Hva gjør dere andre....

[Gjest Frustrated me]

Hei

Jeg er mor til et barn, alene.

Far har trenert oss siden datteren ble født, og vi flyttet fra hverandre. Mest som hevn for at jeg flyttet ut. Han mener siden jeg har valgt å være alene med barnet, så får jeg greie meg alene.

Jeg vet hva det vil bety for et barn å ha kontakt med far. Derfor har jeg strekt meg langt og svelgt endel kameler gjennom disse fem årene som nå er gått. Vi har kunnet snakke til hverandre jevnlig før inntil i fjor, oktober. Etter dette kjøpte han mobiltelefon til jenta mi. Og han benytter denne som talerør, for å unngå samtaler med meg.

Jeg har latt de snakke sammen på telefon (vi bor ca 5 t med bil fra hverandre) Siden januar har far lovt datteren min, at hun skal få komme på besøk. Datoer har vært bestemt, men når det har nermet seg har disse blitt forskyvd. Det ble ingenting av i januar, ikke i februar, og ingenting i mars. Nå har han lovt at hun skal få komme i mai, for han har kjøpt seg hus, og hun skal få komme når de (han og hans nye familie) har flyttet inn.

Min datter vil gjerne tro på dette, og gleder seg vilt, slik hun har gjort de siste fem mnd. uten at noe har skjedd.

Jeg har sluttet å bli irritert på den mannen. Dette har ikke med sjalusi å gjøre, og på ingen måte noe hevn. Mannen er jeg ferdig med.

Men jeg blir betenkt i forhold til min datter. Hva tenker hun om voksne mennesker, som lover og lover og aldri holder sine løfter? Hvordan skal jeg holde ut og se hennes skuffelse hver gang, samværet blir forskyvet?

Det blir over et halvt år til neste gang de skal være sammen, om vi kan ta sikte på at det blir noe samvær som lovt. Far vet hva jeg mener om hans adferd overfor vår datter. Og det er mest sannsynlig derfor han ikke gidder å snakke med meg mer.

Når tiden nærmer seg, vil han helst sikker dukke opp å gjøre krav på å få ta med seg dattern vår. Datteren min vil syns det er supert, men kan jeg sette meg i mot?

Er det noen som har et lignende forhold til far, og som kunne tenke seg å dele erfaring med meg. Hvordan håndterer dere et slikt forhold?

[Atene]

Avtaler om samvær skal gjøres med deg, ikke med datteren deres. Såvidt jeg forstår er hun fem år gammel?

Selvfølgelig kan du nekte ham å ta henne med seg hvis det ikke er avtalt med deg på forhånd. Det bør du også gjøre, ellers havner barnet fort i umulige lojalitetskonflikter.

Jeg ville sendt et brev der jeg sa nettopp dette. At samvær skal avtales dere imellom, og at avtaler skal holdes, ikke minst av hensyn til barnet. Inviter gjerne til en dialog på familievernkontoret.

[Gjest Frustrated me]

Avtaler om samvær skal gjøres med deg, ikke med datteren deres. Såvidt jeg forstår er hun fem år gammel?

Selvfølgelig kan du nekte ham å ta henne med seg hvis det ikke er avtalt med deg på forhånd. Det bør du også gjøre, ellers havner barnet fort i umulige lojalitetskonflikter.

Jeg ville sendt et brev der jeg sa nettopp dette. At samvær skal avtales dere imellom, og at avtaler skal holdes, ikke minst av hensyn til barnet. Inviter gjerne til en dialog på familievernkontoret.

Barnet er fem år nå til sommeren.

Vi har forsøkt mange ting. Alt fra Familievernkontor til Barnevern. Han er ikke veldig flink på avtaler, så til familevernkontor møter han ikke. Har forsøkt.

Samværsavtaler har vi også laget, men han har ikke fulgt dem.

Sistnevnte fikk vi hjelp fra med ei besøkshelg i mnd.

Skal forsøke å skrive et brev, det har jeg ikke tenkt på før. Takk for tipset.

Det hele er vanskelig syns jeg.

[Atene]

Barnet er fem år nå til sommeren.

