Hente forsent i bhg = bekymringsmelding?

[Yia]

De som er mere opptatt av jobben sin enn barna har penger i massevis;o)

Om det skulle være så ille er det ikke usannsynlig at de måtte finne seg en barnehage med utvidet åpningstid :-)

[Gjest printa]

Men dette blir jo en helt annen diskusjon. MAn må forholde seg til de åpningstidene man har pr i dag.

Jeg tror at dersom man utvider åpningstidene vil de samme foreldrene fortsatt til stadighet komme forsent... Det er de foreldrene det er snakk om her.

Hvilke foreldre du her snakker om, har jeg problemer med å forstå.

Ingen foreldre kommer for sent med overlegg, i såfall utgjør ikke de majoriteten - og er derfor ikke et større problem for de som jobber i barnehagen, enn at det går an å imøtekomme det.

Dette er en holdning som har fått grodd vilt i barnehagemiljøene. En slags kultur for hvordan "vi" skal tolke, hvorfor enkelte foreldre kommer for sent.

I stedet for å tolke dette som "det er alltid de samme", så bør det gjøres en undersøkelse, før man uttaler seg så bastant. Jeg kjøper ikke ditt argument om at alle foreldre som kommer for sent, gjør det uansett om åpningstidene utvides eller ikke.

Med en slik holdnig vil enhver foreldre som kommer for sent, og mer enn det som er normalt, fordi de blir forhindret på veien, sliter fordi de ikke har nettverk til å hente barnet, før stenging, alltid forbli syndebukker, uansett hvor mye de sliter.

Det er direkte oppsiktsvekkende å registrere at slike holdninger, fortsatt lever i beste velgående i vårt ellers så fleksible samfunn anno 2006.

[Gjest printa]

Hva sier de i barnehagen der du har dine barn da når du kommer forseint hver gang du har seinvakt?

Eller har du kanskje max flax slik at du har noen andre som kan hente for deg? Det er ikke alle som har den flaksen.

Nettopp!

[Gjest abrahamsen]

Hvilke foreldre du her snakker om, har jeg problemer med å forstå.

Ingen foreldre kommer for sent med overlegg, i såfall utgjør ikke de majoriteten - og er derfor ikke et større problem for de som jobber i barnehagen, enn at det går an å imøtekomme det.

Dette er en holdning som har fått grodd vilt i barnehagemiljøene. En slags kultur for hvordan "vi" skal tolke, hvorfor enkelte foreldre kommer for sent.

I stedet for å tolke dette som "det er alltid de samme", så bør det gjøres en undersøkelse, før man uttaler seg så bastant. Jeg kjøper ikke ditt argument om at alle foreldre som kommer for sent, gjør det uansett om åpningstidene utvides eller ikke.

Med en slik holdnig vil enhver foreldre som kommer for sent, og mer enn det som er normalt, fordi de blir forhindret på veien, sliter fordi de ikke har nettverk til å hente barnet, før stenging, alltid forbli syndebukker, uansett hvor mye de sliter.

Det er direkte oppsiktsvekkende å registrere at slike holdninger, fortsatt lever i beste velgående i vårt ellers så fleksible samfunn anno 2006.

De foreldrene det opprinnelig er snakk om her er de som til stadighet kommer forsent. MANGE mennesker har store problemer med å forholde seg til tid og kommer til stadighet forsent.

Disse menneskene, som også er foreldre, er det jeg snakker om.

Det har ingenting med dårlige/gammeldagse holdninger å gjøre i det heletatt, men om fakta. Om du leser et av persille sine innlegg lenger oppe ser du at ho har funnet ut dette ved å prøve det ut.

[Dorthe]

Vi har lagt om livet etter vi fikk barn. Egen karriere er satt tilside.

Nå jobber jeg i samme barnehage som barnet mitt går i, så jeg slipper problematikk rundt henting, men jeg har gjort ganske store omveltninger underveis før jeg kom dit.

Det har krevd mye egeninnsats og nøye gjennomtenkt planlegging jobbmessig som økonomisk. Jeg jobbet først som selvstendig og hadde barnet med på jobb eller jobbet hjemme etter hun hadde lagt seg. Hadde en periode en fulltidsjobb. Da vi flyttet hit ga jeg avkall på tilbud om forlenget kontrakt, da barnet mitt ville få over 9 timers "arbeidsdag" og det var rene gamblingen mht å rekke henting de dagene mannen min ikke var i form (med. attføring).

Vi flyttet heller ikke før vi hadde fått bekreftet barnehageplass her. I 1 1/2 år jobbet jeg som tilfeldig vikar rundt omkring, samt freelancejobbing, før jeg var så heldig å bli ansatt i barnehagen barnet mitt går i.

Vi har valgt å legge om livet etter barnet vårt. Det har vært mange tøffe tak økonomisk, men hun slipper å være offer for stress og mas.

Til høsten blir hun skolejente. Pappa er da ferdig attført og vil forsøke å starte lite firma hjemme så hun vil ikke få lange dager selv om jeg jobber til 17.00.

