Tanker om bytte av land

[Gjest Roseman]

Vi er blant dem som synes det er vanskelig å forholde seg til økt ventetid ved adopsjon fra Kina. Vet ikke om det er bare oss som har tenkt tanken på å bytte land? Vi er kommet forholdsvis langt i prosessen, dvs venter på LID. På mange måter er vi helt innstilt på å gå for Kina, uansett hvor lang tid det tar. Etterhvert som tida har gått i løpet av prosessen har dette blitt "vårt" land, og vi tenker mye på om det er et barn der ute som nå er født og er ment for oss... En blir jo både hormonell og sentimental av all denne ventinga :-)

Likevel sniker tanken på å bytte land seg inn når det røyner på. Ikke fordi vi ikke har tid til å vente på det barnet som vi helt sikkert kommer til å føle er akkurat den vi skulle ha, men med tanke på egen alder og evt flere barn. Ja, vi er heldige som faktisk kan få og har et biologisk barn. Vi velger adopsjon nå fordi det ville bli en stor belastning for hele familien å gå gjennom et evt tilsvarende svangerskap som det forrige. Når vi endelig får vårt etterlengtede adoptivbarn, vil vi jo at h*n skal være minstebarn ei god stund. Vi har neppe råd til flere adopsjoner (synd, men sant). Tør vi da satse på et nytt svangerskap, med økende alder som en tilleggsrisikofaktor... Dette stresser oss litt. Kanskje tanken på å faktisk ha valget mellom egenfødte og adopterte heller ikke gjør saken enklere når ventetida viser seg å bli så lang. Men forstå meg riktig, det er jo helt klart et "luksusproblem"! Alt i alt tror jeg vi velger å gå for Kina, men vil gjerne ha synpunkter fra andre, som evt har tenkt lignende tanker. Ved evt bytte av land ville vi også måtte bytte forening (når det er med tanke på kortere ventetid), og ville neppe få refundert noe av det vi har betalt inn? Og vi er veldig klar over at ting kan snu, og at det ikke trenger å bli til vår fordel om vi bytter!

Hm, jammen hjalp det visst litt å bare sortere tankene her... :-)

Ha en fin dag!

[Chinatoo]

Hei! Vi er nesten i samme sitvasjons som dere ,vi venter også på LID, men jeg for oss er ikke bytte av land noe vi vil gjøre selv om ventetiden går mere opp! Grunnen er at nå er vår egenfødte fult klar over at han skal få en lillesøster eller lillebror fra kina. Og da kan vi ikke gjøre dette mere komplisere for han med å begynne med et nytt land. Å vis mange bytter fra et land til et annet går sikkert ventetiden opp der også for at det blir flere søkere en det er barn. Så vi holder oss til Kina selv om ventetiden går opp, vi har ventet i 3år og 4månder allerede så vi kan vel vente 10-18månder til får å få akurat det barnet som er ment for oss.

Lykke til med tanken og dere får garantert et barn som er ment for akurat dere!!!

[noppy]

Går dere og venter på LID? Dvs at papirene deres allerede er i KIna?

Og så lurer dere på og bytte land????

[nicknei]

Vi er litt i samme situasjon. Jeg forstår at tanker om å bytte land selv om man er kommet så langt i prosessen dukker opp.Jeg synes ikke at det å bytte land er dramatisk for vår del, men hvordan det eventuelt måtte bli for andre må hver og en bestemme selv. Det viktigste er at valget blir tatt utfra følelser, praktiske og økonomiske hensyn.

Lykke til!

[simeho]

Hei! Vi er nesten i samme sitvasjons som dere ,vi venter også på LID, men jeg for oss er ikke bytte av land noe vi vil gjøre selv om ventetiden går mere opp! Grunnen er at nå er vår egenfødte fult klar over at han skal få en lillesøster eller lillebror fra kina. Og da kan vi ikke gjøre dette mere komplisere for han med å begynne med et nytt land. Å vis mange bytter fra et land til et annet går sikkert ventetiden opp der også for at det blir flere søkere en det er barn. Så vi holder oss til Kina selv om ventetiden går opp, vi har ventet i 3år og 4månder allerede så vi kan vel vente 10-18månder til får å få akurat det barnet som er ment for oss.

Lykke til med tanken og dere får garantert et barn som er ment for akurat dere!!!

Tre årog fire mnd??? Hvordan er det mulig???

[fillolin]

Ja, det kan være slitsomt å tumle med sånne tanker, men som du sier; ofte hjelper det å tenke litt høyt. Ellers synes jeg vel at det vanskeligste nå, for dem som vurderer å bytte - OG for dem som skal velge for første gang - må være å finne et land med kort og forutsigbar ventetid.Eller?

