Slitsomt med flere barn? Ille gærent? ;)

[Åsemor]

Sitter og snakker løst og fast om familieplanlegging, tanker om nr2 begynner kanskje snart å nærme seg...

Så bare lurer jeg på hva er det man blir slitne av som småbarnsforeldre?

Vi var selvsagt slitne når snuppa ikke sov noe særlig om natta. Men jeg er så naiv at jeg tror at den erfaringen vi har nå gjør at en sånn periode ikke kommer til å vare like lenge neste gang.

Er det det å gå gravid samtidig som man har en 1-2-åring som er mest slitsomt? Eller å gå hjemme samtidig som den ene er i barnehagen? Eller er det verst når man må stresse ut om morgenen med to barn som skal leveres og hentes? Eller å ha en baby og en som er sjalu og trassig?

Eller er det mer slitsomt når de begynner på skolen? Kanskje at de har fritidsaktiviteter etter skoletid? En på skolen og en i barnehagen?

Jeg er klar for en ny runde med morgenkvalme, amming døgnet rundt, søvnmangel og alt det, men når jeg tenker at det kan komme samtidig som trassalder på førstemann blir jeg litt betenkt. Vet jo at det vil gå, men lurer på om det kanskje kan være lurt å vente med nr 2 til førstemann kanskje er 4 år?

Ja... venter ikke at dere skal svare på alle disse små spørsmålene, men fortell litt om hva dere tenker om det. Har ikke lyst å tenke tilbake på småbarnstilværelsen som bare et slit jeg hadde lyst å komme meg vekk fra, og foreløpig koser vi oss veldig, og har lyst å ha det enda bedre.

[Gjest togli]

Jeg synes absolutt det var mest slitsomt når den eldste var baby, selv om hun ikke var noe "vanskeligere" barn enn andre- og tredjemann. Vi var vant til kun å tenke på oss selv og da ble det en stor omveltning å få ny "sjef" på hjemmebane...

Andremann ble født nesten tre år etter førstemann. Det gikk utrolig fint og vi takla alt sååå mye bedre denne gangen! Hun gled rett inn i familien uten problemer. Vi hadde selvsagt nattevåk med henne også, men det var ikke "nytt" for oss slik som første gangen.

Det som er mest slitsomt med å ha flere enn en, er søskenkranglinga ;-) På den annen side har ungene utrolig stor glede av hverandre og aktiviserer seg absolutt best når de er flere enn en!

[Åsemor]

Jeg synes absolutt det var mest slitsomt når den eldste var baby, selv om hun ikke var noe "vanskeligere" barn enn andre- og tredjemann. Vi var vant til kun å tenke på oss selv og da ble det en stor omveltning å få ny "sjef" på hjemmebane...

Andremann ble født nesten tre år etter førstemann. Det gikk utrolig fint og vi takla alt sååå mye bedre denne gangen! Hun gled rett inn i familien uten problemer. Vi hadde selvsagt nattevåk med henne også, men det var ikke "nytt" for oss slik som første gangen.

Det som er mest slitsomt med å ha flere enn en, er søskenkranglinga ;-) På den annen side har ungene utrolig stor glede av hverandre og aktiviserer seg absolutt best når de er flere enn en!

Så godt å lese!

Det har jo vært en sykt stor overgang fra ingen til ett barn, samtidig som det på en annen måte har vært en helt naturlig utvikling i vårt liv... på en måte... Så at det ikke blir like stor forskjell til neste barn er jo veldig bra da. Selv om jeg kanskje har lest at andre mener overgangen fra 1 til 2 er større enn fra ingen til 1.

Søskenkrangling hadde jeg ikke tatt med i beregningen. Når begynner barn å krangle med hverandre da?

[Dorthe]

Det er i hvert fall mer slitsomt med enebarn enn å ha flere )

Nå har jeg hatt to med tre års mellomrom som alltid har hatt hverandre å leke med og så plutselig har jeg bare en fordi de store er flyttet ut. Jeg vil absolutt anbefale to, bortsett fra kranglinga som togli nevner så er det mye mindre mas.

[Åsemor]

Det er i hvert fall mer slitsomt med enebarn enn å ha flere )

Nå har jeg hatt to med tre års mellomrom som alltid har hatt hverandre å leke med og så plutselig har jeg bare en fordi de store er flyttet ut. Jeg vil absolutt anbefale to, bortsett fra kranglinga som togli nevner så er det mye mindre mas.

Da går jeg og legger meg med det svaret i pannelappen, og drømmer om hus, bikkje, stasjonsvogn og en unge til.

[Dorthe]

Da går jeg og legger meg med det svaret i pannelappen, og drømmer om hus, bikkje, stasjonsvogn og en unge til.

Gjør det du )

[Gjest bare en kommentar]

Vil bare si at nr. 2 var enda verre enn nr. 1 om natta - selv om vi gjorde alt "riktig". Så jeg sov ikke på 8-9 mnd. da hun voknet hver 1-2 time og ofte var lys våken på natta.

Og har man en til så får man jo ikke sovet særlig mye på dagen heller.

