Hva kan man forvente av en gutt på 10-11?

[jubalong70]

Jeg holder med deg, jeg. Synes det virker helt utrolig at en 10-åring ikke kan kle på seg selv!

At de ikke kan finne seg litt lett mat selv!

Mine jenter på 5 og 6 gjør som dine.

[Lurveline]

Snuppa mi (5 1/2 år) elsker å være med når jeg skal sette på en vaskemaskin eller henge opp tøyet etterpå. Og noen ganger får jeg dem til å legge på plass klærne når jeg bretter sammen, kjempestas!

Unger synes det er gøy å hjelpe til og føle at de er til nytte. En morgen her kom Snuppa inn på kjøkkenet og spurte:"Er det noe jeg kan hjelpe til med, mamma?" Hun fikk dekke bordet. )

Det er når de er små de vill hjelpe til, lar man dem ikke få lov da, så har man i allefall mistet sjangsen til at de tilbyr seg senere.

Jeg og min gutt på 4 år vaska og tørka støv på stua + at vi flytta om på møblene denne uka, vi hadde en fridag sammen og det har vi ikke hatt på lenge.

Han var meget ivrig i jobben og vi hadde en litt heftig diskusjon på hvor bløt tua skulle være, litt bløtt her og der ble det, men vi hadde det veldig morro.

Han synes også det er morsomt å få støvsuge, litt her og litt der, så tar mamma resten. Han er så flink atte )

[Gjest Mom33]

Seriøst, det var da det du skrev. Virket jo som du skulle få fram at dine unger greier alt alene.

Selvfølgelig, lille troll.

[Gjest LisaLobec]

Jeg synes at du gjør det riktig med dine barn, så lenge det meste er på frivillig basis.

Jeg har en bekjent som fra jentene var små (2-3 år)har lært dem opp i sortering og vasking av klesvask. De må ta huset og sette på vasken før de får gå ut. En dag satt hun ene jenta på balkongkanten og sa at hun ikke ville leve lenger. Hun er nå 10 år. Det er forferdelig det.

[kaffepiken]

Mine barn hjelper ikke så veldig mye til med husarbeid, dessverre. De tar ut søpla og rydder etter seg når de har spist da.

Når det gjelder egenpleie kler de selvfølgelig på seg selv, pusser tenner, ordner hår og vasker seg selv på morgenen. Jeg pleier å finne fram tøyet. De dusjer selv, men jeg hjelper med hårvask på den minste. De rydder opp etter seg når de har lekt, men trenger hjelp til å få alt på riktig sted fordi vi har en veldig liten leilighet, så mye må stables i høyden.

Mat: Den eldste lager seg gjerne mat selv. Vi lager matpakkene, men den eldste greier det egentlig fint selv. Han lager seg gjerne f.eks ostesmørbrød selv i mikroen, og rydder opp etter seg etterpå hvis jeg forlanger det. Og det gjør jeg )

Mine er gutter på fem og åtte.

[Gjest sol etter regn]

Seriøst, det var da det du skrev. Virket jo som du skulle få fram at dine unger greier alt alene.

Herregud, snakk om å ta alt bokstavelig!! Det GÅR an å legge godviljen til innimellom og lese ting i beste mening, ikke i værste..

Jeg fatter ikke at det går an å tolke Mom33's innlegg som annet enn at hennes barn er vant til å få lov til å hjelpe til når de har lyst, og at de har noen få plikter tilpasset alder. Det er IKKE skadelig for barn å ha rammer i tilværelsen og lære seg sammenhengen mellom feks. vask-rent tøy-klær på kroppen. For barn som de beskrevne 10åringene så er denne prosessen bortvisket, de aner ingenting om hva som skjer fra klærne blir skitne til de ligger i skapet igjen (og mamma må lete dem frem).

