Er dette normalt?

[hhhhh1365380970]

Har en liten datter på snart to år. I det siste er hun blitt veldig opptatt av å "kose". Det er helst i sengen dette skjer. Hun legger bamsen eller dukken i bleieområdet og ligger og kaver og styrer på så hun blir helt svett.Når jeg sier hun ikke må gjøre det, eller jeg snur henne rundt på rygg igjen, blir hun sint. Hun er umulig å stoppe når hun holder på med dette. Må innrømme at jeg nesten blir flau av å se på henne. Noen ganger gjør hun det om dagen på gulvet i stuen eller i sofaen, men det skjer helst i sengen.

Noen som har opplevd dette på så små barn før?

[Dorthe]

Det er helt normalt og jeg synes ikke du skal stoppe henne. Ta henne heller inn på et rom for seg sjøl og prøv og forklar at sånn kosing gjør man når man er alene.

[NeaNoor]

Det er helt normalt. Du kan lese litt om det her:

http://www2.skolenettet.no/samliv/ressursbok/kap11_01.html

Synes ikke du burde be henne la være og dermed gi inntrykk av at dette er 'en synd'.

[hhhhh1365380970]

Jeg er klar over at man ikke skal stoppe barn som holder på å "utforske" seg selv, men synes hun er så liten... Og så holder hun på lenge. Gjerne en halv time eller mer før hun sovner. Og da er både hun og puten vår av svette. Er glad dette mest skjer i sengen, men det skjer noen ganger ellers og. Og fremdeles er hun jo litt liten til å bli forklart at dette er noe man gjør når man er alene...

[Gjest mor til gullet]

Dette er normalt - som en del av en utforskertrang, finne egen kos osv.

Men det kan også være et uttrykk for noe mer.

Har selv et gull som fortsatt sliter med det ut over det normale. Det setter jeg i sammengheng med at h*n har opplevd 2 brudd i livet sitt og har en utrygghet i seg.

Selvstimuleringen brukes da både som trøst når h*n er usikker og redd og når h*n skal over i nye situasjoner. En halv time slik du beskriver er lite opp mot hva h*n har kunne holde på.

Ja, det kan virke flaut eller provoserende eller trist.

Kanskje hjelper det å se på det som et behov for trøst, eller så sterkt som et behov for en bekreftelse på egen eksistens.

Kanskje du kan gjøre noe med leggesituasjonen. Helt faste rutiner. Legge henne tidligere og heller bruke en halv time til å holde henne godt i armene, synge for henne, vugge på henne. Vi har sett at det hjelper godt. Da blir vår roligere og har ofte ikke det behovet.

Kanskje du kan ta henne opp når du ser henne selvstimulere på dagen, holde henne godt og igjen synge eller bare være rolig med henne i armene i en 10-15 min tid.

Vi måtte bruke tid. Nå er gullet der at h*n gjør det av og til alene i senga og vi kan stoppe det om det skjer i det "offentlige" rom på dagtid.

Lykke til.