Hva sier man om døden?

[sheba]

Har en femåring som er blitt veldig optatt av døden:-)

En "bygdeorginal" døde for noen få dager siden som vi har truffet på nå og da, min sønn på fem likte ham veldig godt, og denne personen har vært en del av bygda vår på godt og vondt i alle år (69 år gml)

De to siste dagene har femåringen min spurt en masse rundt dette om og dø, om jeg skal dø og om de kommer tilbake igjen, huff.. jeg sa som sant er at alle skal dø en dag, men da ble alt bare leit, nå ligger han i senga og er våken for 6 gang i kveld..

noen som har en ide`om hvordan svare ham??

har tross alt to tenåringer her hjemme, men har aldri møtt et problem som dette før, er jo litt redd for å skremme:-)

[Dorthe]

Det med døden er alltid vanskelig, Minstemann har nå vært i sin andre begravelse i dag og kista var åpen. Avdøde var heller ikke pen å se på fordi hun hadde hatt slag. Nå er han ni år så han er litt eldre men å miste to besteforeldre på 4 mnd blir litt voldsomt men han har taklet det bra, tror jeg.

Jeg har sagt at vi alle skal dø men at vi ikke vet når. Å dø er ikke farlig, det er som før man blir født, Jeg har også brukt banale ord som at det er livets gang, noen fødes noen dør. Nå er ikke jeg noe religiøs, jeg har ikke snakket om Gud men siden han går på privatskole er han ganske bevandret i religion så han trøster seg selv litt med at de sikkert har det bedre nå hos Gud og ikke har vondt og ikke er syke.

[sheba]

Det med døden er alltid vanskelig, Minstemann har nå vært i sin andre begravelse i dag og kista var åpen. Avdøde var heller ikke pen å se på fordi hun hadde hatt slag. Nå er han ni år så han er litt eldre men å miste to besteforeldre på 4 mnd blir litt voldsomt men han har taklet det bra, tror jeg.

Jeg har sagt at vi alle skal dø men at vi ikke vet når. Å dø er ikke farlig, det er som før man blir født, Jeg har også brukt banale ord som at det er livets gang, noen fødes noen dør. Nå er ikke jeg noe religiøs, jeg har ikke snakket om Gud men siden han går på privatskole er han ganske bevandret i religion så han trøster seg selv litt med at de sikkert har det bedre nå hos Gud og ikke har vondt og ikke er syke.

Takk for svar, jeg er heller ikke spesiellt "religiøs" men tror nok du har rett i at ærlighet varer lengst her, med litt "beskyttelse rundt det hele"... litt farlig med for mange eventyr siden man aldri vet..

Trist og høre om familien din dorthe, visste ikke dette jeg, forhåpentligvis snakkes vi på msn snart:-) Klem og takk igjen:-)

[Dorthe]

Takk for svar, jeg er heller ikke spesiellt "religiøs" men tror nok du har rett i at ærlighet varer lengst her, med litt "beskyttelse rundt det hele"... litt farlig med for mange eventyr siden man aldri vet..

Trist og høre om familien din dorthe, visste ikke dette jeg, forhåpentligvis snakkes vi på msn snart:-) Klem og takk igjen:-)

Ikke min familie denne gangen, jeg var ikke med i begravelsen. Jeg vet rett og slett ikke hvor lenge det går til jeg fikser en ny begravelse. Jeg gikk på jobben men gikk tidig hjem for at han skulle slippe å være alene så mange timer etterpå.

Men jeg er enig med deg at ærlighet varer lengst men det er ikke nødvendig å fortelle alt. Men jeg tror det er viktig å svare på det ungen spør om og viktig at de får et naturlig forhold til døden.

[sheba]

Ikke min familie denne gangen, jeg var ikke med i begravelsen. Jeg vet rett og slett ikke hvor lenge det går til jeg fikser en ny begravelse. Jeg gikk på jobben men gikk tidig hjem for at han skulle slippe å være alene så mange timer etterpå.

