Maser dere om mat?

[Gjest jørdis]

Jeg og venninnen min har barn som er like gamle, de er 5 år, men når vi kommer sammen med barna er det tydelig at vi har vidt forskjellig syn på oppdragelsen, særlig det som har med mat å gjøre!

Vi kikker bare på hverandre, men inni oss er vi sikkert veldig irritert over den andres regler, og barna blir i allefall forrvirra!

Hun har siden dag en mast om mat, om at ungen ikke får i seg nok, altfor tynn, spiser aldri og ingenting, og sitter å følger med hver tygge ungen putter i munnen for å mase i henne mer straks hun har svelget.

Jeg har tatt det knusende med ro, mitt barn er både tynnere og kortere enn hennes men har aldri hørt et ord om at h*n skal spise mer.

Her serveres mat til faste tider, og h*n sitter ved bordet, ingen tvang å spise, jeg nevner det svært sjelden, men vi har en regel med å smake på alt, har vi gjort d ved 4 anledninger og ikke liker det, smaker vi ikke på d et før det har gått 6-12 mnd.

Is, boller, kake og lignende maser jeg ikke på at det skal spises opp, det har jeg ingen dårlig samvittighet for at går i søpla, men venninnen maser om det å, du må spise, du må spise!

Jeg har aldri servert et ekstramåltid fordi at middagen ikke ble spist.

Vi har et sunt kosthold, med noen hyggelige utskeielser en gang i blant, og stort sett storkoser vi oss ved måltidene!

Poenget med dette er at jeg selv var et barn som aldri spiste, men jeg sultet ikke ihjel for det.

Men det var en ypperlig måte å få oppmerksomhet fra foreldrene mine på, hver gang de maste fikk jeg oppmerksomhet, og mamma snakket om det til venninner, og så fikk jeg enda mer oppmerksomhet, så spiste jeg enda mindre, svimte av, var blek og gusten, og fikk enda mer oppmerksomhet!

Dette var en ond sirkel og etterhvert som masingen avtok, begynte jeg å spise igjen, det var stas å bli kalt kresen!

Og når jeg ser på barnet til venninna mi som sitter å tygger og tygger for å spise det hun er pålagt ser jeg det samme, hun koser seg ikke med maten i det hele tatt, bare må for at mora ustanselig maser om dette, men hun får massevis av oppmerksomhet!

Jeg har så lyst å si noe, men tro meg, det vil ikke falle i god jord...

Maser dere på ungene deres om matinntak?

[Gjest mamman hennes]

Ikke sikkert ungen hennes er like syk som du var da.

[puppola]

Jeg maser nok litt men prøver å la være- vi maser nok mest om å sitte stille ved bordet og spise opp hvis de har forsynt seg selv!

barna våre, 3 og 5 år må smake på mat men trenger ikke spise opp- de får intet x-tra hvis de ikke liker det vi har da får de spise poteter e.l- Har ikke mast om at de må spise tror jeg- mer om at de må smake: barna våre smaker og liker veldig mye: rømme, sennep, raspeball, fisk, krabbe, og mye annet. Synes det din venninne gjør er noe stort tull; jo mer respons på adferd jo mer av den!

[Gjest jørdis]

Ikke sikkert ungen hennes er like syk som du var da.

Da er det vel kanskje en enda større grunn til å la ungen være litt i fred under måltidene, hun er jo ikke i ferd med å dø av underærnering akkurat!

[jubalong70]

Nei, jeg maser ikke. Jentene er i grunnen greie med maten. Noen dager spiser de mye andre dager spiser de lite. De må smake på ting, men må ikke spise opp.

Av og til, hvis de har spist veldig lite, kan vi bli enige om at de skal spise f.eks. 3 biter til. Men jeg ser jo hvis de er skikkelig mette og tvinger aldri i dem maten.

Det kunne ikke ramle meg inn å lage ekstra mat til noen som ikke ville spise når det var mat. Hos oss får barna alltid beskjed hvis de spiser lite, at det ikke blir noe annet å spise før neste måltid. De vet det, og forholder seg til det.

