Kjære adoptivforeldre

[Gjest Litt trist og frustrert adoptert]

Sitter her en stille morgenstund med mine tanker, og tenkte jeg skulle dele noen av de med dere.

De siste dagene har det vært en stor diskusjon både her og andre plasser ang. 'Tore på sporet'. Dette er kanskje ikke rette plassen å skrive, men jeg prøver i allefall.

Jeg ble adoptert til Norge da jeg var rundt året, og har hatt en oppvekst med alt noen kan drømme om. Verdens beste foreldre som har lastet bagasjen min med alt jeg måtte trenge for å klare meg veldig bra også etter at jeg flyttet ut. Og jeg vet dette gjelder de aller, aller fleste adopsjonsforeldre. Jeg er ikke ett sekund i tvil om at dere elsker barna deres på en måte som bare foreldre kan elske. Og jeg vet dere er fornuftige, jordnære folk med hodet på rett plass. Og det er det inntrykket jeg vil andre også skal sitte igjen med.

Men i det siste har jeg fått flere og flere spørsmål fra venner. Og de spørsmålene kommer i kjølvannet av de diskusjonene som har pågått bl.a. her. Spørsmål som 'Hvorfor er adoptivforeldre så imot at barna finner sin biologiske foreldre?', 'Er adootivforeldre ekstra hårsåre og beskyttende?'

JEG vet jo at dette ikke stemmer. Jeg vet at dere er som alle andre foreldre, bare oppriktig opptatt av at barna deres skal ha det bra. Men det er ikke så lett å forklare til 'utenforstående', og når jeg leser ting her som underskriftkampanje, brev til Bernander osv., kan jeg skjønne at de som ikke er adoptivforeldre eller adopterte, leer litt på øyenbrynet. For mye av det som blir tolket utfra 'Tore på sporet' o.l, er DERES tolkning. Deres tolkning som foreldre. Jeg har sett mange episoder, og jeg har aldri følt meg krenket eller såret på noen som helst måte. Vi som adopterte vet at man ikke trenger å oppsøke sin biologiske familie for å føle seg hel. Vi har våre kjære HER, og det er DE som er vår støtte i livet. Det er DE som betyr mer enn noen.

Jeg har mange venner som også er adoptert, og vi har snakket mye om det, også i sammenheng med 'Tore på sporet'. Noen av oss har valgt å oppsøke sin biologiske familie, andre ikke. Men ingen av oss føler noe slags press til verken å gjøre det ene eller det andre, fra noen. Og aller minst fra Tore Strømøy. Vi VET at en gjenforening kan bli alt annet en tåredryppende og rosenrødt. Og det samme vet de jeg har snakket med, som ikke er adopterte.

Jo, jeg er enig i at Strømøy & co. gikk for langt med den 16 år gamle gutten, så den saken lar jeg ligge. Men jeg har lest utallige innlegg her og andre steder tidligere ang. programmet. At han bl.a. fremtiller det som om man MÅ finne tilbake til sine røtter for å 'få fred'. Kanskje gjør han det, men jeg oppfatter det ikke slik, og alle vennene mine, både adopterte og ikke-adopterte, ser på det på samme måten. Det er et tv-program, laget for å trekke mest mulig seere. Sosialpornografi, javel, men likevel et underholdningsprogram. Kanskje skal man ikke lage underholdning av slike historier, men hvorfor skal vi adopterte være en skjermet gruppe? Det lages program mennesker med adhd, med sykelig overvekt, med livstruende sykdom m.m. Hvorfor skal vi tåle mindre enn noen andre?

Jeg har snakket med flere som har vært med i 'Tore på sporet', og ting foregår neppe slik noen av dere tror. Ingen banker på døra di og nærmest drar deg inn i studio. De aller, aller fleste har et sterkt og inderlig ønske om å være med og å finne det de leter etter.

Jeg vet at dere diskuterer dette i beste mening og at dere gjøre det fordi dere bare vil barna deres det beste. Men dere snakker om myter ang. adopterte og adoptivforeldre, som dere vil avlive. Med disse diskusjonene holder dere liv i, og skaper nye, tanker hos folk. Og det er det siste jeg vil. For jeg, og mange med meg, vet at det absolutt ikke stemmer.

