Flerbarnsmødre: Var svangerskapene veldig ulike?

[Gjest mij]

Jeg er så verpesjuk om dagen, men om jeg blir gravid nå og kvalm på omtrent samme tid som sist, så passer det svært dårlig med andre planer jeg har.. :-)

Hva sier dere, var deres svangerskap relativt like eller svært ulike?

Skjønner jo at det ikke finnes noe fasitsvar her, men skulle gjerne se om det finnes en viss sannsynlighet for det ene eller det andre.. ;-)

[Gjest Elextra]

For meg var de relativt like, men jeg var mer sliten andre gangen. Selvfølgelig dels fordi jeg allerede hadde et barn å ta meg av, og ikke kunne slenge meg rett nedpå når jeg ønsket.

[kakki1365380609]

Med de to guttene var svangerskapene ganske så like, men da jenten var ventet var det helt annerledes.

[memorex]

Har en gutt og en jente- svangerskapene var helt like.

[Gjest individuelt]

Syns nok svangerskap nr to var lettere, men det har kanskje mye å si at jeg visste hva jeg skulle gjennom. Jeg var ikke kvalm og uvel i noen av dem.

Svigerinna mi var dårlig i alle tre svangerskapene sine, alle tre gangene måtte hun legges inn for å få intravinøst slik at fostrene skulle få næring.

Har venninner som har vært dårlig i ett av to svangerskap, altså ikke likt i det hele tatt.

Så som du selv skriver, så er det

[ringerikskringla]

med jente nr 1 var jeg rimelig frisk hele veien.nesten ikke kvalm eller noe.

men med jente nr 2 ble det helt anderledes.

trodde ikke det var mulig og bli så syk fra dag 1 men det ble jeg.

satt rett opp og ned i en stol og var så kvalm i nesten 5 mnd.

ikke noe artig.

[Torv]

Mine svangeskap var svært ulike.

Nr. 1 - mye kvalme og en utrolig tretthet, men etter 4-5 mnd frisk og rask

Nr.2 - Ingen kvalme, men med sterke bekkensmerter fra 2-3 mnd. Ufør, med krykker etter 6 mnd.

[Gjest EvyM]

Jeg har to jenter. Med første mann var jeg kvalm hele døgnet de første 3 mnd og kastet mye opp. De siste månedene var jeg bare kvalm om morgenen og kastet opp 1-2 ganger pr. uke.

Med andre jente var jeg ikke kvalm og kastet ikke opp en eneste gang.

Bekkenløsningen var ille med begge to.

Med førstemann sov jeg dårlig på nettene i slutten. Med nestemann sov jeg godt - heldig vis - siden jeg gikk 2 uker over tiden.

Mye kynnere første gang - mye mindre neste gang. Sikkert fordi jeg var sykmeldt tidligere.

[Gjest togli]

Jeg har tre døtre (om det skulle ha noe å si..) og var kvalm på akkurat samme måte alle tre gangene. Kvalmen var verst på ettermiddag/kveld, men gikk og kjente på det hele dagen. Heldig som jeg var så spydde jeg aldri!

[forsytia]

Blir nok et sjansespill.

Kun kvalm og veldig sliten i første svangerskap. Andre helt ok, tredje med bekkenløsning.

[KaVa]

Ja, de var forskjellige - alle var egentlig fine, men de var forskjellige. Var mest trøtt med nr 1 og 3, mest sliten med nr 2 og eide ikke matlyst med nr 1, men kjempesulten i svangerskap 2 og 3.

ikke plaget med kvalme i noen av svangerskapene, men hadde MYE halsbrann i alle tre.

[asterix]

Alle 8 var veldig like.

[Dorthe]

De var helt forskjellige. Kan ikke sammenlignes.

[laban]

Jeg hadde nokså like svangerskap (ett barn av hvert kjønn) og var i veldig fin form begge gangene. Den viktigste forskjellen var at jeg hadde blødninger i første trimester med nr. 2.

[Lillemus]

Første svangerskap var greit, var sykemeldt de siste ukene fordi jeg var sliten. Andre svangerskap var jeg mer sliten, litt kvalmere (ettermiddag/kveld) og ikke minst sykemeldt 100% de siste 3 mnd pga bekkenløsning.

[kizmiaz]

Mine tre svangerskap var nok ganske like, men litt forskjellige også:-)

Ukompliserte og i realiteten helt greie svangerskap, i forhold til hva mange sikkert opplever.

Men jeg var svært trett i perioder, samt mye småkvalm. Dette gjaldt særlig svangerskap nr. 2 og 3.

I og med at svangerskapene har vært tette (2 år mellom hvert barn), så kom nok trettheten av økt arbeidsmengde på hjemmefronten, dårlig søvn og mer stress.

Første svangerskap var flott, jobbet helt til permisjonsstart og følte meg fantastisk. Annet svangerskap var jeg 50% sykemeldt de tre siste mnd pga. kynnere, siste svangerskap 100% sykemeldt de to siste mnd pga bekkenløsning og kynnere.

Bekkensmerter hadde jeg kun de siste ukene i første og annet svangerskap,men de kom mye tidligere tredje gang ( fra 6 mnd) og medførte gangvansker og behov for fysioteraopibehandling. Jeg kjenner disse bekkensmertene enda, nå 10 mnd etter fødselen.

Jeg er mest "skremt" over bekkensmertene, de har voldt meg større problemer enn jeg liker å tenke på. Jeg trodde ikke jeg var disponert for å få dette. Vel, vel, så feil kan man ta....

Jeg har vært veldig mottakelig for infeksjoner i svangerskapene, typisk bihulebetennelser og kraftige forkjølelser, faktisk også lungebetennelse i siste svangerskap.Alle tre gangene har jeg måttet ha antibiotikakur.

Tre tette svangerskap med ett års ammeperioder etterpå, samt konstant med småbarn i huset, har slitt på kroppen, det kjenner jeg!!

Men er det verdt det ? JA!:-)

[Jentene2]

Svangerskapene var relativt like, men jeg var mye mer sliten gang nr. 2 ettersom jeg allerede hadde en liten en fra før som måtte ha omsorg, lek og aktiviteter. Fikk ikke muligheten å vile på samme måte som første gangen - dermed synes jeg at jeg ble fortere kvalm og sliten.

Lykke til :-)

[jubalong70]

De to første var ganske så like (ble jenter). Siste svangerskap var anderledes. Var mer kvalm og fikk enda mer vann i kroppen enn før (sier ikke så lite!!!). (Ble en gutt.)

[caprice]

Helt like! Trøttere gang nr. 2, men det var fordi vi allerede hadde en turbo i heimen som ikke ville la mor få middagsluren sin.

Begge var jenter, født henholdsvis 13 og 14 dager over termin.

[Velouria]

Første svangerskap var mye pes og stress, var ikke kvalm eller noe, men fikk svangerskapsforgiftning ganske kjapt, ble innlagt og lå der i rundt 2 mnd (litt inn og ut)før hun ble født. Bekkenløsningen kom nesten med engang og jeg endte opp med krykker ganske kjapt.

Nr 2 var enklere selvom det var litt pes med bekkenløsning og en ettåring (siden mannen reiste masse i jobben og generelt jobbet masse). De siste par månedene hadde jeg konstant bihule betennelse som jeg ikke ble ordentlig kvitt før hun lå i armene mine.

Merkelig hvor romantisert forhold jeg har hatt til graviditet og fødsel i det siste, dette hadde jeg lagt i glemmeboken... Nå tenker jeg at det kanskje er like greit at vi har lagt baby planene på is for en stund.