Det er SELVSTENDIGE barn vi vil ha, ikke hjelpesløse små med store plysjputer under armene. Det at foreldrene hjelper barn til å bli selvstendige betyr IKKE at de blir brukt som små slaver, det betyr at barna har fornuftige foreldre som vet hva verden går ut på.

[Gjest AveM]

10-åringen her dusjer og steller seg selv. Jeg må minne henne på å dusje. Jeg trodde jenter kanskje var litt mer opptatt av å dusje og å ha rene klær på seg, men hun er dessverre ikke slik. 3-åringen er mer opptatt av det enn 10-åringen..!

Jeg lager frokost og nistepakke til henne. Gymtøy og pakking av sekken gjør hun selv.

Hun legger i oppvaskmaskinen etter seg og rydder opp eget rot. Det hender jeg må be henne om det når hun "glemmer" det.

Det hun gjør av husarbeid får hun ukepenger for. Noen ganger gjør hun mye - andre ganger lite. Jo mer hun arbeider, dess mer penger får hun. Likevel får hun lommepenger til teater, kino osv. Skal hun ha ekstra må hun arbeide litt hjemme. Det synes hun er ok.

Jeg har latt barna få være med på huslige sysler fra de ba om det rundt 2-års alderen. De kan steike vafler, lage middag og bake kaker - med litt hjelp. Alt de har gjort er en god investering for framtiden. må også føye til at pappaen tar dem med på "mannegreier", så de kan litt der også.

[Gjest Mom33]

Jeg synes at du gjør det riktig med dine barn, så lenge det meste er på frivillig basis.

Jeg har en bekjent som fra jentene var små (2-3 år)har lært dem opp i sortering og vasking av klesvask. De må ta huset og sette på vasken før de får gå ut. En dag satt hun ene jenta på balkongkanten og sa at hun ikke ville leve lenger. Hun er nå 10 år. Det er forferdelig det.

Nei huffameg, det der var jo helt forferdelig!

Som jeg har presisert et par ganger, alt skjer frivillig - og vi tar dem aldri ut av leiken for at de skal gjøre plikter. De merker selv at det skal skje noe, og avbryter for å gjøre det som da har blitt deres oppgaver. De har selvfølgelig ikke ansvar for klesvask, men de elsker å være med. Og det blir jo opplæring av det, helt automatisk.

De har selvfølgelig heller ingen straff om de ikke skulle gjøre det de til vanlig gjør.

[Gjest Mom33]

Hvorfor skal man ellers få unger?

Litt nytte må de gjøre for seg!

Ikke sant???? Nå vurderer vi å få ett barn til, for de vi har i dag er for dårlige til å vaske vinduene jevnlig. Dessuten trenger vi en som kan bone gulvene.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes tiåringer bør klare stort sett det meste, jeg. Man bør vokte seg for å gi dem altfor mange faste plikter, men det er viktig at alle i en familie bidrar etter evne. Tror det styrker selvfølelse og tilhørighet i familien, i tillegg til å gi ungene de rent praktiske ferdighetene.

Jeg ble selv hjulpet og oppvartet litt for mye i oppveksten, med det resultat at overgangen til selvstendighet ble ganske brå. Den bjørnetjenesten vil jeg ikke gjøre mine egne barn.

Men noen ting gjør jeg som oftest sammen med femåringen selv om han klarer det alene - rett og slett fordi jeg synes det er koselig og byr på gode anledninger til prat, tøys og nærhet.

Femåringen min kler av og på seg selv, det har han gjort i etpar år allerede.

Han ordner seg drikke selv (juice til frokost, vann ellers), tar seg yoghurt, frukt og sånne ting.

Han dekker bordet til middag, og rydder av sin egen tallerken/bestikk fra bordet.

Han rydder ut av oppvaskmaskinen. Ikke bestandig, men om han er der når den skal tømmes og vi gjør andre oppgaver.

