Rasende barn

[berthagutt]

Min datter på snart 4 år har verre og verre anfall av raseri, og jeg føler at ingenting hjelper, jeg prøver å overse, å skjenne å trøste å godsnakke, sette henne på rommet, gå ut selv, ingenting nytter.Sinnet bare øker og øker. Kaster ting rundt seg og til slutt så tisser hun på seg og fortsetter å trampe rundt i tisset. Jeg lar henne aldri vinne noe på disse anfallene. Jeg føler at hun ikke forstår hvor sinna hun er og hun ser helt "fjern" ut i øynene når det er på det verste. Disse anfallene kan vare fra et kvarter og opptil en time. Noen som har erfaring med liknende? Jeg ønsker evt å vite hvordan andre håndterer det, jeg føler meg opprådd og utilstrekkelig.

[Gjest GA]

Dette innlegget kunne jeg skrevet selv i dag! Min 4-åring er vanvittig grinete, oppfarende og illsint om dagen. Kjempeslitsomt for alle rundt henne og ikke minst for henne selv...

I går måtte jeg bære henne med meg over skuldrene i "brannmannsløft" For å få henne med meg hjem fra svømmehallen etter at hun fikk raserianfall fordi håndkleet hennes lå litt krøllete på gulvet.

Jeg prøver å bare la henne skrike seg ferdig, da vil hun som regel trøstes når hun har skreket seg tom. Er vi på steder der vi forstyrrer andre, tar jeg henne vekk til et sted vi kan være uforstyrret. Nekter hun å kle på seg, og vi må rekke noe (eller hjem fra svømmehallen som i går) kler jeg på henne med makt.

Det nytter ihvertfall ikke å snakke dem til fornuft, har jeg funnet ut. De lærer vel tilslutt at det ikke lønner seg å skrike for småtterier.

-og jeg vil jo at ungene skal lære å uttrykke følelsene sine, så det er egentlig lov å være sinna og sur hjemme hos oss. Det bare blir litt mye når det er flere raserianfall om dagen liksom...

[PieLill]

Om du forsøker å trøste eller mekle når hun har et slikt uberettiget raseri forsterker du hennes villfarelse om at det er berettiget og adekvat.

Behold roen hvis du kan, ikke forhandle et sekund, men gjennomfør det du/dere skal. Jeg tror ikke det er mulig å nå fram med fornuft til barn i en slik situasjon. Alt som kan oppfattes som et forsøk på å bligjøre, vil av henne mest sannsynlig tolkes som at hun kan komme noen vei med dette. Det vil i sin tur forsterke og forlenge utbruddet.

Om hun gjør det til en vane å tisse på seg i slike situasjoner får du jo sette henne på do i tide...

Hun bør dessuten helt selv tørke opp tisset og vaske klær og kluter for hånd. Så får du heller slenge det i maskinen siden og vaske over gulvet når hun ikke ser. Hun får også ta seg en kjapp dusj / vaske seg selv, (men du må selvsagt passe på at hun ikke brenner seg på vannet.)

Kaster hun ting rundt seg må du holde henne tilstrekkelig fast til å stoppe det.

Det handler om å lære henne hva man ikke kan gjøre selv om man er sint og å ta ansvar for hva hun gjør.

Dette er ingen mirakelkur, men smått om senn sklir en handlingsplan i denne gata inn.

mvh