[Gjest Trippolina]

Hei !

Vi kan også få egne barn, og ingen av oss blir yngre. (er tidlig i 30-årene). Ønsker kanskje bio-barn seinere og har det i bakhodet at ting nå vil ta enda lengre tid, og jeg blir bare eldre...Vi ligger litt etter dere, men jeg må innrømme at tanken på å skifte land har slått til.Problemet er bare at det virker som det ikke er så mange land å velge mellom selv om ventetida går opp i Kina; den er jo like lang eller lengre i de andre landene. Sør-Afrika og Korea er vel de eneste jeg har sett med kortere tid. Korea er ikke aktuelt da vi ikke har vært gift i 3 år, og vi ønsker et barn fra Asia ( er fascinert av verdensdelen, +har venner derfra). Da er ikke valgene så mange lenger... Tror jeg må finne meg i å vente, og håpe at det er verdt det, selv om jeg føler alderen "puste meg i nakken" for første gang i mitt liv...

[Gjest KinaKinaKina]

Ja, det kan være slitsomt å tumle med sånne tanker, men som du sier; ofte hjelper det å tenke litt høyt. Ellers synes jeg vel at det vanskeligste nå, for dem som vurderer å bytte - OG for dem som skal velge for første gang - må være å finne et land med kort og forutsigbar ventetid.Eller?

Ja hvilket land er det ???Slik vi ser det er det bare Etiopia som har en kortere ventetid?

[Kina-lengter]

Jeg hadde med glede byttet land til Korea hadde det ikke vært for at aldersgrensen der er 44år (innen man får barn)!! Vil anta at det er mange Kinasøkere som er i samme situasjon? Vet noen om godkjenning i Korea der en av partene er eldre enn 44 år? Er det en ufravikelig regel?

[snø]

Hei! Vi er nesten i samme sitvasjons som dere ,vi venter også på LID, men jeg for oss er ikke bytte av land noe vi vil gjøre selv om ventetiden går mere opp! Grunnen er at nå er vår egenfødte fult klar over at han skal få en lillesøster eller lillebror fra kina. Og da kan vi ikke gjøre dette mere komplisere for han med å begynne med et nytt land. Å vis mange bytter fra et land til et annet går sikkert ventetiden opp der også for at det blir flere søkere en det er barn. Så vi holder oss til Kina selv om ventetiden går opp, vi har ventet i 3år og 4månder allerede så vi kan vel vente 10-18månder til får å få akurat det barnet som er ment for oss.

Lykke til med tanken og dere får garantert et barn som er ment for akurat dere!!!

Oj, har dere ventet 3 år og 4 mnd allerede??? Har dere vært maks uheldige med sosialkontor og Bufetat? :-(

Ellers støtter jeg opp om tankegangen din. Det er ikke lurt å bytte land basert på hvor det er kortest eller lengst ventetid _nå_. Til det forandrer ting seg for fort. Det har historien vist mange gager, dessverre.

Så krysser jeg fingrene for at ting begynner å gå deres vei, og at ventetiden i Kina stabeliserer seg. Og at det ikke blir worst case scenario med 18 mnd ventetid. Tvi-tvi!

Beste hilsen fra

[Etiopia07]

Ja hvilket land er det ???Slik vi ser det er det bare Etiopia som har en kortere ventetid?

Etiopia har som du sikkert ser doblet ventetiden den siste tiden. Er 8-10 mnd. nå, og vi vet lite om hva som skjer framover.

[nanchang]

Bytte land når dere er nesten i mål - det forstår jeg ikke. Det er da bare Etiopia som har kortere ventetid enn Kina (Korea vet jeg ikke, der var det oppe i 14-18 mndr for ei stund sia), og uansett så kan dette med ventetid på tildeling forandre seg med + -mange måneder i løpet av ett år. Når en er kommet dit dere er i prosessen, så må jeg få si at noen FÅ måneder fra eller til må være til å leve med. Tror at vi som hadde første adopsjon før dol var oppfunnet, vi takla ventinga - og det at det økte med noen måneder på Kina det året - litt mer avslappa enn nå når informasjon om alt er tilgjengelig via nettet.

Jeg mener, noen måneder - hva er nå det i den STORE sammenhengen? Sammenlignet med noen andre adopsjonsland så er Kina uansett forutsigelig.

[Gjest Roseman]

Takk for mange gode svar!