Jeg skjønner at mange av dere er småbarnsforeldre og da er vel beskytterinstinktet ekstra stort. Men vær så snill og ro litt ned. Mine foreldre var likedan. De ville 'beskytte' meg. Men jeg trenger ingen større beskyttelse enn andre barn. Jeg kan tenke, føle og skjønne helt på egenhånd. Jeg har stilt foreldrene mine utallige spørsmål ang. meg selv og min historie, men ikke én ting baserer seg på ting jeg har hørt eller sett i media.

Så vær så snill og prøv å forstå hva jeg skriver. Selvsagt skal man ta tak i ting om man føler seg urettferdig behandlet og feilaktig fremstilt, men gjør det på andre og roligere måter. Ta enkelte slike diskusjoner i andre former enn på forum der alle har tilgang, i allefall om man ser at diskusjonen sporer helt av.

For jeg vet at dere bare vil deres barns beste, og at dere ikke er hårsåre og sære på noen måte. Men etter slike diskusjoner er det det inntrykket mange utenforstående sitter igjen med. Og for å være helt ærlig, skjønner jeg dem litt.

Så vær så snill og tenk dere litt bedre om neste gang. Dere kan faktisk ødelegge mer enn dere bygger opp.

[amerikafareren]

Dette er fantastisk bra skrevet!

Siden jeg er så langt unna har jeg ikke fulgt med Tore på sporet, og ikke orket å følge med noen diskusjoner ang. hans program.

Men, men her sitter jeg med mine tanker etter å ha lest innlegget ditt.

[trompet]

Takk for ett kjempefint å oppklarende melding. Jeg som selv er mor til voksene adopterte å ikke adopterte , mormor til adopterte er så enig med deg som det går an. Men jeg har flere ganger forsøkt å si at det er opp til den adopterte å bestemme om de vil finne ut om fortiden sin, men så er det noen som antagelig er imot adopsjon som kommer med innspill , som setter igang en hissig diskusjon. Fjæra blir til høns, nye setninger blir besvart av fler som mener sitt,Til slutt blir det diskusjoner som kan bli nesten for "Høytlytt"men mistet den egentlige tråden.Men som du også påpeker , foreldrene vil bare det beste for barna å ikke utsette dem for andres tanker å meninger,. De vil de skal tenke sjøl å ta egne valg når de blir voksne nok til det. Å foreldrene vet at de som ønsker å reise tilbake til fortiden ikke er i flertall, men vil bistå dem om deres barn er av fåtallet.Tv programmet har satt igang mye unødvendige begreper , som at barna ikke blir hele før de finner fortiden osv , det er derfra diskusjonene kom igang ang, det tv programmet.

[brilleslangen]

Fint at det kommer slike innspill som dette også. Dette var veldig godt skrevet synes jeg. Jeg har ikke deltatt i diskusjonen rundt Tore, men har sett noen av programmene, og har lest diskusjonene her på forumet. Jeg forstår at mange reagerer. synes det er veldig flott at også adopterte sier hva de føler omkring dette. Vi som adoptivforeldre prøver nok å beskytte barna våre slik som du sier, men våre reaksjoner kommer jo ut fra våre egne tanker og opplevelser rundt dette. Siden mange av oss har små barn vet vi jo faktisk ikke hva våre barn kommer til å tenke å mene rundt dette etterhvert som de vokser opp. Men som påpekt tidligere er det mange som har reagert fordi de er redd slike uttalelser og sendinger vil påvirke folks holdninger...

Selv er jeg ikke så sikker på at det har så mye å si. Bor på et lite sted der alle kjenner alle, og opplever at den generelle viten om adopsjon er nokså liten, og det er dermed masse feiloppfatninger og misforståelser fra før. så om det oppstår en til har det etter min mening lite å si i den store sammenhengen...

[snø]

Tusen takk for et tankevekkende innlegg som jeg definitivt tar til meg.

Beste hilsen fra

[Gjest flott!]

Hurra..endelig et fornuftig innlegg her inne.

Jeg har også fulgt med fra sidelinjen på alle diskusjonene her inne og synes at de fleste tar helt og fullstendig av i rakettfart.

Det er ikke rart at mange rundt oss synes at adoptivforeldre er hårsåre og oppfarende. Og det er ødeleggende mer enn noe annet!

Selv er jeg både biologisk og adoptivmor. Har fått mange rare spørsmål oppigjennom, men jeg svarer så godt jeg kan og er i like godt humør ovenfor alle "dumme" spørsmål fra uvitende. Hadde jeg ikke adoptert selv så ville jeg ha vært en av dem som spurte og gravd på gal måte også. Det er helt naturlig og vi må forberede barna våre på alle disse spørsmålene på en slik måte at de ikke tar ting så tungt, men skjønner at det er bare en talemåte uten dårlige hensikter.