Vi har forsøkt mange ting. Alt fra Familievernkontor til Barnevern. Han er ikke veldig flink på avtaler, så til familevernkontor møter han ikke. Har forsøkt.

Samværsavtaler har vi også laget, men han har ikke fulgt dem.

Sistnevnte fikk vi hjelp fra med ei besøkshelg i mnd.

Skal forsøke å skrive et brev, det har jeg ikke tenkt på før. Takk for tipset.

Det hele er vanskelig syns jeg.

Enig.

Men jeg har endt opp med å være vrang. Ordentlige avtaler eller ingenting.

Så langt er resultatet ingenting. Det fungerer likevel bedre enn innfallsmetoden hans.

[Cillimor]

UNgen min er blitt 20 år,faren har vært til å fra i alle år. lovet ting som ikke har skjedd osv.( kunne skrevet en bok om dette)

Jeg har hatt ett ønske om at barnet mitt skulle ha et forhold til sin far. Tenkte at gjør jeg mitt for at ting skal fungere mellom de kan jeg heller ikke beskyldes for noe i ettertid.

Alle kamelen jeg har svelgt sitter jeg og gulper på fremdeles.

Faren er fremdeles samme drittsekken og barnet mitt har det vondt den dag i dag...

Sier ikke at dette skjer i alle tilfeller men er det noe jeg angrer på er det mitt forsøk på å "hjelpe" faren med å holde kontakten med barnet.

Det er det barnet mitt som har fått lide for.

Selv om mitt barn nå er voksen, er det vondt å se at hans tre søsken hos faren får alt de har behov for og mer til mens faren fremdeles ikke føler noe ansvar for sitt første fødte barn.

Hadde tatt mobilen fra 5 åringen din, vil han snakke med ungen sin får han ringe hjem til dere. her blir det for mye belastning på ungen. Ditt ansvar er å passe på at barnet har det bra.

Alle avtaler skal gå gjennom dere voksene.

Lykke til

[Gjest Frustrated me]

UNgen min er blitt 20 år,faren har vært til å fra i alle år. lovet ting som ikke har skjedd osv.( kunne skrevet en bok om dette)

Jeg har hatt ett ønske om at barnet mitt skulle ha et forhold til sin far. Tenkte at gjør jeg mitt for at ting skal fungere mellom de kan jeg heller ikke beskyldes for noe i ettertid.

Alle kamelen jeg har svelgt sitter jeg og gulper på fremdeles.

Faren er fremdeles samme drittsekken og barnet mitt har det vondt den dag i dag...

Sier ikke at dette skjer i alle tilfeller men er det noe jeg angrer på er det mitt forsøk på å "hjelpe" faren med å holde kontakten med barnet.

Det er det barnet mitt som har fått lide for.

Selv om mitt barn nå er voksen, er det vondt å se at hans tre søsken hos faren får alt de har behov for og mer til mens faren fremdeles ikke føler noe ansvar for sitt første fødte barn.

Hadde tatt mobilen fra 5 åringen din, vil han snakke med ungen sin får han ringe hjem til dere. her blir det for mye belastning på ungen. Ditt ansvar er å passe på at barnet har det bra.

Alle avtaler skal gå gjennom dere voksene.

Lykke til

Takk for svar "cillimor". Det gjør meg så godt å få svar fra dere som har vært i samme situasjon.

Og det du skriver, kunne jeg skrevet selv. Min datter er fem år og din 20. Allikevel skriver du en historie, som minner veldig om min.

Jeg forsøker å forberede datteren min på det som sannsyngvis ikke vil komme til å skje, tross lovnader fra far. Hun sier bare:"vi får se hva som skjer mamma". Barn er jo så lojal, at det kan gjøre vondt.

I dag sendte jeg iallfall et brev til far, der jeg sa fra hva jeg mente om denne mobilkontakten. Og at han må begynne å kommunisere med meg, om han ønsker mer samvær med datteren sin, for fremtiden.

Det er vondt å se at hun blir skuffet hver gang. Og du har så rett "cillimor". Jeg har ansvar for at datteren min har det bra. Og det har hun ikke når far lover henne ting som hun i lang tid har gledet seg til, men som hun får erfare gang på gang, ikke skjer.

Takk for svar.