genet ligger i familien man kan ihvertfall ikke utelukke det da er det jo en sansylighet at det genet har rammet din sønn. Dem som er autisister har dårlig forståelse for hygiene. Å lære hygiene er jo viktig for at man skal lære andre ferdigheter også. Så hvor mye forstår din sønn selv om hygiene.

Takk for svar. Han har ikke så god forståelse for hygiene (eller har i alle fall ikke hatt det) Den siste tiden derimot er han blitt nesten tvangsmessig opptatt av at alle skal vaske hendene i tide og utide, jeg er litt bekymret over dette.

Han har og fått store problemer med hva han kan spise og ikke, etter siste tids nyhetsoppslag om diverse sykdommer og mat. Så egg og kylling kan ikke spises, da kan man få fygleinfluensa. Farseprodukter kan ikke spises, eller det meste annet av kjøttmat for den saks skyld.

Er det vanlig at 11åringer er så opptatt av dette?

[Gjest E77]

Ja tanken vår er en diagnose innenfor autismespekteret.

Særinteresser, vet ikke helt. Men det er et fakta at når han først liker en type leker, så er det det for alle penga. Kan sikkert kalles særinteresse.

takk for svar!

Nei vet dere hva?

Jeg synes dette med diagnoser snart tar overhånd. Hvis dere gjør ham til pasient, så blir han det.

Det kan godt være at han kun er stille og sjenert pga. at han føler seg annerledes, og når det er sagt så må det MYE trygghet til for at et barn skal trives. Som du nevner et han åpner seg bedre i en-til-en situasjoner, og at han liker å gjøre ting for seg selv. Håndtverk og friluftsliv.

Asperger er for meg en tullediagnose, og de som havner i den sekken oppfører seg mye mer annerledes.

Prøv å gi ham en miljøforandring.- Bytte skole eller få ham til å finne venner som har tilsvarende interesser. Noen som kunne bli med ham på fisking eller slikt.

Jeg gikk i klasse med en person som hadde tilsvarende problemer med tics etc- Han er idag styrmann på tank-skip.... Det trenger slett ikke være noe dyptliggende galt; muligens bare et livs-faseproblem

[Gjest mamma 24-7]

Nei vet dere hva?

Jeg synes dette med diagnoser snart tar overhånd. Hvis dere gjør ham til pasient, så blir han det.

Det kan godt være at han kun er stille og sjenert pga. at han føler seg annerledes, og når det er sagt så må det MYE trygghet til for at et barn skal trives. Som du nevner et han åpner seg bedre i en-til-en situasjoner, og at han liker å gjøre ting for seg selv. Håndtverk og friluftsliv.

Asperger er for meg en tullediagnose, og de som havner i den sekken oppfører seg mye mer annerledes.

Prøv å gi ham en miljøforandring.- Bytte skole eller få ham til å finne venner som har tilsvarende interesser. Noen som kunne bli med ham på fisking eller slikt.

Jeg gikk i klasse med en person som hadde tilsvarende problemer med tics etc- Han er idag styrmann på tank-skip.... Det trenger slett ikke være noe dyptliggende galt; muligens bare et livs-faseproblem

Ja det kan selvsagt være et livsfaseproblem.

Miljøforandring er jo en ide.

Det er foresten ingenting i veien for å ta høy utdannelse selv om man skulle ha en diagnose av ett eller annet slag. Mange med asperger har det.

[Gjest E77]

Ja det kan selvsagt være et livsfaseproblem.

Miljøforandring er jo en ide.

Det er foresten ingenting i veien for å ta høy utdannelse selv om man skulle ha en diagnose av ett eller annet slag. Mange med asperger har det.

Det er selvsagt ikke så enkelt å vite når man ikke har opplevd barnet selv, men jeg synes det virker som et funksjonsfriskt barn. Problemet ligger nok i at han har ufrivillige tics, og at det hemmer ham i sosiale situasjoner. Kanskje noen kunne prate med ham om det, slik at han kan forsone seg med det.

Alle som har visse problemer med enten stamming, dysleksi, tourettes, tics vil nok vegre seg for å oppsøke situasjoner der problemene kommer til uttrykk.

[Gjest mamma 24-7]

Det er selvsagt ikke så enkelt å vite når man ikke har opplevd barnet selv, men jeg synes det virker som et funksjonsfriskt barn. Problemet ligger nok i at han har ufrivillige tics, og at det hemmer ham i sosiale situasjoner. Kanskje noen kunne prate med ham om det, slik at han kan forsone seg med det.

