Trass eller "stolthet"...?

[Gjest mij]

Gutten vår blir 2 år om få mnd, men har alltid hatt visse trekk som jeg nå håper snart skal forsvinne.. :-)

F.eks dette med å følge etter oss når vi går tur. Han er svært egenrådig på hvor han vil gå, og dette er oftest motsatt vei av oss. Han lystrer sjelden når vi ber ham komme med oss, og vi har forsøkt i mange ulike tonefall og på ulike måter. Som regel funker humor, men det tar sin tid..

Med stolthet mener jeg f.eks i situasjoner med mat. Han er ofte fryktelig sulten om morgenen, og kan bli helt hysterisk når maten (havregrøt) ikke er ferdig på null komma svisj. Han kan bli tilbudt en liten brødbit mens grøten koker, men er ikke alltid interessert. Men når grøten så er på bordet få minutter senere, blir han tverr og skal absolutt ikke røre verken skje eller grøt. Snur seg bort, skriker hysterisk, slår med armene og kaster ting på gulvet.

Han må som regel roes med en smokk før han får summet seg til å begynne å spise. Da sklir maten ned på høykant.

Dette er to eksempler som sikkert er helt normalt, men ganske slitsomme i hverdagen. Ellers er han en blid og oppvakt unge, glad i å lese bøker og lære nye ord, men han har altså denne enorme viljen. Kan det kalles trass? Samboeren min bruker det ordet mye, men sjeg vil heller holde trassen litt utenfor til den _virkelig_ setter inn..

Hva tror dere?

[Gjest mij]

fikk ikke skrevet ferdig.. :-)

Det ender ofte med skrik og sinneanfall siden vi gjerne må løpe etter og bære ham med oss. Det er ikke populært. Og å avlede ham med noe morsomt er bare morsomt en stund, for problemet da blir å avslutte.

F.eks i badekaret. Det er stor stas å bade, men vannet skal absolutt renne hele tiden, og proppen skal være i. Da fylles det fort opp, og når så proppen må ut, er det baluba. Resten av badinga går da med til skrik og hyl. Ikke vil han opp igjen heller.

Og ikke pusse tenner. Så de kveldene vi er slitne og ikke orker bruke 15 min på å lirke og lure, blir det full tvang. Vi bøyer oss bare hvis han er syk... tannpussen er noe vi er strenge på.

[Lillemus]

fikk ikke skrevet ferdig.. :-)

Det ender ofte med skrik og sinneanfall siden vi gjerne må løpe etter og bære ham med oss. Det er ikke populært. Og å avlede ham med noe morsomt er bare morsomt en stund, for problemet da blir å avslutte.

F.eks i badekaret. Det er stor stas å bade, men vannet skal absolutt renne hele tiden, og proppen skal være i. Da fylles det fort opp, og når så proppen må ut, er det baluba. Resten av badinga går da med til skrik og hyl. Ikke vil han opp igjen heller.

Og ikke pusse tenner. Så de kveldene vi er slitne og ikke orker bruke 15 min på å lirke og lure, blir det full tvang. Vi bøyer oss bare hvis han er syk... tannpussen er noe vi er strenge på.

Jeg ville vært streng jeg. Satt foten ned. Vannet får _ikke_ renne hele tiden i badekaret. Tenner pusser man hver kveld og jeg gidder ikke lirke i 15 min, da er det like greit å være bestemt og få det unna på 2.

[Gjest mij]

Jeg ville vært streng jeg. Satt foten ned. Vannet får _ikke_ renne hele tiden i badekaret. Tenner pusser man hver kveld og jeg gidder ikke lirke i 15 min, da er det like greit å være bestemt og få det unna på 2.

Jepp. Er bare slitsomt å måtte være så bestemt "hele tiden", er ikke unger under 2 lettere å ha med å gjøre liksom.. :-)

Han takler det veldig dårlig når vi er litt strenge, blir sint eller fryktelig lei seg. Ikke så rart kanskje.

[Lillemus]

Jepp. Er bare slitsomt å måtte være så bestemt "hele tiden", er ikke unger under 2 lettere å ha med å gjøre liksom.. :-)

Han takler det veldig dårlig når vi er litt strenge, blir sint eller fryktelig lei seg. Ikke så rart kanskje.