Her i hjemmet sitter vi forann tv og koser oss med tore. Både store og små skjønner at alt ikke er rosenrødt, men når man ser at menneskene det gjelder i ettertid føler seg bedre og helere så er det alikevel fint.

Vi sitter ikke og analyserer i det hele tatt, men tar det som det er. Noe bra og noe som ikke gikk så bra. Og det er helt greit!

Tusen takk for at du gav et innspill som viser at vi foreldre ikke blir så ensporet i tankegangen på oss og våre adopsjoner.

[laban]

Fint innlegg.

Jeg er ikke adoptant og har holdt meg unna Tore-diskusjonen. Men jeg synes enkelte adoptivforeldre undervurderer alle oss andre i denne sammenheng. Det er ikke slik at oppegående, voksne folk tror at virkeligheten alltid er slik enkelttilfeller framstilles på TV.

Jeg tror f.eks. ikke at folk uten barn henter sin oppfatning av hvordan det er å ha familie, fra serier som "SOS barnevakten" og "Nannyhjelpen". Det hender at jeg som mor er uenig i både begrepsapparat og metoder som framholdes som fasiten der, uten at jeg hisser meg opp av den grunn. Så vennligst ikke anta at ikke-adoptanter suger til seg scenene fra Tore på sporet som om de var noen fasit.

På 1960-tallet (jada, jeg er eldgammel og kan huske det) var adoptivbarn en sjeldenhet og mange trodde og antok litt av hvert. Idag har svært mange av oss sett familier med adopterte på nært hold og er ikke helt på steinalderstadiet mht.verken terminologi eller holdninger.

Når det er sagt, synes jeg den historien som visstnok skal sendes imorgen, burde vært holdt langt unna TV-skjermen. Jeg synes heller ikke det er noen spesielt god idé at denne siste Tore-serien nesten BARE inneholder adopsjonssaker. Tidligere var historiene mer varierte, og dermed ble programmene mindre ensartet.

[korea06]

Tusen takk for at du deler dine tanker med oss!!

[oleanna]

Dette er fantastisk bra skrevet!

Siden jeg er så langt unna har jeg ikke fulgt med Tore på sporet, og ikke orket å følge med noen diskusjoner ang. hans program.

Men, men her sitter jeg med mine tanker etter å ha lest innlegget ditt.

Takk for et fornuftig innlegg,.

Hilsen søster til to adopterte, veltilpassede og nå selv mødre flotte koreajenter som nå er i 30 årene.

Klems

[Etiopia07]

Tusen takk for et flott innlegg! Sterke ord som vi hadde godt av å høre. Diskusjonene her inne blir til tider ensidige og det er godt med en helt annen vinkling som sikkert vekker mange av oss.

[Gjest så forskjellige inntrykk man kan få]

Fint innlegg.

Jeg er ikke adoptant og har holdt meg unna Tore-diskusjonen. Men jeg synes enkelte adoptivforeldre undervurderer alle oss andre i denne sammenheng. Det er ikke slik at oppegående, voksne folk tror at virkeligheten alltid er slik enkelttilfeller framstilles på TV.

Jeg tror f.eks. ikke at folk uten barn henter sin oppfatning av hvordan det er å ha familie, fra serier som "SOS barnevakten" og "Nannyhjelpen". Det hender at jeg som mor er uenig i både begrepsapparat og metoder som framholdes som fasiten der, uten at jeg hisser meg opp av den grunn. Så vennligst ikke anta at ikke-adoptanter suger til seg scenene fra Tore på sporet som om de var noen fasit.

På 1960-tallet (jada, jeg er eldgammel og kan huske det) var adoptivbarn en sjeldenhet og mange trodde og antok litt av hvert. Idag har svært mange av oss sett familier med adopterte på nært hold og er ikke helt på steinalderstadiet mht.verken terminologi eller holdninger.

Når det er sagt, synes jeg den historien som visstnok skal sendes imorgen, burde vært holdt langt unna TV-skjermen. Jeg synes heller ikke det er noen spesielt god idé at denne siste Tore-serien nesten BARE inneholder adopsjonssaker. Tidligere var historiene mer varierte, og dermed ble programmene mindre ensartet.

