Amming.

[Gjest ammehjelp]

Hva er det som gjør at noen fortsetter å amme. På tross av såre brystvorter og at melken lar vente på seg.

Og andre slutter ved den minste motstand?

[Gjest sjøstjerna]

Sikkert mange svar på det der.

Å fortsette til tross for mye motgang:

1) mor er oppforstret selv mht morsmelkens viktighet 2) mor er relativt sikker på å lykkes over tid 3) mor har kanskje et støtteapparat- feks en meget støttende barnefar

Å gi seg "med en gang":

1) Usikkerhet. At mor er usikker på egen evne til å produsere melk. 2) motstand fra omgivelsene som forsterker mors usikkerhet- feks "erfarne" mødre som sier barnet ikke får nok mat.

[Spirello]

Noen VIL amme og gir seg ikke så lett.. Jeg hadde mer eller mindre tenkt meg at jeg skulle amme, men hvis det ikke gikk så var ikkdet verdens undergang. jeg strevde i to uker med å prøve å amme først, så ga jeg melk fra sprøyte. hadde nok melk. Gikk etterhvert over til flaske for ble utslitt av å bruke 1,5 time på å mate nurket når han skulle ha mat hver tredje time.

Så jeg ga meg egentlig aldri, men ga etter for flaske soiden det ble for slitsomt. jeg hadde ikke energi igjen og hadde mest lyst til ågrine når ungen ikke ville ta brystet.

De fleste har vel en mening om viktigheten av amming. Tror de fleste gjør så godt de kan, men ved et visst punkt så orker man ikke mer hvis det ikke blir bedre. Når jeg endelig klarte å amme lillegutt var har 8 uker, jeg hadde mye mindre melk. så ble jeg syk og måtte ta medisner som jeg ikke kunne ta da jeg ammet, så måtte gi meg. DET var surt siden jeg hadde prøvd så lenge.

[Gjest AveM]

Jeg hadde såre brystvorter i flere uker med alle mine. Med den første var det så ille at det er utrolig at jeg ikke gav opp. Det ble både sprekker og hull der hun skulle suge seg fast. Jeg prøvde å pumpe med elektrisk pumpe, med det resultat at alle sår og sprekker åpnet seg. Jeg husker enda marerittene om natten - at det kom mark ut av brystvortene, at de ble skåret av osv.. Det sier vel bare litt om hvor vondt det var.

Like ille var det ikke med de neste, men veldig vondt i ukesvis. Jeg tror det er min stahet og lysten til å amme som fikk meg til å fortsette. Min mann kan jeg også takke. Han hørte ikke annet enn ammesnakk i ukesvis, og greide likevel å oppmuntre meg uten at jeg følte press.

Nå ammer jeg muligens siste barnet. Det var ikke problemfritt med henne heller til å begynne med. Men jeg må si at det har vært verdt alle tårene og smertene. Jeg koser meg så veldig med ammingen, og jeg ser jo at barnet også koser seg. Min mor ammet meg i 4 uker. Hun sluttet pga at hun ikke hadde kunnskaper nok om øking av melkemengde.

De jeg kjenner som har gitt opp har sluttet pga:

Såre brystvorter endte med brystbetennelse etter 2 mnd.

Ei sluttet fordi hun aldri fikk avlastning, mannen stakk av da ungen ble født.

Ei fikk beskjed av helsesøster at hun hadde lite melk til barnet. Da forsvant melka helt.

Ei jeg kjenner har ikke ammet noen av sine. Hun ville ikke at ungene skulle henge i brystene slik at de blir uformelige.

[Gjest LOTUS78]

Jeg hadde såre brystvorter i flere uker med alle mine. Med den første var det så ille at det er utrolig at jeg ikke gav opp. Det ble både sprekker og hull der hun skulle suge seg fast. Jeg prøvde å pumpe med elektrisk pumpe, med det resultat at alle sår og sprekker åpnet seg. Jeg husker enda marerittene om natten - at det kom mark ut av brystvortene, at de ble skåret av osv.. Det sier vel bare litt om hvor vondt det var.

Like ille var det ikke med de neste, men veldig vondt i ukesvis. Jeg tror det er min stahet og lysten til å amme som fikk meg til å fortsette. Min mann kan jeg også takke. Han hørte ikke annet enn ammesnakk i ukesvis, og greide likevel å oppmuntre meg uten at jeg følte press.

Nå ammer jeg muligens siste barnet. Det var ikke problemfritt med henne heller til å begynne med. Men jeg må si at det har vært verdt alle tårene og smertene. Jeg koser meg så veldig med ammingen, og jeg ser jo at barnet også koser seg. Min mor ammet meg i 4 uker. Hun sluttet pga at hun ikke hadde kunnskaper nok om øking av melkemengde.

De jeg kjenner som har gitt opp har sluttet pga:

Såre brystvorter endte med brystbetennelse etter 2 mnd.

Ei sluttet fordi hun aldri fikk avlastning, mannen stakk av da ungen ble født.

Ei fikk beskjed av helsesøster at hun hadde lite melk til barnet. Da forsvant melka helt.

Ei jeg kjenner har ikke ammet noen av sine. Hun ville ikke at ungene skulle henge i brystene slik at de blir uformelige.

jeg trodde at slik kvinner som hun du nevner til slutt ikke fikk barn fordi det kunne ødelegge figuren.

[Gjest AveM]

jeg trodde at slik kvinner som hun du nevner til slutt ikke fikk barn fordi det kunne ødelegge figuren.

Kan jo hviske til deg at hun kjenner en god plastisk kirurg..

[Gjest LOTUS78]

Kan jo hviske til deg at hun kjenner en god plastisk kirurg..

ja, jeg burde vel ha tenkt med det. Jeg får litt guvernante følelse her.

[Velouria]

Med foerste saa fikk hun mat med sonde de foerste ukene, saa da slapp jeg unna all saarheten og jeg saa aldri det aa ikke amme som alternativ. Siden hun var bitteliten fikk jeg mye info fra sykehuset om viktigheten av morsmelk (som jeg egentlig hadde fra foer).

Med nr 2 hadde jeg masse saar og brystbetennelse 2 ganger, men jeg ville ikke gi meg fordi jeg antok at det ville gi seg etterhvert og det gjorde det.

Jeg tror jeg ville sett det som et nederlag aa ikke amme, selvom hverken moren min eller hun ene soesteren min har ammet.

[jubalong70]

Jeg har hatt skikkelig såre brystvorter med alle mine 3. Har grått mine modige tårer ved nesten hver amming de første par ukene. Men så bedrer det seg gradvis, og etter max 1 mnd har brystvortene blitt herdet og ungen blitt flinkere til å gape - og da er det bare kos med ammingen.

Det er jo flere grunner til at noen slutter å amme. Kanskje noen synes det er for vondt?

Får de i tillegg signaler fra barnefar, mor, svigermor eller andre om at de ikke skulle gjør seg selv så vondt, og at det er sååå mye lettere med flaske. Ja, da er det jo lett å gi opp.