[KinderEie]

Nei, vi maser heller ikke. Vi har det slik hjemme hos oss at barnet spiser den mengden han vil ha av det som serveres. Vi lager ikke noe annet - og han får heller ikke ekstra-servering. Mange foreldre/og besteforeldre, hehe! burde sett seg selv i det de bokstavelig talt dytter mat i barnet, løper etter store barn med mat, lesser uoverkommelige mender på tallerkner etc

En annen ting er at foreldre døper om mat - fisk blir kallt kylling (eh? hvorfor det?? Kan man ikke si at dette er fisk - og det er godt!)

Og så, når jeg først er så engasjert (hihihi!) : hvorfor skryter foreldrene av at barnet deres er så "vanskelig i matveien"?? Det gjelder visst å ha det vanskeligste barnet.

[Gjest jongo]

Nei, vi maser heller ikke. Vi har det slik hjemme hos oss at barnet spiser den mengden han vil ha av det som serveres. Vi lager ikke noe annet - og han får heller ikke ekstra-servering. Mange foreldre/og besteforeldre, hehe! burde sett seg selv i det de bokstavelig talt dytter mat i barnet, løper etter store barn med mat, lesser uoverkommelige mender på tallerkner etc

En annen ting er at foreldre døper om mat - fisk blir kallt kylling (eh? hvorfor det?? Kan man ikke si at dette er fisk - og det er godt!)

Og så, når jeg først er så engasjert (hihihi!) : hvorfor skryter foreldrene av at barnet deres er så "vanskelig i matveien"?? Det gjelder visst å ha det vanskeligste barnet.

Du må være 14 år?

[jubalong70]

Du må være 14 år?

Hvorfor det?

[Gjest AveM]

Jeg gjør stort sett som deg. Ene min er veldig slank og småspist, men han overlever godt på mindre mat enn de andre selv om han er mer aktiv enn dem.

Noen ganger spiser han veldig godt, men stort sett er det små porsjoner.

De eneste gangene jeg har klaget til han er når han kommer hjem uten å ha rørt skolenista. Jeg måtte til slutt be lærerinna hjelpe til med å oppmuntre han til å i det minste smake på maten.

Jeg synes ikke man skal lage for mye styr med maten så lenge de får i seg sunn mat hver dag. Alle har ikke behov for samme mengde mat.

[Gjest jørdis]

Jeg maser nok litt men prøver å la være- vi maser nok mest om å sitte stille ved bordet og spise opp hvis de har forsynt seg selv!

barna våre, 3 og 5 år må smake på mat men trenger ikke spise opp- de får intet x-tra hvis de ikke liker det vi har da får de spise poteter e.l- Har ikke mast om at de må spise tror jeg- mer om at de må smake: barna våre smaker og liker veldig mye: rømme, sennep, raspeball, fisk, krabbe, og mye annet. Synes det din venninne gjør er noe stort tull; jo mer respons på adferd jo mer av den!

Tror vi er ganske enige ; )

Forsyner h*n seg selv er noe annet ja, men h*n har lært seg til at det lønner seg å forsyne seg flere ganger.

Og er vi borte på besøk og h*n skal ha det siste kakestykket som det kanskje var flere som hadde lyst på, ser jeg helst at h*n spiser opp!

Jeg hadde ikke satt pris på at jeg til stadighet måtte spise opp alt som noen andre har tatt på tallerkenen min, det gjør jeg ikke når jeg går ut å spiser heller.

Noen ganger er jeg rett og slett ikke så sulten, og det gjelder vel så vel voksne som barn vil jeg tro!

[kizmiaz]

Ja, dessverre får man si.

Det er ikke så lett når man først har kommet inn i den runddansen, og barna våre ER naturlig småspiste og kresne.

Jeg innser også at det beste er å la dem være i fred med maten sin, servere mat til faste tider og ikke gi annen mat enn det familien ellers blir servert. Men har man opplevd angsten med å ha klart undervektige barn, en usikkerhet også helsestasjonen har bidratt sterkt til, (uten at noen fysisk årsak kan finnes til det), så blir man hekta på matinntak.

For oss er maten et lite "konfliktområde", mens hos andre foreldre er søvn og legging et stadig tema.

Vi har blitt roligere med årene, og ting ble bedre etter at de begynte i barnehage.

[KinderEie]

Du må være 14 år?

Er det sproget mitt? Jeg har hovedfag, og er så seriøs i det daglige ...

[kizmiaz]

Hvorfor det?