Han har jo ikke så godt språk enda (antar jeg) at han klarer å gi språklig uttrykk for det han mener så derfor må hardere skyts til. )

[Gjest klöverdame]

fikk ikke skrevet ferdig.. :-)

Det ender ofte med skrik og sinneanfall siden vi gjerne må løpe etter og bære ham med oss. Det er ikke populært. Og å avlede ham med noe morsomt er bare morsomt en stund, for problemet da blir å avslutte.

F.eks i badekaret. Det er stor stas å bade, men vannet skal absolutt renne hele tiden, og proppen skal være i. Da fylles det fort opp, og når så proppen må ut, er det baluba. Resten av badinga går da med til skrik og hyl. Ikke vil han opp igjen heller.

Og ikke pusse tenner. Så de kveldene vi er slitne og ikke orker bruke 15 min på å lirke og lure, blir det full tvang. Vi bøyer oss bare hvis han er syk... tannpussen er noe vi er strenge på.

Hvis trass er det man kaller det når ungene prøver ut grenser bevisst og ubevisst, så er det det dere opplever, tror jeg.

Jeg føler at situasjonene her i gården går fortest over/takles best av alle parter når det går tydelig frem hva som aksepteres/hvordan det skal gjøres, og at "oppførselen" deretter oversees/ikke gis negativ oppmerksomhet.

Ikke alltid så lett, og veldig slitsomt, ja.

Hilsen ei som har opplevd "trass" lenge før 3årsalderen på alle mine.

[Gjest togli]

Eldstejenta mi begynte sånn når hun var 16 mnd og det varte og rakk...Hun var ikke ferdig før hun begynte på skolen sånn ca. ;-)

Nå har hun forresten begynt igjen (snart 9 år) *sukk*

Andremann har vært en helt annen type. Hun begynte ikke å "trasse" før storesøster roa seg ned. Hun er en sånn type som ikke liker for mye styr på en gang, så hun venta pent på at det skulle bli hennes tur...

Minstemor (bittelitt eldre enn din, om jeg ikke husker feil? To år i slutten av mai) er også tidlig ute med å vise egen vilje, men hun er på langt nær (foreløpig?) så slitsom som eldstesøstra var *puh*

Jeg tror nok sønnen din har kommet i den såkalte "trassalderen", ja. Dere skal nok få det koselig framover ;-)

[jubalong70]

Jeg er helt enig med Lillemus. Det er bare å gjøre ting verre ved å prøve å etterkomme ønskene hans.

Vil han ikke spise havregrøten - vel så la ham sitte der og hyle. Ikke hent smokken, bare la ham hyle og ikke bry dere om ham. Etter hvert vil han skjønne at det faktisk ikke fører til noen ting, og slutte.

At vannet skal renne hele tiden når han bader - for noe tull! Nei, bare skru av vannet og la ham skrike. Gjør det dere må gjøre i badekaret og ta ham opp. Ikke vær sint, bare bestemt.

Tannpuss hadde i alle fall ikke jeg giddet å lirke med i 15 minutter! Et forsøk, og så rett til tvang her i gården.

Hvorfor vi her i Norge tror at trassen skal starte når de er 3, har jeg aldri forstått.

I engelskspråklige land snakker de om "the terrible twos", og jeg føler at det passer bedre. De starter å få egen vilje og å trasse rundt 2-års alderen.

[Gjest mij]

Eldstejenta mi begynte sånn når hun var 16 mnd og det varte og rakk...Hun var ikke ferdig før hun begynte på skolen sånn ca. ;-)

Nå har hun forresten begynt igjen (snart 9 år) *sukk*

Andremann har vært en helt annen type. Hun begynte ikke å "trasse" før storesøster roa seg ned. Hun er en sånn type som ikke liker for mye styr på en gang, så hun venta pent på at det skulle bli hennes tur...

Minstemor (bittelitt eldre enn din, om jeg ikke husker feil? To år i slutten av mai) er også tidlig ute med å vise egen vilje, men hun er på langt nær (foreløpig?) så slitsom som eldstesøstra var *puh*

Jeg tror nok sønnen din har kommet i den såkalte "trassalderen", ja. Dere skal nok få det koselig framover ;-)

Og jeg som trodde vi var "strenge" fra før, vi må visst stramme inn litt mer ja :-)

I går hadde han anfall i butikken da vi handlet mat, og jeg skjønte plutselig hvor dette bærer hen.. :-) Skjønte plutselig hva dere andre mødre mener med grusomme butikk-besøk, og fikk masse medfølende blikk fra andre foreldre.. He-he