Men jeg er enig med deg at ærlighet varer lengst men det er ikke nødvendig å fortelle alt. Men jeg tror det er viktig å svare på det ungen spør om og viktig at de får et naturlig forhold til døden.

ja, du har rett, han sover heldigvis nå, la ham i min seng;-)

om han fortsatt spør i morgen så tar jeg en prat igjen med ham og prøver å være så ærlig jeg kan....

jammen ikke lett dette spørsmålet, ble litt satt ut selv, men han har selvfølgelig overhørt min samtale med de eldre ungene i huset og lurer voldsomt nå:-)

tror jeg legger meg og leser litt:-) god natt til deg, håper du har det bra, så snakkes vi sikkert snart:-)

[Dorthe]

ja, du har rett, han sover heldigvis nå, la ham i min seng;-)

om han fortsatt spør i morgen så tar jeg en prat igjen med ham og prøver å være så ærlig jeg kan....

jammen ikke lett dette spørsmålet, ble litt satt ut selv, men han har selvfølgelig overhørt min samtale med de eldre ungene i huset og lurer voldsomt nå:-)

tror jeg legger meg og leser litt:-) god natt til deg, håper du har det bra, så snakkes vi sikkert snart:-)

Sov godt du også, jeg skal tidlig opp i morra og burde ha sovnet forlengst )

[laban]

Jeg forsøker å svare uten å lyve, men uten å svartmale:

"Det er helt sikkert at alle kommer til å dø en gang, men her i landet blir de fleste mennesker veldig gamle (ja, i småbarns øyne blir de det). Det hender at noen dør tidligere, hvis de får helt spesielle, sjeldne sykdommer (de fleste sykdommer er spesielle sett fra barns synspunkt, bortsett fra forkjølelse, vannkopper o.l.) eller blir overkjørt. Det _kan_ skje med barn også. Det er derfor vi er så opptatt av bilbelter etc. og passer oss i trafikken. Og alle her i familien er jo nesten alltid friske, så det er ingenting som tyder på at vi skal være så uheldige å dø tidlig.

Ingen døde kommer tilbake, derfor vet ingen sikkert hva som skjer når livet slutter. Men vi vet at den som kanskje var veldig syk og trett mot slutten av livet (ref. gamle mennesker som barnet har kjent), ikke har det vondt lenger når h*n er død, for kroppen har sluttet å virke og det er ingen smerter mer. Det er vi som lever videre, som kan ha det vondt, fordi vi savner den døde, og det er helt greit.

Heldigvis vet ingen av oss akkurat når vi skal dø, for da hadde vi sikkert bare gått og gruet oss til den dagen. Det er mye viktigere å ha det fint mens vi lever."

Det finnes også OK bøker om temaet, for barn i ulike aldre. Spør på bibilioteket.

[Gjest GA]

Min gutt på 6 år hadde en periode i høst hvor han grublet mye på det der. Ikke ville han snakke om det heller, så jeg måtte dra ut av ham hva han gikk og tenkte på og var lei seg for.

Når han fikk hull på det tok vi en lang prat i min seng om døden. At ingen vet hva som skjer, at vi blir lei oss når noen dør, at vi begraver kroppene til de døde fordi de ikke har bruk for den lenger, og at vi tenker på de som er døde og at de på en måte fremdeles er med oss i tankene.

Jeg kunne jo egentlig ikke gi ham noen svar (er ikke religiøs), men for ham hjalp det å snakke om det, og få vite at alle mennesker grubler over døden iblant.

[jubalong70]

Dette har vi vært gjennom med begge jentene våre også. Det har tatt ganske lang tid før de har forsonet seg med livets harde realiteter. Tror vi drev på nærmere en måned med masse tårer og forklaringer igjen og igjen til storesøster. Lillesøster brukte vel bare et par uker.

Det vi gjorde var å være ærlige og si at alle skulle dø. At nesten alle dør når de er gamle. Vi prøvde å unngå å si så mye om at noen dør som barn, men ville ikke utelukke det heller. Man vet jo aldri om noen barn/unge vi kjenner kommer til å dø.

Jentene var veldig redde for at pappa'n og jeg skulle dø fra dem, og at de selv skulle dø. Vi sa at vi ikke kom til å dø nå, og at heller ikke de skulle dø nå. At vi ikke hadde tenkt å dø før vi var veeeeeldig gamle. Dette ble gjentatt til det kjedsommelige!

Nå har de fått et greit forhold til døden. De ble veldig triste da oldemoren døde tidligere i år - men det er jo helt normalt.

Ellers forteller de gjerne til lillebroren at han kommer til å dø etter dem - fordi de er eldre enn ham...

Bare vær der for ham når han spør. Svar på de samme spørsmålene igjen og igjen. La ham gråte, og si at det er greit å være trist når noen dør, men at den som dør har det veldig bra.

[mariamamma]

JDøden er nok et naturlig tema for barn i vår aldersgruppe og de gjør seg mange tanker.