Men - mange har jo både 3 og fire - så sett igang du!

[Åsemor]

Vil bare si at nr. 2 var enda verre enn nr. 1 om natta - selv om vi gjorde alt "riktig". Så jeg sov ikke på 8-9 mnd. da hun voknet hver 1-2 time og ofte var lys våken på natta.

Og har man en til så får man jo ikke sovet særlig mye på dagen heller.

Men - mange har jo både 3 og fire - så sett igang du!

Ja, det kan selvfølgelig skje.

Men jeg tror eldste vil være hos dagmamma eller barnehage og da får jeg mulighet til å sove på dagen.

[jubalong70]

Vi fikk nr. 2 når nr. 1 var 14 mnd (ikke planlagt). Vi hadde ikke noe barnepass til nr. 1, og det som var mest slitsomt var at jeg ALDRI fikk sove. På natta var lillesøster våken, og på dagen sov de ikke samtidig.

Helt ærlig så husker jeg nesten ingenting fra de første 4-6 mnd av lillesøsters liv.

Men jeg ble en racer på å organisere og strukturere hverdagen. Så alt gikk som på skinner stort sett.

Og etter det første halvåret ble det bare bedre og bedre å ha dem så tett.

Vi opplevde ikke noe sjalusi fra storesøsters side.

Det var tungt å gå gravid med en baby hjemme, men det gikk nå det også.

Nr. 3 kom da det var 2 mnd før storesøster ble 6 og 4 mnd før lillesøster ble 5.

Det var kjempeslitsomt å være gravid og måtte levere barn på skole og barnehage, handle, hente barn, underholde barn, megle mellom barn, legge barn osv. MEn jeg har da overlevd...

Etter fødselen har det vært greit. Storesøstrene forguder lillebroren sin, og er også ganske hjelpsomme med å se etter ham hvis jeg må gå i fra for å gå på do f.eks.

Men siden jeg mesteparten av tiden er alene med dem, synes jeg det som er mest slitsomt er levering og henting på skole og barnehage, samt at vi må utigjen en ettermiddag i uka for da skal de på ballett.

Jeg tror at det å være småbarnsforeldre er slitsomt - punktum. Det gjelder om man har 1 eller 100 (!) barn. Man organiserer hverdagen sin slik man må. Det blir lettere med 1, og litt vanskeligere med fler, men alt går.

Akkurat nå synes jeg det er mest slitsomt med kjeklingen og sladringen til storesøstrene. MEn som det meste annet - det er en fase det også.

[jubalong70]

Så godt å lese!

Det har jo vært en sykt stor overgang fra ingen til ett barn, samtidig som det på en annen måte har vært en helt naturlig utvikling i vårt liv... på en måte... Så at det ikke blir like stor forskjell til neste barn er jo veldig bra da. Selv om jeg kanskje har lest at andre mener overgangen fra 1 til 2 er større enn fra ingen til 1.

Søskenkrangling hadde jeg ikke tatt med i beregningen. Når begynner barn å krangle med hverandre da?

Jeg er helt enig med togli i at overgangen fra 0 til 1 er myyye større en overgangen fra 1 til 2 og også fra 2 til 3.

Så bare sett i gang med søskenforsøk dere!

[Gjest AveM]

Hvis den nye babyen sover greit er det ikke så slitsomt før den begynner å legge seg opp i hva storesøster driver på med, en stund før den blir 2 år. Det er min erfaring.

En ny baby glir så lett inn i familien, man legger nesten ikke merke til forandringer. Når de blir større har de alltid noen å dele opplevelser med. Som pakker under juletreet, tivoli, ferieplaner osv.

Alle søsken krangler ikke like mye, men her var det ille ganske lenge mellom de to eldste. Det blir mere rot, klesvask og matsmuler. Det er ikke lenger så lett å sende ungene til f eks besteforeldre. Jeg har 4 barn, og jeg har enda ikke opplevd at noen vil ha alle på overnatting Men to stk er nok enklere!

Nå er min yngste snart 9 mnd, og allerede leker hun med søsknene. Gode rutiner gjør at man kommer seg greit gjennom frokosten og ut døra om morgenen. Alt dette går seg til.

[skygge]

Enig med de andre at overgangen var størst fra 0 til 1 barn.

Kommer helt an på babyen om den første tiden er veldig slitsom. Kolikk eller lite nattesøvn kan jo gjøre at den første tiden blir litt slitsom.

Imens en baby som sover mye og er stortsett blid og fornøyd ville ha gjort at en nesten ikke merket overgangen.

Både nr.2 og nr.3 sov dårlig, og man kan da ikke legge seg sammen med babyen hvis man har flere små hjemme som krever at mamma holder seg våken.

Når nr.3 kom så gik elste søsteren på skolen, og mellomst gik i barnehage 3 dager i uken. Så jeg fik hentet meg inn på de dagene.

Tørr ikke tenke tanken hvordan ting hadde vært hvis ikke jeg hadde de få dagene å få litt ekstra søvn. *grøss og gru*

Når det gjelder svangerskap når man har en eller flere små fra før, så er jeg nok ikke rette personen til å svare.