Det er ikke mange andre land å velge i, nei. For oss måtte det mest sannsynlig blitt Korea, men da måtte vi bytte forening også. Sør-Afrika kunne vært aktuelt, men vet ikke om de godtar søkere som ikke er spesielt "aktive" kristne? Det med at vårt bio-barn også er forberedt på søster eller bror fra Kina, er selvfølgelig også noe vi tenker på. (Selv om vi ikke sier så mye enda, for halvannet år er en evighet for en liten en).

Skjønner dere som synes det er litt vel sent å tenke på å bytte land. Vi synes også det, men samtidig er det så viktig for oss å ha tid igjen ifht alder til å kunne få en nr 3 dersom vi fortsatt ønsker det da. Men et knapt år fra eller til har neppe allverden å si, bare at når en er innstilt på en ting tar det litt tid å omstille seg til noe annet. Situasjonen kan selvfølgelig snu, det er jo ikke lenge siden Korea-søkerne gikk for Kina istedet. På en måte er Kina ihvertfall forholdsvis forutsigbart.

En liten trøst er det å vite at vi er flere i samme båt. Vi får smøre oss med tålmodighet alle sammen, en dag er det vår tur, og da er sannsynligvis ventinga glemt!

[fillolin]

Takk for mange gode svar!

Det er ikke mange andre land å velge i, nei. For oss måtte det mest sannsynlig blitt Korea, men da måtte vi bytte forening også. Sør-Afrika kunne vært aktuelt, men vet ikke om de godtar søkere som ikke er spesielt "aktive" kristne? Det med at vårt bio-barn også er forberedt på søster eller bror fra Kina, er selvfølgelig også noe vi tenker på. (Selv om vi ikke sier så mye enda, for halvannet år er en evighet for en liten en).

Skjønner dere som synes det er litt vel sent å tenke på å bytte land. Vi synes også det, men samtidig er det så viktig for oss å ha tid igjen ifht alder til å kunne få en nr 3 dersom vi fortsatt ønsker det da. Men et knapt år fra eller til har neppe allverden å si, bare at når en er innstilt på en ting tar det litt tid å omstille seg til noe annet. Situasjonen kan selvfølgelig snu, det er jo ikke lenge siden Korea-søkerne gikk for Kina istedet. På en måte er Kina ihvertfall forholdsvis forutsigbart.

En liten trøst er det å vite at vi er flere i samme båt. Vi får smøre oss med tålmodighet alle sammen, en dag er det vår tur, og da er sannsynligvis ventinga glemt!

Som du sier er det ikke lenge siden det gikk tregt i Sør-Korea også, men det snudde fort når folk begynte å bytte land Jeg tror også at Korea er strengere enn Kina på foreldrenes maks-alder - det kan jo også være et moment å vurdere i.f.t. en eventuell nummer 3. Når det gjelder Sør-Afrikas krav til livssyn, så ønsker de at søkerne er kristne. Så da er det vel opp til den enkelte å vurdere om det stemmer

[fillolin]

Bytte land når dere er nesten i mål - det forstår jeg ikke. Det er da bare Etiopia som har kortere ventetid enn Kina (Korea vet jeg ikke, der var det oppe i 14-18 mndr for ei stund sia), og uansett så kan dette med ventetid på tildeling forandre seg med + -mange måneder i løpet av ett år. Når en er kommet dit dere er i prosessen, så må jeg få si at noen FÅ måneder fra eller til må være til å leve med. Tror at vi som hadde første adopsjon før dol var oppfunnet, vi takla ventinga - og det at det økte med noen måneder på Kina det året - litt mer avslappa enn nå når informasjon om alt er tilgjengelig via nettet.

Jeg mener, noen måneder - hva er nå det i den STORE sammenhengen? Sammenlignet med noen andre adopsjonsland så er Kina uansett forutsigelig.

Jeg er helt enig i resonnmentene dine, men som Roseman sier har både Sør-Korea og Sør-Afrika for tiden kortere ventetid enn Kina.

[thuva1365380402]

Jeg hadde med glede byttet land til Korea hadde det ikke vært for at aldersgrensen der er 44år (innen man får barn)!! Vil anta at det er mange Kinasøkere som er i samme situasjon? Vet noen om godkjenning i Korea der en av partene er eldre enn 44 år? Er det en ufravikelig regel?

Man må ha fått tildelt et barn før den ene parten er 44 år. Barnet må ha ankommet Norge før fylte 45 år.

[Chinatoo]

Oj, har dere ventet 3 år og 4 mnd allerede??? Har dere vært maks uheldige med sosialkontor og Bufetat? :-(

Ellers støtter jeg opp om tankegangen din. Det er ikke lurt å bytte land basert på hvor det er kortest eller lengst ventetid _nå_. Til det forandrer ting seg for fort. Det har historien vist mange gager, dessverre.