Barnet vårt har ikke fått så mye materialistiske goder, men jeg håper hun vil huske at vi foreldre prioriterte henne og la om livet vårt så hun skulle få roligere dager. Vi vil alltid være glad vi valgte det slik.

Selvfølgelig er det ikke alle som kan gjøre som oss, men det er veldig mange foreldre som setter egen karriere foran barna sine, og forventer at livet skal fortsette som før de satte barn til verden. All hensyn går til jobb og barna blir nærmest en byrde i den tidsklemma man kanskje i utgangspunktet kunne forsøkt å begrense. Men det koster litt.

Selvfølgelig er det stor forskjell på sivil status og hvor man bor i landet, jobbmuligheter osv. Mange sliter. men mange sliter også fordi de har lagt seg opp en levestandard som krever høy inntekt av begge.

Barnehagens åpningstider er en annen sak. Den er ikke jeg herre over. Men jeg syns foreldre skal innrette seg etter barna - ikke motsatt,

men det er nå min mening.

Jeg har hatt unger i snart 24 år og jeg har vel vært alene med to eller tre i 18 av dem så jeg har også vært mest opptatt av at ungene skal ha det bra.

I de jobbene jeg har vært hatt, har vi vært avhengig av hverandre slik at alle må jobbe sammen og at det ikke er mulig å jobbe alene. Altså når sjefen ikke er tilstede så er det ikke noen jobb og gjøre annet enn å rydde opp eller gjøre alt klart til ham/henne.

[Gjest printa]

De foreldrene det opprinnelig er snakk om her er de som til stadighet kommer forsent. MANGE mennesker har store problemer med å forholde seg til tid og kommer til stadighet forsent.

Disse menneskene, som også er foreldre, er det jeg snakker om.

Det har ingenting med dårlige/gammeldagse holdninger å gjøre i det heletatt, men om fakta. Om du leser et av persille sine innlegg lenger oppe ser du at ho har funnet ut dette ved å prøve det ut.

Jeg kjøper heller ikke argumenter som er basert på et enkelt tilfelle. Sikkert et bra forsøk det Persille har gjort, mht hennes egen barnehage.

Men det dokumenterer overhodet ingenting allmengyldig sannhet, mht foreldre generelt.

Beklager.

[Gjest abrahamsen]

Jeg kjøper heller ikke argumenter som er basert på et enkelt tilfelle. Sikkert et bra forsøk det Persille har gjort, mht hennes egen barnehage.

Men det dokumenterer overhodet ingenting allmengyldig sannhet, mht foreldre generelt.

Beklager.

Dette har ikke bare med foreldre og henting i barnehage å gjøre. Enkelte mennesker kommer bare forsent, uansett. Har du aldri opplevd slike folk?

[Gjest printa]

Dette har ikke bare med foreldre og henting i barnehage å gjøre. Enkelte mennesker kommer bare forsent, uansett. Har du aldri opplevd slike folk?

Jo, jeg har opplevd slike folk, men de er ikke en majoritet heldigvis.

Kjenner en mann som begynte å pusse opp leiligheten sin for tre år siden, og han er ikke ferdig enda ;-)

Vi er uenig - og det er helt greit.

[Gjest abrahamsen]

Jeg kjøper heller ikke argumenter som er basert på et enkelt tilfelle. Sikkert et bra forsøk det Persille har gjort, mht hennes egen barnehage.

Men det dokumenterer overhodet ingenting allmengyldig sannhet, mht foreldre generelt.

Beklager.

Men det er vel ikke foreldre generelt vi snakker om her? Det er de foreldrene som til stadighet kommer forsent. Det er de foreldrene jeg mener vil komme forsent uansett om åpningstidene utvides.

Majoriteten kommer tidsnok også med de åpningstidene vi har pr idag.

Nå er jeg ferdig med denne diskusjonen.

[Gjest surreal]

Hvilke foreldre du her snakker om, har jeg problemer med å forstå.

Ingen foreldre kommer for sent med overlegg, i såfall utgjør ikke de majoriteten - og er derfor ikke et større problem for de som jobber i barnehagen, enn at det går an å imøtekomme det.

Dette er en holdning som har fått grodd vilt i barnehagemiljøene. En slags kultur for hvordan "vi" skal tolke, hvorfor enkelte foreldre kommer for sent.

I stedet for å tolke dette som "det er alltid de samme", så bør det gjøres en undersøkelse, før man uttaler seg så bastant. Jeg kjøper ikke ditt argument om at alle foreldre som kommer for sent, gjør det uansett om åpningstidene utvides eller ikke.

Med en slik holdnig vil enhver foreldre som kommer for sent, og mer enn det som er normalt, fordi de blir forhindret på veien, sliter fordi de ikke har nettverk til å hente barnet, før stenging, alltid forbli syndebukker, uansett hvor mye de sliter.

Det er direkte oppsiktsvekkende å registrere at slike holdninger, fortsatt lever i beste velgående i vårt ellers så fleksible samfunn anno 2006.

"Ingen foreldre kommer for sent med overlegg, i såfall utgjør ikke de majoriteten - og er derfor ikke et større problem for de som jobber i barnehagen, enn at det går an å imøtekomme det."