Hadde skikkelig ille bekkenløsning med alle 3. Og det var mildt sagt vanskelig å være alene med et/to barn å gå gravid med gangvansker.

Men hvis man har et normalt svangerskap ville jeg tro at det gik lettere ?...Overlevde jeg også

Alt blir en rutine, så med litt planlegging og stå bittelitt tidligere opp på morran så er det ikke noe problem med levering i skole/barnehagen.

Det som jeg har opplevd som mest slitsomt med å ha 3, er de periodene når mellomste har slått seg helt vrang på de dårligeste tidspunktene.

Enten rett før man skal ut døren for å rekke jobben. Eller rett før vi skal inn i butikken, eller i butikken. Hun er så viljesterk Hun er mer krevende en nr.1 og nr. 3 tilsammens;)

Syns det er bare kos med skolebarn foreløpig, gøy å se alt det nye hun lærer. Heldigvis så trives hun bra på skolen og liker å gjøre leksene. Så det er lettvint enda.

Kan være litt ork å komme hjem sent på ettermiddagen, og må pakke alle 3 i bilen i full fart hvis ikke sambo er hjemme. For å rekke fritidsaktiviteter, men det går jo det også.

Til tross for barn med søvnvansker i åresvis, bekkenløsning med gangvansker/krykker, og hektisk hverdag etter at jeg begynte å jobbe igjen. Så har jeg ikke angret et sekund.

hmmmm... vent nå litt. må vel være ærlig... trass alderen kan jeg være foruten *hehe* men ellers så sier jeg også: Go for it

[cec5]

Jeg tror man klarer det helt fint, sålenge man er innstilt på at det blir en slitsom periode.

Vi har 4 unger, hvor de to minste er under to år. Og de er ikke tvillinger. Minsten er 6 mnd, og får grøtmåltider to ganger om dagen. Jeg synes det å ordne grøt og gi han er noe herk. Skikkelig prevensjonsmiddel for min del, hehe. Jeg er glad dette er siste gang jeg gjør det.

Ellers er jeg selvfølgelig kjempeglad for at jeg har fire friske fine gutter:-)

[bb71]

Kommer an på barna! Men jeg er kjempeglad for at barna har søsken, og skulle gjerne gitt dem mange søsken som de kunne ha å støtte seg til i oppveksten og som voksne!

Må jo innrømme at det er litt slitsomt når minstemanns soving gjør at vi ikke kan dra på ting, og når de to eldste krangler. Men disse tingene er jo midlertidige!

[Gjest positivt overrasket]

Jeg syntes det gikk mye bedre med to enn med ett barn! Hm, hvordan skal jeg forklare det? Første var veldig travel og sov heller lite. Jeg så for meg en veldig travel hverdag med to, men det gikk så fint! Gled deg. :-)

[Gjest mamma 24-7]

Det er to år mellom mine, og jeg husker småbarnsperioden som en fin tid.

[asterix]

Enig med flere her i at overgangen var fra 0 til 1. Ellers kan jeg ikke si at jeg har kommet til noe spesielt slitsomt enda.

[Gjest dina2]

Trur det kan være fint å få de relativt tett, da får de forhåpentligvis glede av hverandre gjennom oppveksten.

Har selv kun ett barn på åtte og ser at det kan bli ganske så stusselig i ferier etc. Synes det er litt vemodig for henne innimellom å være alene.

På den andre siden trur jeg nok at det er veldig mye mer arbeid med to småbarn. Har hørt flerbarnsforeldre si at den største forskjellen var ikke å få det første barnet, men nummer to. Altså det var da det ble slitsomt:)

[Gjest neofix]

Hva som er slitsomt. Jeg syns det var slitsomt med barn på ulike stadier. En baby som krever deg nesten 24 timer i døgnet, oftest helt uten forvarsel, samtidig med en som er høyt og lavt, åpner dører og mangler vett, og i grunnen også krever deg nesten hele dagen.

Sitte og amme for 15 gang den dagen, mens storebror ramler ned av stoler og spiser blomsterjord. Ha litt tid med storebror, mens lillesøster vrælte av full hals.

Neida, jeg var ikke alene med dem, men på morgenene var jeg det, fordi mannen min begynner tidlig på jobb.

Senere syns jeg det ble slitsomt med å få med seg to stykker ut av huset om morgenen. Syns liksom alltid det var minst en som hadde "anfall" før vi var ute av døra.

Det var det jeg syntes var slitsomt. Nå er mine 3,5 og snart 5, og det går veldig greit. Er ikke så sliten lengre. De leker fint, går på do selv, går i trapper og kan uttrykke seg hvis det er noe de vil. Men perioden med to små VAR slitsom, syns jeg.

[Åsemor]

Enig med flere her i at overgangen var fra 0 til 1. Ellers kan jeg ikke si at jeg har kommet til noe spesielt slitsomt enda.

Skulle gjerne hatt en ukes studietur hos deg.