Så krysser jeg fingrene for at ting begynner å gå deres vei, og at ventetiden i Kina stabeliserer seg. Og at det ikke blir worst case scenario med 18 mnd ventetid. Tvi-tvi!

Beste hilsen fra

Hei! 3år og 4månder er lang tid, og du Snø har rett vi hadde problemer med sosialkontoret. Først hører vi til en versting kommune når det hjelder ventetid fra du tar kontakt til de tar kontakt tilbake, En sosialkurator som har helt egene meninger hvordan en adopsjonsfamilie skal være. (ble ikke godkjent da jeg har dyseleksi og er "overvektig" som kuratoren mener jeg er, ingen andre mener det!), Klage sak og sent alt til Bufdir.

Om bufetat og bufdir må jeg bare si har hvert helt utrolig i denne lange tiden, både til å hjelpe og gi gode råd.

Lykke til med ventetiden SNØ med familie!!!

[snø]

Hei! 3år og 4månder er lang tid, og du Snø har rett vi hadde problemer med sosialkontoret. Først hører vi til en versting kommune når det hjelder ventetid fra du tar kontakt til de tar kontakt tilbake, En sosialkurator som har helt egene meninger hvordan en adopsjonsfamilie skal være. (ble ikke godkjent da jeg har dyseleksi og er "overvektig" som kuratoren mener jeg er, ingen andre mener det!), Klage sak og sent alt til Bufdir.

Om bufetat og bufdir må jeg bare si har hvert helt utrolig i denne lange tiden, både til å hjelpe og gi gode råd.

Lykke til med ventetiden SNØ med familie!!!

Å hjelpe meg! Håper noen rusker kraftig opp i det sosialkontoret! :-( Godt å høre at Bufa og bufdir var til hjelp i alle fall, så får vi bare håpe at man etter hvert kan gjøre noe med ventetidene på landets sosialkontor også, det er himla urettferdig at det skal være sånne forskjeller, både mht ventetid og behandlingen man får!

Dere har virkelig hatt ders prøvelser, og jeg håper virkelig at resten av ventetiden deres går på skinner!

Krysser virkelig fingrne for dere kinasøkere nå! Tusen takk for hyggelig melding og jeg ønsker deg og familien din lykke til i like måte :-)

Beste hilsen fra

[fadi]

Tre årog fire mnd??? Hvordan er det mulig???

Vel, f eks dersom du er enslig tar det ca 1 år på venteliste før du kan begynne prosessen. Så kan du ha "uflaks" å bo i en av de kommunene (ikke så rent få) som bruker ett år eller mer før første hjemmebesøk - og ett halvt år før rapporten er skrevet. 1/2 år hos Bufetat - ikke uvanlig.

Da er vi oppe i 3 år før papirer blir sendt til giverlandet - og det uten noen individuelle utsettelser/problemer/anker e.l.

Så 3 år og 4 måneder er ikke engang "worst case scenario".

[Gjest KinaKinaKina]

Takk for mange gode svar!

Det er ikke mange andre land å velge i, nei. For oss måtte det mest sannsynlig blitt Korea, men da måtte vi bytte forening også. Sør-Afrika kunne vært aktuelt, men vet ikke om de godtar søkere som ikke er spesielt "aktive" kristne? Det med at vårt bio-barn også er forberedt på søster eller bror fra Kina, er selvfølgelig også noe vi tenker på. (Selv om vi ikke sier så mye enda, for halvannet år er en evighet for en liten en).

Skjønner dere som synes det er litt vel sent å tenke på å bytte land. Vi synes også det, men samtidig er det så viktig for oss å ha tid igjen ifht alder til å kunne få en nr 3 dersom vi fortsatt ønsker det da. Men et knapt år fra eller til har neppe allverden å si, bare at når en er innstilt på en ting tar det litt tid å omstille seg til noe annet. Situasjonen kan selvfølgelig snu, det er jo ikke lenge siden Korea-søkerne gikk for Kina istedet. På en måte er Kina ihvertfall forholdsvis forutsigbart.

En liten trøst er det å vite at vi er flere i samme båt. Vi får smøre oss med tålmodighet alle sammen, en dag er det vår tur, og da er sannsynligvis ventinga glemt!

Vi har også vært sterkt inne på tanken om å bytte land.Men....Vi har Kina så langt inne i vårt hjerte at vi velger å håpe på at ventetiden vil snu.......