Han vasker seg selv, og pusser tenner, men jeg "etterpusser" for å være sikker på at det er rent, og overvåker vaskingen. Han er i den vimsete alderen, så han må etterses litt. Håret hans vasker vi voksne.

Han pakker sin egen bag/sekk når vi skal reise noe sted - men jeg sjekker i etterkant at de helt nødvendige tingene er med.

Han "rydder" rommet sitt. Med mye sukk og stønn... ;o)

[Gjest Mom33]

Nei, selvsagt kan ungene hjelpe tl om de vil. Men mom33 framtsilte det jo som ungene hennes gjorde alt helt selv.

Jeg er klar over at jeg ikke presiserte i hovedinnlegget at de hjelper til - ikke har hovedansvaret. Det var liksom underforstått, det da, og alle andre enn deg har greid å forstå det.

[Gjest Mom33]

Herregud, snakk om å ta alt bokstavelig!! Det GÅR an å legge godviljen til innimellom og lese ting i beste mening, ikke i værste..

Jeg fatter ikke at det går an å tolke Mom33's innlegg som annet enn at hennes barn er vant til å få lov til å hjelpe til når de har lyst, og at de har noen få plikter tilpasset alder. Det er IKKE skadelig for barn å ha rammer i tilværelsen og lære seg sammenhengen mellom feks. vask-rent tøy-klær på kroppen. For barn som de beskrevne 10åringene så er denne prosessen bortvisket, de aner ingenting om hva som skjer fra klærne blir skitne til de ligger i skapet igjen (og mamma må lete dem frem).

Det er SELVSTENDIGE barn vi vil ha, ikke hjelpesløse små med store plysjputer under armene. Det at foreldrene hjelper barn til å bli selvstendige betyr IKKE at de blir brukt som små slaver, det betyr at barna har fornuftige foreldre som vet hva verden går ut på.

Takk, du forsto hva jeg mente.

Poenget mitt med innlegget var akkurat det - om vi forventer for mye av ungene; altså rent motorisk og psykisk.

Av svarene jeg har fått her tyder det ikke på at vi er helt på jordet. De tvinges ikke til å være med i vaskekjelleren, de tvinges ikke til å dekke/rydde bord osv. Derimot "tvinges" de til å henge opp sin egen jakke når de kommer inn, de "tvinges" til å rydde på stua osv. Men det er en annen skål.

[Gjest LisaLobec]

Nei huffameg, det der var jo helt forferdelig!

Som jeg har presisert et par ganger, alt skjer frivillig - og vi tar dem aldri ut av leiken for at de skal gjøre plikter. De merker selv at det skal skje noe, og avbryter for å gjøre det som da har blitt deres oppgaver. De har selvfølgelig ikke ansvar for klesvask, men de elsker å være med. Og det blir jo opplæring av det, helt automatisk.

De har selvfølgelig heller ingen straff om de ikke skulle gjøre det de til vanlig gjør.

Men en 10-åring bør kunne klare seg ganske bra selv.. Da jeg var 10-11 år var jeg hjemme alene etter skolen og disket opp med både boller og vafler til mamma og pappa kom hjem.

[Gjest M.Angelica]

Ikke sant???? Nå vurderer vi å få ett barn til, for de vi har i dag er for dårlige til å vaske vinduene jevnlig. Dessuten trenger vi en som kan bone gulvene.

Mine er steingod på vindusvasking. Kan få låne den ene, hvis du vil!

[Gjest sol etter regn]

Jeg synes at du gjør det riktig med dine barn, så lenge det meste er på frivillig basis.

Jeg har en bekjent som fra jentene var små (2-3 år)har lært dem opp i sortering og vasking av klesvask. De må ta huset og sette på vasken før de får gå ut. En dag satt hun ene jenta på balkongkanten og sa at hun ikke ville leve lenger. Hun er nå 10 år. Det er forferdelig det.