Enig i at det ikke utgjør majoriteten - men det ER et stort problem når et barn (eller flere når det er søsken) blir hentet for sent flere ganger i mnd, altså minst en gang i uken. DET går det ikke an å imøtekomme, mener jeg. Iallefall ikke uten dialog!

"Dette er en holdning som har fått grodd vilt i barnehagemiljøene. En slags kultur for hvordan "vi" skal tolke, hvorfor enkelte foreldre kommer for sent.

I stedet for å tolke dette som "det er alltid de samme", så bør det gjøres en undersøkelse, før man uttaler seg så bastant."

Hos oss blir ALL forsentkomming registrert med skjemaer. Foreldrene må også skrive under. Personalet får ikke overtidsbetalt med mindre foreldrene har skrevet under. Det er opp til personalet hvor fleksible de er ifht. denne ordningen. Noen syns 2-3 min er ok (at de har kommet seg UT av døra innen 2-3 min. over stengetid, ikke kommet INN døra).

"Med en slik holdnig vil enhver foreldre som kommer for sent, og mer enn det som er normalt, fordi de blir forhindret på veien, sliter fordi de ikke har nettverk til å hente barnet, før stenging, alltid forbli syndebukker, uansett hvor mye de sliter."

Det er normalt å ha dårlig samvittighet når man ikke overholder en avtale, noe en barnehageplass er. Det skulle bare mangle! Når de kronisk forsentkommerne også er de som overhodet ikke burde slite med å få kabalen til å gå opp, så mister man litt forståelse for problemet. For det er DISSE det er snakk om, ikke dem som får motortrøbbel eller står fast på tbanen 2-3 ganger i året.

Det er noe HELT annet om det er en alenemor med knapp margin mlm. barnehage/jobb. Men min erfaring er at disse som regel kommuniserer om problemet, og da ER det mulig å lempe litt, om ikke annet på holdningene blant personalet. (Overtid må de uansett ha).

"Det er direkte oppsiktsvekkende å registrere at slike holdninger, fortsatt lever i beste velgående i vårt ellers så fleksible samfunn anno 2006."

Jeg er helt enig i at åpningstidene bør være mer tilpasset normale arbeidstider, men ut over det er det faktisk ikke slik at man kan ta seg til rette som man vil ut over det eksisterende tilbudet. Da må man gå de rette veier for å få forandret på dette!! Ikke la det gå ut over personalet som står der ettermiddag på ettermiddag og venter på å få gå hjem til egne familier.

[Gjest surreal]

Det er jeg veldig enig i.

Jeg ser heller ikke på mine valg som et offer, men jeg er glad vi har valgt å prioritere tid med barnet. Nå har jo jeg hatt en turbulent tid etter mitt lille foretak måtte legges ned, og det har vært tøffe tider, men jeg har sett at det går an å jobbe mindre hvis man prøver å tenke litt annerledes.

Med to foreldre i full jobb ligger gjennomsnittinntekt samlet ganske høyt. Jeg ligger nesten nedert på kommunal lønnsstige og har en mann på attføring med minimal utbetaling. Skulle gjerne tjent mye bedre, selvfølgelig og hatt en ferie i fjernere strøk, men heldigvis bor jeg i et flerkulturellt miljø så jeg behøver ikke reise for å oppsøke det eksotisk ;o)

Nå skal det sies at vi ikke har huslån på flere millioner og kjører en gammel bil.

Det blir litt ironisk når foreldre som i snitt tjener 350.000 hver ber meg jobbe gratis fordi de har problemer med å hente ungene sine. Da har pengene stor makt spør du meg.

Den stakkars alenemamman/pappan som strever for å få endene til å møtes er noe annet, men de er ofte lagt mer ydmyke.

men nå begynner jeg å bli usaklig så da stopper jeg her ;o)

"Det blir litt ironisk når foreldre som i snitt tjener 350.000 hver ber meg jobbe gratis fordi de har problemer med å hente ungene sine. Da har pengene stor makt spør du meg.

Den stakkars alenemamman/pappan som strever for å få endene til å møtes er noe annet, men de er ofte lagt mer ydmyke."

Det er akkurat det samme som jeg opplever! De som sliter fordi de er alene ol. prøver så godt de kan å ordne opp i situasjonen. De tar kontakt og forklarer situasjonen, hører hva vi kan få til av løsninger. Ikke alltid kan vi stille opp, men har forslag til andre tilfredsstillende løsninger for alle parter. Uansett gjør det svært mye (positivt) for situasjonen når man har en dialog!

De som _egentlig_ burde fått til å hente i tide, er de som er mest notorisk (er min erfaring): De som har råd til både en og to nye biler, at mor er hjemmeværende, eller at begge foreldre jobber i _GODE_ jobber (så de har råd til en barnevakt/praktikant som kan hente i tide). Det er disse som klager mest, som kommer for sent og som opptrer mest arrogant i forhold til hele situasjonen. Det er kanskje derfor man mister litt vilje til å se problemet fra deres side også kanskje?