Sikkert pga disse små utbruddene

" hehe!........- fisk blir kallt kylling (eh? hvorfor det?? Kan man ikke si at dette er fisk - og det er godt!) Og så, når jeg først er så engasjert (hihihi!) "

*morsomt*

[Gjest Persille]

Nei, jeg maser ikke. Jentene er i grunnen greie med maten. Noen dager spiser de mye andre dager spiser de lite. De må smake på ting, men må ikke spise opp.

Av og til, hvis de har spist veldig lite, kan vi bli enige om at de skal spise f.eks. 3 biter til. Men jeg ser jo hvis de er skikkelig mette og tvinger aldri i dem maten.

Det kunne ikke ramle meg inn å lage ekstra mat til noen som ikke ville spise når det var mat. Hos oss får barna alltid beskjed hvis de spiser lite, at det ikke blir noe annet å spise før neste måltid. De vet det, og forholder seg til det.

"Av og til, hvis de har spist veldig lite, kan vi bli enige om at de skal spise f.eks. 3 biter til."

Sånn gjør jeg også. Eller at hun må spise opp gulrøttene (typ fire biter igjen), eller den ene fiskebollen - eller noe sånt.

Det har ingen hensikt å mase likevel, det blir bare utrivelig for alle! Og hun spiser når hun er sulten, spiser hun ikke, så er hun ikke sulten...

[Gjest ikke mas, nei]

Nei, hos oss mases det ikke. Ikke alltid at middagstallerkenen blir helt tom, men noe mas er det ikke.

Vi har et helt normalt forhold til mat.

[Gjest bhhgh]

Er det sproget mitt? Jeg har hovedfag, og er så seriøs i det daglige ...

Sprog? *Ler* Ja, det er sproget ditt.

[Gjest neofix]

Det hender. Men jeg maser ALDRI om at de skal spise opp "ekstramat" som boller, is og kaker.

Det jeg noen ganger maser om er at de må spise LITT. Årsaken er at jeg har to unger som har alt mulig annet fore enn å spise. De skal prate og prate og prate, og har det utrolig hyggelig ved matbordet, ler og koser oss alle sammen, men ungene glemmer å spise.

Har også gitt beskjed i barnehagen om at de må følge med på at begge faktisk spiser LITT til frokost, ellers dropper de hele måltidet.

[KinderEie]

Du må være 14 år?

Ad poenitendum properat cito qui iudicat

[Gjest neofix]

Nei, vi maser heller ikke. Vi har det slik hjemme hos oss at barnet spiser den mengden han vil ha av det som serveres. Vi lager ikke noe annet - og han får heller ikke ekstra-servering. Mange foreldre/og besteforeldre, hehe! burde sett seg selv i det de bokstavelig talt dytter mat i barnet, løper etter store barn med mat, lesser uoverkommelige mender på tallerkner etc

En annen ting er at foreldre døper om mat - fisk blir kallt kylling (eh? hvorfor det?? Kan man ikke si at dette er fisk - og det er godt!)

Og så, når jeg først er så engasjert (hihihi!) : hvorfor skryter foreldrene av at barnet deres er så "vanskelig i matveien"?? Det gjelder visst å ha det vanskeligste barnet.

Vi omdøper også mat av og til. Spesielt fordi vi har en som nekter å spise kjøtt i alle varianter. Saken er jo den at hvis han vet at det er kjøtt eller noe annet han mener han ikke liker, så nekter han å smake. Og selv om han kan tvinges til å smake så vil han ikke like det fordi han er forutinntatt. Så derfor hender det vi sier slike ting som du refererer til, for å overbevise barnet om å smake før de "ikke liker".

[Gjest Mom33]

Nei, vi maser ikke om mat. Det er stort sett ikke noe problem heller, mine jenter er veldig glad i all slags mat.

Selvfølgelig har det vært perioder der de har spist mindre til måltidene, men da har vi kuttet helt ut alle "putte-i-munnen-ting"; det være seg en marie-kjeks, frukt mellom måltidene, et glass saft hos naboen osv. Og da har matlysten blomstret igjen, så hos oss har nok mindre matlyst en sammenheng med at de får nok annet å putte i munnen.

Jeg synes du skulle fortelle venninna di om dine opplevelser, jeg, om settingen byr på en mulighet. Ikke for å belære henne, men mer for å fortelle at ikke all omsorg nødvendigvis er god omsorg...