Men er ikke avskrekket akkurat, er så verpesjuk at jeg tror jeg sprekker!! Prøver meg overfor pappa med argumentet om at det er best å bli smelt på tjukka nå før ungen kommer i den aller verste trassalderen, ellers kommer vi vel ikke til å orke tanken på en til før lillegutt er konfirmant ;-)

De to små er jevngamle ja, min er vel født en uke eller to etter din, tror jeg. :-)

[Gjest mij]

Hvis trass er det man kaller det når ungene prøver ut grenser bevisst og ubevisst, så er det det dere opplever, tror jeg.

Jeg føler at situasjonene her i gården går fortest over/takles best av alle parter når det går tydelig frem hva som aksepteres/hvordan det skal gjøres, og at "oppførselen" deretter oversees/ikke gis negativ oppmerksomhet.

Ikke alltid så lett, og veldig slitsomt, ja.

Hilsen ei som har opplevd "trass" lenge før 3årsalderen på alle mine.

Jeg er neimen ikke sikker på om jeg har forstått helt hva trass innebærer, men at det er snakk om grensesetting og utprøving av grenser, er helt sikkert.

Pappan har kalt episoder for trass i et år allerede, mens jeg er egentlig ikke så glad i det ordet. Det blir så negativt ladet, som om ungen er "slem" med vilje.

[Gjest trass]

Trass.

Samt følgene av foreldre som ikke tidlig har satt grenser, men går inn i "forhandlinger" med en toåring.

[Gjest mij]

Trass.

Samt følgene av foreldre som ikke tidlig har satt grenser, men går inn i "forhandlinger" med en toåring.

Jeg synes vi har vært veldig konsekvente jeg, men skjønner at vi må stramme inn enda mer.

[Glimtipper]

Jeg er helt enig med Lillemus. Det er bare å gjøre ting verre ved å prøve å etterkomme ønskene hans.

Vil han ikke spise havregrøten - vel så la ham sitte der og hyle. Ikke hent smokken, bare la ham hyle og ikke bry dere om ham. Etter hvert vil han skjønne at det faktisk ikke fører til noen ting, og slutte.

At vannet skal renne hele tiden når han bader - for noe tull! Nei, bare skru av vannet og la ham skrike. Gjør det dere må gjøre i badekaret og ta ham opp. Ikke vær sint, bare bestemt.

Tannpuss hadde i alle fall ikke jeg giddet å lirke med i 15 minutter! Et forsøk, og så rett til tvang her i gården.

Hvorfor vi her i Norge tror at trassen skal starte når de er 3, har jeg aldri forstått.

I engelskspråklige land snakker de om "the terrible twos", og jeg føler at det passer bedre. De starter å få egen vilje og å trasse rundt 2-års alderen.

Og når barn får egenvilje, så må vi jo knekke de!

[Glimtipper]

Jeg er neimen ikke sikker på om jeg har forstått helt hva trass innebærer, men at det er snakk om grensesetting og utprøving av grenser, er helt sikkert.

Pappan har kalt episoder for trass i et år allerede, mens jeg er egentlig ikke så glad i det ordet. Det blir så negativt ladet, som om ungen er "slem" med vilje.

Helt enig! Det er ikke snakk om at barnet er trassig, det er snakk om at de finner ut av hvem de er. Foreldrene, der i mot, blir trassige og tenker: "Neimen om jeg skal gi _deg_ noe makt over ditt eget liv!".

[Lillemus]

Og når barn får egenvilje, så må vi jo knekke de!

Det er en hårfin balansegang der, jeg er helt enig i det. Men å la vannet renne under hele badet og bruke et kvarter på tannpuss.... Der går grensa for meg!

Unger skal selvfølgelig få være med å bestemme, men ikke absolutt alt.

