Slitsomt med flere barn? Ille gærent? ;)

[Gjest togli]

Så godt å lese!

Det har jo vært en sykt stor overgang fra ingen til ett barn, samtidig som det på en annen måte har vært en helt naturlig utvikling i vårt liv... på en måte... Så at det ikke blir like stor forskjell til neste barn er jo veldig bra da. Selv om jeg kanskje har lest at andre mener overgangen fra 1 til 2 er større enn fra ingen til 1.

Søskenkrangling hadde jeg ikke tatt med i beregningen. Når begynner barn å krangle med hverandre da?

Jeg tror nok de aller fleste synes overgangen fra 0-1 barn er den største. Det sier iallefall alle jeg kjenner :-)

Minstemor på snart to år har så vidt begynt å småkrangle (slå) med storesøstrene... Jeg synes kanskje det siste året har vært verst mht. krangling hos oss. Begynte nok når de to eldste var 4 og 7 år gamle. Men de er utrolig glade i hverandre også da :-)

[Gjest Mom33]

Vi har 2 jenter med 15 måneder mellomrom. Og jeg synes ikke at det har vært slitsomt noen gang.

Nå skal jo det sies, da, at pappa'n var hjemme de 2 første månedene av minstemors liv. Først 2 uker i forbindelse med fødselen, så ferie og så avspasering. Det var han som tok det aller meste med storesøster.

Også har vi aldri hatt nattevåkne barn. De har vært veldig greie sånn, har sovet på eget rom fra dag 1 og kun vært våkne for mat og bleieskift. De har regulert seg sjøl, altså, de har definitivt ikke ligget og skreket om natta - de har sovet.

Storesøster var hjemme til lillesøster var 1,5 år, men jeg har ingen minner om at amming og slikt var slitsomt og håpløst. Storesøster var - og er - veldig fornuftig, og verken hun eller søstra har drevet med slikt "drive-foreldrene-til-vanvidd"-aktiviteter. Vi har aldri fått tømt skuffer, de har aldri klatret opp på benken, aldri revet ut bøker fra bokhyllene osv. Det var derfor ingen fare å la storesøster gå fritt rundt i huset selv om jeg satt og ammet.

Nei, jeg har ikke noen forestillinger om at det var slitsomt da, og nå, når ungene er 5 og snart 4, har de utrolig mye glede av hverandre. De leker sammen når de er hjemme, og de er veldig avhengig av hverandre (på godt og vondt). De er stort sett venner, vi har lite krangling og bråk dem imellom. Det er mer at de går sammen mot oss foreldre... He-he.

Jeg hadde gjerne gjort det hele omigjen, så for meg hadde det vært "Go"!

[mariaflyfly]

Jeg syntes det var mye mer slitsomt etter at Lillemann begynte på skolen.

[Gjest prust]

Det er 2 år og 2 mnd mellom de to første av våre. Og det hadde jeg vel ikke gjort igjen... Mest pga dårlig nattesøvn. INGEN av våre tre har vært stabile om natta før de har fylt 2 år...

Det med trassalder er vanselig å beregene - hen eldste har vel ikke hatt det (han er snart 7) og nummer to begynte vel i 2-års alderen og holder på fremdeles (fyller snart 5). Nummer tre er akkurat fylt 2 (deilige netter nå :-) ) og vi går liksom og venter på trassalderen hennes...

Å komme seg ut av huset med to små går greit etterhvert når du blir vant til det, det går også fint med tre :-) Synes henting om ettermiddagen er verre....

I forhold til barna, ville jeg "anbefalt" 3-4 år mellom dem - selv om jeg selv alltid syntes at det var for mye mellomm meg og min søster... Da er eldstemann forhåpentligvis "klok og forstandig" og kan hjelpe deg litt med babyen.

Nå er de 2, snart 5 og 7 - og det ser ut som om vi går en lysere tid i møte i forhold til sjalusi og krangling. De er flinkere til å leke sammen nå enn for et halvt år siden alle tre.

Lykke til! Barn er en stor gave - og søsken har stor glede av hverandre!