Hm... da må du ha sett en annen versjon av Tore på sporet enn meg. De programmene jeg har sett har handlet om bl.a:

* Tenåringsgutt som mister moren sin pga sykdom og som vil finne faren sin som han aldri har kjent.. Faren ble funnet (i Albania???) og far og sønn fikk anledning til å knytte bånd.

* En kvinne fikk hjelp til å finne sin far i Hellas.

* Godt voksen kvinne finner sin fars grav pluss andre slektninger i Russland.

* Norsk kvinne og misjonærbarn reiser til Kina og finner sin fars grav og får klarhet i ting som skjedde den tiden hun var i kinesisk fangenskap med sin mor.

* 3 voksne søsken reiser til USA og Canada for å finne sin far som forlot barna når de var små. Finner hans grav samt et par halvsøsken.

Det er sikkert også flere historier som jeg ikke kommer på nå som også har andre tema enn adopsjon.

[laban]

Hm... da må du ha sett en annen versjon av Tore på sporet enn meg. De programmene jeg har sett har handlet om bl.a:

* Tenåringsgutt som mister moren sin pga sykdom og som vil finne faren sin som han aldri har kjent.. Faren ble funnet (i Albania???) og far og sønn fikk anledning til å knytte bånd.

* En kvinne fikk hjelp til å finne sin far i Hellas.

* Godt voksen kvinne finner sin fars grav pluss andre slektninger i Russland.

* Norsk kvinne og misjonærbarn reiser til Kina og finner sin fars grav og får klarhet i ting som skjedde den tiden hun var i kinesisk fangenskap med sin mor.

* 3 voksne søsken reiser til USA og Canada for å finne sin far som forlot barna når de var små. Finner hans grav samt et par halvsøsken.

Det er sikkert også flere historier som jeg ikke kommer på nå som også har andre tema enn adopsjon.

OK, jeg har sikkert ikke sett mange nok programmer - og burde dermed uttalt meg mer nyansert om akkurat dette.

[step]

Dette var et fint innlegg ! Takk skal du ha. Det eneste jeg synes er litt dumt er at du har blitt trist og frustrert av denne diskusjonen. Det er veldig viktig å diskutere hva slags samfunn og hvilke holdninger vi har, synes jeg.Selv om noen sier at "det er da bare å slå av hvis du ikke liker...o.s.v." så synes jeg det er alles ansvar å forholde seg til "det som rører seg" i samfunnet. Derfor liker jeg meg her på DOL når det kommer slike fine innlegg som ditt. Håper det er med på å få igang mange gode og ærlige innlegg her. Oppriktighet betyr forhåpentlig at vi tør å vise flere sider av oss selv, også de som kanskje ikke er like flotte og "riktige". Synes ikke du skal behøve å forklare for venner og bekjente noe som helst om hva adoptivforeldre mener i denne saken eller andre saker selv om du er adoptert. Som adoptivmor har jeg faktisk vært nødt til å øve inn noen svar som beskytter meg og mine barn mot mange pågående spørsmål. At NRK setter så mye penger og ressurser inn på temaet adopsjon gjør jo at veldig mange får mer å spørre oss om. Som du skjønner synes jeg at det er helt topp med en diskusjon som tar opp våre holdninger og at uenighet er et gode hvis det gjør oss klokere. Håper du starter påskeferien med et smil og at du synes det er ok at vi som finner det nødvendig å kritisere statskanalens vinklinger i ulike program, gjør det. Jeg lover deg at jeg skal legge meg i selen for å være så saklig og veloverveid som muligm når jeg klager - takk for at du minnet meg om det med innlegget ditt og god påske !

[carla1365380461]

Kjære deg!

Tusen takk for et veldig fint og tankevekkende innlegg!

Jeg har også holdt meg unna Tore på sporet-diskusjonen. Jeg synes også at den tar litt for mye "av". Flammende diskusjoner av den typen her på DOL trekker også til seg enkelte kverulanter, og så har vi det gående. Miiiiiilelange tråder med krangel og usakligheter.

Jeg forstår godt at folk som kikker innom her må synes at adoptivforeldre er et rart folkeslag.

Jeg synes absolutt det er på sin plass å sende _saklige_ protester til NRK om Tore-konseptet (bare så det er sagt), men jeg liker ikke denne type diskusjoner vi har hatt på DOL i det siste.

Det er ødeleggende for oss som gruppe (selv om det er et fåtall som deltar). Ja, jeg skal innrømme at jeg av og til blir flau på våre vegne!