Alle som har visse problemer med enten stamming, dysleksi, tourettes, tics vil nok vegre seg for å oppsøke situasjoner der problemene kommer til uttrykk.

Har er trolig ikke klar over selv at han har disse ticsene, og ser ikke ut til at dette plager han nevneverdig.

Jeg er mer bekymret over at det ser ut til at han mangler sosiale antenner, han aner fakisk ikke hvordan han kan ta kontakt på en hensiktsmessig måte. (og det er ikke det at ingen har forsøkt å lære han det).

Han har og falt helt av lasset når det gjelder det faglige, og han klarer ikke å følge med på det som skjer i skolen. Dette er selvsagt fryktelig vanskelig for han. Han kan heller ikke ta kollektive beskjeder.

Men det er vel ingen grunn til å forhaste seg angående diagnose sikkert, det eneste er at han vil ikke få den tilretteleggingen i skolen han behøver uten at diagnose settes. Vet det ikke skal være sånn, men sånn er det desverre her i alle fall.

Jeg føler meg foresten trygg på at utreder ikke setter en diagnose som ikke er reell.

[Gemini]

Det er selvsagt ikke så enkelt å vite når man ikke har opplevd barnet selv, men jeg synes det virker som et funksjonsfriskt barn. Problemet ligger nok i at han har ufrivillige tics, og at det hemmer ham i sosiale situasjoner. Kanskje noen kunne prate med ham om det, slik at han kan forsone seg med det.

Alle som har visse problemer med enten stamming, dysleksi, tourettes, tics vil nok vegre seg for å oppsøke situasjoner der problemene kommer til uttrykk.

Jeg har ikke tidligere uttalt meg i denne tråden, men jeg synes det virker som om gutten sliter på flere felt, og ER utenfor normalområdet når det gjelder fungering. Bl.a. det at han ikke kan ta beskjeder i fellesskap, ikke klarer å jobbe med skolearbeid uten en voksen ved sin side, og ikke klarer å komme ut av konflikter med andre barn på egenhånd, i tillegg til dette med tics.

Skjønner ikke hvorfor det er så ille å få en diagnose, særlig ikke hvis denne kan gjøre at gutten får mer tilrettelagt hjelp og sånn sett kan komme til å fungere bedre på sikt.

[Gjest mamma 24-7]

Jeg har ikke tidligere uttalt meg i denne tråden, men jeg synes det virker som om gutten sliter på flere felt, og ER utenfor normalområdet når det gjelder fungering. Bl.a. det at han ikke kan ta beskjeder i fellesskap, ikke klarer å jobbe med skolearbeid uten en voksen ved sin side, og ikke klarer å komme ut av konflikter med andre barn på egenhånd, i tillegg til dette med tics.

Skjønner ikke hvorfor det er så ille å få en diagnose, særlig ikke hvis denne kan gjøre at gutten får mer tilrettelagt hjelp og sånn sett kan komme til å fungere bedre på sikt.

I mine øyne er det desverre ingen tvil lenger om at han er utenfor normalområdet. Har i det lengste håpet på det motsatte. Men på et tidspunkt må en bare innse tingenes tilstand.

Takk for kommentaren din her.

[Gemini]

I mine øyne er det desverre ingen tvil lenger om at han er utenfor normalområdet. Har i det lengste håpet på det motsatte. Men på et tidspunkt må en bare innse tingenes tilstand.

Takk for kommentaren din her.

Jeg vet hvordan det er, har et tilfelle i nær familie hvor vi lenge har håpet at ting skulle gå seg til og normaliseres. Men nå er det dessverre blitt mer klart at så ikke er tilfelle, og jakten på diagnose er i gang. Helt andre vansker enn din sønn, men skjønner fortvilelsen.

Håper allikevel at dere får best mulig hjelp til å takle de vanskene som er, uansett hvilket "navn" det har.

Håper også du som mor får det du trenger og har krav på av økonomisk og praktisk bistand (stønader, avlastning hvis nødvendig osv). Kanskje støttekontakt til en eller begge barna.

Lykke til videre!

[Gjest mamma 24-7]

Jeg vet hvordan det er, har et tilfelle i nær familie hvor vi lenge har håpet at ting skulle gå seg til og normaliseres. Men nå er det dessverre blitt mer klart at så ikke er tilfelle, og jakten på diagnose er i gang. Helt andre vansker enn din sønn, men skjønner fortvilelsen.

Håper allikevel at dere får best mulig hjelp til å takle de vanskene som er, uansett hvilket "navn" det har.