[Gjest togli]

Og jeg som trodde vi var "strenge" fra før, vi må visst stramme inn litt mer ja :-)

I går hadde han anfall i butikken da vi handlet mat, og jeg skjønte plutselig hvor dette bærer hen.. :-) Skjønte plutselig hva dere andre mødre mener med grusomme butikk-besøk, og fikk masse medfølende blikk fra andre foreldre.. He-he

Men er ikke avskrekket akkurat, er så verpesjuk at jeg tror jeg sprekker!! Prøver meg overfor pappa med argumentet om at det er best å bli smelt på tjukka nå før ungen kommer i den aller verste trassalderen, ellers kommer vi vel ikke til å orke tanken på en til før lillegutt er konfirmant ;-)

De to små er jevngamle ja, min er vel født en uke eller to etter din, tror jeg. :-)

Ja, er det ikke snålt at man kan ønske seg en til når man har et "krapyl" i heimen! ;-)

Eldstemann var bittelitt over to år gammel når jeg ble gravid igjen. Det var ganske slitsomt å være gravid i og med at hun var såpass trassig at jeg fikk sjokk over at det i det hele tatt var _mulig_ å være så ille. Det var vel først da jeg innså hva andre foreldre hadde snakka om... Jeg hadde innbilt meg at jeg skulle klare å "oppdra" mine unger slik at de slapp å vise så stort trass *hehe*

Vel, det gikk iallefall veldig bra allikevel. Når babyen ble født var storesøster straks tre år gammel og verdens stolteste. Vi jobba hardt med å unngå sjalusi, så den biten gikk egentlig veldig fint. Hun sparka litt i bilstolen til babyen når hun skjønte at den skulle være med oss hjem fra sykehuset, men ellers gikk det bra!

Det som funker aller best med minsten her er å avlede oppmerksomheten når hun blir sinna. Dessuten er hun veldig svak for ros! Hvis hun begynner å vræle fordi hun ikke får lov å ta på sandaler ute i snøen, snakker vi om de flotte, blå vinterskoa som hun er såååå flink til å ta på helt selv. Da er hun ikke sen om å løpe for å ta på riktige sko ;-)

"Nei" fører gjerne til mer trass, så avledning og ros er best!

[asterix]

Trassperioder kommer og går gjennom oppveksten til ulik tid og av ulik lengde, er ikke sånn at det kommer trass bare når de er akkurat to år.

I slike trassperioder gjelder det å ta det helt med ro og ikke la dem få viljen sin i "hytt og kanon", men også gi den ekstra mye kjærlighet, kos og oppmerksomhet, for dette er veldig slitsomme og forvirrende perioder for barna.

[Gjest GA]

Synes det høres ut som tidlig "trassalder" (som egentlig er et dårlig ord). Det er ikke sikkert det blir værre senere om det er ille nå.

Min sønn begynte å ha raserianfall med opptil en times skriking da han var ca 18 mndr. Så kom det oftere og oftere, ofte startet det pga sånt som du beskriver. Det toppet seg da han var ca 2,5 ( med 4-5 raserianfall daglig) og ga seg gradvis. Etter ca 3,5 års alder hadde han ikke raserianfall hver dag lenger....

Han hadde heller ikke markerte trassperioder i 4-årsalderen sånn som søstra har nå, han blei tydeligvis ferdig med det da han var yngre.

Nå er han 6,5 år og kan fremdeles bli sinna , men ikke så ille som da han var 2...

Har lest et sted at sånne unger ofte er meget intelligente, trøster meg med det, he-he :-)

[Lillemus]

Synes det høres ut som tidlig "trassalder" (som egentlig er et dårlig ord). Det er ikke sikkert det blir værre senere om det er ille nå.

Min sønn begynte å ha raserianfall med opptil en times skriking da han var ca 18 mndr. Så kom det oftere og oftere, ofte startet det pga sånt som du beskriver. Det toppet seg da han var ca 2,5 ( med 4-5 raserianfall daglig) og ga seg gradvis. Etter ca 3,5 års alder hadde han ikke raserianfall hver dag lenger....

Han hadde heller ikke markerte trassperioder i 4-årsalderen sånn som søstra har nå, han blei tydeligvis ferdig med det da han var yngre.

Nå er han 6,5 år og kan fremdeles bli sinna , men ikke så ille som da han var 2...

Har lest et sted at sånne unger ofte er meget intelligente, trøster meg med det, he-he :-)

"Har lest et sted at sånne unger ofte er meget intelligente, trøster meg med det, he-he :-)"

Da har jeg ei vanvittig intelligent jente! )

[Gjest GA]

"Har lest et sted at sånne unger ofte er meget intelligente, trøster meg med det, he-he :-)"

Da har jeg ei vanvittig intelligent jente! )

Ja, mine to er ekstremt intelligente hvis denne teorien er sann. Så da kanskje det er verdt en lang og slitsom trassperiode?