Og ikke minst - ingenting er så god reklame som dårlig reklame!!! Enhver som stikker hodet innom her, vil selvfølgelig kikke på Tore på sporet førstkommende lørdag, seertallet vil være bedre enn noensinne, og kassasuksessen vil fortsette som før.

Jeg er blant de som holder meg unna når det flammer opp på denne måten - takk til deg som er modig og sier fra!

Klem fra

[Gjest kinamamsen]

Bra innlegg! Tas til etterretning.

Veldig fint at vi får adoptertes synespunkter også. Det kan nok være lett for at vi tar "av" og fyrer oss for mye opp på grunn av våre barn. Fint at du ville dele dine synspunkter med oss.

[trk1365380645]

Det var et flott og tankevekkende innlegg og jeg er glad for at du ga oss dette perspektivet.

De siste årene har jeg lest en del og jeg har vært på en del møter ang unge/voksne adopterte. Blant dem er det noen som opplever at det ER et stort press på å skulle oppsøke adopsjonslandet og helst finne familie der. Jeg syns det er veldig fint at det ikke føles sånn for deg og dine venner og håper det samme skjer for mine barn. Og jeg håper at du har rett i at TpS ikke påvirker "folk flest" til å forvente at adopterte mangler noe hvis de ikke oppsøker "røttene" sine!

Ha en fin påske!

Mvh

[Gjest snøelsker]

Godt skrevet "snø"!!

[jonia]

Vi trenger noen justeringer innimellom. Den du kommer med er absolutt på sin plass.

Jeg er en aktiv motstander av "Tore på sporet"-programmene. Det gjelder hele programkonseptet, ikke bare der de finner biologiske foreldre til adoptivbarn.

Det er nok lett for noen av oss å ta litt av iblant- i beste mening. Vi ønsker jo ikke at våre barn skal bli stigmatisert. Håper vi overvurderer den godeste Tore Strømøy.

Jeg har skrevet e-post til John Bernander, men har ikke fått svar tilbake.

[Gjest høydedrag]

Diskusjonen har nok vært til dels usaklig og personfokusert.

Man burde diskutert på mer prinsippiellt grunnlag.

Men jeg syns absolutt man KAN diskutere at det lages TV underholdning av noe som berører mennesker så til de grader på sine innerste private områder.

Trenger vi virkelig sånn TV da?

[Gjest litchi]

Synes du skriver veldig flott!

Men jeg er faktisk uenig med deg i at vi ikke skal/kan diskutere Tore på Sporet og andre TV-program her inne. Nå har jeg riktignok ikke fulgt helt med på debatten, så jeg vet ikke hvor "ekstrem" den har vært - tar et lite forbehold i forhold til det.

Jeg tror at, selv om de mest ekstreme innleggene kanskje kunne vært unngått, så får likevel slike tråder mennesker til å tenke. Og det å sende brev/mail til Tore og Bernander, synes jeg er helt på sin plass, dersom man mener at noe som blir kringkastet er feil eller får direkte negative konsekvenser av et eller annet slag. Jeg sendte selv en mail etter at Tore uttalte at adoptivforeldre var spesielt "snille" (ordla seg ikke akkurat sånn, da) som adopterte. Jeg mener det er veldig galt å fremstille adopsjon på den måten, og det bør faktisk NRK, med sin enorme påvirkningskraft, ta inn over seg.

Og vi som er adoptivforeldre er ikke de eneste som reagerer på Tore-programmene. De fleste i min omgangskrests synes det er forkastelig å lage underholdningsprogram av menneskeskjebner på den måten som bilr gjort, det være seg i forbindelse med adopsjon eller andre saker. Og de fleste spør seg om de som stiller opp virkelig skjønner hva det innebærer på sikt å få sitt mest private øyeblikk kringkastet til allmenn forlystelse.

Tore føyer seg inn i en norsk tradisjon med program som "En anelse rødt" og "Tilgi meg". Etter min mening flaut, pinlig og sosialpornografisk...og heldigvis har vi tross alt ikke mange slike programmer her til lands. Det føyer seg også inn i amerikansk tradisjon, med diverse mer eller mindre seriøse talk shows der folk som burde bli beskyttet fra seg selv i stedet blir brukt som underholdning i beste sendetid.

Jeg har aldri likt Tore-programmene. Jeg gjorde det ikke på 90-tallet, lenge før jeg hadde tenkt en eneste tankt om å adoptere, hadde ikke tenkt tanken om å få barn i det hele tatt, faktisk. Og jeg liker dem ikke noe bedre nå.