Håper også du som mor får det du trenger og har krav på av økonomisk og praktisk bistand (stønader, avlastning hvis nødvendig osv). Kanskje støttekontakt til en eller begge barna.

Lykke til videre!

Takk skal du ha.

[Gjest E77]

Har er trolig ikke klar over selv at han har disse ticsene, og ser ikke ut til at dette plager han nevneverdig.

Jeg er mer bekymret over at det ser ut til at han mangler sosiale antenner, han aner fakisk ikke hvordan han kan ta kontakt på en hensiktsmessig måte. (og det er ikke det at ingen har forsøkt å lære han det).

Han har og falt helt av lasset når det gjelder det faglige, og han klarer ikke å følge med på det som skjer i skolen. Dette er selvsagt fryktelig vanskelig for han. Han kan heller ikke ta kollektive beskjeder.

Men det er vel ingen grunn til å forhaste seg angående diagnose sikkert, det eneste er at han vil ikke få den tilretteleggingen i skolen han behøver uten at diagnose settes. Vet det ikke skal være sånn, men sånn er det desverre her i alle fall.

Jeg føler meg foresten trygg på at utreder ikke setter en diagnose som ikke er reell.

Skjønner ikke at noen i det hele tatt kan definiere et "normalområde". Er jeg normal,- er du normal?

Merkelig tankemåte spør du meg. Noen synes visst å vite hvor grensene går.

Men slik har det jo gjerne blitt i dagens samfunn; hvis man ikke er helt A4 så har man et syndrom eller en sykdom.

Jeg liker det ikke overhodet; jeg liker ikke engang betegnelsen dysleksi. Det er noe ved disse betegnelsene som setter folk i bås. Og dessuten gir det ingen av dem noe håp om forbedring.

Elever med diagnoser har veldig ofte sagt; jeg kan ikke dette fordi jeg har dysleksi/ADHD.

Hva er denne guttens største problem? -Skolen!

Jeg vil ikke påstå at det er han det er noe feil med, det er skolen.

Ikke den spesielle skolen han går på, men skoler generelt.

Alle er ikke skapt for å lære i en slik setting, og målet bør ikke være å tvinge dem til det.

Selvsagt er det ønskelig at alle skal kunne gå på skole, men jeg synes ikke det bør være et krav.

En pedagog som het Maslow beskrev en såkalt behovspyramide som inneholdt de viktigste krav for at mennesker skulle lære; foruten mat og drikke, var trygghet det viktigste,- og det tror jeg ikke man skal undervurdere.

Svært få opplever trygghet på skolen, og i ekstreme tilfelle kan det gjøre dem paralysert.

Hva slags læring får man utav det?

Jeg mener også at det blir feil å stole blindt på den såkalte ekspertisen. De har faktisk ingen individuell ekspertise, men er en gruppe med mennesker som har lært de samme tingene. Slik som vi stoler på dem, så stoler de på at det de har lært er det riktige. Men saken er vel heller den at det ikke finnes noen fasitsvar. Vitenskapsfolk later som de har vet, fordi uvitenhet er deres største frykt.

Husk at det ikke er lenge siden man trodde dioksiner var ufarlige, og at DDT var et vidundermiddel.

[Dory]

Takk for svar. Han har ikke så god forståelse for hygiene (eller har i alle fall ikke hatt det) Den siste tiden derimot er han blitt nesten tvangsmessig opptatt av at alle skal vaske hendene i tide og utide, jeg er litt bekymret over dette.

Han har og fått store problemer med hva han kan spise og ikke, etter siste tids nyhetsoppslag om diverse sykdommer og mat. Så egg og kylling kan ikke spises, da kan man få fygleinfluensa. Farseprodukter kan ikke spises, eller det meste annet av kjøttmat for den saks skyld.

Er det vanlig at 11åringer er så opptatt av dette?

Hei!

jeg har vasketvang. (OCD).

Da blir man vedlig opptatt av at alle rundt en, og en selv skal være ren.

Det kan jo bare være en periode sønnen din har dette, så jeg vil ikke "skremme" eller sette diagnose, men ville bare gi deg litt info om ocd:) (Tourette syndrom har av og til også ocd)

Dette er vasketvang hos barn:

"Vasketvang

Hvis barnet kommer i kontakt med noe som oppleves som skittent må det utføre ritualpreget vasking av hendene for å redusere angst. Ritualet kan være preget av gjentagelser og har overdrevent omfang, der barnet ”må” vaske seg et bestemt antall ganger. Hvis ritualet blir avbrutt, må barnet starte på nytt igjen."