Jenta mi har et veldig fint forhold til døden, og er heldigvis ikke skremt. Nå er hun veldig opptatt av engler og snakker mye om at når man dør kommer man til himmelen og blir en engel. Men hun sier også at man kan komme tilbake og da vil hun bli en sommerfugl ,o) Det med engler ble en veldig fin løsning da vi opplevde dødsfall i familien. For hun er helt sikker på at man fortsetter å leve i himmelen og at alle kommer dit og får treffe hverandre igjen. dette med engler har hun vært opptatt av lenge før hun opplevde at noen hun kjenner døde.

Hvis hun spør om døden så er det kanskje om hvorfor man dør, hvordan de har det i himmelen, om de sover, er glade osv. Men hun er helt sikker på at man blir frisk når man kommer til himmelen, og at man ikke er helt alene der oppe.

Hun opplevde at min grandonkel døde i høst, og hun var med på bisettelse. det var en veldig fin opplevelse for henne, bortsett fra at hun gråt fælt da det var over - engelen kom jo ikke! Hun sier stadig at hun ser engler og snakker med dem. Og da noen av fiskene våre døde litt senere, ble hun først lei seg, men så strålte hun: Da er jo ikke X alene i himmelen! For selv om fiskene er i fiskehimmelen kan de jo besøke hverandre!

Dette med døden er jo et mysterie og jeg syns det er viktig at hun får beholde sine tanker rundt dette, for jeg VET jo ikke. Men jeg kan også besvare spørsmål med et spørsmål og da finner hun svaret selv, slik det ser ut for henne.

Vi vet jo ingen ting sikkert om på den andre siden, og jeg har hvertfall funnet ut at å la jeg henne beholde sine teorier fungerer veldig fint for min 5-åring, foreløpig.

Og jeg er veldig glad for at hun fikk oppleve denne begravelsen så tidlig. Tror det hadde vært mer traumatisk senere.

Vet ikke om mitt svar var til noe hjelp for jenta mi har jo ingen traumer rundt dette. Håper du får noen kloke svar, da.

Lykke til!

[sheba]

Dette har vi vært gjennom med begge jentene våre også. Det har tatt ganske lang tid før de har forsonet seg med livets harde realiteter. Tror vi drev på nærmere en måned med masse tårer og forklaringer igjen og igjen til storesøster. Lillesøster brukte vel bare et par uker.

Det vi gjorde var å være ærlige og si at alle skulle dø. At nesten alle dør når de er gamle. Vi prøvde å unngå å si så mye om at noen dør som barn, men ville ikke utelukke det heller. Man vet jo aldri om noen barn/unge vi kjenner kommer til å dø.

Jentene var veldig redde for at pappa'n og jeg skulle dø fra dem, og at de selv skulle dø. Vi sa at vi ikke kom til å dø nå, og at heller ikke de skulle dø nå. At vi ikke hadde tenkt å dø før vi var veeeeeldig gamle. Dette ble gjentatt til det kjedsommelige!

Nå har de fått et greit forhold til døden. De ble veldig triste da oldemoren døde tidligere i år - men det er jo helt normalt.

Ellers forteller de gjerne til lillebroren at han kommer til å dø etter dem - fordi de er eldre enn ham...

Bare vær der for ham når han spør. Svar på de samme spørsmålene igjen og igjen. La ham gråte, og si at det er greit å være trist når noen dør, men at den som dør har det veldig bra.

Takk for fint svar, hjelper og få noen inspill fra andre.

Han har spurt endel i dag også samt virket litt lei seg.. Jeg satte meg ned og snakket med ham også ruslet vi en tur sammen. Har tatt med meg mange gode råd fra alle dere som har svart meg her:-)

Det er ikke lett og være liten:-)

[jubalong70]

Takk for fint svar, hjelper og få noen inspill fra andre.

Han har spurt endel i dag også samt virket litt lei seg.. Jeg satte meg ned og snakket med ham også ruslet vi en tur sammen. Har tatt med meg mange gode råd fra alle dere som har svart meg her:-)

Det er ikke lett og være liten:-)

Så fint at dere tok dere en tur. Det er ofte lettere å snakke når man går tur og ikke sitter og ser rett på hverandre.

Og det er ikke lett å være liten. Verden er et merkelig sted med mye rart som man ikke klarer å forstå. Selv ikke vi som har levd i mange år klarer å forstå alt...