hva er det med dette barnet?

[trompet]

Ville bare komme inn med en liten AHA... Du beskriver min sønn som ... har tourettesyndrom å generelle lærevansker. ticks som blunking er nå over men kremting , harking ,lang tid under rennende vann med hendene. gjentagelser av synspunkter er bare noe av et langt spekter av ulike ticks lignende væremåte.

[trompet]

Ja tanken vår er en diagnose innenfor autismespekteret.

Særinteresser, vet ikke helt. Men det er et fakta at når han først liker en type leker, så er det det for alle penga. Kan sikkert kalles særinteresse.

takk for svar!

ang, særegenhet.. Det er veldig vanlig for nesten alle barn i den alderen at de har en type leke å er veldig opptatt av det. Sp.man, dinosaurus, mario , kort av forskjellige typer som de sparer på, hva de ser av reklame på tv er ofte et ønske for mange (å det er i å for seg noe ordentlig tullball.)De kler seg i kostymer som helten deres har osv alla karnevals kostymer.Hvis gutten din er av den typen som ikke tar kontakt med de andre barna men observerer dem litt på avstand, kan det i og for seg ble en mani å ha det de andre snakker om for seg selv.å da særlig leker å data og tv spill.

[marylyn]

Skjønner ikke at noen i det hele tatt kan definiere et "normalområde". Er jeg normal,- er du normal?

Merkelig tankemåte spør du meg. Noen synes visst å vite hvor grensene går.

Men slik har det jo gjerne blitt i dagens samfunn; hvis man ikke er helt A4 så har man et syndrom eller en sykdom.

Jeg liker det ikke overhodet; jeg liker ikke engang betegnelsen dysleksi. Det er noe ved disse betegnelsene som setter folk i bås. Og dessuten gir det ingen av dem noe håp om forbedring.

Elever med diagnoser har veldig ofte sagt; jeg kan ikke dette fordi jeg har dysleksi/ADHD.

Hva er denne guttens største problem? -Skolen!

Jeg vil ikke påstå at det er han det er noe feil med, det er skolen.

Ikke den spesielle skolen han går på, men skoler generelt.

Alle er ikke skapt for å lære i en slik setting, og målet bør ikke være å tvinge dem til det.

Selvsagt er det ønskelig at alle skal kunne gå på skole, men jeg synes ikke det bør være et krav.

En pedagog som het Maslow beskrev en såkalt behovspyramide som inneholdt de viktigste krav for at mennesker skulle lære; foruten mat og drikke, var trygghet det viktigste,- og det tror jeg ikke man skal undervurdere.

Svært få opplever trygghet på skolen, og i ekstreme tilfelle kan det gjøre dem paralysert.

Hva slags læring får man utav det?

Jeg mener også at det blir feil å stole blindt på den såkalte ekspertisen. De har faktisk ingen individuell ekspertise, men er en gruppe med mennesker som har lært de samme tingene. Slik som vi stoler på dem, så stoler de på at det de har lært er det riktige. Men saken er vel heller den at det ikke finnes noen fasitsvar. Vitenskapsfolk later som de har vet, fordi uvitenhet er deres største frykt.

Husk at det ikke er lenge siden man trodde dioksiner var ufarlige, og at DDT var et vidundermiddel.

Jeg er en godt voksen helsearbeider , som hadde mange av disse symptomene med blunking , nynning , lyder , og var lite sosial , og hadde utagering i tillegg.

Fikk også en periode med epilepsi. Var hos leger og psykologer , men null hjelp for meg og mine foreldre.

Alt dette forsvant gradvis etter puberteten , men jeg ble veldig sent voksen. Hadde noen satt på meg en diagnose ville jeg ikke vært voksen ennå..

En må ikke på liv og død ha diagnoser og forståsegpåere. En kommer langt med trygghet og kjærlighet.

Litt angst og depresjoner sliter jeg med , men det er det jo råd for , så ikke fortvil om det er noe psykisk.

Tenker dette går over , for nå ser jeg samme symptomer hos mitt barnebarn , men vi regner med det går seg til etter hvert.

[Gjest mamma 24-7]

Han er nå ferdig med utredningen, og diagnose A-typisk autisme er satt.

Det er både godt å vont å få et svar. Jeg har jo i det lengste håpet at dette skulle gå seg til....

Nå velger jeg da og se fremover, og benytte diagnosen til å få nødvendig tilrettelegging på plass. Håper det lar seg gjøre å få forståelse for dette på skolen, det blir en viktig oppgave fremover nå.