Maser dere om mat?

[puttelull]

Du har et meget sunt forhold til mat og og det å la ungen smake på ting. Fortsett slik!

[Gjest labb og line]

Tror vi må innse at folk er forskjellige, både unger og foreldre. Det er jo ikke vanskelig å lese mellom linjene dine at du mener at du gjør det riktige og din venninne gjør det feil.

Vi har hatt to SVÆRT ulike unger mht mat. Eldstemann var problematisk fra dag en med "vanlig mat" (ikke morsmelk) mens minstemann har vært uproblematisk mht mat. Vi har mast, truet, lokket og luret eldstemann, mens behovet ikke har vært tilstede for å ha fokus på mat med nr 2.

[Jentene2]

Jeg har hørt at det å tvinge barnet til å spise opp kan skape spiseforstyrrelser - at man spiser tross at man ikke er sulten. Eller at man får en enda større vegring mot mat.

Hos oss spiser de det de vil ha (av det som er laget til middag - ser alltid til at det er i hvert fall noen del av middagen de liker :-)) til de er mett. Da får de faktisk gå fra bordet... Men de må alltid komme til bords når det er mat uansett om de sier at de ikke er sultne. Men middag er en av de stunder vi er samlet alle sammen og vi snakker om hvordan dagen har vært. Det ender alltid med at de plukker i seg litt allikevel :-)

[jubalong70]

Sikkert pga disse små utbruddene

" hehe!........- fisk blir kallt kylling (eh? hvorfor det?? Kan man ikke si at dette er fisk - og det er godt!) Og så, når jeg først er så engasjert (hihihi!) "

*morsomt*

Synes vel ikke det kvalifiserer til å bli kalt fjortis, men, men. Vi som er "gamle" må vel få lov til å ha det litt moro vi også!!!

(Hvor gammel er du egentlig?)

[jubalong70]

"Av og til, hvis de har spist veldig lite, kan vi bli enige om at de skal spise f.eks. 3 biter til."

Sånn gjør jeg også. Eller at hun må spise opp gulrøttene (typ fire biter igjen), eller den ene fiskebollen - eller noe sånt.

Det har ingen hensikt å mase likevel, det blir bare utrivelig for alle! Og hun spiser når hun er sulten, spiser hun ikke, så er hun ikke sulten...

Nemlig.

[kizmiaz]

Synes vel ikke det kvalifiserer til å bli kalt fjortis, men, men. Vi som er "gamle" må vel få lov til å ha det litt moro vi også!!!

(Hvor gammel er du egentlig?)

Innbiller meg at vi er like gamle, ca ?

jeg er 35...

:-)

[Lillemus]

Hos oss spiser vi til vi er mette. Ligger det igjen litt på fatet så javel, ingen katastrofe av den grunn. Men det hender jeg sier at det går an å ha på to ganger istedetfor å ha på så mye på en gang, for hvis det ikke blir spist opp må det jo bare kastes om det ligger på fatet, ligger det i kjelen/serveringsfatet så kan det varmes igjen senere.

[Gjest KariKruskakli]

Nei, ikke i det hele tatt så lenge de er sunne og friske.

Er de mette,så er de mette. Da får heller maten kastes i søpla. Magen skal ikke brukes som søppelkasse.

Kun når de har vært syke, kan jeg mase litt for å få opp energien igjen.

- Har du lyst på et eple, jouhurt, banan?

Prøver med forsjellige ting som kan friste.

[Gjest AveM]

Nei, ikke i det hele tatt så lenge de er sunne og friske.

Er de mette,så er de mette. Da får heller maten kastes i søpla. Magen skal ikke brukes som søppelkasse.

Kun når de har vært syke, kan jeg mase litt for å få opp energien igjen.

- Har du lyst på et eple, jouhurt, banan?

Prøver med forsjellige ting som kan friste.

Å friste med mat eller mase litt om at de trenger det synes jeg er greit. Du viser jo omsorg for barna. Men å true er noe annet. Jeg ble nemlig truet et par ganger som liten. Den dag i dag tåler jeg ikke sild eller mandelpudding

[jubalong70]

Innbiller meg at vi er like gamle, ca ?

jeg er 35...

:-)

Jupp, det er jeg også.

[Gjest KariKruskakli]

Å friste med mat eller mase litt om at de trenger det synes jeg er greit. Du viser jo omsorg for barna. Men å true er noe annet. Jeg ble nemlig truet et par ganger som liten. Den dag i dag tåler jeg ikke sild eller mandelpudding

Jeg brakk meg av fiskekaker.

Mamma skjønte at det ikke var noe vits i å true etterhvert og jeg fikk spise saus og poteter.

Jeg kjenner ei som maser fælt om maten jeg også.

Serverer ungene store porsjoner og maser og maser om at de må spise opp maten sin enda barna er kraftig overvektig.

Mor er selv storspist og det er akkurat som hun ikke kan tro på ungene når de sier de er mette.

[Gjest AveM]

Jeg brakk meg av fiskekaker.

Mamma skjønte at det ikke var noe vits i å true etterhvert og jeg fikk spise saus og poteter.

Jeg kjenner ei som maser fælt om maten jeg også.

Serverer ungene store porsjoner og maser og maser om at de må spise opp maten sin enda barna er kraftig overvektig.

Mor er selv storspist og det er akkurat som hun ikke kan tro på ungene når de sier de er mette.

Et godt tips er jo å servere små porsjoner til ungene. De synes det er så kjekt å be om mer framfor å ikke se noen ende på mathaugen. Mye mat på fatet kan ødelegge appetitten til hvem som helst!

Min far ble faktisk fornærmet på sildas vegne om vi sa noe negativt om den.. I dag kan jeg le av det, men det var jammen meg ikke noe kjekt å komme hjem til sildastanken

Å mase på ungene om mat har ikke noe for seg, men å oppmuntre og friste er noe annet. Men de som lar ungene småspise søtt mellom måltidene har i grunnen ikke noe å klage over når de spiser lite mat.

[kaffepiken]

Barn er så forskjellige, så det finnes nok ingen fasit... Som mor til en som ble direkte undervektig kan jeg si det. Han måtte mases litt på, for han følte seg altfor fort mett. Han måtte rett og slett vennes til å spise mer. Det går bra med ham nå altså, men fortsatt svir det litt, den arrogansen man møter fra folk med velnærte barn som SPISER.. De vet ingenting om hvordan akkurat vi har det i vår familie - og jeg syns faktisk ikke alle mulige mennesker en møter, har krav på en forklaring på hvorfor man gjør ting som man gjør.

Når det er sagt, nå som ting går mer av seg selv maser jeg ikke. Jeg legger litt press på for at de skal smake på ting, men det er ingen spiseplikt. Jeg syns det er en uting å tvinge normalvektige friske barn til å spise opp maten f. eks.

[Gjest neve]

Har aldri mast om mat, men det kan være fordi det aldri har vært noe problem. Ungene mine har alltid spist godt og sunt og er verken under eller overvektige.(5-åringen har alltid spist mest og har alltid vært tynnest -merkelig). De trenger heller ikke å spise opp alt, men prøver å lære dem å kjenne etter hvor mye de klarer å spise før de fosyner seg, så vi slipper å kaste maten). Men legger de ned den siste kvadratcentmeteren av brødskiva og sier de ikke klarer mer, så kan de gjerne spise opp den siste lille biten og...(det er gjerne den biten det ikke kom pålegg på..). Vil ikke lære dem at de MÅ tømme fatet-det blir fort en uvane som fører til overvekt.