Da syns jeg noen av dere voksne bekjente rundt dette barnet skal ta affære. Ved å først og fremst snakke med foreldrene, men kanskje også ringe BV og fortelle litt om situasjonen.. Dette høres ikke bra ut syns jeg..

[Gjest Mom33]

Men en 10-åring bør kunne klare seg ganske bra selv.. Da jeg var 10-11 år var jeg hjemme alene etter skolen og disket opp med både boller og vafler til mamma og pappa kom hjem.

Jeg var riktignok hjemme alene på den tiden jeg også, men det andre du snakker om var veldig fjernt fra min virkelighet.

Min mor likte ikke rot på kjøkkenet, så der fikk vi ikke være med. Hun orket heller ikke rot andre steder, så hun ryddet rommet mitt helt til jeg flyttet ut som 16-åring. Hun vasket klærne mine - som hun hentet fra gulvet på rommet mitt - strøk, brettet og la tilbake i skapet.

Dessuten var det en fin måte å holde kontroll over hva vi ungene gjorde, hun holdt seg f.eks. ikke unna verken private brev eller noe annet. Unnskyldningen var alltid at hun ryddet.

Hm, nå datt jeg ut på en helt annen linje, gitt. Poenget er: Siden jeg ikke likte min egen oppdragelse på dette punktet, vil jeg ikke at ungene mine skal ha det slik. Og når disse andre mødrene definitivt ikke har slikt opplegg hjemme som vi har, blir jeg litt bekymret for om vi forventer for mye av ungene.

For mye og for lite er begge deler galt, så man ønsker jo å treffe den gylne middelvei.

[Gjest Mom33]

Mine er steingod på vindusvasking. Kan få låne den ene, hvis du vil!

Hvordan har du klart det???! Mine får bare til striper, og ikke gjør de det ofte nok.

Sukk - gi meg oppskriften, eller send ungen over!

PS: Vi kan jo bytte - siden mine sorterer og vasker klær, mener jeg.

[Gjest M.Angelica]

Hvordan har du klart det???! Mine får bare til striper, og ikke gjør de det ofte nok.

Sukk - gi meg oppskriften, eller send ungen over!

PS: Vi kan jo bytte - siden mine sorterer og vasker klær, mener jeg.

Bytting høres bra ut! Hva med annen hver fredag?

[Gjest Mom33]

Bytting høres bra ut! Hva med annen hver fredag?

Avtale!

[Gjest LisaLobec]

Jeg var riktignok hjemme alene på den tiden jeg også, men det andre du snakker om var veldig fjernt fra min virkelighet.

Min mor likte ikke rot på kjøkkenet, så der fikk vi ikke være med. Hun orket heller ikke rot andre steder, så hun ryddet rommet mitt helt til jeg flyttet ut som 16-åring. Hun vasket klærne mine - som hun hentet fra gulvet på rommet mitt - strøk, brettet og la tilbake i skapet.

Dessuten var det en fin måte å holde kontroll over hva vi ungene gjorde, hun holdt seg f.eks. ikke unna verken private brev eller noe annet. Unnskyldningen var alltid at hun ryddet.

Hm, nå datt jeg ut på en helt annen linje, gitt. Poenget er: Siden jeg ikke likte min egen oppdragelse på dette punktet, vil jeg ikke at ungene mine skal ha det slik. Og når disse andre mødrene definitivt ikke har slikt opplegg hjemme som vi har, blir jeg litt bekymret for om vi forventer for mye av ungene.

For mye og for lite er begge deler galt, så man ønsker jo å treffe den gylne middelvei.

Jeg tror det er veldig viktig at barna er med og hjelper til. Jeg er sjeleglad for at jeg følte meg ganske sikker innenfor området hus og heim da jeg sto på egne bein som 19-åring. Så meg selv på film her om dagen. Tror jeg var cirka 6 år. Der satt jeg på kjøkkenbenken og pisket eggedosis, mens mamma vasket opp. Vi skulle lage kake. Kjempekoselig.